RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2016. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet



Like dokumenter
RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING

RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2018

RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2013

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 1/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. 2/19 Opptakskvoter

SØKERTALL System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Studieutvalget Møtested: 140, NMH Dato: Tidspunkt: 13:00

SØKERTALL System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Rapport om søkertall System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norge musikkhøgskole

SØKERTALL System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet. Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 10 (2016)

TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

TAKKET NEI Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Søkertall System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (10) Lisa Katrine Svendsen, rådgiver

Medlemmer: Oslo,

Adgang til ny vurdering ved NTNU. Bakgrunnstall for vurdering av konsekvenser ved innføring av tregangersregel.

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Studieplan 2016/2017

i grunnskoleopplæring

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79)

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.

Brukerveiledning for StudentWeb

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2009

KARAKTERSNITT FOR MASTEROPPTAK

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Studieplan 2013/2014

STUDIEREGLEMENT FOR ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 ( )

Studieåret 2014/2015

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp

Sak 14/2015. Til: Representantskapet. Fra: Styret. Dato: Studentmedlemsskap i NAL. 1. Bakgrunn

17. OKTOBER Veiledning til program- og instituttrapport

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: 140. Offentlig protokoll Side 1 av 6

Studentopptaket 2016/17

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Yrkesfag lengre vei til målet

Studieutvalget. varamedlemmer: Håkon Kvidal, Barbro Marklund-Petersone, Guoste Tamulynaite, Stian Andreas Andersen. Møteinnkalling. Dato: 25.1.

320 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR STUDIERETNING (INTERNASJONALT SAMARBEID) ÅRSSTUDIUM STØTTEFAG

Tom Ottar Andreassen, Inger Elise Reitan, Ole Kristian Ruud, Oda Holstad Drnesm Eskild Abelseth

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: /16 Søknad om permisjon - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

IKF Studieåret 2014/2015

Eksamensordning! Bachelor"i"sosialt"arbeid"" Diakonhjemmet"Høgskole" "Fagplan"2011" Godkjent"av"instituttleder"Torhild"Bjerkreim"23.06.

Studieåret 2015/2016

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU)

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.

Datavarehusprosjektet Telefon: USIT, Universitetet i Oslo Telefax: Postboks 1086, Blindern royne.skaarerkreutz@usit.uio.

LEKTORUTDANNING I HISTORIE

Studieplan 2009/2010

Emnerapport 2014 vår - Kjem130 og Farm130

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Forslag om endringer i Master Programme in International Social Welfare and Health Policy (MIS),

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2015/2016

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 gis første og andre semester andre studieår.

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Dato:

Våren 2014 var Frank Aarebrot emneansvarlig. Det holdt 13 forelesninger og 10 seminarer. Samtlige forelesninger ble holdt av Frank Aarebrot.

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Alta

Studieplan 2015/2016

Høgskolen i Telemark Styret

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier

SØKNAD OM GODKJENNING AV STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIET /AVTALE FOR MASTERSTUDIET FREM TIL AVSLUTTENDE EKSAMEN

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Studieplan for årsstudium i musikk og helse: startkull høst 2014

5/17 Oppnevnelse av eksterne representanter til studieprogramevalueringer

Videreutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge (PSYBO)

Studieplan 2013/2014

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

Vedtatt i Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, rådgiver Guro Høimyr (sak 95), rådgiver Silje Marie Ø. Skeie (sak 96), rådgiver Cathrine N.

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.

Spørreundersøkelse blant studenter som falt fra bachelorstudiet ved SVT-fakultetet NTNU Trondheim, juli 2008

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET

ISS ønsker å redusere antall plasser på masterprogrammet i sosiologi fordi søkergrunnlag er for dårlig. Instituttet

SPANSK BACHELOR MED FORDYPNING I SPANSK

INSTITUTTRÅDET VED INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS ( IR/IMD )

Forelesning 9 mandag den 15. september

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Studieplan 2016/2017

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

UiO: Universitetet i Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Transkript:

RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2016 Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Renate Hauge Sund, Eksamenskoordinator Silje Marie Skeie, Seniorrådgiver Rapport: 02/2016

Innhold Rapport om studiegjennomføring 2016 RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2016... 1 1. Innledning... 4 1.1. Datainnsamling... 4 1.2. Oversikt over forkortelser brukt om studieprogram i rapporten... 4 2. Studenttall... 5 2.1. Samlet studenttall... 5 2.2. Studenttall fordelt på studieprogram... 6 2.3. Instrumentfordeling... 6 2.4. Kvinneandel... 8 2.5. Studieprogresjon... 8 2.6. Avvik fra normal studieprogresjon... 9 2.6.1. Kandidatstudier... 10 2.6.2. Mastergradsstudier... 11 2.6.3. Videreutdanning... 12 2.6.4. Doktorgradsutdanning... 13 2.7. Frafall og mulige årsaker til frafall... 14 3. Karakterfordeling... 14 3.1. Vurderingsresultater på kandidatstudiene... 14 3.1.1. Satslære... 15 3.1.2. Musikkforståelse... 16 3.1.3. Digital kompetanse for musikere... 17 3.2. Karakterstatistikk for emner med A-F som karakteruttrykk... 17 3.2.1. Hovedinstrument... 17 3.2.2. Støtteemner... 18 3.3. Karakterfordeling på mastergradsstudiene... 18 3.3.1. Emner med bestått/ikke bestått som karakteruttrykk... 18 3.2.3. Emner med A-F som karakteruttrykk... 19 3.3. Karakterfordeling på videreutdanningsstudiene... 20 4. Oppsummering og vurdering... 22 4.1. Studenttall, instrumentfordeling, kvinneandel og studieprogram... 22 4.2. Studieprogresjon... 23 4.3. Resultatstatistikk emner med karakter og med bestått/ikke bestått... 23 Vedlegg... 25 Vedlegg 1... 25 Vedlegg 2... 28 Vedlegg 3... 33 Vedlegg 4... 34 2

Vedlegg 5... 35 3

1. Innledning Rapport om studiegjennomføring 2016 I henhold til system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 4.1) skal det årlig gjennomføres en vurdering av utviklingen av studenttall, studiepoeng, studiegjennomføring og resultater. Med bakgrunn i denne vurderingen skal det anbe fales eventuelle tiltak. Dette krever en oversikt over følgende punkter for de siste fem år: studenttall fordelt pr studium, hovedinstrument og kjønn avlagte studiepoeng antall uteksaminerte fordeling av karakterer per emne Det ble også gjennomført en kartlegging av alle avvik fra normert studiegjennomføring for utvalgte kull, med utgangspunkt i antall som startet studiet (se vedlegg 6). 1.1. Datainnsamling Tallmaterialet som presenteres i rapporten er hentet ut fra DBH 1 og FS 2. Det må tas forbehold om at tallene i FS er dynamiske og endrer seg over tid. Tallene fra FS er likevel 100 % pålitelige på det tidspunkt de er hentet ut. Det foretas i tillegg en manuell opptelling av antall heltidsstudenter hvert semester. I denne opptellingen telles de studentene som har utsatt eksamen kun som enkeltemnestudenter, og ikke som heltidsstudenter. Denne opptellingen gir et mer realistisk bilde av antall heltidsstudenter på NMH og er et viktig nøkkeltall for å sammenlikne hvordan NMH ligger an i forhold til antallet heltidsplasser vi tilbyr. I denne rapporten omtales dette som reelle heltidsstudenter. 1.2. Oversikt over forkortelser brukt om studieprogram i rapporten Kandidatstudier KAUT-FM KAUT-IJ KAUT-KL KAUT-OP KAKP KAKM KAMP KADI KAFR UTBA Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz Kandidatstudiet i utøving klassisk Kandidatstudiet i utøving klassisk, Opera 2. avdeling Kandidatstudiet i komposisjon Kandidatstudiet i kirkemusikk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kandidatstudiet i dirigering Det frie kandidatstudiet Påbygningsstudium i utøving på bachelornivå Masterstudier MAUT MADIUT MADI MAMP MAMT MAKM MAKP Masterstudiet i utøving Diplomstudiet i utøving Masterstudiet i dirigering Masterstudiet i musikkpedagogikk Masterstudiet i musikkterapi Masterstudiet i kirkemusikk Masterstudiet i komposisjon 1 DBH Database for statistikk om høyere utdanning 2 FS Felles Studentsystem for universiteter og høyskoler 4

MAUM MAAT UTMA Masterstudiet i utøvende musikkteknologi Masterstudiet i anvendt musikkteori Fordypningsstudiet i utøving på masternivå klassisk Videreutdanningsstudier VUKM 1 og 2 Årsstudium i kirkemusikk 1 og 2 MUSHEL Musikk og helse PPU Praktisk-pedagogisk utdanning VUADM Administrasjon og ledelse VUENSLED 1 og 2 Ensembleledelse 1 og 2 VUKOMP Komposisjon VUANMUST Anvendt musikkteori VUMUSTEK Live Electronics: Musikkteknologi for utøvere VUMIN Minoritetskulturer i musikkundervisningen VUKUL Kultur, kritikk og kommunikasjon VUKULENT Kulturelt entreprenørskap MUSIKK 1 Videreutdanningen Musikk 1 2. Studenttall 2.1. Samlet studenttall Nedenfor følger en oversikt over alle semesterregistrerte studenter, reelt antall heltidsstudenter og antall studieplasser for perioden 2010-11 til 2014-15. Antall studieplasser ved NMH har steget med ca. 7 % i perioden. 2011 2012 2013 2014 2015 Studenttall Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Studenttall DBH 624 691 630 662 626 658 644 689 660 701 Reelt antall 564 574 566 575 583 heltidsstudenter 3 Antall studieplasser 561 581 601 601 601 601 601 Tabell 2.1. Studenttall DBH er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Reelt antall heltidsstudenter er opptalt manuelt. Studenttall fra DBH er antall semesterregistrerte studenter som NMH rapporterer inn hvert år. Antall semesterregistrerte studenter vil alltid ligge noe høyere enn det reelle antallet heltidsstudenter som studerer ved Norges musikkhøgskole til daglig. For NMHs ressursdisponering og forventet studiepoengproduksjon er det viktigere å se på reelt antall heltidsstudenter, med andre ord hvor stor del av en heltidsstudieplass en student opptar hvert år. Denne opptellingen gjøres manuelt. De ulike datasettene gir ulik informasjon om studenttallet på NMH, men tilfredsstiller henholdsvis eksterne og interne behov. I tabell 2.1. viser studenttall fra DBH at antall studenter er høyest i høstsemesteret. Dette skyldes hovedsakelig at noen studenter har utsatt eksamen til høstsemesteret. Disse studentene blir regnet som aktive studenter i høstsemesteret, selv om de kun avlegger eksamen uten å følge ordinær undervisning. Det er også slik at enkelte studenter slutter på 3 Antall reelle heltidsstudenter per år er et gjennomsnitt for vår og høst. Antallet for de ulike semestrene vil derfor variere på samme måte som studenttallet fra DBH (litt flere studenter på høsten enn på våren). 5

studiet i løpet av første høstsemester og velger å gjøre noe annet. Dette kan medvirke til de noe lavere tallene på vårsemesteret. 2.2. Studenttall fordelt på studieprogram I vedlegg 1 finnes en fullstendig og detaljert oversikt over studenttall på NMHs studieprogram for perioden 2011-2015 sortert etter utdanningsnivå og sammenliknet med studiedimensjoneringsplanen fra 2011. Studenttallene er hentet fra DBH. Tallene inkluderer alle studenter som er semesterregistrert på de ulike studieprogrammene. I 2015 ligger antall studenter noe under dimensjoneringsplanen på årsstudiet i musikk og helse (-21), kandidatstudiene i utøving klassisk (-13), kandidatstudiet i komposisjon (-8), kandidatstudiet i folkemusikk (-4) og videreutdanning i anvendt musikkteori (-4). Årsaken til at årsstudiet i musikk og helse ligger 21 studenter under dimensjoneringsplanen kan forklares med at det i 2013 ikke ble tatt opp deltidsstudenter på studiet. I 2015 ligger antall studenter over dimensjoneringsplanen på mastergradsstudiet i utøving (26), mastergradsstudiet i pedagogikk (13), mastergradsstudiet i komposisjon (6), mastergradstudiet i musikkterapi (6) og det frie kandidatstudiet (6). Dette kan forklares med man har tatt in flere studenter på mastergradsstudiene for å fylle opp ledige studieplasser. 2.3. Instrumentfordeling Studiedimensjoneringsplanen fra 2011 angir veiledende tall for instrumentfordeling for opptak og tilpasning av ressurser. Samlet sett er det relativt godt samsvar mellom fordelingen av studenter på ulike hovedinstrument og dimensjoneringsplanen. De siste tre årene har det ligget utfordringer knyttet til å få nok kvalifiserte søkere på instrumentene trompet og obo. Det har lenge vært utfordringer med å rekruttere studenter på harpe, men dette snudde etter ansettelsen av en harpeprofessor i 2013. I 2014/2015 har man tilsammen 10 studenter på harpe noe som er 7 studenter over dimensjoneringen. I 2014/2015 har NMH 13 studenter mer enn dimensjoneringsplanen tilsier på sang. På folkemusikk-instrumenter ligger studenttallet 5 lavere enn dimensjoneringen tilsier mens på improvisert musikk/jazz instrumenter ligger studenttallene 15 over dimensjoneringen. Nedenfor følger en oversikt over antall studenter fordelt på hovedinstrument for perioden 2010/2011 2014/2015. Tallene gjelder følgende studieprogram: kandidatstudiet i utøving 4, musikkpedagogikk og kirkemusikk samt master-/diplomstudiet i utøving 5 og kirkemusikk. Utvekslingsstudenter er tatt med i oversikten fra og med 13/14. I kolonnen til høyre oppgis veiledende tall for instrumentfordeling. Instrument 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Vedtatt studiedimensjonering 2011 Akkordeon 5 4 5 6 6 4 Bandoneon 2 0 0 Blokkfløyte 2 2 4 3 3 4 4 Inkludert påbygningsstudiet i utøving, UTBA (ettårig) 5 Inkludert fordypningsstudiet i utøving på masternivå, UTMA (ettårig) 6

Instrument 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Vedtatt studiedimensjonering 2011 Bratsj 20 19 13 12 15 14 Cello 27 21 21 24 19 21 Cembalo 0 0 0 1 2 3 Eufonium 3 1 2 3 3 4 Fagott 4 6 6 8 5 8 Fiolin 43 46 48 50 46 41 Fløyte 13 14 15 17 17 13 Gitar 16 18 13 8 7 11 Harpe 1 1 1 5 10 3 Horn 15 14 12 19 18 17 Klarinett 14 18 16 19 16 16 Klaver 37 35 34 39 40 39 Kontrabass 7 8 8 9 9 8 Obo 10 11 6 6 6 10 Orgel 25 25 28 22 22 25 Sang 47 45 43 34 42 29 Saksofon 9 9 9 7 9 7 Slagverk 13 13 12 9 14 12 Trombone 6 6 9 9 10 9 Trompet 11 12 12 10 10 15 Tuba 4 4 5 7 10 7 Fele/ Hardingfele 11 11 10 10 9 Trekkspill 0 0 1 2 3 Folkefløyte 0 0 1 0 0 Folkesang 2 2 3 4 1 Jazz-akkordeon Jazz-bass 12 12 14 11 14 Jazz-fløyte 1 1 1 0 1 Jazz-fiolin 0 0 0 1 2 Jazz-gitar 11 11 15 13 17 Jazz-piano 10 10 12 13 10 Jazz-sang 14 14 12 13 16 Jazz-saksofon 11 11 7 2 9 Jazz-slagverk 13 13 12 13 11 Jazz-trombone 0 0 0 1 3 Jazz-trompet 4 4 2 2 5 Jazz-tuba 0 0 0 0 0 Samlet 417 422 425 406 440 411 18 på folkemusikk 73 på improvisert musikk/ jazz Tabell 2.2.1 Antall studenter fordelt på instrument. Tallene er generert fra Input1-listene som brukes til å beregne arbeidsplaner og ressursfordeling. 7

2.4. Kvinneandel Diagrammet nedenfor viser andel kvinnelige studenter for perioden 2011-2015. Tallene er fra høstsemestrene: 100% 90% 80% Andel kvinnelige studenter 70% 60% 50% 40% 62% 63% 57% 53% 56% 57% 53% 57% 52% 52% 45% 44% 46% 47% 46% 30% 20% 10% 0% 2011 2012 2013 2014 2015 Kandidatstudiene Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.3.1. Diagram utarbeidet med bakgrunn i tall hentet fra DBH. I grafene som er inndelt etter studienivå er utvekslingsstudenter samt udefinerte kategorier utelatt. I total andel kvinnelige studenter er utvekslingsstudenter samt enkeltemnestudenter også inkludert. Kjønnsfordelingen ved NMH er stabil og de kvinnelige studentene utgjør 50% av det samlede studenttallet ved NMH i 2015. Kvinneandelen på masterstudier ligger på 52 % mens på kandidatstudiene ligger kvinneandelen på 46 % i 2015. På videreutdanning har kvinneandelen gått opp fra 2013 og 2014 og ligger nå på 63 % som er omtrent samme nivå som i 2012. Til tross for relativt jevn kjønnsfordeling totalt sett er det store variasjoner i kjønnsfordeling på de ulike programmene. På master- og diplomstudier trekkes kvinneandelen opp av musikkterapistudiet som har en kvinneandel på 81%. Masterstudiet i dirigering og komposisjon har en særs lav kvinneandel med 0% kvinner. Kvinneandelen er lav på kandidatstudiet i utøvende jazz (18%), komposisjon (25%) og dirigering (20%). Innenfor videreutdanningene er kvinneandelen spesielt høy på årsstudiet i musikk og helse (88%) og Live Electronics (75%). I 2015 er det også en relativt høy andel kvinner på ensembleledelse (67%). Dette viser en økning i kvinneandel på ensembleledelse fra tidligere år hvor kvinneandelen har ligget på mellom 43 og 55 %. For en mer detaljert oversikt over kvinneandel på ulike studieprogram de siste fem årene se vedlegg 1. 2.5. Studieprogresjon Nedenfor følger en oversikt over antall avlagte studiepoeng per heltidsstudent i perioden 2011 2015, samt antall uteksaminerte kandidater: Resultat Mål 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Studiepoeng pr. reelle heltidsstudent 54 53 56 56 56 55,4-8

Antall nye studiepoeng pr. egenfinansiert 52,4 49,7 56,5 55,6 53,2 heltidsekvivalent pr. år (DBH-tall) - Samlet antall reelle heltidsstudenter 538 564 574 566 575 583 601 Antall uteksaminerte kandidater 143 148 184 196 188 164 190 Tabell 2.5.1. Avlagte studiepoeng. Tallene er hentet fra Årsrapport 2014-2015 og Årsplan og Budsjett 2014-2015. Tallene viser studiepoeng pr. reelle heltidsstudent. I beregningen er ikke studiepoengproduksjon fra enkeltemnestudenter og studenter på samarbeidsprogram med Barratt Due musikkinstitutt tatt med. I tabellen er det gjort en beregning av gjennomsnittlig studiepoengprod uksjon pr reelle heltidsstudent. Denne beregningen gir et mer korrekt bilde av studiepoengproduksjonen enn de tallene som rapporteres til DBH, men er samtidig en noe forenklet beregning basert på studiepoengproduksjon pr kalenderår delt på gjennomsnittlig antall studenter for vår og høst. Studiepoengproduksjonen kommer som hovedregel først 1-2 år etter at studentene har begynt, og studiepoengproduksjonen per heltidsstudent vil derfor være noe lav med denne beregningsmåten så lenge studenttallet er i vekst. Tallene viser stabil produksjon av studiepoeng pr. reelle heltidsstudent. I 2015 ligger tallet på 55, 4 noe som er litt lavere enn de tre foregående årene der tallet har ligget stabilt på 56 studiepoeng. 2.6. Avvik fra normal studieprogresjon Nedenfor følger en oversikt over studieprogresjonen blant studenter som begynte sine kandidatstudier ved NMH i perioden 2007-2011, mastergradsstudier i perioden 2009-2013 samt videreutdanningsstudier i perioden 2010-2014. Samtlige av disse kullene skal ha fullført studiet innen juni 2015 i henhold til normal studieprogresjon. I tabellene brukes følgende betegnelser om studentenes status på NMH: Aktiv - studenten er fortsatt aktiv som student ved NMH. Fullført på normert tid studenten fullførte sitt studium på 4 år (kandidatstudier), 2 år (mastergradsstudier) eller 1 år (videreutdanninger). Fullført - studenten har fullført sitt studium. Sluttet - studenten har sluttet underveis i studiet. Inndratt/utgått studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Overgang studenten har gått over fra et studieprogram til et annet, f.eks. fra kandidatstudiet i musikkpedagogikk til kandidatstudiet i utøving. 6 Diagram 2.6.a. viser en samlet framstilling av andel studenter som fullfører på normert tid for kandidatstudiene og mastergradsstudiene i perioden 2011-2015. 6 Studenter som har gått fra kandidatstudiet i utøving til 2. avdeling opera er tatt med i tallene for det kullet de startet. De er ikke registrert som overgang. Det samme gjelder studenter som tas opp på fordypningsstudiet i utøving (UTMA) og som går over til mastergradsstudiet i utøving. 9

Fullført på normert tid - fordelt på avslutningsår 60% 56% 50% 50% 49% 46% 51% 51% 43% 40% 38% 33% 31% 30% 20% 10% 0% 2011 2012 2013 2014 2015 Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 2.6.a. % andel fullført på normert tid 2.6.1. Kandidatstudier Tallene for kandidatstudiene viser en positiv tendens. For studentkullet som avsluttet i 2015 ser vi en fullføring på normert tid hos 56 % av studentmassen. Ett semester senere er tallet steget til 61 % og det er forventet at ytterligere studenter fullfører i løpet av våren 2016. Av de totalt 478 studentene som startet på kandidatstudiene i perioden 2007-2011, har 48 % fullført på normert tid. Studieprogram Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Overgang Aktive februar 2016 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % 2007 7 112 42 38 % 62 55 % 43 38 % 7 6 % 0 0 % 2008 98 50 51 % 70 71 % 24 24 % 5 5 % 0 0 % Kandidatstudier 2009 93 45 48 % 71 76 % 14 15 % 7 8 % 1 1 % 2010 85 44 52 % 60 71 % 13 15 % 2 2 % 11 13 % 2011 90 50 56 % 55 61 % 11 12 % 2 2 % 20 22 % SUM 478 231 48 % 311 65 % 105 22 % 23 5 % 32 7 % Tabell 2.6.1.a. Tall hentet fra vedlegg 2.(Påbyggingsstudiet i utøving på bachelornivå er ikke medregnet). Videre følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte sine studier ved NMH i perioden 2007-2011 fordelt på de ulike kandidatstudiene. I kolonnen lengst til høyre vises hvor mange studenter som er aktive per i dag, og kan forvente å fullføre sitt studium. Ved å se på kolonnen for sluttet/inndratt/utgått kan man se andelen studenter man kan forvente ikke vil fullføre studiet sitt. 7 Med forbehold om noe feilregistrering i FS året 2007. Tallene tyder på at en del studenter som faktisk aldri har startet kan være registrert som «sluttet». 10

Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % KAUT-KL og KAUT-OP 264 123 47 % 164 62 % 72 27 % 16 6 % 11 4 % KAUT-FM 15 7 47 % 8 53 % 4 27 % 0 0 % 3 20 % KAUT-IJ 41 20 49 % 31 76 % 10 24 % 0 0 % 0 9 % KAMP 90 48 53 % 67 74 % 10 11 % 5 6 % 9 10 % KAKM 30 9 30 % 15 50 % 9 30 % 1 3 % 5 17 % KAKP 23 12 48 % 19 83 % 1 4 % 0 0 % 3 13 % KAFR 7 6 86 % 7 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % UTBA 17 5 29 % 10 59 % 5 29 % 0 0 % 2 12 % KADI 6 4 67 % 4 67 % 0 O % 1 17 % 1 17 % SUM 493 234 47 % 324 63 % 135 26 % 28 5 % 24 5 % Tabell 2.6.1.b. Samlet oversikt for studenter som startet i perioden 2007-2011. Tallene er hentet fra vedlegg 2. Summen skiller seg noe fra summen i tabell 2.6.1.a. Dette skyldes at det i den tabellen er sortert på startår og at studentene på UTBA derfor faller utenfor kategorien da disse studentene kun har ett års studie. I tabellen over er studenter på UTBA tatt med, utvekslingsstudenter er ikke tatt med. Tallene viser at NMH fortsatt har utfordringer med den totale gjennomføringen som ligger på 63 %. Det frie kandidatstudiet (KAFR) og kandidatstudiet i komposisjon (KAKP) har høyest gjennomføringsgrad med henholdsvis 100 % og 83 % fullførte studenter. Kandidatstu diet i kirkemusikk (KAKM) og kandidatstudiet i folkemusikk (KAUT- FM) har lavest gjennomføringsgrad med henholdsvis 50 % og 53 % fullførte studenter. I underkant av en tredjedel av studentene som startet på kandidatstudiet i kirkemusikk (KAKM) og påbyggingsstudiet i utøving (UTBA) har sluttet eller fått studieretten inndratt. På det frie kandidatstudiet (KAFR), kandidatstudiet i dirigering (KADI) og kandidatstudiet i komposisjon (KAKP) har derimot under 5 % av studentene sluttet eller fått inndratt studieretten sin. 2.6.2. Mastergradsstudier Tallene viser at 43 % av mastergradsstudentene med avslutningsår i 2015 gjennomførte studiet på normert tid. Andelen masterstudenter som har fullført på normert tid for hele perioden 2009-2013 er 41 %. I tallene nedenfor er det ikke tatt høyde for at enkelte studenter har en planlagt individuell studieprogresjon som strekker seg over mer enn to år. Studieprogram Studieprogram Mastergradsstudier Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Overgang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % 2009 60 21 35 % 41 68 % 15 25 % 0 0 % 2 3 % 2010 80 24 30 % 54 68 % 19 24 % 1 1 % 5 6 % 2011 90 41 46 % 73 81 % 13 14 % 1 1 % 4 4 % 2012 78 40 51 % 49 63 % 14 18 % 1 1 % 12 15 % 11

Studieprogram Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Overgang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % 2013 79 34 43 % 36 46 % 9 11 % 4 5 % 30 38 % SUM 387 159 41 % 253 65 % 74 19 % 7 2 % 53 14 % Tabell 2.6.2.a. Tall hentet fra vedlegg 2. (Påbyggingstudiet i utøving på masternivå er medregnet). Videre følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte sine studier ved NMH i perioden 2009-2013, fordelt på de ulike mastergradsstudiene. Kolonnen lengst til høyre viser hvor mange studenter som er aktive per i dag. Studieprogram Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % MADIUT 13 1 8 % 10 77 % 1 8 % 0 0 % 2 15 % MAUT 252 105 42 % 165 65 % 45 18 % 3 1 % 39 15 % MADI 10 4 40 % 7 70 % 2 20 % 0 0 % 1 10 % MAKP 4 2 50 % 4 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % MAUM 5 3 60 % 4 80 % 0 0 % 0 0 % 1 20 % MAAT 11 3 27 % 7 64 % 4 36 % 0 0 % 0 0 % MAMP 24 7 29 % 12 50 % 3 13 % 0 0 % 9 38 % MAMT 46 32 70 % 41 89 % 4 9 % 0 0 % 1 2 % MAKM 2 1 50 % 2 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % UTMA 20 1 5 % 1 5 % 15 75 % 4 20 % 0 0 % SUM 387 159 41 % 253 65 % 74 19 % 7 2 % 53 14 % Tabell 2.6.2.b.Tallene er hentet fra vedlegg 2 og viser studenter med oppstart fra 2008-2012. Av de 387 studentene som startet på mastergradsstudiene i perioden har 74 sluttet eller fått studieretten inndratt. Dette utgjør 19 %. Totalt sett er 14 % av studentene som startet i denne perioden fremdeles aktive mens 65 % har fullført sitt studium. På Fordypningsstudiet i utøving (UTMA) har 76 % falt fra i løpet av perioden. 100 % av studentene som startet på mastergradsstudiet i kirkemusikk (MAKM)og mastergradstudiet i komposisjon (MAKP) fullførte studiet i denne perioden. Det er knyttet en usikkerhet til om de aktive studentene vil fullføre studiet sitt, og om de med inndratt studierett ønsker å komme tilbake for å fullføre. I tillegg forekommer det også at studenter slutter uten å gi en formell tilbakemelding om det. Disse blir stående som aktive inntil de får sin studierett inndratt. 2.6.3. Videreutdanning Videre følger en oversikt over antall studenter som startet på NMHs videreu tdanningsstudier i perioden 2010-2014. Studieprogram Aktive februar Antall startet Fullført Sluttet inndratt 2015 Ant % Ant % Ant % VUADM 133 75 56 % 50 38 % 8 6 % 12

Studieprogram Antall startet Fullført Sluttet inndratt Aktive februar 2015 MUSHEL OG MUSHELD 103 83 81 % 10 10 % 10 10 % VUKOMP 36 30 83 % 5 14 % 1 3 % VUKM 1 OG 2 45 27 60 % 12 27 % 6 13 % VUANMUST 25 11 44 % 12 48 % 2 8 % PPU OG PPUD 129 83 64 % 23 18 % 23 18 % VUENSLED 1 OG 2 100 79 79 % 20 20 % 1 1 % VUKUL 43 27 63 % 16 37 % 0 0 % VUKULENT 43 37 86 % 6 14 % 0 0 % MUSIKK 1 11 11 100 % 0 0 % 0 0 % VUMUSTEK 48 37 77 % 9 19 % 2 4 % VUMIN 5 1 20 % 4 80 % 0 0 % SUM 721 501 69 % 167 23 % 53 7 % Tabell 2.6.3. Samlet oversikt for studenter som startet i perioden 2009-2013.Tallene er hentet fra vedlegg 2. Musikk 1, Kulturelt entreprenørskap, Musikk og helse og Komposisjon har alle over 80 % studenter som gjennomfører påbegynt studium. Anvendt musikkteori og Minoritetskulturer i musikkundervisningen skiller seg ut som studiene som har lavest fullføringsandel med 44 % og 20 % i denne perioden. 2.6.4. Doktorgradsutdanning NMH startet med doktorgradsutdanning i 1998, og har siden da tatt opp nye stipendiater hvert år bortsett fra i 2001. Doktorgraden kan enten tas over tre år på fulltid eller over fire år der 25 % institusjonsrelatert arbeid per år inngår. Tabellen under viser antall tatt opp og antall fullført i startkullene fra 2002 og fram til 2012. Årskull Antall startet Antall fullført Antall sluttet Aktiv feb. 2016 2002 6 5 1 0 2003 2 2 0 0 2004 5 5 0 0 2005 1 0 1 0 2006 4 4 0 0 2007 2 2 0 0 2008 10 7 1 2 2009 4 2 2 0 2010 4 3 0 1 2011 4 1 0 3 2012 6 0 0 6 Totalt 48 31 (65 %) 5 (10 %) 12 (25 %) Tabell 2.6.4.a. Tall hentet fra FS Student samlebilde Tabell 2.6.4.b. viser en oversikt over antall avlagte doktorgrader i perioden 2011-2015 2011 2012 2013 2014 2015 Avlagte doktorgrader 2 3 6 4 3 Tabell 2.6.4.b. Tall hentet fra FS rapport 958.001, mars 2016. (KUST er ikke inkludert i beregningene.) 13

2.7. Frafall og mulige årsaker til frafall Tabellene 2.6.1.b. og 2.6.2.b. viser et frafall på 26 % på kandidatstudiene og 19 % på mastergradsstudiene. Studenter som slutter har ingen plikt til å melde fra om hva som er årsaken til at de velger å avslutte sitt studium. Vi har derfor ingen formell oversikt over dette. I 2015 og 2016 ble det gjennomført et kartleggingsarbeid for å undersøke årsaker til forsinket og manglende gjennomføring. Resultatene fra dette arbeidet er oppsummert i en egen rapport (se vedlegg 6). Videre oppsummeres noen hovedtrekk fra denne kartleggingen. I kandidatstudiekullene med start 2008 og 2009 var det i gjennomsnitt 20 % av studentene som hadde sluttet. Kartleggingen viste at rundt 37 % av de studentene som sluttet gjorde det i løpet av 1. studieår. Årsakene til frafall ellers var variert. 23 % hadde nesten fullført og manglet kun få studiepoeng, 17 % hadde sykdom eller helseproblemer. Det var i gjennomsnitt ca. 24 % av kandidatstudentene med start 2008 og 2009 som fullførte forsinket i forhold til normal studieprogresjon. Disse fordelte seg på ulike grunner, men 39 % hadde uplanlagte eller ulegitimerte årsaker til forsinkelse, 28 % hadde planlagte forsinkelser som permisjoner og tilrettelegginger mens 26 % var forsinket grunnet sykdom. I samme kartleggingsarbeid ble det funnet at 19 % av mastergradsstudentene i studiekullene 2010 og 2011 hadde sluttet. 37 % hadde ingen spesiell grunn/årsak til at de sluttet. 27 % hadde sykdom som årsak og 27 % hadde fått jobb. Av mastergradsstudentene i studiekull 2010 og 2011 var det ca. 36 % av studentene som fullførte forsinket i forhold til normal studieprogresjon. Disse fordelte seg på ulike grunner. 40 % hadde uplanlagte og ulegitimerte forsinkelser, 27 % hadde planlagte forsinkelser som permisjoner og tilrettelegginger mens 25 % hadde sykdom årsak til forsinkelse. Forsinkelser som skyldes sykdom eller planlagte endringer i studieprogresjonen som følge av permisjoner eller tilrettelagt studieløp er noe vi bør regne med. Det er de ulegitimerte årsakene vi bør ha fokus på når vi jobber med å forbedre studieprogresjonen. 3. Karakterfordeling Statistikk om karakterfordeling er en del av NMHs kvalitetssikringssystem. Ut av tallmaterialet kan vi blant annet lese gjennomsnittskarakter for ulike emner samt se på strykprosent. Materialet presenteres på utdanningsnivåene kandidat, master og videreutdanning. Fokus er rettet mot obligatoriske emner som mange studenter følger. Emner med A-F som karakteruttrykk vurderes etter følgende vurderingskriterier (jfr. studieplaner ved NMH): Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. 3.1. Vurderingsresultater på kandidatstudiene 14

Tabellen under viser antall kandidater som er oppmeldt i alle emner på bachelornivå, antall møtt, antall ikke bestått og antall som ikke er ferdig med emnet. Tabellen omfatter både emner med karakteruttrykk fra A-F og bestått/ikke bestått. Andelen som møter til eksamen er stabilt høy på over 90 % og andelen som ikke består av antall møtt er stabilt lav og ligger under 5 %. Til sammen er det 13 % av studentene som ikke møter opp eller stryker. Studieår Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte Ant Ant % Ant % Ant % 2009/2010 3488 3260 93 % 57 2 % 285 8 % 2010/2011 3509 3314 94 % 151 4 % 346 10 % 2011/2012 4003 3749 94 % 149 4 % 403 10 % 2012/2013 3487 3283 94 % 198 6 % 402 12 % 2013/2014 4171 3740 90 % 172 4 % 603 14 % 2014/2015 3815 3451 90 % 126 3 % 490 13 % Tabell 3.1.a. Tallene er hentet fra FS-rapport 581.001 karakterstatistikk Tabell 3.1.b. viser statistikken for 2014-15 på seks av støtteemnene som er obligatoriske for et stort antall studenter på kandidatstudiene. EMNE Resultater for høst 2014/ vår 2015 KODE Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått + ikke møtt av oppmeldte Gehør GEHØR10 70 64 0 0 % 9 % Satslære SATS10 55 51 2 4 % 11 % Musikkforståelse EXMUS10 93 87 21 24 % 29 % Digital kompetanse for musikere DIG10 61 48 1 2 % 23 % Ensembleledelse ENSLED10 43 43 0 0 % 0 % Bruksklaver BRUKLA10 38 36 0 0 % 5 % Tabell 3.1.b. Tallene er hentet fra FS-rapport 580.001 Resultatfordeling vurderingsenhet og/eller periodevurdering inkludert konteeksamen. Tabellen over viser at emnene Satslære, Musikkforståelse samt Digital kompetanse for musikere hadde over ti prosent ikke møtt/ ikke bestått. Disse emnene vil derfor utdypes i de neste kapitlene. 3.1.1. Satslære Det finnes flere ulike varianter av emnet Satslære, og det er i denne sammenheng tatt utgangspunkt i emnekoden SATS10. Satslære SATS10 Studieår Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte 2010/2011 64 57 0 0 % 11 % 2011/2012 65 64 5 8 % 9 % 15

2012/2013 53 48 0 0 % 9 % 2013/2014 55 49 21 43 % 49 % 2014/2015 55 51 2 4 % 11 % SUM 292 269 28 10 % 17 % Tabell 3.1.1. Tallene er hentet fra FS-rapport 582.001 Karakterstatistikk, tallene inneholder kun tall fra ordinær eksamen Tallene fra 2013-14 viser at en høy prosent studenter fikk «ikke bestått» i emnet. Karakterutrykket for emnet ble for studieåret 2013-14 endret fra A F til bestått/ikke bestått. Det er mulig dette kan ha hatt en innflytelse på vurderingen i emnet. Ved ny eksamen (kontinuasjon) i september 2014 fikk atten av tjueto studenter bestått i emnet. I 2014/2015 var det kun 2 studenter som ikke bestod eksamen av de som møtte. I tillegg til disse 2 var det 4 studenter som ikke møtte opp. Andel bestått for 2014/2015 er slik sett betraktelig bedre enn i 2013/2014. 3.1.2. Musikkforståelse Emnet musikkforståelse er obligatorisk og ligger i 1. studieår for kandidatstudiene. Emnet består av to skriftlige deleksamener i tillegg til to obligatoriske aktiviteter. Alle delene kan tas uavhengig av om de andre delene er bestått, dvs. at man kan gå opp til deleksamen 2 før deleksamen 1 er bestått, men emnet som helhet blir ikke bestått før alle aktiviteter og eksamener er bestått. Dette forklarer hvordan prosenttallet for antall studenter som ikke har bestått emnet kan være høyere (29%) enn i andre emner. Refleksjonsnotat er en oppsummering av en prosjektuke i bransjekunnskap og tilbys kun i én prosjektuke i løpet av studieåret. Det samme gjelder for kurset i folkemusikk. Studenter får derfor ikke mulighet til å bestå et manglende kurs før neste prosjektuke året etter. Videre følger en tabell som viser antall oppmelde, møtt og ikke bestått i d e ulike arbeidskravene/eksamener i faget Musikkforståelse (EXMUS10) for 2014/2015. Musikkforståelse EXMUS10 Arbeidskrav Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte Eksamen 1 84 76 4 5 % 14 % Eksamen 2 72 69 8 12 % 15 % Refleksjonsnotat 80 78 9 12 % 14 % Folkemusikk kurs 82 79 6 9 % 11 % Sum totalt 318 302 27 9 % 14 % Tabell 3.1.2. Tallene er hentet fra FS-rapport 580.001 Resultatfordeling periode:2014høst-2015 vår. Tallene viser at det er ca. 14% som ikke består/ikke møter til hver av de ulike deleksamenene. Av de som møter er det gjennomsnittlig 9% som stryker. Sammenlignet med fjorårets tall fra 2013/2014 ser vi at færre stryker/ikke møter til refleksjonsnotat. I fjor var det 21 % som ikke bestod/ikke møtte til dette arbeidskravet. I 2013/2014 var det videre kun 6 % som ikke bestod/ikke møtte til eksamen 2, mens i år har dette tallet økt til 15 % ikke bestått/ikke møtt. Totalt er det 29 % som ikke møter/består faget som helhet. Dvs. at det er ulike studenter som ikke består/ikke møter til ulike arbeidskrav og dermed flere studenter sammenlagt som ikke består faget som helhet. 16

3.1.3. Digital kompetanse for musikere Det obligatoriske emnet Digital kompetanse for musikere (DIG10) for 1. årsstudenter på kandidatstudiene har i løpet av de siste årene gjennomgått en fornyelsesprosess med mer stabil bemanning og mer formaliserte arbeidskrav. Fra og med startkull 2013 endret emnet navn fra musikkteknologi til digital kompetanse for musikere (DIG10). Strykprosenten har vært varierende gjennom perioden, men i snitt stryker ca. ¼ av studentene. Årsaken til at antall oppmeldte er høyere enn antall 1. årsstudenter er en følge av at mange stryker når de skulle ha tatt det, og må ta emnet om igjen året etter. For kullet som fullførte dette emnet i 2015 var det 23 % av studentene som ikke bestod/ikke møtte. Flesteparten av disse var studenter som ikke møtte. Tabellen nedenfor viser strykprosent for MUSTEK10/ DIG10 i perioden 2010-2015. Musikkteknologi/ Digital kompetanse for musikere MUSTEK10 8 DIG10 Studieår Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte 2010/2011 116 95 7 7 % 24 % 2011/2012 89 81 14 17 % 25 % 2012/2013 80 68 10 15 % 28 % 2013/2014 84 79 11 14 % 19 % 2014/2015 61 48 1 2 % 23 % SUM 430 371 43 12 % 24 % Tabell 3.1.3. Tallene er hentet fra FS-rapport 582.001 Karakterstatistikk, tallene inneholder kun tall fra ordinær eksamen 3.2. Karakterstatistikk for emner med A-F som karakteruttrykk 3.2.1. Hovedinstrument I løpet av perioden 2011-2015 har ingen strøket i hovedinstrument på kandidatstudiene. 97 % av kandidatene har fått enten karakteren A, B eller C, og gjennomsnittskarakteren ligger på B. Under følger en tabell som viser hovedinstrumentkarakterfordeling for de enkelte kandidatstudiene i perioden 2011-2015. Vedlegg 3 gir en oversikt over gjennomsnittskarakterer i emnet hovedinstrument på kandidatstudiene (1. og 2. avd.) for perioden 2011-2015. Gjennomsnittskarakterene er regnet ut på følgende måte: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2 og E = 1. Tallene er rundet opp til nærmeste desimal. Gjennomsnittskarakter Studieprogram 2011-2015 Utøving klassisk 1. avd. 4,0 Utøving klassisk 2. avd. 4,0 Utøving jazz/improvisert musikk 1. avd. 4,1 Utøving jazz/improvisert musikk 2. avd. 4,3 Utøving folkemusikk 1. avd. 4,4 Utøving folkemusikk 2. avd. 4,6 8 Høst og vår inkludert kont. 17

Musikkpedagogikk 1. avd. 3,9 Musikkpedagogikk 2. avd. 3,9 Kirkemusikk 1. avd. 3,5 Kirkemusikk 2. avd. 3,0 Samlet 4,0 Tabell 3.2.1. Tallene er hentet fra vedlegg 3. Samlet karaktergjennomsnitt for hovedinstrument på kandidatstudiene ved NMH ligger på B, det samme som i de foregående rapportene om karakterfordeling. 3.2.2. Støtteemner I dette avsnittet presenteres resultatene for de tre støtteemnene Gehørtrening, Satslære og Musikkhistorie/Musikkforståelse for perioden 2011-2015. Tabell 3.2.2. viser karakterfordeling for støtteemnene i prosent for hele perioden. For oversikt over karakterfordelingen for hvert enkelt år, se vedlegg 4. Prosentvis fordeling av karakterer støtteemner 2011-2015 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 47% 41% 34% 32% 27% 23% 22% 19% 14% 14% 9% 7% 6% 3% 1% A B C D E Gehørtrening Satslære Musikkhistorie/ musikkforståelse Tabell 3.2.2. Tallene er hentet fra vedlegg 4. Emnet SATS10 er ikke med i dette tallmaterialet da emnet har karakterutrykk bestått/ikke bestått. Det er verdt å merke seg at Gehørtrening og spesielt Musikkhistorie/Musikkforståelse og har et høyere karaktersnitt enn Satslære. 70 % av studentene får A eller B i emnet Musikkhistorie/Musikkforståelse mens 36 % får A eller B i Satslære. 3.3. Karakterfordeling på mastergradsstudiene 3.3.1. Emner med bestått/ikke bestått som karakteruttrykk På master-/diplomstudiet i utøving, dirigering og kirkemusikk vurderes alle emner med bestått/ikke bestått etter at studieutvalget i juni 2009 vedtok at utøvende masterarbeid skulle vurderes med bestått/ikke bestått. Masterstudiet i utøving er studiet med flest studenter på masternivå. Som beskrevet i kapittel 2.6 og 2.7, blir 50-60 % av disse studentene forsinket i studieforløpet sitt. Det er derfor viktig å 18

følge med på gjennomføringsgraden på de tre obligatoriske emnene på studiet: Masterarbeid, Repertoarstudier og Musikken i perspektiv. Musikken i perspektiv har gjennom flere år pekt seg ut som et emne der svært mange enten ikke møter til eksamen eller stryker. Emnet har forandret seg mye de siste årene, og er i kontinuerlig utvikling. Tabellen nedenfor viser antall oppmeldte, antall møtte og strykprosent for MUSPER70 i perioden 2011-2015: MUSPER70 Musikken i perspektiv oppmeldte møtt til eksamen ikke bestått blant antall møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte 2010/2011 81 70 30 43 % 51 % 2011/2012 88 41 0 0 % 53 % 2012/2013 84 67 1 1 % 21 % 2013/2014 78 53 2 4 % 35 % 2014/2015 68 41 0 0 % 40 % TOTALT 399 272 33 12 % 40 % Tabell 3.3.1.a. Tallene er hentet fra FS-rapport 580.001 Resultatfordeling vurderingsenhet. I 2014/2015 var det ingen av de fremmøtte som ikke bestod, men andelen studenter som ikke møter opp er fremdeles høy, nærmere 40 %. For Masterarbeid og Repertoarstudier ser vi at ca. 20 % har ikke møtt av antall oppmeldte. Det er 10 studenter i begge fag som ikke møter, men det er stort sett ingen som stryker disse emnene dersom de har møtt. Emner Oppmeldte møtt til eksamen ikke bestått blant antall møtt Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte Masterarbeid (UTMAST) 9 2010/2011 37 26 0 30 % 2011/2012 34 26 0 24 % 2012/2013 70 50 0 29 % 2013/2014 67 60 0 10 % 2014/2015 46 36 0 22 % Repertoarstudier (REPSTUD) 2010/2011 74 37 0 50 % 2011/2012 64 59 0 8 % 2012/2013 60 42 1 32 % 2013/2014 59 48 0 19 % 2014/2015 49 39 0 20 % Tabell 3.3.1.b. Tallene er hentet fra FS-rapport 582.001 Karakterstatistikk 3.2.3. Emner med A-F som karakteruttrykk I dette avsnittet ser vi på Masterarbeid med bokstavkarakterer; hovedemne i master musikkterapi og master i musikkpedagogikk. 9 Tallet inkluderer alle utøvende masterarbeid med emnekoder fra UTMASTER73-87 19

Karakterfordeling masterarbeid Høst 2011-Vår2015 45% 40% 35% 41% 38% 30% 25% 20% 15% 22% 31% 30% 25% 10% 5% 0% 6% 5% 3% 0% A B C D E Musikkterapi Musikkpedagogikk Diagram 3.3.2. Tallene er hentet fra FS-rapport 580.001 Resultatfordeling vurderingsenhet Tallmaterialet viser at 63 % av musikkterapistudentene og 44 % av musikkpedagogikkstudentene har fått karakteren A eller B i perioden høst 2011 vår 2015. På musikkterapi er snittet 3,7, og på musikkpedagogikk er det 3,3. Det vil si at snittet på masterarbeid på begge studier ligger et sted mellom C og B. Dersom en student stryker og går opp til ny vurdering er det siste karakter som blir stående i statistikken. Diss e tallene sier derfor ingenting om antall stryk, men de forteller oss om alle som har bestått i perioden. 3.3. Karakterfordeling på videreutdanningsstudiene I dette avsnittet ser vi karakterfordeling på hovedeksamenene som avlegges ved de ulike videreutdanningene. Komposisjon har i perioden gått over fra gradert vurdering til bestått/ ikke bestått og det er ikke hensiktsmessig å fremstille tallene i en graf basert på tall fra de siste fem år. Oversikt over karakterfordeling samt bestått/ ikke bestått i komposisjon fins i vedlegg 5. 20

Karakterfordeling videreutdanningsstudier 2011-2015 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 52% 33% 25% 26% 22% 20% 13% 7% 1% 0% A B C D E Administrasjon og ledelse Musikk og helse Diagram 5.3.1. Tallene er hentet fra vedlegg 5 I emnet Administrasjon og ledelse er eksamensresultatene svært gode. 99 % av studentene får enten A, B eller C som karakter på eksamen og ingen stryker eller får karakterutrykk E. På årsstudiet i Musikk og helse får 53 % karakter A eller B på eksamen og 7 % får E. Karakterfordeling videreutdanningsstudier 2011-2015 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 43% 37% 37% 26% 18% 13% 13% 6% 4% 2% A B C D E PPU: pedagogikk PPU: fagdidaktikk Diagram 5.3.2. Tallene er hentet fra vedlegg 5 I emnene PPU pedagogikk og PPU fagdidaktikk får ca. 55 % av studentene som står på eksamen A eller B. Mellom 1 og 2 studenter har ikke bestått de siste årene. 21

70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13 % Karakterfordeling videreutdanningsstudier 2011-2015 25 % 20 % 19 % 60 % 33 % 7 % 8 % 0 % A B C D E 14 % Anvendt musikkteori Kirkemusikk I og II Diagram 5.3.3. Tallene er hentet fra vedlegg 5 Videreutdanningen i Anvendt musikkteori har svært få uteksaminerte og resultatene baserer seg derfor på få kandidater. 60 % av studentene som avlegger eksamen får karakteren C. I emnet Kirkemusikk I og II fordeler eksamenskarakterene seg relativt jevnt ut over skalaen. 77 % av studentene får karakter A, B eller C i emnet Kirkemusikk I og II. 4. Oppsummering og vurdering 4.1. Studenttall, instrumentfordeling, kvinneandel og studieprogram Høsten 2015 hadde NMH 601 studieplasser men kun 583 reelle heltidsekvivalenter. Samtidig ser vi at studenttallet går opp fra tidligere år. Studenttallet høsten 2015 er det høyeste tallet for NMH noen sinne. Når man ser på studenttall fordelt på studieprogram ser vi en liten skjevhet i forholdet mellom studenttall på bachelornivå og masternivå. I 2015 var det noe færre studenter på bachelor/kandidatstudier (23) og noen flere studenter på masternivå (52) enn det dimensjoneringsplanen skulle tilsi. Dette skyldes i hovedsak at vi har hatt fyldigere ventelister til masterstudiene og at det har blitt tatt opp flere masterstudenter for å fylle ledige studieplasser. Det kan tenkes at forholdstallet mellom bachelor- og masternivå bør vurderes neste gang studiedimensjoneringsplanen skal revideres. Det er et relativt godt samsvar mellom instrumentfordeling og dimensjoneringsplanen. Likevel er det en utfordring å få nok kvalifiserte søkere på trompet, obo og folkemusikk-instrument. Her ligger studenttallene noe under dimensjoneringsplanen. På sang og improvisert musikk/jazz instrumenter ligger studenttallene over dimensjoneringsplanen med henholdsvis 13 (sang) og 15 studenter (improvisert musikk/jazz instrument). Den samlede kvinneandelen blant NMHs studenter ligger stabilt på 50 %, men kjønnsfordelingen er ujevn på de ulike studieprogrammene. Musikk og helse, og mastergradsstudiet i musikkterapi har spesielt høy kvinneandel på 88% og 81 %. På mastergradstudiet i dirigering og komposisjon er kvinneandelen så lav som 0 %. Kvinneandelen er også lav på kandidatstudiet i jazz (18 %), kandidatstudiet i dirigering (20 %) og kandidatstudiet i komposisjon (25 %). Totalt sett er kvinneandelen høyest på 22

videreutdanningene (63 %), noe lavere på mastergradsstudier (52 %) og lavest på kandidatstudiene (46 %). 4.2. Studieprogresjon Rapporten viser en relativt stabil studiepoengproduksjon pr. reelle heltidsstudent de siste fem årene. I 2015 ligger tallet på 55 noe som er et studiepoeng lavere enn de foregående årene hvor produksjonen har ligget på 56. Antall uteksaminerte kandidater i 2015 ligger på 164. Dette tallet har vært over 180 de tre siste årene. På kandidatstudiene viser rapporten en positiv tendens når det kommer til fullføring på normert tid. 56 % av studentene med start i 2011 fullførte på normert tid. Dette er den høyeste andelen fullført på normert tid på fem år. I perioden 2007-2011 er det det frie kandidatstudiet (100%) og kandidatstudiet i komposisjon (83%) som har høyest andel fullførte studenter totalt. Kandidatstudiet i kirkemusikk og kandidatstudiet i folkemusikk har lavest gjennomføringsgrad i denne perioden med henholdsvis 50% og 53% fullførte studenter. På mastergradsstudiene viser rapporten at 43 % av studenter med start i 2013 fullførte på normert tid. Totalt i perioden 2009-2013 er det 41 % av mastergradsstudentene som fullførte på normert tid. I disse tallene er det ikke tatt høyde for at enkelte mast ergradsstudenter har planlagt en individuell studieprogresjon som strekker seg over mer enn to år. I samme periode er det mastergradsstudiet i komposisjon og mastergradsstudiet i kirkemusikk som har høyest gjennomføringsgrad med 100 % studenter som fullførte sitt studium. Fordypningsstudiet i utøving (UTMA) har klart lavest gjennomføringsgrad med kun 5 % fullførte studenter i perioden etterfulgt av mastergradsstudiet i musikkpedagogikk som har 50 % fullførte studenter i perioden. På videreutdanningene i perioden 2010-2014 har musikk1, kulturelt entreprenørskap, musikk og helse og komposisjon alle over 80 % studenter som gjennomfører sitt studium. Anvendt musikkteori og minoritetskulturer i musikkundervisningen har lavest gjennomfør ingsgrad i denne perioden. Studieutvalget ba etter studiegjennomføringsrapporten 2015 om en grundigere gjennomgang av frafallet i enkelte årskull med mål om å finne årsaker til frafall. Denne gjennomgangen viste at den største andelen som sluttet på kandidatstudiene, sluttet i løpet av første studieår. Videre peker kartleggingen på ulike årsaker til frafall og forsinkelse som nye veivalg, tilrettelegginger, permisjoner og sykdom samt en stor andel ubegrunnede årsaker til forsinkelse/frafall. NMH bør se videre på hvordan man kan få flere i den sistnevnte gruppen til å gjennomføre. For en mer detaljert oversikt se vedlegg 6. Siden en god del av studentene som blir forsinket eller slutter mangler emner, vil det være aktuelt å se på valgemner og emner med høy andel ikke bestått/ikke møtt for å bedre oppmøte og resultat på eksamen. Det vil også være viktig å videreføre arbeidet med oppfølging av studenter som ikke holder tritt med studieprogresjonen. 4.3. Resultatstatistikk emner med karakter og med bestått/ikke bestått Resultatstatistikken fra NMH viser at studentene i gjennomsnitt får gode karakterer. På bachelornivå benyttes det sjeldent karakteruttrykk lavere enn C på hovedinstrument. Allerede gjennom opptaksprøvene må studenter ved NMH vise et høyt nivå som utøver, noe som kan forklare den høye gjennomsnittskarakteren på hovedinstrument. Karaktersnittet kan 23

også forklares med svært god oppfølging av hver enkelt student gjennom en-til-en undervisning. For kandidatstudier studieåret 2014-15 er det emnet EXMUS10 - musikkforståelse som viser høyest andel ikke møtt/ikke bestått. Her er det også en stor andel av de som møter som ikke består. Emnet består av 4 ulike arbeidskrav (to deleksamener og to kurs) som alle må være fullført for å bestå emnet som helhet. Dette kan være en medvirkende årsak til at dette emnet har en høyere andel ikke bestått/ikke møtt enn andre fag. DIG10 digital kompetanse for musikere, viser også en høy prosent ikke møtt/ikke bestått på eksamen. Hovedvekten av disse er studenter som ikke møter til eksamen. På masternivå er det stor sett gode resultater med unntak av det obligatoriske emnet musikken i perspektiv. Emnet har gjennom flere år skilt seg ut med høy strykprosent og det gjøres tiltak for å forbedre gjennomføringsprosenten på emnet hvert år. En av utfordringene med emnet er at det består av obligatoriske aktiviteter som gjennomføring av moduler, laber og prosjektuke i tillegg til et avsluttende skriftlig arbeid. Mange at studentene på utøverstudiet har relevante prosjekter eksternt i tillegg til studiene, og dette gjør at de har behov for å bruke mer enn normert to semester på å fullføre emnet. Master i musikkpedagogikk og musikkterapi viser tilfredsstillende tall. Andelen studenter som oppnår gode resultater er noe høyere for musikkterapi enn for musikkpedagogikk. En forklaring kan være at det er en større andel deltidsstudenter på master musikkpedagogikk enn på master musikkterapi. Videreutdanningsstudiene viser jevnt over gode resultater, men med noe lavere snitt på anvendt musikkteori og kirkemusikk 1 og 2. Dette kan forklares med at det er få studenter på disse utdanningene og at hver karakter derfor gir et mye høyere utslag i statistikken/gjennomsnittet. 24

Vedlegg Vedlegg 1 Fullstendig oversikt over studenttall og kvinneandel på studieprogram for perioden 2011-2015 Utøving klassisk (inkludert opera 2. avd. 2014) Kandidatstudier 2011 2012 2013 2014 2015 Dimensjoneringsplan Høst Høst Høst Høst Høst 2011 Studenttall 185 167 163 157 161 174 Kvinneandel 52 % 50 % 44 % 50 % 52% Utøving IJ Studenttall 30 31 29 32 33 34 Kvinneandel 27 % 16 % 28 % 19 % 18% Utøving folkemusikk Studenttall 12 12 12 10 11 15 Kvinneandel 67 % 58 % 58 % 60 % 55% Det frie kandidatstudiet Studenttall 6 5 7 6 6 0 Kvinneandel 50 % 60 % 43 % 33 % 33% Kirkemusikk Studenttall 19 21 21 24 17 20 Kvinneandel 32 % 38 % 38 % 46 % 59% Komposisjon Studenttall 20 16 14 17 12 20 Kvinneandel 20 % 19 % 29 % 24 % 25% Musikkpedagogikk Studenttall 68 67 70 62 66 65 Kvinneandel 47 % 52 % 53 % 56 % 52% Dirigering Studenttall 5 11 16 16 15 16 Kvinneandel 20 % 27 % 38 % 31 % 20% Påbygningsstudium i Studenttall 1 6 Inkludert i KAUTKL utøving Kvinneandel 100 % 100 % Totalt Studenttall 345 335 333 330 321 344 Kvinneandel 46 % 44 % 46 % 47 % 46% Vedlegg 1a tall fra DBH og dimensjoneringsplanen 2011 25

Master utøving Diplom utøving Masterstudier Fordypningsstudiet i utøving Master dirigering Master kirkemusikk Master komposisjon Master anvendt musikkteori Master musikkpedagogikk Master musikkterapi Master utøvende musikkteknologi Totalt Rapport om studiegjennomføring 2016 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Dimensjoneringsplan Høst Høst Høst Høst Høst Høst 2011 Studenttall 110 123 126 113 103 122 96 Kvinneandel 54 % 55 % 60 % 52 % 48 % 49% Studenttall 5 7 5 6 5 6 5 Kvinneandel 100 % 71 % 60 % 33 % 40 % 67% 8 Inkludert i 5 7 Studenttall MAUT Kvinneandel 40 % 43 % 63% Studenttall 8 6 6 2 3 6 6 Kvinneandel 38 % 33 % 33 % 50 % 33 % 0% Studenttall 1 2 2 1 0 1 2 Kvinneandel 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0% Studenttall 0 2 4 4 3 10 4 Kvinneandel 0 % 50 % 25 % 25 % 33 % 0% Studenttall 5 7 7 6 6 10 6 Kvinneandel 20 % 14 % 14 % 0 % 17 % 20% Studenttall 16 13 11 15 19 25 12 Kvinneandel 75 % 77 % 73 % 73 % 79 % 60% Studenttall 20 21 22 16 19 26 20 Kvinneandel 80 % 81 % 68 % 75 % 79 % 81% Studenttall 3 5 5 5 6 Kvinneandel 0 % 20 % 40 % 40% Studenttall 165 181 186 173 170 209 157 Kvinneandel 58 % 57 % 56 % 53 % 52 % 52% Vedlegg 1b - tall fra DBH og dimensjoneringsplanen 2011 26

Ensembleledelse I + II Anvendt musikkteori Komposisjon Videreutdanning Årsstudium kirkemusikk I+II PPU heltid og deltid Administrasjon og ledelse Minoritetskulturer i musikkundervisningen Musikk og helse heltid og deltid Live Electronics Jazzkomposisjon Totalt Rapport om studiegjennomføring 2016 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Dimensjoneringsplan Høst Høst Høst Høst Høst Høst 2011 10 Studenttall 11 17 20 22 23 15 12 Kvinneandel 55 % 53 % 55 % 50 % 43 % 67% Studenttall 5 7 3 4 5 2 6 Kvinneandel 40 % 57 % 100 % 25 % 60 % 0% Studenttall 5 7 5 9 4 5 4 Kvinneandel 60 % 43 % 20 % 56 % 25 % 20% Studenttall 17 12 12 11 10 7 4 Kvinneandel 59 % 50 % 50 % 36 % 50 % 57% Studenttall 34 27 26 31 45 48 50 Kvinneandel 59 % 48 % 54 % 48 % 47 % 56% Studenttall 16 24 22 23 29 20 20 Kvinneandel 60 % 67 % 68 % 65 % 76 % 60% Studenttall 4 6 Ikke igangsatt/ ingen tatt opp Kvinneandel 75 % Studenttall 33 31 29 18 24 25 46 Kvinneandel 85 % 71 % 83 % 78 % 83 % 88% Studenttall 14 12 7 9 8 4 6 Kvinneandel 29 % 17 % 43 % 67 % 38 % 75% Studenttall 4 2 Kvinneandel 50 % 50% Studenttall 125 137 129 127 152 128 Kvinneandel 66 % 55 % 60 % 56 % 57 % 63% Vedlegg 1c tall fra DBH og dimensjoneringsplanen 2011 10 Tall fra dimensjoneringsplanen viser tall omregnet til heltidsstudenter. Tallene i denne tabellen er gjort om til antall studenter uavhengig av hel- eller deltidsstudier. 27