Innlegget er basert både på erfaringer med generelle naturtypekartlegginger og arbeid med ulike former for konsekvensutredninger. Formålet er å komme med råd og beskrivelse av hvordan jeg mener/tror arbeidet bør utføres på beste måte, både av kartleggere og oppdragsgivere/miljøvernmyndigheter. 1
Viktig ikke å glemme det overordnede fokuset på arbeidet bevaring av BM I neste omgang viktig å være målrettet og unngå kartlegging av liten forvaltningsmessig relevans. 2
-Spesielle problemstillinger/avgrensinger av temaet, tid og midler til rådighet -Naturbase og Artskart stadig mer sentralt, mens litteratur og kontakt med forvaltning mv har fått redusert betydning -Når skal feltarbeidet utføres, trengs spesielt utstyr (for eksempel båt), er det spesielt tidspunkt som er viktig (avhengig av vær og vind, vekstsesong?) (sopp på høsten, insekter på forsommeren, planter om sommeren og lav og moser bare det er snøfritt) -Selve feltarbeidet beskrives noe mer utførlig nedenfor -Ev. Foreløpig rapport, samt endelig rapport. Kart (digitalt normalt), databaseeksporter (ev excel eller tabeller). For vår del benytter vi i stor grad databasen Natur2000, da det hittil har vært klart mest effektivt og gitt den mest ryddige/korrekte dokumentasjonen, samt vært enkelt ved overføring av dataene. 3
- Begrensinger i ressurser mv medfører klare prioriteringer. Motivasjon for å finne noe blir derfor helt sentralt for resultatene! -Erfaringer i relevante miljøer på forhånd har stor betydning for hvor effektivt og godt feltarbeidet kan gjennomføres. NB! Vær likevel alltid overvåken ovenfor det uventede! -Omfanget av forarbeid/forberedelser avhenger mye av egen forhåndserfaring, men erfarne kartleggere bør passe på ikke å bli nonsjalange. -Bruk av kikkert meget stor fordel -Topografiske kart, flyfoto og geologiske kart er sentrale grunnlagsverktøy - Kompromisser mellom ressurser og effektivitet tilsier avveininger her, samt et klart fokus på oppgava. Bl.a. innebærer dette å tenke relativt mye på resultateffektivitet framfor systematikk - Selve kartlegginga beskrives nedenfor 4
-1. Søk etter indikatorer på verdifulle naturtyper (strukturer, elementer, arter). -2. Fastslå/avvise forekomst av naturtype. -3. Utføre verdisøk, avgrensning og tilstandsvurderinger. -Detektivarbeid! Viktig med raskt hovedinntrykk, mens en er åpen for justeringer og supplement i oppfatning. Fastsetting av naturtyper og verdi kommer seinere. -Er det fuktig eller tørt lokalklima? Kalkrikt eller kalkfattig? Bekker, elver, berg, steinblokker, grove og fine løsmasser? - Fastslå naturtyper og utforminger med tilhørende arealfordeling (og verdifordeling). Er det spesielle elementer av særlig verdi her? Hvilke vegetasjonstyper forekommer og hvor hyppige er det forskjellige typene? Eks elementer i bekkekløft: fossefall, overhengende berg, fuktig eller tørt berg, kalkrikt berg. Eksempel elementer i gammelskog: læger (grove og/eller gamle), gadd og seintvoksende gamle trær fordelt på ulike treslag - Dominerende/økologisk viktige arter (treslagsfordeling), signalarter (på verdifulle naturmiljøer) og rødlistearter. Bruk GPS på de mest sjeldne og interessante artene. - Forekomst av fysiske inngrep, forurensning, dagens bruk (inkludert husdyrbeite, friluftsliv), brukshistorie, kulturspor - Begrunne verdien, samt omtale ev usikkerhet, betingelser (avhengig av rødlistestatus til enkeltarter, funn av usikkert bestemte arter), variasjon av verdi innenfor området -Skjøtsel og hensyn. Hva er mest relevante trusler, hvor store hensyn trengs. Konsekvenser av husdyrbeite (beitetrykk og husdyrslag), ferdsel (forstyrrelser, terrengslitasje) og skogsdrift (omfang, form) 5
-Verdier knyttet til for eksempel friluftsliv, estetikk, næringsliv blandes inn (indikerer utdyelig/svakt fokus på relevante faktorer og kvaliteter). Verdiladet språk ut over det som er faglig relevant (indikerer uryddighet i forhold til metodikk usaklig/tendensiøs). NB! Faglig relevante vurderinger, for eksempel grad av velutviklethet, variasjonsbredde, mengdevurderinger er derimot ofte ønskelige - Antatte feilfunn (arter som ikke skal finnes i regionen eller i naturtypen) tilsier manglende kompetanse. NB! Bør sjekkes opp med Artskart eller museer, i tilfelle funnet er belagt og godkjent (eller belagt og ombestemt) - Manglende artsdokumentasjon, særlig mangel på belegg av kritiske/vanskelige og/eller spesielt sjeldne og rødlistede arter indikerer dårlige arbeidsrutiner og mangelfull kompetanse på naturkartlegginger - Mye trivialarter indikerer manglende erfaring/kompetanse på kartlegging. Få signalarter/rødlistearter vil styrke dette, spesielt hvis disse blandes sammen med trivialartene uten å bli spesielt kommentert. Dette er ofte et typisk trekk for personer med en del formell kompetanse, men mangelfull praktisk erfaring - Viktige organismegrupper (eks lav i regnskogsmiljøer, sopp i gammelskog, moser i bekkekløfter) som utelates indikerer manglende artskompetanse. Viktige elementer/kvaliteter som utelates (mengde død ved i gammelskog, gjødselpåvirkning av naturenger, eksisterende flommønster i flommarker) indikerer manglende kompetanse på hva som er sentrale kvaliteter ved naturtypen - Kan avsløre manglende kompetanse eller at det er brukt for lite tid i felt (eller feil tidspunkt). NB! Må ikke forveksles med klart uttrykt usikkerhet som følge av ulike faglige, men skjønnsmessige avveininger som må foretas. Direkte gjengivelser av generell tekst fra andre kilder (som naturtypehåndboka) peker i samme retning. - Feilaktig eller manglende begrunnelse for verdisetting indikerer gjerne enten manglende metodekompetanse eller faglig usikkerhet. Klart uttrykt usikkerhet kan derimot (etter mitt syn) indikere god kompetanse/stødighet i vurderingene. - Er det ikke samsvar mellom hva som finnes/er beskrevet om naturkvalitetene, og konklusjonene i form av verdisetting, grensesetting eller tilrådinger om skjøtsel og hensyn, så indikerer det enten slurv eller korrupte trekk hos konsulent 6
En kan komme et godt stykke med kontroll av kvaliteten inne for å avsløre ukyndige og uerfarne fagfolk. Men, en avslører ikke dårlig arbeid hos mer erfarne fagfolk på denne måten! - Er alle potensielt interessante miljøer virkelig sjekket i felt? Er dekningen geografisk, topografisk og miljømessig god nok? -Grovt sett er anslagsvis maksimalt 20% av lokalitetene kjent på forhånd, dvs 80% står igjen å finne. - Mangler viktige arter av betydning for verdisetting og forvaltning? Er miljøvariasjonen tilstrekkelig beskreivet, ikke minst forekomsten av ulike verdifulle elementer? Kan grensene være unøyaktige eller kanskje også direkte feilaktige? - Er begrunnelse holdbare og tilstrekkelige for verdisettingen? Er alle relevante/sentrale skjøtsels- og hensynspunkter inkludert, og bygger tilrådingene på relevant faglig grunnkunnskap? 7
- Hva skal utredes. Når skal det gjøres. Hvor mye ressurser stilles til rådighet. -Det trengs praktisk kartleggingsefaring med relevante miljøer og gjerne også formell grunnkompetanse (men sistnevnte ikke så viktig), samt metodisk kompetanse. Uten motivasjon for å gjøre en god jobb kommer en likevel bare et lite stykke på veien. - Uten kontroller fra oppdragsgiver og miljøforvaltning, så vil kvalitetene bli varierende og det vil være svært vanskelig med langsiktig kvalitetsheving av arbeidet som gjennomføres. Sjekk at det som er skrevet holder mål, både metodisk og naturfaglig sett. Har feltarbeidet vært grundig nok? Er alle verdifulle områder fanget opp? Ideelt sett bør konsulentene følges opp i felt både under feltarbeidet og i etterkant av feltarbeidet, men i det minste en av delene bør rutinemessig gjennomføres av miljøforvaltningen! 8