Styreleder Jonny Berfjord Årsmøtetale Oslo, 17. februar 2016 (sjekkes mot framføring)
Velkommen Ordfører, stortingsrepresentanter, delegater, medlemmer og gjester! Det er en glede og ære for meg å åpne det 70. årsmøtet i Fiskebåt, havfiskeflåtens organisasjon. Fiskebåt, eller Fiskebåtredernes Forbund som det het den gangen, ble etablert like etter krigen, i 1946- som en overbygning av regionforeninger stiftet helt tilbake til 1906. Sytti år er ingen alder å snakke om i vår tid, vil mange si, men vi har tilbakelagt sju tiår med enorme endringer for den norske havfiskeflåten og der Fiskebåt har spilt en aktiv rolle for å utvikle den næringen vi er idag. Næringen har gått fra å være sterkt statssubsidiert til å bli subsidiefri og lønnsom- og er også utpekt til å være en av tre store fremtidsnæringene i Norge. Ambisjonen for Fiskebåt er fortsatt å være en sentral premissleverandør for en moderne sjømatpolitikk, med følgende visjon for vårt arbeid: En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder. Sentralt for oss er altså bærekraft, verdiskaping, miljøbevissthet og kvalitet. Ny fiskeriminister Siden forrige årsmøte i Fiskebåt har vi fått ny fiskeriminister. I Fiskebåt fikk vi tidlig i januar gleden av å møte Per Sandberg og orientere ham om viktige saker for flåten. Sandberg er en dreven politiker med stor gjennomslagskraft i media. Kanskje han vil klare å gjøre det norske folk og politikerkollegene på Stortinget oppmerksomme på hvor spennende og interessant sjømatnæringen er. Og ikke minst hamre inn hvilken betydelig matprodusent havfiskeflåten og resten av norsk sjømatnæring er. 37 millioner fiskemåltid med sunn og bærekraftig høstet mat eksporteres daglig. Hvilke verdier vi skaper. Virkelig noe å være stolt av. Sandberg er allerede entusiastisk på vegne av næringen. Læringskurven blir bratt, men han framstår som åpen og lærevillig. I Fiskebåt er vi innstilt på å bidra med vårt for å gjøre Sandberg til en god statsråd for næringen, og med gjennomslagskraft i Regjeringen. Jeg ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid med Sandberg, slik vi har tradisjon for å ha det i Fiskebåt, med ministre av ulik politisk farge. Vi skal vinne frem med saklige og gode argument, og videreføre en god fiskeripolitikk for landet og for fiskerne. Det grønne skiftet Kjell Ingebrigtsen i Fiskarlaget skrev en kronikk der overskriften var Fisk er den nye oljen. Dette var en flott måte å sette fokus på vår næring. Jeg har lyst å si: Fisk er noe langt mer enn den nye oljen. Det grønne skiftet som alle prater om, særlig nå etter klimatoppmøtet i Paris, har villfisknæringen tatt inn over seg lenge før Paris-avtalen. 2
Vi høster bærekraftig av en fornybar, sunn ressurs uten tilførsel av gjødsel, plantevernmidler, medisiner eller kjemikalier. Og uten store negative miljøkonsekvenser for omgivelsene. Vi blir også ofte møtt med at dette er folkets ressurs. Ja, havressursloven slår fast at det er det. Men hadde det ikke vært for dere Fiskebåtmedlemmene og resten av fiskerfamilien- så hadde denne ressursen ikke blitt materialisert i enorme 16,5 milliarder kroner som ble fasiten på førstehåndsverdien i 2015. Norge hadde ikke vært den sjømatnasjonen vi er idag uten fiskerne. For hva skjedde i 1977? Jo, Norge fikk dagens rettigheter som følge av den næringsaktiviteten fiskerne har utøvd utenfor 12 mila. Staten tok over de rettighetene fiskerne hadde skapt og omgjorde dem til felleseie. Når vi ser på dette kartet over hvilke store områder som vi høster av, så får vi et begrep om hvor enormt krevende det er å utnytte denne fornybare ressursen på en slik måte som vi gjør. Vi kan med stor frimodighet hevde at det kanskje er fellesskapet sin eiendom, men det er vi som tar risikoen, har kunnskapen og retten til å høste. Slik har det vært historisk, og slik bør det fortsette. Flåtefornyingen og struktureringen som vi selv har betalt for, gjør at vi høster bærekraftig på denne ressursen med fartøyer som er gode, trygge og lønnsomme arbeidsplasser for oss selv og våre mannskaper. Ny teknologi, struktur, utfasing av freon, redusert miljøpåvirkning og ikke minst NOx-fond har også gitt oss en av de mest miljøvennlige havfiskeflåtene i verden. Sammen med den øvrige sjømatnæringen vil vi skape nye produkter, nye bedrifter og flere arbeidsplasser med råstoff fra havet. Vis oss hvilken annen næring som har kommet lengre i det grønne skiftet. Vi tør å ta diskusjonene Vårt samfunn er i stor endring. Dette gjelder ikke minst økonomi og teknologi. Endringene de siste 20 år har antakelig vært større enn på de forrige 100 år. Antakelig så øker hastigheten på endringsprosessene i tiden fremover. Vår næring blir selvsagt påvirket av at samfunnet rundt oss endrer seg. Dette krever at vi følger med på denne utviklingen og har en sterk hånd på rattet. Fiskebåt har aldri vært redd for å ta fatt i slike utfordringer, uansett hvilke tema det gjelder. Ett stadig tilbakevendende tema i denne utviklingen har vært struktur. Struktur er et vanskelig tema, for medlemmene, for Fiskebåtstyret og administrasjonen. Uenigheten om struktur er stor i alle organisasjoner i fiskerinæringen, også i Fiskebåt, men vi har likevel valgt å ta disse vanskelige diskusjonene. Fiskebåt ønsker å ha innflytelse på prosessen til nytte for næringen og Norge. Tar vi ikke standpunkt, har vi heller ingen innflytelse. Så langt har vi gått foran og gitt klare råd, og våre vedtak har hatt oppslutning i medlemsmassen og politisk. Fiskebåts arbeid med disse spørsmålene har hatt stor betydning for en positiv utvikling i fiskerinæringen. Selvsagt kunne enkelte ting vært gjort annerledes, sett i ettertid, men etterpåklokskap er fortsatt den enkleste vitenskapen. 3
Vi skal fortsatt ha en god og konstruktiv diskusjon om strukturspørsmål og andre vanskelige saker i Fiskebåt, samt tørre å ta standpunkt. Medlemmene respekterer og forstår de konklusjonene Fiskebåt kommer fram til, forutsatt gode og demokratiske prosesser. Eidesen-utvalget Eidesen-utvalget har fått det spenstige mandatet å foreta en fullstendig gjennomgang av dagens kvotesystem. Det står at de skal se på mulige alternativer til dagens system, også strukturkvoteordningnene og spørsmål om tidsavgrensing av disse kvotene, samt ressursrentebeskatning. Det blir svært spennende å se hva dette kan medføre av forslag. Fiskebåt støttet i sin tid Ludviksen som statsråd, da han innførte evigvarende strukturkvoter, slik som vi forøvrig har i all annen næring i landet vårt, når virksomheter blir slått sammen. Som alle kjenner til reverserte staten dette, og staten vant Volstad-saken om tidsavgrensingen med knappest mulig margin. Dette mener Fiskebåt var uheldig. Eidesen-utvalget skal avgi sin innstilling til høsten. Etter en høringsrunde vil det trolig følge en stortingsmelding om dette temaet i 2017, med påfølgende høring. Dette medfører at endringer i kvotesystemet, herunder strukturkvoteordninger tidligst vil kunne tre i kraft andre halvår 2018. Dette er næringen klar over, og dette medfører at mange av våre medlemmer sitter på gjerdet i påvente av hva som skal komme. Fiskebåt vil i denne prosessen følge nøye med, og kjøre demokratiske prosesser inn mot våre regionforeninger og medlemmer slik at vi kan gi gode råd til Storting og regjering i dette arbeidet. Jeg kan nevne at vi allerede har hatt vårt første møte med Eidesen-utvalget. Fiskebåt understreket i dette møtet at det absolutt viktigste for næringen er stabilitet i ressursfordelingen og at strukturkvotene som går inn tilfaller gruppen de kommer fra. Dette var også en viktig premiss for at Høyesterett falt ned på staten sin side i Volstad-dommen. Dette må også gjelde i fremtiden. Når det gjelder spørsmålet om ressursrentebeskatning i fiskeflåten vil dette bli nærmere belyst av Ragnar Tveterås i morgen, og jeg oppfordrer medlemmene om å ta del i denne diskusjonen. Slik jeg ser det vil det ta mange år før fiskeflåten er i en økonomisk situasjon som gir grunnlag for større ressursrentebeskatning enn vi allerede har i dag. For mange rederier, som til tross for gode tider, ikke ser seg i stand til å fornye fartøyene, fortoner nok debatten om ressursrentebeskatning i fiskeflåten seg ganske fjern. Vi må i denne debatten heller ikke glemme at de fleste faktorene har gått fiskeflåtens vei det siste året. Dette gjelder ikke minst renteutviklingen, kronekursen og bunkersprisene. Også kvotesituasjonen har vært relativt god for mange fartøygrupper. Vi kan ikke i diskusjonen om fremtidige rammebetingelser i fiskeflåten basere oss på at denne ekstraordinære situasjonen vil vedvare. 4
Subsidiering uheldig Det er trist å se situasjonen hos våre yrkesbrødre i offshore-flåten, og hvor raskt det kan snu. Det er ikke lenge siden alt så rosenrødt ut i offshorebransjen. Det er selvsagt mange årsaker til problemene i offshore. Den alvorlige situasjonen i offshoreflåten kan likevel være et eksempel på hvordan statlig subsidiering av enkeltnæringer kan forsterke kriser. Det er ikke tvil om at rederiskatteordningen, nettolønnsordningen og gunstige finansieringsordninger har stimulert rederiene til å bygge flere fartøy, og medvirket til overkapasiteten og problemene i offshoreflåten. Fiskeflåten har selv fått føle på kroppen hvor uheldig statlig subsidiering kan være. Det var selvsagt fristende å ta del i alle støtteordningene som ble innført på 70-, 80- og deler av 90- tallet, men det ble samtidig bygd opp en altfor stor kapasitet i fiskerinæringen, både på sjø og land. Det har kostet fiskeflåten dyrt å redusere denne overkapasiteten de siste 20 årene gjennom ulike strukturordninger. Internasjonale avtaler Vi lever av ressursene i havet. Vi deler de fleste fiskebestandene med våre naboland. Vår fremtid avhenger av god internasjonal ressursforvaltning. Det er frustrerende å oppleve at spesielt Island og Færøyene ikke medvirker til en internasjonal enighet ved å fremsette krav som er uakseptable og uten vitenskapelig grunnlag. De argumenterer som det passer. Tradisjonen tro, håper de at Norge skal forhandle bort sine rettmessige eierandeler i viktige fiskebestander. Det siste tiåret har heldigvis politikerne forstått at det ikke er veien å gå. Vi må ha vilje til å ta en konflikt, hvis ikke taper Norge i kvoteforhandlingene. Men la det være sagt- Norge krever ikke mer enn det vi kan underbygge gjennom en god og saklig argumentasjon. Jeg er derfor tilfreds med det gode samarbeidet vi har hatt med Helga Pedersen, Lisbeth Berg- Hansen og Elisabeth Aspaker de siste årene, selv om jeg nok hadde ønsket meg et bedre forhandlingsresultat. Vi forventer at Per Sandberg bygger videre på dagens forhandlingsposisjoner og samarbeidet med næringen. En konkurransedyktig sjømatindustri Stortinget skal om kort tid behandle meldingen om en konkurransedyktig sjømatindustri, som bygger på innstillingen fra Tveterås-utvalget. Fiskebåt har hatt en grundig behandling av rapporten fra Tveterås-utvalget, og senere Stortingsmeldingen. Jeg mener sjømatindustriutvalgets rapport, delutredningene, og stortingsmeldingen om en konkurransedyktig sjømatindustri gir en god oversikt over ulike rammebetingelser og utfordringer i fiskerinæringen. Det legges til grunn at det er mulig å utnytte både arbeidskraften og realkapitalen i fiskerinæringen langt mer effektivt enn det som er tilfelle i dag, og det foreslås tiltak for sjømatindustrien som kan bidra til at fiskeressursene anvendes på en måte som sikrer høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden. 5
Dagens økonomiske situasjon illustrerer at andre næringer enn oljerelatert aktivitet vil måtte ta et større ansvar for å opprettholde velferdsstaten i fremtiden, og fiskerinæringen kan i et slikt perspektiv ikke opprettholde ineffektive strukturer. Jeg mener derfor at politikerne ikke kan argumentere med at fiskerinæringen skal få en langt sterkere rolle, og samtidig opprettholde ordninger som hindrer eller begrenser en nødvendig effektivisering og omstilling i næringen. At deler av den fiskeripolitiske debatten er preget av en vegring mot å gi fra seg tradisjonelle styringsvirkemiddel i fiskeripolitikken, selv om det er dokumentert at tiltakene motvirker en ønsket utvikling, er beklagelig. Vi har støttet de fleste av Regjeringens forslag til tiltak i stortingsmeldingen om en konkurransedyktig sjømatindustri. På noen områder har imidlertid Fiskebåt et annet syn enn Regjeringen, og jeg vil nå nevne noen av disse som Fiskebåt er uenig i. Regjeringen vil bidra til en jevnere råstofftilgang av nordøstarktisk torsk og foreslår en rekke ulike tiltak. Fiskebåt er kritisk til de foreslåtte tiltakene. Blant annet vil flytting av kvoteåret kreve en omfattende omlegging av rådgivningsprosessen i ICES, av avtaleprosessene med andre land, og vil komplisere reguleringsopplegget. Til syvende og sist vil det økonomiske resultatet for fiskerne styre når fisken landes. Regjeringen foreslår å fjerne forbudet mot ombordproduksjon i torsketrålgruppen for fartøy uten leveringsplikt. Dette vil øke antall torsketrålere som kan drive ombordproduksjon fra 11 til 17 av i alt 37 fartøyer. Fiskebåt mener at alle restriksjoner på ombordproduksjon må avvikles. Dette for å sikre størst mulig verdiskaping med norske hender enten på sjø eller land. Jeg mener generelt at politisk styring av hva som skal produseres i fiskerinæringen for å oppnå økt lønnsomhet ikke er en fremtidsrettet politikk. Regjeringen foreslår å regionalisere leveringsplikten, fjerne bearbeidingsplikten og sette ned en kommisjon med sikte på å avvikle aktivitetsplikten. Fiskebåt mener i likhet med innstillingen fra Sjømatindustriutvalget at alle pliktene må ses på under ett. Vi støtter derfor at det opprettes en kommisjon som skal utrede hvordan hele pliksystemet kan avvikles på en ordentlig måte. Fiskebåt tok for et par år siden initiativ til et bedre samarbeid mellom sjømatorganisasjonene, som i sin tur ledet frem til etableringen av Sjømatalliansen. Gjennom denne alliansen har vi klart å oppnå større fokus på de markedsutfordringene vi står ovenfor. Målet er frihandel med fisk. Senere har vi også diskutert andre saker vi kan samarbeide om. Blant dem er spørsmål knyttet til Stortingsmeldingen om sjømatindustrien. Samtalene førte nylig til en felles forståelse mellom landindustrien, fiskerne og salgslagene om å arbeide for forbedringer i førstehåndsomsetningen, uten å endre fiskesalgslagsloven. Dette mener jeg er svert posistivt. 6
Organisasjonen har hver sine interesser å ivareta, men Sjømatalliansen viser at vi også kan samarbeide bredt til beste for næringen. Tariff Selv om innovasjon og ny teknologi har forandret måten fiskeriet blir utøvd på, og forenklet og effektivisert arbeidsprosessene ombord, er mannskapet vår viktigste ressurs. Et kompetent og samkjørt mannskap er en av suksessfaktorene i havfiskeflåten, og en viktig del av forklaringen på at fisket kan utføres profesjonelt og miljøvennlig. Jeg er stolt over at vi er lønnsledende og tilbyr gode arbeidsforhold. Det er imidlertid et tankekors at tariffoverenskomstene ikke har fulgt med på utviklingen. Utvikling av nye moderne fartøy, effektivitet og kvotegrunnlag har vært utfordrende og kostbar, men sikret en betydelig økt inntjening. I stor utstrekning er det rederiene som har tatt investeringene for å sikre økonomisk bærekraft og fornying. Denne utviklingen vil fortsette, og det er viktig at alle involverte parter bidrar til en positiv tariffløsning for både rederi og mannskap. Men la det ikke være noen tvil, jeg ønsker at fiskeflåten også i fremtiden skal være lønnsledende og ha et godt arbeidsmiljø. På den måten sikrer vi oss de dyktigste sjøfolkene. Ressursforskning og verdiskapning Fiskebestandene er vår formue. Verdiskapingen i vår næring er i stor grad en direkte følge av høstingen av disse fiskebestandene. Skal vi øke verdiskapingen vesentlig i vår næring må vi øke denne høstingen fra våre bestander, men denne høstingen må være bærekraftig, hvis ikke går det galt. De fleste bestandene deler vi og forvalter sammen med andre nasjoner. Forvaltningen av fiskebestandene sammen med naturgitte forhold - har stor betydning for avkastningen. Forvaltningen bygger på kvoterådene fra ICES, som gir sine råd basert på størst mulig utbytte fra bestandene. Det betyr at vi har et felles mål, forskere, forvaltere og fiskere. Det er et godt utgangspunkt. Men likevel ser vi at ICES bommer på sine kvoteråd. Kvoterådene varierer. Viktige bestander er blitt opp- og nedskrevet de siste 10 årene. Dette er et symptom på minst to ting: Vi har mangelfull bestandsforskning, men det viser også at forskerne er snare til å justere kursen når de får ny kunnskap. Dette gjør at jeg har tillit til forskerne. De gjør så godt de kan, og blir ikke bedre enn vi gjør dem. Regjeringen har gitt sterkere føringer på bruken av statlige forskningsbevilgninger. En større andel skal anvendes på kommersielt viktig bestander. Det er positivt. Fiskebåt og næringen har lenge krevd innflytelse over prioriteringene i forskningen. Vi er derfor glade for at Regjeringen har svart med å opprette Faglig utvalg for ressursforskning. Dette er bra. 7
Fiskebåt har tatt flere initiativ ovenfor HI for å bedre ressursforskningen. På blant annet hvitfisk, makrell og sild. Vi begynner å se resultatene. Fiskebåt har også i mange år arbeidet opp mot Regjeringen for å øke bevilgningene til ressursforskning. Vi skulle ønsket at vi hadde hatt enda mer suksess i det arbeidet. Positivt er det imidlertid at det er blitt større bredde i dette engasjementet. Det var en stortingsrepresentant som spurte meg for to uker siden: Hvor mye må resursforskningen økes? må den dobles eller? Dette syntes jeg var et godt spørsmål. Men jeg kan ikke svare. Jeg tror de fleste i vår næring er enige om at den må økes, men hvor mye? Burde ikke vi finne ut av hva som er optimal ressursforskning? Jeg tror dette er neste steg skal vi bli verdens beste sjømatnasjon. Hvor stor usikkerhet skal vi tillate? Hva er optimal usikkerhet? Hvordan skal vi høste? På hvilke årsklasser? Hvor stor avkastning har vi på økt forskning? Er HI kostnadseffektiv? Burde vi ha flere forskningsinstitusjoner som arbeider med ressursforskning. Hvordan kan vi bruke og samle inn mer data fra flåten? Skal vi få vesentlige endringer i nivå og kvalitet på ressursforskningen, så må næringen i samarbeid med myndighetene ta initiativ til å diskutere dette. Vi må få evaluert og gjennomgått disse spørsmålene. Dette må gjøres gjennom et internasjonalt samarbeid dersom arbeidet og konklusjonene skal få nødvendig legitimitet. Dette for å sikre at vi høster hele overskuddet fra de ville ressursene i havet. Takk Jeg ser fram til gode og konstruktive diskusjoner i dag og i morgen. Så vil jeg benytte anledningen til å takke for godt samarbeid i året siden forrige årsmøte. Takk til politiske myndigheter- Stortinget, departement, politiske partier- takk til Fiskerdirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og andre myndighetsorgan; og til Havforskningsinstituttet. Så vil jeg ikke minst takke medlemmene for vel utført arbeid på havet og for kontakten om ulike spørsmål. At vi opptrer samlet, at dere er våre ambassadører selv om dere ikke alltid er enige, er viktig for Fiskebåts gjennomslagskraft, og til syvende og sist for vår suksess. Takk til styret og andre tillitsvalgte samt vår hardt arbeidende og kompetente administrasjon i Fiskebåt for godt samarbeid det siste året. Lykke til med årsmøtet! 8