VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 10.12.2009 16:30 Saksliste Saksnr PS 09/92 PS 09/93 Tittel Referat og meldingar Aksjeteikning i Norsk Bane AS Gyldig forfall skal meldast til administrasjonssekretæren i god tid. Varamedlemane skal berre møte dersom dei blir kalla inn. Innkallinga er lagt ut på Tenestetorget fram til møtedagen. Den kan og lesast på kommunens heimeside www.vinje.kommune.no. Åmot, 09.12.09 Arne Vinje ordførar Reidun Lofthus administrasjonssekretær
PS 09/92 Referat og meldingar RS 09/56 Møtebok frå førre møte
Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2009/2893 Løpenr.: 17757/2009 Arkivkode: 255 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet 10.12.2009 09/93 Kommunestyret 10.12.2009 09/65 Sakshandsamar: Hans Kristian Lehmann Aksjeteikning i Norsk Bane AS Vedlegg: Invitasjon til aksjeteikning i Norsk Bane Innspel frå Norsk Bane til Stortingets budsjetthandsaming for 2010. Brev til ordføraren frå styreleiar i Norsk Bane Bakgrunn: Vinje kommune har fått invitasjon til å teikne fleire aksjar i Norsk Bane AS. Sist selskapet var ute med aksjeteikning, teikna kommunen aksjar for 1 million kroner. At Vinje kommune gjekk ut med ei så stor teikning gjorde at og andre kommunar fylgde med. Kapitalen blei bruka til å engasjere Deutsche Bahn med å gjere ei grunding utgreiing av høgfartsbane i Noreg. Konklusjonen var at ei slik bane ville gje positive resultat og denne utgreiinga var medverkande til at Stortinget fatta eit positivt vedtak om høgfartsbaner i samband med handsaminga av Norsk Transportplan 2010 2019. Sjå elles vedlegga i saka. Vurdering: Hadde kommunens deltaking i siste aksjeteikning ikkje ført til resultat ville rådmannen innstilt på at kommunen ikkje skulle vera med vidare. Men saka er no kome så langt i positiv retning at det er mogeleg å sjå høgfartsbane gjennom Vinje som ein realistisk moglegheit. Men ein veit og at det vil bli ein kamp for å få prosjektet realisera ikkje minst med omsyn til lokalisering, men også om kva strekning som skal byggjast først ved ei eventuell realisering av lyntogkonseptet i Noreg. Deutsche Bahns utgreiing synar at bane over Haukeli vil vera den mest kostnadseffektive strekninga mellom Oslo og Bergen/Haugesund. Etter rådmannens vurdering er det derfor av stor strategisk verdi at kommunen er med vidare i dette prosjektet og gjer derfor framlegg om at kommunen teiknar seg for kr. 500.000 i nye
aksjar. Aksjeteikninga finansierast ved omdisponering av tidlegare gjevne løyvingar til planleggjing på E134 Åmot - Vinjesvingen og vedtaket vil derfor ikkje føre til svekka budsjettbalanse eller auka låneopptak. Når ein har ei endeleg avklaring av korleis planleggjinga av ny trasé Åmot Vinjesvingen kjem til å forløpe, og kva finansieringsmodell som kan nyttast, vil rådmannen kome attende med ei sak der kommunens eventuelle engasjement i saka blir vurdert. Førebels er løyvingane frå Fellesfondet tilstrekkeleg til å dekke planleggingsaktiviteten. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Vinje kommune teiknar seg for kr. 500.000,- i ny aksjekapital i Norsk Bane. 2. Inndekning gjennom omdisponering av midlar løyvd til planlegging på E134 Åmot Vinjesvingen. 3. Konto for kjøp av aksjar vert auka med kr. 500.000,-, finansiert med midlar frå næringsfondet. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/
Invitasjon til aksjetegning i Norsk Bane AS Innledning Arbeidet med høyhastighetsbaner har fått et klart gjennombrudd i 2009. Norsk Banes arbeid gjennom flere år, og ikke minst utredningen sammen med Deutsche Bahn, har vært avgjørende for dette. Det er dagens aksjonærer i Norsk Bane AS som har gjort dette mulig. Men engasjementet av Deutsche Bahn har også kostet, og Norsk Bane AS vil måtte innskrenke driften til et minimum i 2010 uten tilførsel av ny kapital til selskapet. Mye av verdiene som er investert i utredningen og selskapet står i så fall i fare for å gå tapt. Norsk Bane AS inviterer derfor til en aksjeemisjon for å sikre arbeidet for høyhastighetsbaner i Norge, og hvor realiseringen av høyhastighetsbanen Oslo Bergen, Haugesund, Stavanger via Haukeli står sentralt. Vi håper dette kan bidra til et endelig gjennomslag for høyhastighetsbaner i Norge. Slik kan kommunen og regionen knyttes sammen med Sør-, Vest- og Østlandet og store deler av Norge med svært korte reisetider jfr. vedlagte plansje med oversikt over planlagte stasjoner og reisetider. Dette vil gi svært positiv effekt for verdiskaping, sysselsetting, innbyggere, bosetting, klima og miljø med et stort potensial for videre utvikling av næringsliv, kommunen og regionen. Samarbeid med Deutsche Bahn; stor internasjonal erfaring og høy faglig kompetanse Siden januar 2008 har Deutsche Bahn i samarbeid med bl.a. Vectura (tidl. svenske Banverket Projektering og Vägverket Konsult) og IRIS utarbeidet en omfattende utredning av høyhastighetsbaner i Norge på oppdrag fra Norsk Bane AS. Det gjør det mulig å legge frem en komplett høyhastighetsutredning for Stortinget i løpet av 2010 med systematisk konseptutvikling tilpasset norske forhold, analyse av økonomiske, miljø- og samfunnsmessige virkninger og detaljerte traséforslag med fem meters presisjon i terrenget. Dette gjør det også mulig med snarlige prosesser for å sikre traséene og gjennomføre lokale traséavklaringer og høringer. Deutsche Bahn har lang erfaring fra utredning og bygging av høyhastighetsbaner i flere land, som Tyskland, Russland, Italia, Spania, Tyrkia, Taiwan, Kina og Canada. Det gir bred bakgrunn for vurderinger og anbefalinger for Norge. Svenske Vectura har bred erfaring fra nordiske forhold. Norsk Bane har arbeidet systematisk med høyhastighetsbaner for Norge siden 90-tallet. Utredning med bygging som siktemål vedtatt i Nasjonal Transportplan 2010 2019 I Nasjonal Transportplan 2010 2019 vedtok Stortinget at utredningene nå skal ha bygging av høyhastighetsbaner som siktemål, skal ferdigstilles i god tid før behandlingen av neste NTP, at det må trekkes veksler på arbeidet utført av eksterne jernbanefaglige miljøer, jfr. utredninger som skjer i regi av eksempelvis Norsk Bane/Deutsche Bahn og at det spesielt bør arbeides videre med konsepter for flerbruksbaner med blandet trafikk av høyhastighetstog, regionstog og godstrafikk, et konsept utviklet av Norsk Bane og Deutsche Bahn. Stortinget ønsket også vurdert å etablere en egen prosjektorganisasjon for bygging av høyhastighetsbaner. Høyhastighetsbaner gir store samfunnseffekter og høy driftsøkonomisk lønnsomhet De store positive samfunnsmessige og driftsøkonomiske resultatene av høyhastighetsbaner er kraftig understreket av den svenske regjeringens høyhastighetsutredning Höghastighetsbanor - ett samhällsbygge för stärkt utveckling och konkurrenskraft (15.10.2009). Den konkluderer med
at høyhastighetsbaner gir vesentlig bedre samfunnsmessig og økonomisk effekt enn oppgradering av eldre baner, gir vesentlig forbedret reisetid for næringsliv og innbyggere, bidrar langt bedre til å nå transportpolitiske mål og muliggjør delfinansiering av infrastrukturen gjennom overskuddet fra togdriften 1. Dette samsvarer med de konklusjonene Norsk Bane har fremhevet for Norge gjennom flere år og som også Deutsche Bahn konkluderer med. Svært positive konklusjoner fra Deutsche Bahn Gjennom utredningen med Deutsche Bahn er det utarbeidet detaljerte traséforslag for banen Oslo Bergen, Haugesund, Stavanger via Haukeli og Oslo Trondheim via Hamar. Reisetiden blir 2 1/2 time med 7-10 stopp underveis 2. Overført fly- 3 og underveistrafikk gir grunnlag for minst to avganger i timen i hver retning. Alle steder trenger imidlertid ikke flere stopp i timen, derfor kan stoppemønsteret varieres noe 4. Dette gjør det mulig for høyhastighetstogene å betjene 18 stasjoner mellom Oslo og Trondheim, 15 mellom Oslo og Bergen og 15 mellom Oslo og Stavanger, inkl. alle nåværende stasjoner i InterCity-nettet på Østlandet. Banene er planlagt med dobbeltspor hele veien, dimensjonert for ca. 300 km/t i persontrafikken og tilrettelagt også for godstrafikk med bl.a. ekstra forbikjøringsspor for raskere persontog, langt slakere stigninger og langt høyere bane- og lastekapasitet enn i dag. Deutsche Bahns beregninger viser svært god bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Banene får høy konkurransekraft i flere markedssegmenter (fly-, bil-, og godstransport) og høy produktivitet som følge av sterkt reduserte reisetider. Det gir overskudd som kan betale tilbake investeringene i løpet av 30 år i flg. Deutsche Bahn. Den første banen kan være ferdig i 2020. I utredningen er det også gjort omfattende undersøkelser for strekningene Trondheim Steinkjer, Oslo Gøteborg / Stockholm, Drammen Grenland via både Vestfold og Kongsberg, Grenland Kristiansand, Kristiansand Stavanger, Oslo Hadeland Gjøvik Moelv inkl. forbindelse til Bergensbanen via Jevnaker og Hønefoss, samt Dombås Ålesund. Videre arbeid er avhengig av finansiering Det er ønskelig og kostnadseffektivt å få fullført utredningene av alle strekningene sammen med Deutsche Bahn nå, men det er helt avhengig av finansiering. Det samme er videre oppfølging for de strekningene som er fullført. Det er søkt om tilskudd på 1 million kroner til utredningen fra aktuelle aktører i alle fylker som banen berører. I tillegg inviteres nå til en aksjeemisjon for å styrke selskapets egenkapital. Begge deler er en forutsetning for å komme videre nå. Utredningen med Deutsche Bahn vil ha en svært stor verdi for statlige myndigheter, og vil kunne spare flere år i planleggings- og gjennomføringsprosessen. Det ville selvsagt vært klart ønskelig om utredningen derfor også ble finansiert av staten. Erfaringene så langt har imidlertid vist at det er nødvendig med en alternativ finansiering av utredningene før et endelig nasjonalt utbyggings- og finansieringsvedtak. Ikke ulikt mange vegprosjekt og andre tilsvarende prosesser. Bygg landet, ikke bare Østlandet! Jernbaneverkets planer for 100 mrd. kroner og maks. 200 250 km/t, med flere fartsreduserende flaskehalser, i InterCity-nettet på Østlandet vil ødelegge mye av bærebjelken i flerbrukskonseptet: 1 http://www.regeringen.se/content/1/c6/13/14/95/7738efad.pdf Se særlig sidene 141, 151 og 171 2 Oslo Bergen kan for eksempel kjøres på ca. 1:45 timer uten stopp. 3 Det er i 2009 over 30 flyavganger pr. dag i hver retning på strekningene Oslo - Bergen, Oslo - Trondheim og Oslo Stavanger / Haugesund. 4 Jfr. Stortingets vedtak i NTP om at et framtidig høyhastighetstilbud ikke bare skal binde sammen de store byene, men også fange opp mellomliggende trafikk. Dette kan for eksempel oppnås med et høyfrekvent tilbud der noen tog stopper på noen stasjoner, og andre tog på andre stasjoner. 2
Konkurransedyktige tider på 2 1/2 time 5 eller bedre selv med mange stopp underveis. Samtidig begrenses verdien av svært store investeringer for hele samfunnet til bare Østlandet. Dårlig lønnsomhet i Jernbaneverkets IC-strategi vil også gi behov for store årlige driftssubsidier fra staten. Det er i hele Norges interesse at banene i IC-trafikken dimensjoneres for ca. 300 km/t og inngår i en helhetlig plan for høyhastighetsbaner i et flerbrukskonsept, jfr. Stortingets ønske og Deutsche Bahns traséplaner. Det vil bygge hele landet, ikke bare Østlandet. Det vil motvirke suget fra Oslo og gi en mer balansert utvikling av hele landet. Men vil også gi bedre lønnsomhet, flere avganger og raskere reiser i InterCity-området, samt tilknytning til det europeiske høyhastighetsnettet via Sverige. Velkommen til å delta i aksjeemisjonen i Norsk Bane AS De fleste av dagens aksjonærer i Norsk Bane AS er knyttet geografisk til banen Oslo Bergen, Haugesund, Stavanger via Haukeli, hvor selskapet ble dannet og vårt arbeid startet. De positive resultatene fra utredningen med Deutsche Bahn bekrefter at innsatsen og engasjementet for Haukelibanen har vært svært godt fundert. Deutsche Bahn anbefaler en snarlig realisering. Nye kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner, næringsliv og privatpersoner inviteres nå med som aksjonærer. Samtidig vil vi gjerne oppfordre dagens aksjonærer til å delta i aksjeemisjonen. Det er helt nødvendig å sikre Norsk Banes økonomiske fundament for at selskapet skal kunne fylle sin viktige rolle i den kommende og avgjørende fasen for realisering av høyhastighetsbaner i Norge. Viktige oppgaver i 2010 Det er svært viktig å fullføre utredningene av alle strekningene med Deutsche Bahn nå, starte arbeidet med lokale traséavklaringer og høringer, sikre rask fremdrift, at IC-nettet blir en del av høyhastighetsnettet og at det vurderes en egen prosjektorganisasjon for bygging av høyhastighetsbaner, jfr. Stortingets vedtak i NTP 2010-2019. I det videre arbeidet må vi legge til rette for at det materialet som er utarbeidet av Deutsche Bahn og Norsk Bane kan gis en sentral rolle fremover. Det kan sikre byggestart i 2013 2014 og ferdigstilling av første bane i 2020. Avslutning Vi håper dere fremdeles finner det interessant å støtte vårt arbeid og bidra som aksjonær. Vi er kjent med at flere kommuner og fylker kan ha en saksbehandlingstid som gjør det vanskelig med en endelig behandling innen fristen på 8. desember som er oppgitt i prospektet 6. Dette kan løses om vi får en beskjed pr. mail eller brev innen 8. desember om dato for endelig behandling med tilbakemelding innen 20. desember 2009. Ta ellers gjerne kontakt med oss for spørsmål, informasjon og eventuelt ønske om en nærmere presentasjon. Det finnes også mer informasjon på våre nettsider: www.norskbane.no. Norsk Bane, 12.11. 2009 Vennlig hilsen Kjell Stundal styreleder Jørg Westermann daglig leder 5 Internasjonale erfaringer viser da at 75 100 % velger tog framfor fly, mens det faller til 50 60 % ved 3 timer og 30 40 % ved 4 timer. Dette vil ha avgjørende negativ effekt på lønnsomhet, frekvens og antall stasjoner som tilbys. 6 Prospektet kan lastes ned fra våre nettsider på http://www.norskbane.no/default.aspx?menu=4&id=112 3
Eksempler på mulige reisetider til / fra Oslo 3:00 t. 2:30 t. Bergen Arna Tysse Jondal 2:00 t. Ålesund 1:30 t. Jevnaker Hønefoss Drammen Eiker Kongsberg Notodden Brunkeberg Åmot i Vinje Trondheim Skodje Vestnes Åndalsnes Bjorli Steinkjer Røra Levanger Hommelvik Otta Vinstra Fåvang Hafjell Lillehammer Moelv Gjøvik Raufs. Gran Verdal Åsen Stjørdal Værnes Melhus Gauldal Berkåk Oppdal Dombås Brumund. Hamar Stange Tangen Eidsvoll Gardermoen 0:30 t. Odda Sande Røldal Moss Hlmstr. Sauda Fredrikstad Horten Ølen Haukeli Bø Sarpsborg Tønsberg Hauge- Aksdal Skien Halden sund Porsgrunn Torp Stokke Kragerø Sandefjord Risør Larvik Kårstø Tvedestr. Arendal Stavanger Grimstad 1:30 t. Sandnes Lillesand Gøteborg Forus Bryne Klepp Kristiansd. Søgne Nærbø Mandal Varhaug 2:00 t. Lyngdal Vigrestad Flekkefjord Brusand Sokndal Egersund 2:30 t. Stasjoner med under 20 min. reisetid fra Oslo er ikke tatt med i oversikten av plasshensyn. Det gjelder mot vest: Majorstua, Nationaltheatret, Skøyen, Lysaker, Sandvika og Asker, mot nord: Lillestrøm, Nittedal og Harestua, og mot sør Kolbotn og Ski. Ved Hønefoss og Eiker: tilknytning til Hallingdalen / Finse via Bergensbanen og til ny ringbane via Modum og Hokksund. Rødt markerer ferdige traséforslag i Deutsche Bahns utredning, blått baner under arbeid. 1:00 t. www.norskbane.no post@norskbane.no tlf. 70 10 16 40 Kirkegata 2, N 6004 ÅLESUND org.nr. 984 365 772 mva
Til ordføraren Visar til brev frå Norsk Bane A.S. med invitasjon til å delta i aksjeemisjonen. Essensen i saka er at Norsk Bane AS engasjerte Deutsche Bahn i 2008 til å utgreie eit heilskapleg høgfartskonsept for Noreg som eit innspel til Stortinget under arbeidet med Nasjonal Transportplan våren 2009. Me lukkast med det faglege innspelet og fekk eit svært positivt vedtak i Stortinget, men vi har slitt med finansieringa av utgreiinga. Norsk Bane AS søkte om finansiering med til saman 1 million kroner frå kvart fylke fordelt på ulike kommunar og/eller andre aktuelle aktørar i fylket, noko vi så langt ikkje har oppnådd. Vi ber om at dette kan vurderast på nytt, no som dei positive resultata frå utgreiinga til Deutsche Bahn og frå Stortinget si handsaming ligg føre. Mindre tilskot enn rekna med har ført til at Norsk Bane AS har sett seg nøydd til å dekke store deler av utgreiingskostnadene over aksjekapitalen. Vidare aktivitet i selskapet i 2010 er avhengig av enten fullfinansiering av utgreiinga frå kvart fylke med tilskot eller tilsvarande høgding av aksjekapitalen. Og helst båe deler. Stortinget har bedt om ein nasjonal samla plan for høgfartstog, som alle komande utbyggingsprosjekt skal inngå i. Det er Norsk Bane AS sitt hovedfokus å kunne levere dette i 2010 og bidra til å setje i gang prosessar slik at Stortinget kan fatte eit endeleg utbyggingsvedtak i løpet av inneverande periode, med oppstart av bygging i 2013-2014. Det materialet som Norsk Bane AS har har utvikla saman med Deutsche Bahn utgjer store verdiar og kan spare fleire år i plan- og gjennomføringsprosessen. Vi ser elles særs positivt på Stortinget sitt ønskje om å få vurdert ein eigen prosjektorganisasjon for utbygging av høgfartsbaner, og vil følgje opp dette spørsmålet overfor Stortinget. Eg er kjent med at ein del kommunar slit med å få økonomien til å gå i hop, men håpar likevel at de kan vere med i denne emisjonen, som er avgjerande for selskapet for å sikre rask framdrift med målsetjing om ferdigstilling av Haukelibana i 2020 Alt ligg nå til rette for at dette er muleg dersom Stortinget og Regjeringa gjer konkrete vedtak om organisering av arbeidet med det første. For å sikre god utteljing frå din kommune vil eg be om at du også utfordrar andre potensielle bidtragsytarar som t.d. bankar og større bedrifter i kommunen. Enkeltpersonar er også viktige aksjonærar i Norsk Bane A.S. Ta kontakt om de treng meir bakgrunnsstoff eller ønskjer gjennomgang frå vår side. Lykke til med arbeidet! beste helsing Kjell Stundal/ styreleiar Norsk Bane A.S.
Innspill til Stortingets budsjettbehandling for 2010: Stort behov b for helhetstenkning og økt fokus på lønnsomhet for norsk jernbane Midler til overordnet, nasjonal plan for høyhastighetsbaner må på plass nå! Sammendrag Under behandlingen av budsjettene for 2008 og 2009 minnet Stortinget om sitt engasjement for utbygging av framtidige høyhastighetsbaner, ba om videre utredninger og presiserte at nye utbyggingsprosjekter bør planlegges og bygges for høyhastighetstog etter europeisk høyhastighetsstandard på minst 250 km/t. I NTP 2010-2019 ble dette forsterket med vedtaket om at utredningene skal ha bygging av høyhastighetsbaner som siktemål (gjentatt også i Soria Moria 2), at det spesielt bør arbeides videre med flerbruksbaner for fjern-, regional-, InterCity- og godstrafikk og at InterCity-prosjektene bør kunne bli første steg i en framtidig høyhastighetsbane. Etter vår vurdering har Stortinget med disse vedtakene gitt avgjørende premisser for utviklingen av et transportsystem med meget stor samfunnsnytte for hver investert krone. Jernbanen vil på en helt ny måte binde landet tettere sammen, knytte Norge nærmere til Sverige og Europa, bygge samfunnet og redusere klimagassutslipp. Samtidig vil betydelige driftsoverskudd åpne nye muligheter for rask finansiering og realisering. Stortingets vedtak om høyhastighetsbaner må nå følges opp med midler til de utredningene Stortinget har bedt om! Og utredningene må fullføres raskt. Hvis ikke, er det fare for feilinvesteringer for store milliardbeløp. Det er nå et akutt behov for den helhetlige planen som alle kommende prosjekter skal inngå i. Takket være et omfattende arbeid de siste årene, vil Norsk Bane allerede i løpet av 2010 kunne levere en komplett høyhastighetsutredning i samarbeid med Deutsche Bahn og andre. Den vil inkludere en systematisk konseptutvikling tilpasset norske forhold, detaljerte traséforslag (inkl. hele InterCity-området) og analyser av økonomiske, miljø- og samfunnsmessige virkninger. Prioriter midler til helhetlig planlegging! Bevilgningene til investeringer i jernbanen i statsbudsjettet for 2009 og forslaget for 2010 utgjør totalt 7,2 mrd. kr. Prosjektene Oslo Ski, Eidsvoll Sørli (sør for Hamar), Holm Holmestrand Nykirke og Eidangerforbindelsen, som står foran snarlig oppstart, utgjør i sum rundt 30 mrd. kr. Men foreløpig er det ikke foreslått noe til den overordnede høyhastighetsutredningen som skal gi helhetlige og sammenhengende planløsninger for disse og andre prosjekter! Jernbanesatsingen kan dermed ende i flere feilinvesteringer og fremtidige flaskehalser. I budsjettforslaget for 2010 er det f. eks. avsatt 165 millioner til planlegging og grunnerverv for Eidsvoll Sørli og 130 millioner for Oslo Ski. Men dette planleggingsarbeidet bør selvsagt utføres og ses i sammenheng med den helhetlige høyhastighetsutredningen. Storting og regjering bør nå straks sette av et betydelig beløp til denne, slik at utredningen kan fullføres raskt og kommende prosjekter kan realiseres med god fremdrift innenfor en helhetlig plan. Bit it-for for-bit bit-planlegging er dyr og gir flaskehalser,, lavere togtrafikk og dårligere lønnsomhet Dagens bit-for-bit-planlegging har gitt planforslag for toppfart 200 250 km/t med mange flaskehalser for langt lavere hastighet. Det begrenser jernbanens konkurransekraft i forhold til bil og fly. Helhetlig planlegging for gjennomgående hastigheter på ca. 300 km/t gir derimot bedre miljøtilpassede og rimeligere traséer med langt større markedspotensial, miljøeffekt, samfunnsnytte og lønnsomhet.
Et eksempel på dette er Jernbaneverkets planforslag for Eidsvoll Sørli (sør for Hamar) til ca. 7 mrd. kr. I sør vil den foreslåtte dobbeltsportraséen for 200 km/t ende i en krapp, enkeltsporet sving som tillater bare 130 km/t mot Eidsvoll Verk og som har så sterk stigning at den ikke kan kjøres med godstog. Å fjerne denne flaskehalsen på et senere tidspunkt vil koste flere milliarder. Deutsche Bahns helhetlige høyhastighetsplan med dobbeltspor for gods- og persontog Oslo Trondheim viser derimot en trasé Eidsvoll Verk Sørli som er fri for flaskehalser og gjennomgående dimensjonert for ca. 300 km/t. Reisetiden vil bli ca. 6 min. kortere enn med Jernbaneverkets forslag. I tillegg oppnår man kortere anleggstid til lavere kostnad, færre forstyrrelser av togtrafikken i anleggsfasen, samt en klar miljøgevinst fordi traséen er godt tilbaketrukket fra Mjøsas strandsone. Alle slike delstrekninger er viktige for å kunne oppnå en konkurransedyktig reisetid Oslo Trondheim på 2 1/2 time inkl. stopp underveis. Eidsvoll - Sørli er dessverre ikke noe enkeltstående tilfelle. I de senere årene har det blitt satt i gang en rekke uheldige bit-for-bit-utbygginger 1, og flere andre er under planlegging 2. Slike feilinvesteringer kan unngås med en helhetlig, nasjonal høyhastighetsplan. Flerbrukshøyhastighetsbaner gir helhetlig løsning for fjern-,, regional-, IC- og godstrafikk I NTP fremhevet Stortinget at det spesielt bør arbeides videre med konsepter for flerbruksbaner" og "at et fremtidig høyhastighetstilbud ikke bare skal binde sammen de store byene, men også fange opp mellomliggende trafikk." Dette kan oppnås med baner dimensjonert for ca. 300 km/t, slik at togene kan konkurrere effektivt med fly selv med flere stopp underveis. Etter Deutsche Bahns plan kan f.eks. Oslo - Bergen kjøres på 2 1/2 time med 9-10 stopp (ca. 1:45 timer uten stopp). Overført fly- 3 og underveistrafikk vil slik gi grunnlag for minst to avganger i timen i hver retning. Mindre steder vil ha stor nytte av høyhastighetsnettet, men trenger ikke flere stopp i timen. Derfor kan stoppemønsteret varieres noe. Det gjør det mulig for høyhastighetstogene å betjene 18 stasjoner mellom Oslo og Trondheim, 15 mellom Oslo og Bergen og 15 mellom Oslo og Stavanger. Her er alle nåværende stasjoner i InterCity-nettet inkludert. Hastigheter på ca. 300 km/t avgjørende for flerbruksf lerbrukskonseptet konseptet Dimensjonerende hastighet er en kritisk faktor. Ved vesentlig lavere fart enn ca. 300 km/t blir markedspotensialet, tilbudsfrekvensen, antallet stasjoner, samfunnsnytten og lønnsomheten sterkt redusert i en negativ spiral. Deutsche Bahns kjøresimulering viser at selv en tenkt bane for 250 km/t på hele strekningen Gardermoen Trondheim ville gitt 15 minutters lengre reisetid enn deres detaljerte traséforslag for ca. 300 km/t. Skulle strekningen Oslo Lillehammer, som utgjør omtrent 35 % av strekningen Oslo Trondheim, bli dimensjonert for maksimum 200 250 km/t (og med flere fartsreduserende flaskehalser), ville det blitt umulig å realisere en flerbrukshøyhastighetsbane i tråd med Stortingets ønske. Stortingets vedtak om minst 250 km/t for nye prosjekter og IC-området må derfor følges opp og bør presiseres. 300 km/t bør være standarden, mens 250 km/t bør være unntaket. Omskrivningen til "opp til 250 km/t", jfr. forslaget til statsbudsjett, side 120, er derfor en farlig svekkelse av Stortingets vedtak, som også kan medføre langt lavere hastighet. 1 Noen eksempler: a) Barkåker Tønsberg. Der bygges nå en ny dobbeltsporet bane for 1,7 mrd. kr uten helhetlig plan. Reisetiden Oslo Tønsberg reduseres med 3 4 minutter. 2 minutter av reduksjonen oppnås imidlertid ved å snu retningen på en sløyfe i Tønsberg by, slik at reisetiden mellom Tønsberg og Sandefjord forlenges med 2 minutter. Det finnes heller ikke noen god løsning for ny bane Tønsberg Sandefjord uten å endre deler av den pågående byggingen. b) Gevingåsen tunnel er nå er under bygging for 0,7 mrd. kr. Nær Hommelvik er det planlagt to svinger for 110 og 130 km/t som ikke vil kunne rettes ut med investeringer i ettertid. Gjennomsnittshastigheten i tunnelen blir på maks. 130 km/t. Deutsche Bahns utforming av tunnelen gjennom Gevingåsen inngår derimot som en del av en helhetlig høyhastighetstrasé Trondheim Værnes Steinkjer, for det meste dimensjonert for 260 300 km/t. c) Lysaker - Asker. Den nye banen i Vestkorridoren har hastighetsbegrensinger til 80 km/t i Lysaker stasjon, 110 km/t ved Sandvika og 100 km/t ved Asker. En videreføring fra Lysaker mot Oslo S er i praksis ikke mulig. 2 Oslo Ski vil i sør gå over i et 14 km langt baneavsnitt mellom Ski og Vestby som kun tillater 130 160 km/t. Eidangerforbindelsen er planlagt med krappe svinger både ved Larvik og Porsgrunn. Mange flere eksempler kan nevnes. 3 Det er i 2009 over 30 flyavganger pr. dag i hver retning på strekningene Oslo - Bergen, Oslo - Trondheim og Oslo Stavanger / Haugesund. 2
Til sammenligning anbefaler den svenske høyhastighetsutredningen en toppfart på 320 km/t og sier: I enlighet med gällande EG-direktiv är höghastighetståg i denna utredning definierade som trafik med fordon i hastigheter över 250 kilometer i timmen. (s. 155.) Skal Norge knyttes til det europeiske høyhastighetsnettet, må vi også følge europeisk standard! Bygg landet, ikke bare Østlandet! Bygges InterCity-strekningene ut for maks. 200 250 km/t, begrenses effektene til Østlandet. Istedenfor bør investeringene som er stipulert til ca. 100 mrd. kr, brukes på flerbrukshøyhastighetsbaner i tråd med Stortingets ønske. Det vil bygge hele landet, ikke bare Østlandet. Det vil også gi flere avganger og raskere reiser i InterCity-området, samt tilknytning til det europeiske høyhastighetsnettet via Sverige. Økt fokus på lønnsomhet! Norsk jernbanepolitikk bør være mer opptatt av sammenhengen mellom investeringer, driftskonsepter, samfunnsnytte og inntektsgrunnlag. Deutsche Bahns beregninger viser at billett- og fraktinntektene fra flerbrukshøyhastighetsbaner på strekningene Oslo Bergen / Haugesund / Stavanger og Oslo Trondheim ikke bare vil kunne dekke løpende drift, vedlikehold og fornying av tog og bane, men også gjøre det mulig å betale tilbake hele baneinvesteringen i løpet av 30 år. Med en levetid på 50 100 år vil banene deretter kunne gi en årlig avkastning på flere milliarder kroner. Dette gir også nye muligheter for finansiering og rask realisering av videre jernbaneutbygging i Norge. Dagens utbyggingsstrategi har derimot ikke mulighet til å gi slike resultater, men må tvert imot påregne store driftsunderskudd i tillegg til investeringene. Stortinget bør kreve informasjon om de totale investeringskostnadene og de bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvensene ved dagens utbyggingsstrategi, inkludert behovet for driftssubsidier. Foreliggende utredninger tilsier at flerbrukshøyhastighetsbaner vil gi innsparinger på flersifrete milliardsummer i forhold til nåværende utbyggingsstrategi. Samtidig vil høyhastighetsbanene ha langt større samfunnsnytte. Her skal det bare nevnes to momenter: Nye dobbeltsporete baner med forbikjøringsmuligheter og langt lavere stigning enn i dagens banenett øker godstogenes lastekapasitet til nesten det doble og gir gode samdriftsmuligheter for gods- og persontog på dagtid. Det gir en helt annen kapasitet og kvalitet enn hva som er mulig å oppnå med flere krysningsspor på dagens enkeltsporete baner med mange krappe svinger og bratte stigninger! Flerbrukshøyhastighetsbaner vil oppfylle sentrale samfunnspolitiske målsettinger, bl.a. i Soria Moria 2 4. Avstandsulempene og transportkostnadene i store deler av landet vil bli sterkt redusert, med stor betydning for næringsliv, sysselsetting og bosetting. Attraktive togtilbud for et bredt spekter av reiser og fraktoppdrag vil elektrifisere og energieffektivisere betydelige deler av norsk samferdsel og redusere utslippene med minimum 2,5 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter årlig. Samtidig vil kraftige reduksjoner i reise- og frakttidene gi høy produktivitet, store trafikkvolumer og lave driftskostnader for jernbanen som igjen fører til positive økonomiske resultater. Svensk høyhastighetsutredning fraråder oppgradering av eksisterende baner Den svenske regjeringens høyhastighetsutredning 5 Höghastighetsbanor - ett samhällsbygge för stärkt utveckling och konkurrenskraft konkluderer med at høyhastighetsbaner gir vesentlig bedre samfunnsmessig og økonomisk effekt enn oppgradering av eldre baner, bidrar langt bedre til å nå transportpolitiske mål og muliggjør delfinansiering av infrastrukturen gjennom overskud- 4 Noen stikkord: verdiskaping, kompetansearbeidsplasser i hele landet, likeverdige levekår, tilgang til kulturopplevelser uansett bosted, bærekraftig utvikling, nullvisjon for antall drepte i trafikken, redusert arealbruk og effektiv energibruk. 5 Publisert 14.09.09. Se særlig sidene 141, 151 og 171. 3
det fra togdriften. Det skyldes bl.a. at såkalt oppgradering av eldre baner gir begrensninger og flaskehalser. Når man frir seg mer fra dagens trasé, får man flere valgmuligheter for best mulig trasé og miljøtilpasning. Oppgraderingene i IC-området innebærer heller ikke noe gjenbruk av dagens linjer og følgelig heller ingen besparelser. Bygging på kryss og tvers av eldre bane skaper tvert imot gjensidige irritasjon og forsinkelser for anleggsarbeid og togtrafikk, og er fordyrende. Dette samsvarer med de konklusjonene Norsk Bane har fremhevet for Norge gjennom flere år. Viktig med effektiv oppfølging av Stortingets vedtak Stortingets vedtak i NTP i mai om utredning av høyhastighetsbaner med bygging som siktemål ble fulgt opp med uttalelser med ønske om byggestart i 2013 2014. Et halvt år etter heter det i forslaget til statsbudsjett: Samferdselsdepartementet vil i løpet av høsten 2009 utarbeide et mandat og et konkret utredningsoppdrag til Jernbaneverket med gjennomføring i 2010 og 2011. Etter vår vurdering trengs det en mer effektiv oppfølging av Stortinget vedtak. Kommende, høyt prioriterte utbyggingsprosjekter kan ikke avvente en høyhastighetsutredning i 2011! Vi etterspør også oppfølgingen av Stortingets vedtak i NTP om at det også bør vurderes å etablere en egen prosjektorganisasjon for bygging av høyhastighetsbaner og om at det må trekkes veksler på det arbeidet som er utført av eksterne jernbanefaglige miljøer, jfr. utredninger som skjer i regi av eksempelvis Norsk Bane/Deutsche Bahn. Komplett høyhastighetsutredning kan leveres i 2010, inkludert detaljerte traséforslag Siden januar 2008 har Deutsche Bahn i samarbeid med bl.a. Vectura (tidl. svenske Banverket Projektering og Vägverket Konsult) gjennomført en omfattende utredning av høyhastighetsbaner i Norge på oppdrag fra Norsk Bane AS. Dette svært detaljerte materialet, som bl.a. inkluderer traséforslag med fem meters presisjon i terrenget, vil kunne inngå i en komplett høyhastighetsutredning levert høsten 2010. Den kan korte ned planprosessen med flere år og spare store beløp. Delresultater vil kunne foreligge tidlig i 2010, noe som vil ha stor betydning for prioriterte prosjekter. Det vil også bli mulig å gjennomføre snarlige høringer med sikte på lokale traséavklaringer og prosesser for å sikre traséene. Deutsche Bahn har lang erfaring fra utredning og bygging av høyhastighetsbaner i flere land, bl.a. Tyskland, Spania, Sveits, Tyrkia, Taiwan, Kina og Canada. Det gir en bred bakgrunn for sammenligning og vurdering av resultater og anbefalinger for Norge. Svenske Vectura har bred erfaring fra nordiske forhold. Norsk Bane AS har arbeidet systematisk med høyhastighetsbaner for Norge siden 90-tallet. Utredningen vil inneholde en systematisk konseptutvikling tilpasset norske forhold og analyser av økonomiske og miljø- og samfunnsmessige virkninger. En integrert høyhastighetsbane i Vestkorridoren vil inngå i utredningen, jfr. Stortingets merknad i NTP om Oslo-tunnelen. Vi vil tro at bredden i den faglige medvirkningen, leveringstidene og mulighetene for å få fram et beslutningsgrunnlag for et endelig byggevedtak innen 2013 vil være godt i samsvar med Stortingets NTP-vedtak og ønsket om byggestart innen 2013 2014. Åpning av første flerbrukshøyhastighetsbane i 2020 er mulig Deutsche Bahn anslår byggetiden for en sammenhengende bane til 6 7 år. En effektiv oppfølging av Stortingets vedtak om høyhastighetsbaner kan gjøre det mulig å åpne første de traséene i 2020 2025, og ta ut vesentlige effekter lenge før. Norsk Bane AS bidrar gjerne aktivt til dette, i samarbeid med Deutsche Bahn, Vectura og evt. andre samarbeidspartnere. Det haster å komme videre. Et viktig første steg er å bevilge nødvendige midler og gi retningslinjer for den helhetlige høyhastighetsplanen som Stortinget har bedt om. Norsk Bane AS, 04.11.09 Kjell Stundal styreleder Jørg Westermann daglig leder 4
Eksempler på mulige reisetider til / fra Oslo 3:00 t. 2:30 t. Bergen Arna Tysse Jondal 2:00 t. Ålesund 1:30 t. Jevnaker Hønefoss Drammen Eiker Kongsberg Notodden Brunkeberg Åmot i Vinje Trondheim Skodje Vestnes Åndalsnes Bjorli Steinkjer Røra Levanger Hommelvik Otta Vinstra Fåvang Hafjell Lillehammer Moelv Gjøvik Raufs. Gran Verdal Åsen Stjørdal Værnes Melhus Gauldal Berkåk Oppdal Dombås Brumund. Hamar Stange Tangen Eidsvoll Gardermoen 0:30 t. Odda Sande Røldal Moss Hlmstr. Sauda Fredrikstad Horten Ølen Haukeli Bø Sarpsborg Tønsberg Hauge- Aksdal Skien Halden sund Porsgrunn Torp Stokke Kragerø Sandefjord Risør Larvik Kårstø Tvedestr. Arendal Stavanger Grimstad 1:30 t. Sandnes Lillesand Gøteborg Forus Bryne Klepp Kristiansd. Søgne Nærbø Mandal Varhaug 2:00 t. Lyngdal Vigrestad Flekkefjord Brusand Sokndal Egersund 2:30 t. Stasjoner med under 20 min. reisetid fra Oslo er ikke tatt med i oversikten av plasshensyn. Det gjelder mot vest: Majorstua, Nationaltheatret, Skøyen, Lysaker, Sandvika og Asker, mot nord: Lillestrøm, Nittedal og Harestua, og mot sør Kolbotn og Ski. Ved Hønefoss og Eiker: tilknytning til Hallingdalen / Finse via Bergensbanen og til ny ringbane via Modum og Hokksund. Rødt markerer ferdige traséforslag i Deutsche Bahns utredning, blått baner under arbeid. 1:00 t. www.norskbane.no post@norskbane.no tlf. 70 10 16 40 Kirkegata 2, N 6004 ÅLESUND org.nr. 984 365 772 mva