Modellering i barnehagen

Like dokumenter
Matematisk modellering - viktig element i matematikklæring i barnehage og skole. Anne Hj. Nakken Realfagskonferansen,

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet

Hvorfor blir det tull med tall? - grunnleggende tallforståelse

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Nøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?

Regn i hodet: Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette?

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Hvor mange er en meter?

Tall og tallregning. Kursdag Nord-Gudbrandsdalen sept Svein Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1

Når tallene varierer.

Matematisk kompetanse

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Matematisk samtale og. undersøkelseslandskap i matematikk. Dagsoversikt. Oversikt kursinnhold

ADDISJON FRA A TIL Å

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; trinn

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

Kengurukonkurransen 2011

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Multi Faglærer: Janicke Rasmussen Oldervoll

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Sensorveiledning Oppgave 1

God morgen! Alle Teller

Foreldrene betyr all verden!

Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:

MAT1030 Forelesning 30

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Hefte med problemløsingsoppgaver. Ukas nøtt 2008/2009. Tallev Omtveit Nordre Modum ungdomsskole

Terminprøve i matematikk for 9. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn

Matematisk julekalender for trinn, 2008

1.8 Digital tegning av vinkler

Matematikk på vitensenter-vis. Anne Bruvold Foreningen norske vitensenter/nordnorsk vitensenter

STATISTIKK FRA A TIL Å

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Terminprøve i matematikk for 8. trinn

Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

4. kurskveld: Brøk og geometri

Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn

for opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før?

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar (10 (-4) 9 + 1) = 3 ( ) = 3 47 = -44

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Spansk og språkproblemer

Er du i mål? Legg til hundre på 347. Hvilket tall får dere da? Hva er halvparten av 62 minus 1? Hvilket multiplikasjonsstykke er dette?

Forfatterne bak Multi!

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Presentasjon av Multi

Nummer H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf:

Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Matematisk julekalender for trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Forelesning 28: Kompleksitetsteori

Areal. Arbeidshefte for lærer

EKSAMENSFORBEREDENDE UNDERVISNING

Resolusjoner landsmøtet 2016

Eksamen 1T høsten 2015, løsningsforslag

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Språk og kommunikasjon

Hva er god matematikkundervisning?

Tallinjen FRA A TIL Å

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN - SKOLEÅRET 2015/2016

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

GEOMETRISPILL; former, omkrets og areal.

Kapittel 1. Potensregning

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.

MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Representasjoner i barnehagen

Modul nr Foto og media 5-10 trinn + VGS

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen

Meningsfylt matematikk

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag Torsdag Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag Mandag 5.

Mal for vurderingsbidrag

Ulike uttrykksformer i matematikk

Sammen leker vi matematikk

Kengurukonkurransen 2015

Form og mål hva er problemet?

Transkript:

Modellering i barnehagen

begrepsinnhold begrepsuttrykk ting, kontekst Marit J. Høines

på hus, to sider, én spiss øverst, takras tak

trekant

3 tre 3

mengde med 3 elementer, 1 + 2, mellom 2 og 4, halvparten av 6, tre 3

Variasjonens vei til forståelse - å møte begrepene i ulike sammenhenger og situasjoner Liten, mellomst og størst (ikke bare bukkene Bruse) Like mange (ikke bare når spille prinsessespill) Halv (ikke bare eplet) Øverst (ikke bare i garderoben) 4 (ikke bare på bursdagskrona) Sirkel (ikke bare klokka på veggen) Bruk begrepene riktig og variert selv!

Representasjonsmåter På hvilke måter kan vi representere et begrep?

Representasjonsmåter - hund enaktiv/førstehåndserfaring ikonisk «En hund er et dyr på fire bein som sier vovvov.» språklig symbolsk

Representasjonsmåter trekant enaktiv/førstehåndserfaring ikonisk «En trekant har tre hjørner.» språklig ABC symbolsk

Representasjonsmåter tre enaktiv/førstehåndserfaring ikonisk «Tre er én flere enn to.» språklig symbolsk

Modellering i barnehagen Enaktiv Barnehagebarn kan løse mange slags problemer med en handling, på en praktisk måte! Regneoperasjoner: Bruke fingre, steiner, tellebrikker osv. som representasjoner. Konkreter viktig som ledd fra konkret til abstrakt. Konkretene må etter hvert brukes sammen med penn, papir og symboler. Addisjon: Gir mening med konkreter i denne aldersgruppen (3 + 4) Divisjon: Gjøres praktisk ved å dele ut (17:3) Brøk: Gjøres praktisk ved å dele opp (3/4) Ikonisk Ikonisk betyr med et bilde og er mer abstrakt enn enaktive handlinger. Et bilde gjengir kun optiske egenskaper i situasjonen, og kun ett øyeblikk. Løse problem og få oversikt: Bruke tegninger, bilder, diagrammer osv. Ofte er det lurt å lage en skisse (et bilde) for å løse et problem.

Oda har fem gullfisker. Skriv hvor mange: Kan du vise hvor mange mennesker som bor i huset ditt?

Her vises 4+3=7 enaktivt og ikonisk

Språklig Modellering i barnehagen Denne modelleringsstrategien går parallelt med de andre ettersom barnehagelæreren språksetter barnas erfaringer. Verdifullt å få barna til å fortelle om sine løsninger og beskrive fremgangsmåten. Symbolsk Denne utvikler seg til sist og er mest fleksibel. Et symbol representerer alltid en hel klasse av ting! Symbolet 1/2 gir mening i alle situasjoner knyttet til halvparten av noe. God forståelse innebærer at vi kan oversette en situasjon fleksibelt mellom de ulike representasjonene.

Vi er fem i familien. Vi får fire gjester. Har vi plass rundt bordet? Hvordan løse problemet enaktivt, ikonisk, språklig og symbolsk?

Arne (4 år) og Beate (3 år) spiller memory. Hvordan finne ut hvem som har vunnet (har flest brikker)? Virkelige verden: Vi ser det (sammenligner optisk) Enaktivt: Lage tårn av brikkene eller legge de ved siden av hverandre for å se hvilket som er høyest/lengst. Ikonisk: Bruke tellestreker. I I I I I I I I I I I I I I I I Språklig: Telle og sammenligne tall. Arne sier: Jeg har sju brikker og du har ni brikker. Siden ni er større enn sju så vant du. Symbolsk: 7 < 9 (noterer løsningen)

Hvor mange sykler forbi barnehagen på 10 minutter? Virkelige verden: Stoppe alle, til slutt ser vi hvor mange. Enaktiv: En tellebrikke pr. syklist Ikonisk: Tellestreker (eller tegne alle syklistene?) Språklig: Telle etter hvert som de kommer Symbolsk: 12 (noterer løsningen)

Finne veien fra barnehagen og hjem Virkelige verden: Prøve Enaktivt: Lage gjenstander som du går forbi til hjemmet i eksempelvis lego Ikonisk: Tegne ruten Språklig: Kunne forklare veien (krever rombegreper) Symbolsk: 10 km rf, 5 km th osv.

Lage nebb på påskekylling, lage kinobillett, lage romskip av papir Virkelige verden: Prøve Enaktiv: Brette sammen arket, klippe ut trekant Ikonisk: Tegne nebbet og se hvilke former som brukes Språklig: Klippe ut en rombe og brette ved den korte diagonalen Symbolsk:

Forskning av Marielle Poland og Bert van Oers (Nederland, 2007) Vil en introduksjon av modellering (skjematisering) blant barnehagebarn i alderen 5 6 år gi bedre resultater i matematikk de første år på skolen? To grupper: 1. Modellering i barnehagen knyttet til lekesituasjoner. Ikke nødvendigvis symbolsk, men strukturerer informasjon i skjemaer, diagrammer og tegninger. Vi må oppmuntre barn til å lage sine egne matematiske modeller (representasjoner), og vise at de er nyttige. 2. Ikke noe spesielt fokus på modellering.

Konkret praktisk resonnering Logisk-symbolsk resonnering Modellering Eksempel på modellering: Tegne slott

Resultat En signifikant og stor forskjell mellom gruppe 1 og gruppe 2. Konklusjon: 1) Modellering gir mening for barnehagebarn 2) Barn fra gruppe 1 har bedre matematisk forståelse i 3. trinn, og viser færre problemer med å forstå matematiske oppgaver. Disse elevene har større evne til matematisk resonnering I undervisning og på tester. 3) Særlig effekt har modelleringen på barnas tallforståelse, og effekten ser ut til å vare. Eksempel på test: En liten mus går i rommet slik som på tegningen. Kan du gå på samme måte?

Begrepene er viktigere enn symbolene FØRST: SÅ: SIST: Hverdagssituasjoner. Barn tenker, handler enaktiv på et konkret nivå. Bruk av konkreter i meningsfulle situasjoner. Beskrive med ord, bruke språket aktivt. Gjør begrepene virkelig levende og «under huden». Barna kan lage egne tegninger eller andre løsningsmetoder med penn og papir. Når begrepene er kjente kan vi parallellt innføre det abstrakte matematiske symbolspråket.