DISPOSISJON HELSEJUS SÆRLIG FOR HELSEINSTITUSJONER

Transkript

1 HELSEJUS SÆRLIG FOR HELSEINSTITUSJONER FOREDRAGET ER EN PÅBYGNING AV HELSEJUSFOREDRAGENE PÅ MODUL II. DELTAKERNE SKAL FÅ EN INNGÅENDE FORSTÅELSE AV SENTRALE DELER AV HELSELOVGIVNINGEN. MODUL III desember 2014 Gorm Are Grammeltvedt DISPOSISJON Noen utviklingstrekk Pasientrettigheter «Systemansvaret» og individansvaret Forsvarlighetskravet Samhandlingsreformen Meldesystemer Utviklingstrekk ved disiplinære reaksjoner KUNNSKAP OM LOVGIVNINGEN SOM ANSATT OG TILLITSVALGT Overfor arbeidsgiver: Drøfting av hvordan helsetjenesten bør innrettes Arbeidsgiver har styringsrett, men må innrette seg etter lovkrav og være lydhør for ansattes erfaringer Loven er grunnlag for: - opplæring og behov for oppdatering - rutiner og systemer - diskusjoner av faglige forhold - varsling til ledelsen - varsling til tilsynsmyndigheten - m.m. Bedre egnet som grunnlag for den gode dialog enn som kampmiddel 1

2 HELSELOVGIVNING VIKTIGE TREKK Omfattende lovgivning Stor politisk interesse Politiske styringsmidler Det er gjennomført en rekke helsereformer hvor lovgivning har vært viktige styringsmidler RETTSLIG REGULERING Formålet med helselovgivningen er å bidra til kvalitet og pasientsikkerhet Gir pasienter og pårørende rettigheter Setter rammer og krav til virksomheter og helsepersonell o Virksomheten har en plikt til å sørge for etterlevelse og legge til rette for at helsepersonell kan etterleve kravene, og o helsepersonell har en selvstendig plikt til å etterleve kravene HELSERETTEN KAN INNDELES I TRE HOVEDGRUPPER 1. Tjenestelovgivning som retter seg mot virksomheter og eier av helse- og omsorgstjenesten 2. Personlovgivning som retter seg mot personell som har sitt virke i helse- og omsorgstjenesten 3. Særlovgivning 2

3 PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETER PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETER Skal bidra til forutsigbarhet for den enkelte vite hva man har rett på Er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven Rettighetene speiler plikter for helsetjenesten Kan deles inn i: o Rett til ytelser (eks: helsehjelp) o Rett til kvalitet på ytelsene, informasjon, fortrolighet m.m. o Prosessuelle rettigheter (eks. formkrav og klageadgang) PASIENTEN Den opplyste pasient Pasienten har rett til å medvirke Pasienten skal informeres Samtykke til helsehjelp Rett til innsyn i journal Kjernejournal Min journal E-resept men ansvaret skal ikke overlates til pasienten 3

4 RETT TIL YTELSER Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste ( 2-1 a) Pasientrettigheter i fastlegeordningen ( 2-1 c) Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ( 2-1 b) Rett til frist ( 2-1 b andre ledd) Rettigheter ved fristbrudd ( 2-1 b fjerdeledd) Rett til vurdering ( 2-2) Rett til fornyet vurdering ( 2-3) Fritt sykehusvalg ( 2-4) Individuell plan ( 2-5) Pasienttransport ( 2-6) Forslag om fritt behandlingsvalg RETT TIL KVALITET RETT TIL KVALITET PÅ YTELSENE, INFORMASJON, FORTROLIGHET M.M. Forsvarlige tjenester (shl. 2-2, hol. ) Medvirkning (pbrl. 3-1) Individuell plan (pbrl. 2-5, hol 7-1, shl. ) Informasjon (pbl. 3-2 flg.) Fortrolighet (taushetsplikten) (pbl. 3-6, hpl 21, spes 6-1, hol ) Samtykkekravet (pbrl. 4-1 flg.) PROSESSUELLE RETTIGHETER - KLAGERETT Klagerett ved manglende oppfyllelse av rettigheter (pbrl. Kap 7) Klage på innholdet i helsehjelpen (pbrl. 7-4 og 7-4 a) 4

5 «SYSTEMANSVARET» OG INDIVIDANSVARET Planlegg Utfør Kontroller Korriger "Demings sirkel" (W.D. Deming) ØKT FOKUS PÅ VIRKSOMHETEN VED LEDER, EIER OG DRIVER AV TJENESTENE fordi menneskelege feil er uunngåelege. Det er da viktig å leggje vekt på at eigarar og leiarar for verksemda har eit ansvar for å byggje inn sikringssystem/barrierar som skal hindre at feil oppstår, eller som skal minimalisere følgjene av slike feil. Kravet om at driften skal være forsvarlig Plikten til å ha styringssystemer (internkontroll) Forsvarlige rammer for helsepersonell Sørge-for-ansvaret ANSVAR FOR PASIENTBEHANDLINGEN PERSONLIG ELLER INSTITUSJONELT ANSVAR? Faglig forsvarlig virksomhet Tradisjonelt sterk Fremdeles ganske svakt Profesjonsansvaret og den profesjonelle sjelvråderetten ( Helsepersonell som individ og som profesjonsgrupper ) Eksisterer denne kontakten? Internkontrollen i virksomheten ( Jf. Krav om internkontroll ) 15 5

6 SENTRALE PLIKTER FOR VIRKSOMHETENE Forsvarlighetskravet Internkontrollplikten Dokumentasjonsplikt Taushetsplikt Opplysningsplikt Informasjonsplikt Meldeplikter til tilsynet, Kunnskapssenteret m.m. FORSVARLIGHETSKRAVET - EN RETTSLIG STANDARD normer utenfor begrepet selv er avgjørende for hvordan begrepet skal tolkes og anvendes Innholdet endrer seg f.eks. med faglig utvikling verdioppfatning rammebetingelsene KRAVENE TIL FORSVARLIGHET I HELSELOVGIVNINGEN Tydeligst i helsepersonelloven 4 Helsepersonelloven for øvrig: 12 steder Helse- og omsorgstjenesteloven: 8 steder Spesialisthelsetjenesteloven: 7 steder Pasient- og brukerrettighetsloven: 6 steder Helseforskningsloven: 6 steder Psykisk helsevernloven: 4 steder Helseregisterloven 2001: 4 steder Helseregisterloven 2014: 1 sted Pasientjournalloven 2014: 2 steder 6

7 Forsvarlighetskravet for virksomheter spesialisthelsetjenesteloven 2-2 og helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Forsvarlighetskravet har en dobbel funksjon. en rettesnor for tjenesten og viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. (en kjernen som kan betegnes som god praksis). utgangspunkt for å fastlegge grensen mot det uforsvarlige. Det vil si de konkrete vurderingene av hvor store avvik fra god praksis som kan aksepteres før avviket medfører at tjenesten blir uforsvarlig. Ref. Prop.91 L ( ) FORSVARLIGHET tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. eiere og ledere har ansvar for å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for at de tjenestene som tilbys eller ytes er forsvarlige. Plikt til å sørge for at ulike komponenter er til stede, for eksempel utstyr, kompetanse, bemanning m.v. kontinuerlig prosess som fordrer at virksomheten arbeider systematisk med kvalitetsforbedring. VIRKSOMHETENS/ LEDELSENS TILRETTELEGGERANSVAR Virksomhet skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. HMS kurs spesialisthelsetjenesteloven 2-2, helse og omsorgstjenesteloven 4-1 og helsepersonelloven 16 7

8 INTERNKONTROLL Kravet til forsvarlighet som rettes mot virksomheter omfatter flere forhold som sammenfaller med kravet til internkontroll og systematisk arbeid for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet. Risiko for skade ved avvik skal kartlegges og vurderes Krav om forsvarlig organisering Plikt til å etablere systemer og rutiner som i størst mulig grad sikrer at menneskelig svikt ikke skjer Sørge for utstyr, kompetanse, bemanning m.v. Planlegging, utbygging, organisering, drift og vedlikehold av helsetjenester må innrettes på måter som gjør at lovkravene kan etterleves SENTRALE PLIKTER FOR HELSEPERSONELL Forsvarlighetskravet Dokumentasjonsplikt Taushetsplikt Opplysningsplikt Informasjonsplikt Meldeplikter FORSVARLIGHETSKRAVET, HELSEPERSONELLOVEN 4 krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra kvalifikasjoner, arbeidets karakter situasjonen for øvrig innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, innhente bistand eller henvise hvis nødvendig samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. 8

9 SAMHANDLINGSREFORMEN, HOVEDTREKK Økt vekt på forebygging Tidlig innsats Bedre samhandling mellom kommuner og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste Styrking av kommunen og flere kommunale oppgaver Kommunal medfinansiering OVERLEVERING AV ANSVAR Hvem har ansvaret nå? Overføring av informasjon, henvisning, epikrise mm Informasjon til pasient Videreføring av behandling Samhandling i behandlingsforløpet SAMHANDLING RETTSLIGE KRAV Helse- og omsorgstjenesteloven kap 6 Spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e Nasjonal veileder for Samhandlingsreformen (KS, RHFene, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet) - henvisning Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 (døgnopphold for øyeblikk hjelp) ikke ikr. Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter I-3/2013 Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten 9

10 MELDING VED PASIENTHENDELSER Meldeplikter ved pasienthendelser (et utvalg av meldepliktene) Dødsfall, betydelig pasientskade, forhold som kunne ført til betydelig skade Unaturlig dødsfall Bivirkning av legemidler Apotekproduserte legemidler Blod og blodkomponenter Medisinsk utstyr Elektromedisinsk utstyr Strålegivende utstyr Strålebehandling Diverse varsling (overlagt spredning, smitte fra utstyr, blodgiver, mulig smitte fra helseinstitusjon) Statens helsetilsyn Kunnskapssenteret Politiet Statens helsetilsyn Kunnskapssenteret RELIS Statens Legemiddelverk Kunnskapssenteret/ Hemovigilans Helsedirektoratet Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Helsedirektoratet Statens Strålevern Statens Strålevern Nasjonalt folkehelseinstitutt MELDE-/ VARSLINGSBESTEMMELSER ETTER HELSELOVGIVNINGEN Spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3a Helsepersonelloven 17 Se også arbeidsmiljøloven 2-4 (behandles ikke her) 30 10

11 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3a Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser Hvem: helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak Hva: Foretaket bestemmer vem som skal varsle dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko om hendelsen kan skyldes feil, forsømmelser eller uhell på systemog/eller individnivå uklart hva som har skjedd om saken er kompleks med flere involverte helsepersonell Når straks (senest påfølgende dag) 31 BAKGRUNN FOR PLIKTEN TIL Å VARSLE VED ALVORLIGE HENDELSER I SPESIALISTHELSETJENESTEN FORMÅLET MED ORDNINGEN Raskere og bedre opplyste hendelsesforløp og saksforhold Redusert saksbehandlingstid Dialog med de som er involvert og berørt 32 SAKSBEHANDLING OG VURDERING AV VARSLER Det innhentes informasjon og vurderes hvordan hendelsen skal følges opp tilsynsmessig Statens helsetilsyn har kontakt med Fylkesmannen ved varselvurdering og utrykning Utfall av vurdering av varsler Den tilsynsmessig oppfølging avsluttes Tilsynsmessig oppfølging hos fylkesmannen Utrykning/stedlig tilsyn 33 11

12 STEDLIG TILSYN/UTRYKNING dersom dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst Ved vurdering av om det er behov for å foreta stedlig tilsyn skal Statens helsetilsyn legge vekt på om det er grunn til å tro at det vil bli vanskelig å få en god og nøyaktig beskrivelse av hendelsen i ettertid hvis tilsynet ikke blir gjennomført eller utsettes vesentlig. Dersom Statens helsetilsyn vurderer det slik at det ikke er nødvendig å rykke ut, vil informasjonen i varselet bli fulgt opp på annen måte. 34 VARSEL OM ALVORLIGE HENDELSER I varsler, 43 % psykisk helsevern og 57 % somatiske Stedlig tilsyn ved ca 3 % (13 varsler) 9 % ba Helsetilsynet om en redegjørelse for oppfølgingen 44 % ble fulgt opp av Fylkesmanne 43 % ikke grunnlag for oppfølging (tall fra Statens helsetilsyn) MELDING TIL KUNNSKAPSSENTERET SPESIALISTHELSETJENESTELOVEN 3-3 Formål forbedre pasientsikkerheten avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Hvem foretaket Hendelser som skal meldes: betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger. Kunnskapssenteret skal formidle kunnskap om tiltak som kan iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten

13 MELDING TIL KUNNSKAPSSENTERET HVA SKJER MED MELDINGENE? 37 TILSYN ETTER MELDING TIL KUNNSKAPSSENTERET? Spesialisthelsetjenesteloven 3-3, femte og sjette ledd Kunnskapssenteret skal varsle Statens helsetilsyn ved mistanke om alvorlig systemsvikt 3-3 meldingen kan ikke i seg selv danne grunnlag for å: innlede sak mot helsepersonell fatte vedtak om reaksjon mot helsepersonell begjæring om påtale etter helsepersonelloven 67 annet ledd. 38 HELSEPERSONELLOVEN 17 OPPLYSNINGER OM FORHOLD SOM KAN MEDFØRE FARE FOR PASIENTER Hvem Hva helsepersonell forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet Meldeplikt Omfatter ikke opplysninger om pasienter som er helsepersonell Kan alternativt ta opp risikoforhold internt via tjenestevei. Se også arbeidsmiljøloven 2-4. Arbeidsmiljøloven 2-5 gir varsleren beskyttelse mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver

14 INTERN AVVIKSBEHANDLING EN VIKTIG DEL AV INTERNKONTROLLEN En viktig del av internkontrollen Åpenhetskultur Systematisk tilnærming Lederforankring Avviksbehandling må etterspørres av ledelse og eier Bruk av hendelsesanalyser Ikke lete etter feil/ om noen har gjort en feil Finne forbedringsområder Behandling av avvik lære av avvik DISIPLINÆRE REAKSJONER MM OM RETTSLIG ANSVAR Profesjonsansvaret og virksomhetenes ansvar Etterfølgende rettslig ansvar ved en handling eller unnlatelse: Tilsynsreaksjoner/profesjonsansvaret (individ/ virksomhet) Straff (individ/ virksomhet) Erstatning (NPE/ individ/ virksomhet) Arbeidsrettslige sanksjoner (individ) 14

15 UTVIKLINGSTREKK - DISIPLINÆRREAKSJONER Terskelen for å gi disiplinærreaksjoner hevet i 2001 Ønske om å endre forvaltningspraksis Ot prp nr 13 ( ), innst O nr 58 ( ). Innst O nr 38 ( ) Felles reaksjonssystem for helsepersonell Tydeliggjør av at reaksjoner ikke skal benyttes som straff Klargjør av at reaksjonsvedtak er enkeltvedtak Klageadgang til Helsepersonellnemnda Ny reaksjonsform: begrensning av autorisasjon (hpl 59a) Pasienter/pårørende er gitt styrkede rettigheter under saksbehandlingen OPPFØLGNING AV ALVORLIGE HENDELSER OG MISTANKE OM LOVBRUDD I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN «ARIANSONUTVALGET» Utvalget skal blant annet vurdere: Bruk av rettslige virkemidler for å fremme pasientsikkerhet Balanse mellom pasienters/pårørendes og helsepersonellets interesser Balanse mellom sanksjoner og tiltak for å fremme åpenhet og læring De ulike sanksjonene og ulike aktørenes rolle Uavhengig undersøkelseskommisjon Side Forfater LEGEFORENINGEN ER OPPTATT AV: Hvilken rolle skal tilsynet ha? Tillit til legene, helsetjenesten og tilsynet Hvordan og hvem skal ivareta pasienter/pårørende når noe går galt? «Ivaretagelse» gjennom sanksjonering? Behovet for å utvikle tilsynssystemet Fra individfokus til systemfokus se til Sverige Endre sanksjonssystemet oppheve advarsel og begrensning og innføre sanksjoner mot virksomheter Avventende til forslaget om en uavhengig undersøkelseskommisjon Side Forfatter 15

16 KUNNSKAP OM LOVGIVNINGEN SOM ANSATT OG TILLITSVALGT Overfor arbeidsgiver: Drøfting av hvordan helsetjenesten bør innrettes Arbeidsgiver har styringsrett, men må innrette seg etter lovkrav og være lydhør for ansattes erfaringer Loven er grunnlag for: - opplæring og behov for oppdatering - rutiner og systemer - diskusjoner av faglige forhold - varsling til ledelsen - varsling til tilsynsmyndigheten - m.m. Bedre egnet som grunnlag for den gode dialog enn som kampmiddel 16