Helserett avvik, disiplinærforføyninger og meldeordninger. Risiko knyttet til utøvelse av medisin. Gorm Are Grammeltvedt

Transkript

1 Helserett avvik, disiplinærforføyninger og meldeordninger Tillitsvalgtkurs modul II 21. Mars 2014 Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar -reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde avvik Bistand når leger vurderes tilsynsmessig og strafferettslig Side 2 Risiko knyttet til utøvelse av medisin Feil og uheldige hendelser er en del av yrkesutøvelsen Hvordan forebygge? Hvordan redusere sannsynligheten for at noe skjer og at hendelser får alvorlig konsekvens for pas. Aksept for avviksbehandling, åpenhet, innsyn, tilsyn ogannen oppfølgning Side 3 1

2 Profesjonsansvaret Om rettslig ansvar Etterfølgende rettslig ansvar ved en handling eller unnlatelse: Tilsynsreaksjoner (individ) Straff (individ/ foretak) Erstatning (NPE/ individ/ foretak) Arbeidsrettslige sanksjoner (individ) Det statlige helsetilsyn Statens helsetilsyn fører overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet (tilsynsloven 1) gir reaksjoner mot helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten Er overordnet myndighet for Fylkesmannen Fylkesmannen fører tilsyn med helsepersonell og helsetjenesten i fylket Tilsyn skal bidra til tillit, sikkerhet og kvalitet Tilsyn er myndighetenes utadrettede virksomhet for å påse at myndighetskravene (lov og forskrifter) etterleves Tilsynet skal medvirke til at: befolkningens behov for helsetjenester ivaretas, helsetjenestene drives på en faglig forsvarlig måte, svikt i tjenesteytingen forebygges og helsetjenesteressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte. Ref: Ot.prp. nr. 105 ( ) 2

3 Tilsyn Proaktivt: tilsyn med virksomhetenes ledelse og styring (internkontroll) for å sikre forsvarlige tjenester. Basert på risikovurderinger. Gjennomføres ofte som systemrevisjoner Reaktivt: Vurdering av om en behandling eller praksis har vært / er forsvarlig / i samsvar med krav i lovgivningen (hendelsesbasert) Overvåking: Innhente, systematisere tilsynserfaring og tolke kunnskap om helse-, sosial-og barneverntjenestene i et tilsynsperspektiv Tilsynssaker Tilsynssaker starter på grunnlag av: Pasienter har rett til en vurdering (helsepersonelloven 55) Henvendelser fra helsepersonell, arbeidsgivere, pasientombud, apotek, NAV kontroll, kontrollkommisjonen og andre Saker under etterforskning av politiet Eget initiativ Annet Saksgang i tilsynssaker Fylkesmannen Utreder alle sakene Sluttbehandler mindre alvorlige saker Alvorlige saker oversendes Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn Opplyser saken mer hvis det er nødvednig Varsler reaksjon Avslutter saken med evt. reaksjon Statens helsepersonellnemnd Behandler klager på Statens helsetilsyns vedtak Vedtak kan etter dette bringes inn for domstolene 3

4 Noen tall Legeforeningen har i overkant av medlemmer Antall tilsynssaker mot leger er stabilt ca 1000 pr år Saker oversendt til Statens helsetilsynfra Fylkesmannen ca 150 pr år Ca 2/3 av sakene ender med reaksjon fra Helsetilsynet Mulige utfall av en tilsynssak Ingen merknader Pliktbrudd/veiledning Pålegg om å rette forholdene i virksomheter Tvangsmulkt i spesialisthelsetjenesten Advarsel til helsepersonell(hpl 56) Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning(hpl 57) Suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning(hpl 58) Begrensning av autorisasjon(hpl 59 og 59a) Tap av rekvireringsrett(hpl 63) Suspensjon av rekvireringsrett (hpl 64) 4

5 Hva er oftest årsaken til reaksjoner i praksis? Tilbakekall - uegnetpå grunn av rusmisbruk, rollesammenblanding(for eksempel innledeforhold til pasient), sykdom, alvorlig mangel på faglig kunnskap eller ferdigheter - ikke retter seg etter en advarsel - alvorlige straffbare forhold utenfor tjenesten Advarsel alvorlige feil eller repeterendefeil som er egnet til å medføre fare for sikkerheten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Mer info om enkeltsaker: Helsetilsynet fokuserer på: Ledelse og styring av virksomheten Kravet om at driften skal være forsvarlig Plikten til å ha styringssystemer (internkontroll) Forsvarlige rammer for helsepersonell Om helsepersonell har brutt helsepersonelloven Mangler ved styring og organisering tillegges vekt når enkeltpersoners handlinger vurderes Kirurgisaken ved Nordlandsykehuset HF Helse Nord RHF kritikkverdig at funksjonsfordelingen ikke ble fulgt opp Helseforetaket: manglende oppfølging av funksjonsfordelingen flere pasienter er blitt utsatt for en stor risiko for skade, brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven 2-2, jf. helsepersonelloven 16 ved at aktuelle type kirurgi ble tilbudt og utført ved helseforetaket. To leger hadde handlet uforsvarlig (i en pasientbehandling), men ingen ble gitt advarsel. 5

6 Straffeansvar Helsepersonell -helsepersonelloven 67 «forsettlig eller grovt uaktsomt» brudd på loven Virksomheter -straffeloven kapittel 3a. Straffansvar for foretak Tilsynsmyndigheten gir råd om etterforskning Helsetilsynet begjærer påtale Side 16 Straffeansvar forts. «grovt uaktsomt» - markante avvik fra forsvarlig virksomhet - de sterkt klanderverdige forhold - terskelen for å anvende straff ved uhell under pasientbehandling høy - Handlingens grovhet må vurderes både i forhold til enkelt helsepersonells ansvar og i forhold til virksomhetens ansvar (IK-2/2008) Side 17 Melde-/ varslingsbestemmelser etter helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3a Helsepersonelloven 17 Se også arbeidsmiljøloven 2-4 (behandles ikke her) 18 6

7 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3a Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser Hvem: helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak Hva: dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko om hendelsen kan skyldes feil, forsømmelser eller uhell på system- og/eller individnivå uklart hva som har skjedd om saken er kompleks med flere involverte helsepersonell Når: straks (senest påfølgende dag) 19 Bakgrunn for plikten til å varsle ved alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten formålet med ordningen Raskere og bedre opplyste hendelsesforløp og saksforhold Redusert saksbehandlingstid Dialog med de som er involvert og berørt 20 Saksbehandling og vurdering av varsler Det innhentes informasjon og vurderes hvordan hendelsen skal følges opp tilsynsmessig Statens helsetilsyn har kontakt med Fylkesmannen ved varselvurdering og utrykning Utfall av vurdering av varsler Den tilsynsmessig oppfølging avsluttes Tilsynsmessig oppfølging hos fylkesmannen Utrykning/stedlig tilsyn 21 7

8 Stedlig tilsyn dersom dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst Ved vurdering av om det er behov for å foreta stedlig tilsyn skal Statens helsetilsyn legge vekt på om det er grunn til å tro at det vil bli vanskelig å få en god og nøyaktig beskrivelse av hendelsen i ettertid hvis tilsynet ikke blir gjennomført eller utsettes vesentlig. Dersom Statens helsetilsyn vurderer det slik at det ikke er nødvendig å rykke ut, vil informasjonen i varselet bli fulgt opp på annen måte. 22 Varsel om alvorlige hendelser i varsler, 43% psykisk helsevern og 57 % somatiske Stedlig tilsyn ved ca 3 % (13 varsler) 9 % ba Helsetilsynet om en redegjørelse for oppfølgingen 44 % ble fulgt opp av Fylkesmanne 43 % ikke grunnlag for oppfølging (tall fra Statens helsetilsyn) Melding til Kunnskapssenteret Spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Formål forbedre pasientsikkerheten avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarendeskjer igjen. Hvem foretaket Hendelser som skal meldes: betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger. 24 8

9 Tilsyn etter melding til Kunnskapssenteret? Spesialisthelsetjenesteloven 3-3, femte og sjette ledd Kunnskapssenteret skal varsle Statens helsetilsyn ved mistanke om alvorlig systemsvikt 3-3 meldingen kan ikke i seg selv danne grunnlag for å: innlede sak mot helsepersonell fatte vedtak om reaksjon mot helsepersonell begjæring om påtale etter helsepersonelloven 67 annet ledd. 25 Helsepersonelloven 17 Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Hvem Hva helsepersonell forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet Meldeplikt Omfatter ikke opplysninger om pasienter som er helsepersonell kanalternativt ta opp risikoforhold internt via tjenestevei. Se også arbeidsmiljøloven 2-4. Arbeidsmiljøloven 2-5 gir varsleren beskyttelse mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver. 26 Hva er viktig for Legeforeningen? Trygghet for å gjøre feil. Tilsynets rolle må defineres som forebyggende/oppretting Pasientsikkerhetsperspektivet må være sentralt Styrking av systemtilnærming Tilsynssaker: forhold mellom helsepersonell/tjenesten på den ene side og tilsynet på den andre side Pasienter/pårørende skal ikke være part Side 27 9

10 1 av 4 leger opplever å bli gransket avtilsynet lokalt (Fylkesmannen) Sakene varierer i innhold. De fleste saker ender med at det ikke er påvist kritikkverdige forhold Side 28 Medias rolle Stor oppmerksomhet om helsetjenesten Ønsker offentlighet om feil. Fare for forhåndsdømming, jf Nordlandssykehussaken. Ble omtalt som en skandale før tilsynet var avsluttet... Stor belastning for mange Side 29 Legeforeningens rolle Korrektiv overfor myndighetene. Høster erfaring fra enkeltsaker som benyttes Foreslår pasientsikkerhetstiltak Foreslår endringer i lovgivningen Gir bistand overfor leger. Legeforeningen har kontaktmøter med Helsetilsynet Side 30 10

11 Bistand fra Legeforeningen Mottar mer enn 2000 saker. Mer enn telefonhenvendelser Gir bistand til å håndtere saken. Ivareta prosessuelle rettigheter og bistår ved utarbeidelsen av tilsvar. Bistand til å takle krisen. Avdramatiserer det å bli gransket. Egne støtteordninger Støtte fra tillitsvagt Side 31 11