ÅRSPLAN FOR BARNEHAGENE I NESSET 2015 2016

Like dokumenter
ÅRSPLAN FOR BARNEHAGENE I NESSET

Årsplan for de kommunale barnehagene i Nesset 2018/2019

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Virksomhetsplan

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

VIRKSOMHETSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE

Vetlandsveien barnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

ÅRSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE 2016/2017

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Årsplan Hvittingfoss barnehage

årsplan Maribakkane barnehage

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

FRA ORD TIL HANDLING Ringerikes kommunale barnehager

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

Furuhuset Smart barnehage

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014

Knøttene familiebarnehage

Bråten barnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

Blåbærskogen barnehage

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Lakselvbukt barnehage Årsplan

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/2014.

Innholdsfortegnelse side 1. Innledning - praktiske opplysninger side 2. Barnehagens personale - Barnegruppa side 3

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan GUNNERSBRÅTAN BARNEHAGE

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Steinspranget barnehage

Årsplan for Hol barnehage 2013

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Fladbyseter barnehage 2015

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Årsplan Gimsøy barnehage

Rasmusbakken barnehage

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Årsplan 2015/2016. Furumoen barnehage. Godkjent av SU i Furumoen barnehage den

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

AVDELING FOR OPPVEKST

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

Langtidsplan Aurdalslia barnehage

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

VIRKSOMHETSPLAN

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Fladbyseter barnehage

RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I SØR-AURDAL KOMMUNE. Bagn barnehage Reinli barnehage Begnadalen barnehage Hedalen barnehage

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: Webside på kommunens portal:

Alna Åpen barnehage - Tveita

Månedsbrev mai Valhaug.

Årsplan 2014/15. for. Amigos barnehage. Montessori Småvenner

Årsplan Ytre Arna barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

VIRKSOMHETSPLAN / ÅRSPLAN 2014/15

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Skogstua barnehage. Årsplan 2014/2015. SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014/2015.

Transkript:

ÅRSPLAN FOR BARNEHAGENE I NESSET 2015 2016 EIDSVÅG BARNEHAGE ERESFJORD BARNEHAGE VISTDAL BARNEHAGE

Innhold: Årsplanens innhold side 3 April; visjonen for Nesset kommune side 3 Jeg velger meg God Helse i Nesset side 3 Overordnet pedagogisk mål for virksomheten side 4 Danning side 5 LØFT løsningsfokusert tilnærming side 5 Barnehageløftet IKT i barnehagen. Side 6 Sosial kompetanse side 6 Kvalitet side 6 Språk side 6 Lek side 7 Barns medvirkning side 8 Foreldremedvirkning/samarbeid side 9 De 7 fagområdene/progresjonsplan side 10 Barnehagen som kulturarena side 11 Pedagogisk planlegging side 11 Dokumentasjon side 11 Vurdering/evaluering side 12 Overgang fra barnehage til skole side 12 Helse, miljø og sikkerhet side 13 2

ÅRSPLAN for barnehagene i Nesset beskriver virksomheten vi driver. Årsplanen bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Ny rammeplan er på gang, ventet i løpet av 2016. Årsplanen for de kommunale barnehagene i Nesset består av en generell del, en progresjonsplan, i tillegg til temaplaner og månedsplaner for hver enkelt avdeling/barnehage. APRIL Nesset kommune har utarbeidet egne visjoner for sin virksomhet. Visjonene består av fem verdier. Disse skal virke styrende i hverdagen vår på en måte som sikrer at kommunen når sine hovedmål. Visjonene ble vedtatt i Administrasjonsutvalget den 27.05.09, og disse skal gjelde for alle i kommunen vår og bidra til et bedre arbeidsmiljø for små og store. Huskeordet for visjonene er APRIL; Anerkjennelse Pålitelighet Respekt Interesse Løsningsorientert Hver barnehage/avdeling vil jobbe med dette gjennom året. Vi vil jobbe med verdiene personalet i mellom, og i forhold til barn og foreldre. Verdiene skal vises igjen i det daglige arbeidet vårt. Jeg velger meg God Helse i Nesset Nesset Kommune er med i God Helse programmet. Formålet er å svekke de elementene som fører til helserisiko og styrke de elementene som bidrar til bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Melding til stortinget 19 Folkehelsemeldingen- mestring og muligheter. Viser til barnehagens betydning for folkehelsen. Barnehagene i Nesset har fokus på god helse/folkehelse; Vi er bevisst på å ha et sunt og variert kosthold, god hygiene, mye fysisk aktivitet, blant annet KUL- TUR. 2015 er friluftslivets år og dette vil vi fortsatt ha fokus på. Vi fremmer god psykisk helse gjennom å jobbe med LØFT og andre pedagogiske metoder. Her er det viktig å kjenne igjen, og å sette ord på følelsene vi har. Det er utarbeidet en handlingsplan mot mobbing, også her har vi fokus på vennskap, samhold og ulikheter som ressurs. Denne planen har som mål å forebygge, avdekke og sette i gang tiltak ved behov. 3

Overordnet pedagogisk mål for virksomheten: Trygghet, trivsel og omsorg for alle: Omsorgsfulle, tilgjengelige og engasjerte voksne Medvirkning; barn og foreldre Fellesskapsfølelse Lekende læring Trygghet, trivsel og omsorg for alle. Humor og glede Vennskap Stimulering, muligheter, utvikling og mestring Se hvert enkelt individ, enkeltvis og i gruppe Personalets jobb er å være omsorgsfull, tilgjengelig og engasjert. Vi vil ha fokus på humor og glede. Dette er med på å sikre fellesskapsfølelsen og selve hovedmålet vårt; trygghet, trivsel og omsorg for alle. Personalet skal se hvert enkelt barn og dets potensial stimulere, observere og dokumentere utviklingen hos barnet ha fokus på mestring hos alle barn 4

Danning Danning har erstattet begrepet oppdragelse i barnehageloven. I rammeplanen står det at barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Tenkemåte og væremåte blir dermed kjerneord her. En forutsetning for at danning skal skje, er at man er i samspill med andre mennesker. Danning er en prosess som foregår gjennom hele barnehagedagen og personalet må være bevisste i forhold til denne prosessen; gjennom observasjoner, refleksjoner, tilrettelegging og veiledning. LØFT LØFT - forkortelse for løsningsfokusert tilnærming - er et alternativ til den tradisjonelle måten å arbeide med problemløsning og endring på. I tradisjonell problemløsning tenker man at en grundig kartlegging av problemet evt. konflikten må til for å finne en løsning som fungerer. LØFT er motsatt. Med LØFT flyttes fokus over på løsningsmønsteret; på å skape løsninger, styrke livsglede og livsmestring i stedet for å løse problemer gjennom problemsnakk. Barnehagene i Nesset vil bruke LØFT-metoden som et konkret verktøy i arbeidet med kvalitetsutvikling ved vår enhet, der vi har fokus nettopp på å skape løsninger gjennom løsningssnakk i stedet for å løse problemer gjennom problemsnakk. Vi er opptatt av å øke vår bevissthet om hva vi gjør som virker ta kloke grep, og kartlegge hva som kjennetegner dagene våre når de er gode og problemene ikke veier mest på vektskåla. LØFT for barn handler om å la barnet utvikle den beste versjonen av seg selv, med voksne som rollemodeller og veiledere i hverdagen. Målet er å inspirere barn til å lære seg ulike ferdigheter, løse problemer og redusere uønsket adferd. Dette oppnår vi ved å fokusere på barnets sterke sider, barnets mestring, og positive forskjeller barn imellom. Ved grensesetting skal målet være å lære barnet å ta gode valg. 5

Barnehageløftet IKT i barnehagen. Dette er et prosjekt barnehagene i Nesset deltar på sammen med Orkidekommunene. IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I Rammeplanen for barnehage står det at barn i barnehagen bør få møte digitale verktøy som en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Gjennom deltakelse i prosjektet vil vi jobbe for å få til dette på en god og trygg måte. Sosial kompetanse Barn utvikler sine sosiale ferdigheter kontinuerlig, i alle hverdagslivets handlinger og opplevelser. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre å fremme empati å være en god rollemodell å fremme et godt selvbilde å sette grenser for seg selv Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke problematferd som diskriminering, utestenging og mobbing. Kvalitet Kvalitet bygger på et kompetent personale med gode holdninger, kunnskap og ferdigheter til å møte, forstå og støtte barn i alle situasjoner gjennom hele dagen. En god barnehage skal møte barns læringsbehov og utforskertrang, og anerkjenne lekens egenverdi. Det er viktig med et variert og allsidig lekemiljø. Kvalitet handler også om å utvikle strukturer som gjør at man får mer tid til arbeidet med barna. Vi samarbeider med andre instanser når vi ser vi trenger det, dette for å sikre at barn får best mulig hjelp og bistand. Språk God språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold, da god språkutvikling er grunnlaget for sosiale relasjoner og samspill både barna imellom og mellom barn og voksne. Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. Være imøtekommende og legge til rette for et åpent og godt språkmiljø, der barn lærer å bruke språket for å uttrykke egne tanker og følelser. I barnehagen skal barna møte voksne som legger vekt på å lytte, tolke, stimulere og bekrefte barns nonverbale og verbale språk. 6

Lek Leken er barnas viktigste aktivitet. En god barnehage gir leken gode vilkår; legger fysisk og organisatorisk til rette for variert lek, god plass og uforstyrret tid. En god barnehage har et engasjert og kompetent personale som respekterer leken, og den friheten som barn trenger for å la leken utvikle seg. Samtidig skal personalet være tilretteleggere og veiledere for barna i leken om nødvendig. Læring og sosial kompetanse blir utviklet gjennom lek, og barn kan bearbeide følelser gjennom lek. Leken er med på å utvikle vennskap. Kan være problemløsende, utforskende og bearbeidende Styrker identitet og selvfølelse Frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i Fremmer barnets utvikling på alle områder (intellektuelt, språklig, motorisk, sosialt og emosjonelt) LEK På liksom Kan gi orden, spenning, være forberedelse til voksen alder Lystbetont, gir glede 7

Barns medvirkning. 3. Barns rett til medvirkning (Barnehageloven) Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barn gir uttrykk for hvordan de har det både kroppslig og språklig. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Personalet skal være lyttende og observante, og støtte barna i deres undring. Barna må oppmuntres aktivt til gi uttrykk for sine tanker og meninger, og de skal møte respekt og anerkjennelse for dette. Vi føler tilknytning og fellesskap Vi er aktivt deltakende i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Våre tanker, meninger og opplevelser blir sett, hørt og tatt hensyn til Vi blir oppmuntret til å gi uttrykk for våre tanker og meninger Mine meninger og handlinger får noen ganger konsekvenser Jeg har rett til å si min mening og bli hørt, men jeg bestemmer ikke alt ikke alt Vi jobber for at barnehagen skal være et sted der barna får utvikle seg til gode medmennesker gjennom respekt, anerkjennelse og ansvarlighet. Vi vil at barna skal oppleve gleden ved mestring, og vi vil at barna skal bli trygge nok på seg selv til å møte utfordringer på en åpen og positiv måte. 8

Foreldremedvirkning/samarbeid. Vi vil legge til rette for et godt samarbeid mellom foreldre og barnehage til det beste for barnet. Grunnlaget for et godt samarbeid er gjensidig respekt, tillit og åpenhet. Det er viktig at barnehagen får informasjon om endringer i barnets liv, som for eksempel samlivsbrudd, alvorlig sykdom, ulykker. Alle små og store endringer påvirker barnet. Minner om at personalet har taushetsplikt. Gjennom god kommunikasjon gis foreldrene mulighet til å medvirke i barnas hverdag, planer og tema avdelingene jobber med. Samarbeidet ved barnehagen består av: Den daglige kontakten ved henting og bringing Foreldresamtaler høst og vår, ved behov Foreldremøter (høst og vår) Samarbeidsutvalg Foreldrerådsmøter Sommeravslutning Besøk Event. foreldrekaffe, dugnader, juletrefest, luciafrokost..o.l. Barnehagen sender årlig ut en brukerundersøkelse. Der gis foreldre muligheten til å komme med ris og ros av barnehagen, samt ønsker og behov for sitt barn. Med utgangspunkt i foreldres tilbakemelding jobber barnehagen for å imøtekomme konkrete ønsker og særskilte behov samt få til et godt samarbeid for å oppnå best mulig kvalitet på tjenestene våre. 9

De 7 fagområdene/progresjonsplan. Rammeplan for barnehagene har definert 7 fagområder som alle barn i norske barnehager skal ha erfaringer med i løpet av barnehageåret. I forbindelse med barnehagens hverdagsaktiviteter og temaopplegg vil flere fagområder være representert samtidig. Rammeplanen har formulert mål for arbeidet med å fremme barns læring og utvikling i forhold til hvert fagområde, den trekker også frem at progresjon må tydeliggjøres. Det er derfor utarbeidet en progresjonsplan for de kommunale barnehagene i Nesset det er en langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Planen finnes i de enkelte barnehager og ligger ute på kommunens hjemmeside. Ut på tur. Mennesker og dyr. Nysgjerrighet og utfordring. Vennskap, folkeskikk, tradisjon og undring Forming. Sang og musikk. Dans og drama. Barnesamtaler. Språkstimulering. Rim, regler og eventyr. Humor og glede. Motorikk. Fysisk aktivitet. Hygiene. Kosthold. Tall og mengde. Sortering. Mønster. Kontruksjonslek. IKT. Likestilling. Lokalsamfunn. 10

Barnehagen som kulturarena. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven) Rim, regler og eventyr Lokale sagn, historier Kjennskap til bygninger, personer og nærmiljø/kulturen i bygda Respekt for hverandre/folkeskikk/anerkjennelse KulTur barnehagen har ansvar for turer i nærmiljøet og postkassene her. Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Barn gjenskaper selv og fornyer kulturen, i samspill med hverandre, med voksne og i det møtet de får med andre mennesker og situasjoner. Barn fortolker sine inntrykk og skaper mening ved å leke og gi form til det de er opptatt av. Barns egen kulturskaping og lek, fremmes på tvers av kulturer. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barna kan sette seg inn i andres ståsted. Med rammeplanen følger egne temahefter som tar for seg språklig og kulturelt mangfold og samisk kultur i barnehagen. Dette vil synliggjøres i barnehagens temaplaner. Vi vil legge vekt på å bruke nærmiljøet og delta i de begivenheter som skjer her. Pedagogisk planlegging Planlegging i våre barnehager skal bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Planleggingen baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i grupper. Personalet i barnehagen observerer, dokumenterer, reflekterer og vurderer systematisk virksomheten som grunnlag for planlegging. Planleggingen tar også utgangspunkt i samtaler med barn og foreldre. Alle barnehager skal ha en årsplan. Temaplaner og månedsplaner er planer for kortere perioder. Dokumentasjon Dokumentasjon skal være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barnas læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver, og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. 11

Barnehagens dokumentasjon kan gi informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Eksempel på dette er: Bilder og bildemontasje Bilder på barnehagens Facebook side (Eidsvåg barnehage) Praksisfortellinger som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon på møter vi har. Samtaler/Veiledning Månedlig evaluering til foreldrene Vurdering/evaluering Evaluering av barnehagens virksomhet hjelper personalet i planleggingen og bidrar til at utvikling skjer. Vurderingen skal være helhetlig, allsidig og omfatte både det enkelte barns utvikling og hvordan barnegruppen fungerer. Dagrapport Månedsevalueringer Årsevaluering Foreldremøter Foreldresamtaler Brukerundersøkelse Barnesamtaler Vurdering skjer i forhold til barns utvikling av kompetanse, kunnskap, ferdigheter, holdninger og forestillinger. Vurdering skjer også i forhold til barnas trivsel, barnas måte å omgås andre på og i hvilken grad barnehagen tilfredsstiller foreldrenes behov og forventninger. Overgang fra barnehage til skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse, og eventuelt skolefritidsordning. Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Barna vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Det må legges til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Hver barnehage har planer for samarbeid mellom barnehagen og sin skole. 12

Helse, miljø og sikkerhet. I forhold til fysisk og psykisk helse - se «God Helse i Nesset» side 3. Når det gjelder sikkerhet er det viktig at det er gode rutiner på orden og vedlikehold både ute og inne i barnehagen. Barnehagene har laget en beredskapsplan og rutiner som personalet og vaktmester har ansvar for. Vi har eksterne tilsyn i forhold til Barnehageloven, matservering/renhold, brann, elektrisk anlegg og i forhold til forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Alle barnehagene har kurset sine verneombud og styrere for gjeldende lovverk. Verneombudet og styrer har et overordna ansvar. Personalet får førstehjelpskurs og brannøvelse, som et ledd i HMS arbeidet. Alle barnehagene har godkjente lekeapparater. Disse blir jevnlig vedlikeholdt. 13