Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder

Transkript

1 Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder «Fra tillitsvalgt til leder» - Modul II 12. mai 2016 Spesialrådgiver/advokatfullmektig Jus og arbeidsliv Tema Hva er jus og hvorfor skal dere kunne det? Jus som virkemiddel Helserett utviklingstrekk regulering av helsetjenesten sentrale lovbestemmelser system og individ Utvikling av regelverket «Ariansonutvalget» Side 2 Hva er jus? Jus el juss (lat. 'rett') rettsvitenskap, rettsstudium er læren om rettsregler og juridisk metode Metode og systemer for å styre organiseringen av samfunnet og befolkningens atferd. Juridisk metode Rettsregel norm, regel som samfunnet setter sin autoritet bak maktmidler Side 3 1

2 Kunnskap om lovgivning Opptre i samsvar med Ivareta egne og andres interesser Forebygge motsetninger og tvister Overfor arbeidsgiver/ som arbeidsgiver Ansvar, rettigheter, plikter Større forutsigbarhet Styrke mulighet for deltagelse i samfunnsdebatten «De vanskelige beslutningene - Etikk og jus i verktøykassa». Bedre egnet som grunnlag for den gode dialog - enn som kampmiddel Side 4 Virkemidler for politisk «styring» - Økonomiske bevilgninger - Pedagogiske informasjon/opplæring/holdningsskapende arbeid - Organisatoriske - endre organisering/eierskap/styringslinje - Rettslige lovgivning Side 5 Rettslige virkemidler Fordele goder/ressurser - prioritering Styre adferd Pålegge adferd/virksomhet Legalitetsprinsippet - offentlige myndigheter kan ikke gripe inn og endre eller etablere bindende rettsforhold overfor borgerne, uten å ha hjemmel for det i formell lov såfremt ikke andre kompetansegrunnlag finnes Side 6 2

3 Helserett utviklingstrekk Økt rettsliggjøring Stor politisk interesse Rettighetsfokus Omfattende, fragmentert og skjønnsmessig lovgivning Helsereformer Økt administrasjon Knappe ressurser Side 7 Helserett - rettsnormer som styrer helsetjenesten og helsepersonell Institusjons og tjenestelovgivning Spesialisthelsetjenesteloven, helse og omsorgstjenesteloven, helseforetaksloven Personlovgivning Helsepersonelloven, pasient og brukerrettighetsloven Særlovgivning Bioteknologiloven, abortloven, smittevernloven, psykiskhelsevernloven, tilsynsloven Side 8 Sentrale lover Helseforetaksloven ( ) Spesialisthelsetjenesteloven ( ) Helse og omsorgstjenesteloven ( ) Psykisk helsevernloven ( ) Helsepersonelloven ( ) Pasient- og brukerrettighetsloven( ) Pasientjournalloven ( ) Helseregisterloven ( ) Personopplysningsloven ( ) Særlovgivning Forskrifter Veiledere Side 9 3

4 Pasient- og brukerrettigheter Side 10 Mitt prosjekt som helse- og omsorgsminister er å skape pasientens helsetjeneste. Pasienten skal settes i sentrum, ventetider skal ned og kvaliteten skal heves. Derfor gjør vi flere viktige endringer, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Side 11 Pasient- og brukerrettigheter Rettighetene «speiler» plikter for tjenesten (virksomheter og helsepersonell) Pasient- og brukerrettighetsloven Formål: Gi rettigheter og sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet Fremme tillit Gjelder alle som oppholder seg i riket Side 12 4

5 Sentrale rettigheter Rett til å bli pasient (rett til nødvendig helsehjelp) Rettigheter som etableres som pasient, for eksempel: Rett til konfidensialitet Rett til informasjon Samtykke til helsehjelp Pasienten har rett til å medvirke Rett til å nekte behandling Rett til innsyn i journal Formelle rettigheter saksbehandlingsregler Ansvaret skal ikke «overlates» til pasienten Side 13 Pasient- og brukerrettigheter Rett til ytelser fordelingsspørsmål Rett til helsehjelp Rett til kvalitet på ytelsene og tillit Forsvarlighetskrav god informasjon - taushetsplikten Rett til prosess Rett til å klage på manglende oppfyllelse Anmodningsrett (om tilsynsmessig vurdering) Side 14 «Systemansvaret» og individansvaret "Demings sirkel" (W.D. Deming) Planlegg Utfør Kontroller Korriger Side 15 5

6 Overordnet ansvar, ledelse og tilsyn Stortinget overordnet ansvaret for landets helsevesen Lovgiver og helsebudsjettene Regjeringen fremmer forslag om lov, budsjett, prinsippspørsmål, og har fullmakter Helse og omsorgsdepartementet Helseminister parlamentarisk og konstitusjonelt ansvarlig Utarbeider utkast til lovbestemmelser, bevilgningsvedtak og stortingsmeldinger De regionale helseforetakene Øverste forvaltningsmessige ansvar for spesialisthelsetjenesten i sin region Helseforetakene Faglig, utøvende ansvar Andre kontraktsparter Side 16 Side 17 Lovfestet systemansvar Helsepersonelloven 16 Virksomhet skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Spesialisthelsetjenesteloven 2-2, Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Helse og omsorgstjenesteloven 4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helseog omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Side 18 6

7 Sentrale plikter for virksomhetene Forsvarlighet Tilrettelegging Samhandling Internkontroll Journal og informasjonssystemer Taushetsplikt Opplysningsplikt Informasjonsplikt Meldeplikter til Helsetilsynet, Kunnskapssenteret m.m Side 19 Helsepersonelloven Formål: bidra til sikkerhet for pasienter kvalitet i helse- og omsorgstjenesten tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjeneste Gjelder for: Helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket all yrkesutøvelse der man opptrer i kraft av å være helsepersonell alle som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven også når alternativ behandling utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell. Side 20 Sentrale plikter for helsepersonell Faglig forsvarlig og omsorgsfull yrkesutøvelse Dokumentasjonsplikt Taushetsplikt Opplysningsplikt Informasjonsplikt Meldeplikt Plikter knyttet til erklæringer Side 21 7

8 Kravet til forsvarlighet Overordnet prinsipp for all ytelse av alle typer helse og omsorgstjeneste, både på individ og systemnivå Grunnleggende prinsipp i norsk helserett Rettslig standard, dynamisk vurderingsnorm Skjønnsmessig, objektivt, endres i tråd med gjeldende oppfatning, faglig utvikling viser til normer utenfor loven Side 22 Helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Side 23 Helsepersonell skal: Sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift ( 6) Øyeblikkelig gi den helsehjelpen de evner når dette antas påtrengende nødvendig ( 7) Ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden ( 8) Må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelser som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte. Eller motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi ( 9) Side 24 8

9 Skal helsepersonell yte forsvarlege tenester, er det heilt nødvendig at verksemda er organisert slik at et er mogleg å yte gode tenester. Statens helsetilsyn, Tilsynsmelding 2011 Side 25 Økt fokus på virksomheten ved leder, eier og driver av tjenestene fordi menneskelege feil er uunngåelege. Det er da viktig å leggje vekt på at eigarar og leiarar for verksemda har eit ansvar for å byggje inn sikringssystem/barrierar som skal hindre at feil oppstår, eller som skal minimalisere følgjene av slike feil. Kravet om at driften skal være forsvarlig Plikten til å ha styringssystemer (internkontroll) Forsvarlige rammer for helsepersonell Sørge-for-ansvaret Side 26 Tilsynsmeldingen for 2015 noen refleksjoner Påfallende økning i antall saker og reaksjoner mot individ (368 i 2015, 247 i 2014 og 230 i 2013) Særlig økning i advarsler (94 i 2014 og ) Begrenset autorisasjon bare i 19 tilfeller (mot 180 advarsler og 160 tilbakekall) Forholdet mellom individ og virksomhetsreaksjoner 102 saker mot virksomheter, mot 80 i 2014, hvorav brudd påpekt overfor 59 virksomheter, mot 44 i Ingen reaksjoner - pålegg eller varsel om tvangsmulkt mot virksomheter Bruk av sakkyndig - i 15 av 592 saker Overprøving i nemnda Statens helsetilsyn oversendte 162 klager på vedtak til Statens helsepersonellnemnd (HPN) i HPN behandlet 117 klager, stadfestet 108 vedtak, omgjorde sju og opphevet to vedtak. Vi mener det er grunn til å problematisere at kun 9 av 117 i 2015 og 4 av 72 i 2014 fikk medhold i klagen på administrativ reaksjon Det er hhv 7,69 og 5,5 %, mot 10,25 % i 2013 og 12,5 % i Side 27 9

10 NOU 2015:11 «Med åpne kort forebygging og oppfølgning av alvorlige hendelser i helse og omsorgstjenesten Regjeringen Stoltenberg II nedsatte 21. juni 2013 et utvalg som skal vurdere hvordan alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten bør følges opp av samfunnet «Syse-utvalget» - «Arianson-utvalget» Presenterte sin rapport 2. november 2015 Legeforeningen sendte høringsuttalelse 15. mars Side 28 NOU 2015: 11"Med åpne kort forebygging og oppfølgning av alvorlige hendelser i helse og omsorgstjenesten" Utvalget fremhever de overordnede verdiene ansvarlighet, åpenhet, tillit, medvirkning og rettssikkerhet som sentrale i utvalgets vurderinger, og mener at navnevalget «Med åpne kort» illustrerer dette. Utvalget har i sine tilrådinger valgt å legge stor vekt på tilnærminger som dialog og medvirkning, læring og tilsyn. Legeforeningen har avgitt flere omfattende innspill til utvalget, hvor vi særlig har fremhevet viktigheten av åpenhet, at den beste og tryggeste helsetjenesten skapes ved å vir fokus fra individ til system, og med fokus på å lære av feil og forebygge uheldige hendelser Side 29 Hovedtrekk Legeforeningens innspill Åpenhet om feil, at det etableres gode meldesystemer og at det er tett og god dialog mellom pasient og helsepersonell, også om feil, er avgjørende for læring og for kvalitetssikring. Feil skjer, og at det er hvordan det håndteres som er avgjørende. Kamp om den faktiske virkelighet må erstattes med åpenhet om utfordringer, avvik og feil. Arbeid med pasientsikkerhet må primært skje i helsetjenesten med et tydelig lederansvar, systematisk pasientsikkerhetsarbeid, internkontroll og fokus på opplæring i pasientsikkerhet, kvalitetsforbedringsarbeid og risikoforståelse., både i grunnutdanningen, men også på alle nivåer i helsetjenesten. Dialog og god kommunikasjon som en viktig forutsetning for gode helsetjenstester, herunder mulighet for medvirkning, samvalg, oppfølgning, aksept av risiko og håndtering av eventuelle uønskede hendelser. Helsetjenesten selv som har et ansvar for å ivareta pasienter/pårørende med involvering og informasjon, ikke tilsynsmyndighetene. Behov for større bevissthet rundt risiko i forkant av hendelser og et større fokus på læring i etterkant. Legeforeningen ønsker et mer systematisk arbeid med kvalitet fremfor fokus på sanksjoner og straff i etterkant Helsetilsynets muligheter til oppfølgning av virksomheter og systemansvaret må styrkes - den beste og tryggeste helsetjenesten skapes ved å rette fokus fra individ til system og med et sanksjonssystem som forbeholdes de alvorligste tilfellene Side 30 10

11 Utvalgets hovedtilrådninger: Helse og omsorgstjenenesten må ansvarliggjøres og styrkes det meste av arbeidet må skje her. Bedre oppfølging og ivaretakelse av pasienter, brukere og pårørende, og styrking av deres rettigheter Meldeordningen skal utvides og brukes til ROS-analyser og læring Tilsynsmyndighetene ikke svekke, men behov for endring Omorganisering? Politietterforskning og straff ikke mer plass, men forbedring av håndtering/samarbeid Ikke opprettelse av undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten Side 31 NOU 2015:11 Med åpne kort om forebygging og oppfølgning av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene Helsetilsynet og Legeforeningen har stor grad av sammenfallende overordnende hovedpunkter, erfaringer og vurderinger, særlig: Mangel - behov for bred, helhetlig gjennomgang av tilsynsreaksjonene og betydningen for pasientsikkerheten, særlig effekt av advarsel og bruk av begrenset autorisasjon. Mangel - behov for utredning av forventet kostnad, nytte og effekt av flere tilrådninger før det treffes beslutninger om prioriteringer og utvidelser av eksisterende ordninger At arbeid med pasientsikkerhet og ansvar for forsvarlige tjenester primært må skje i virksomhetene og understøttes av tilsynet Ikke "ny undersøkelseskommisjon", men videreutvikling av eksisterende utrykningsenhet. Helsepersonellnemnda bør opprettholdes som uavhengig klageorgan Side 32 Legeforeningen har også fremhevet: Behov for kulturendring åpenhet og fokus på læring, forbedring og forebygging o Jobbe systematisk for å fremme gode og trygge læringsmiljø, primært i tjenesten, som må understøttes av tilsynssystemet og øvrige myndigheter Systematisk kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid og en ansvarlig ledelse o Tydelige, omforente mål som deles av det enkelte helsepersonell, ledelse og toppleder og av nasjonale helsemyndigheter o Investering i ansatte - utdannelse, etterutdannelse, generell kompetanseheving, og helsepersonells innflytelse i prosesser må styrkes Ressurser til arbeid med pasientsikkerhet bør i større grad benyttes i helsetjenesten der pasientbehandlingen skjer. Helsetilsynets tid og ressurser må prioriteres og brukes mer hensiktsmessig alternative modeller for organisering må utredes nærmere Formål og effekt av de ulike administrative reaksjonene må evalueres Kritiske til at utvalget foreslår senkning av terskelen for tilsynsreaksjon ved faglig uforsvarlighet og dermed setter større fokus på individansvar. Utredningen peker på mange sentrale elementer, men det gjenstår et svært viktig arbeid med å omsette dette i praksis. Side 33 11