Mttak av pasienter etter seksuelle vergrep Cecilie Hagemann g Berit Schei, Kvinneklinikken, St. Olavs Hspital HF, Trndheim Helle Nesvld g Henriette Myhre Waitz, Legevakten i Osl Anbefalinger Undersøkelse etter angitt/mistenkt seksuelt vergrep er en øyeblikkelig-hjelp-situasjn Pasienten bør undersøkes av et faglig ppdatert sykepleier/legeteam, frtrinnsvis i et av landets vergrepsmttak Tilby helsehjelp g rettsmedisinsk undersøkelse parallelt, uavhengig av plitianmeldelse g uten egenandel fr pasienten Tilbudet bør mfatte: 1. Akutt kriseavlastende støtte 2. Medisinsk undersøkelse g behandling med hensyn til seksuelt verførbar sykdm, graviditet g skader 3. Rettsmedisinsk undersøkelse, det vil si skadedkumentasjn g sprsikring Må ha tilgjengelig Utstyr til mikrbilgisk prøvetaking, sprsikring g sikring av klær, rusmiddelprøver, skisser g ft fr skadedkumentasjn Nødprevensjn, vaksiner g antimikrbielle midler fr pstekspsisjnsprfylakse Bruk standardmalen Rettsmedisinsk prtkll ved undersøkelse av pasient utsatt fr seksuelle vergrep i skjermet jurnalsystem g helst elektrnisk versjn Sikkert lagringssystem fr jurnal g fts Tilby undersøkelse av hele krppen g alle krppsåpninger uavhengig av hendelsen Mulighet fr ppfølging med tanke på påført smitte g støttesamtaler på samme mttak er en str frdel Litteratursøk Up t date 1, danske 2, britiske 3, canadiske 4 g amerikanske 5-7 retningslinjer, samt WHO s 8;9. Vitenskapelig dkumentasjn er mangelfull g det er ingen stre randmiserte kntrllerte studier. Anbefalingene bygger i str grad på bservasjnsstudier i tillegg til internasjnale retningslinjer fr medisinsk behandling g rettsmedisinsk undersøkelse, samt klinisk erfaring. Definisjn g lvverk Samlebetegnelsen seksualvergrep mfatter et bredt spekter av uønskede seksuelle handlinger sm beføling, masturbasjn, frsøk på g gjennmført penetrasjn av krppsåpninger med penis, fingre eller gjenstand. Overvinnelse kan skje gjennm fysisk vld, press, trusler, ruspåvirkning eller vermakt. Straffelvens 19. kapittel har juridiske definisjner av begrepene vldtekt, seksuell mgang, seksuell handling g seksuell krenking 10. En fyldigere frklaring av begrepene er beskrevet i «Vldtektsmeldingen» 11. Vldtekt inkluderer seksuell mgang ved bruk av trusler g vld g seksuell mgang med nen sm er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å mtsette seg handlingen.
Frekmst i Nrge Ppulasjnsbaserte studier viser at 5 16 % av kvinner g 1 % av menn har vært utsatt fr vldtekt minst en gang i løpet av livet, g 5 11 % av kvinnene har vært utsatt før fylte 18 år 12-14. Årlig insidens blant kvinner har vært ca 1 % 12;15. Bare en av 10 har søkt helsehjelp rett etter vldtekten 12;16. Blant kvinner sm kmmer til en gyneklgisk pliklinikk har 14 % vært utsatt fr vldtekt 17. Tall ver anmeldte lvbrudd fra SSB viser at stadig flere anmelder vldtekt i Nrge, fra ca 400 på 1990-tallet til mer enn 1200 tilfeller i dag 18;19. Andelen vldtektssaker der det tas ut tiltale er imidlertid avtagende 20. Dette gjelder gså fr flere andre nrdiske land 21. Uavhengig av anmeldelse ppsøker nå mer enn 1200 kvinner et av Nrges 24 vergrepsmttak 22. Risikfaktrer 23 Ung alder Tidligere utsatt fr seksuelt vergrep Psykisk lidelse Inntak av alkhl eller stffer / rusmiddelmisbruk Mentalt eller fysisk handikap Kmplikasjner 24 Akutte helseknsekvenser Akutt psykisk stressreaksjn Akutte krppslige skader (alvrlig skade er sjelden) Uønsket graviditet Seksuelt verførte infeksjner g bldsmittesykdmmer Helseknsekvenser på lengre sikt Smatiske symptmer g sykdmmer Psyksmatiske tilstander g krniske smerter (inkl. underlivssmerter, fibrmyalgi, migrene, irritabel kln), symptmer fra hjerte/kar g nevrlgiske symptmer Økt frbruk av helsetjenester Dårlig selvrapprtert helse Høyere sykefravær Reprduktive helseprblemer Underlivsinfeksjner Uønskede graviditeter/abrter Underlivssmerter (dyspareuni, dysmenré) Seksuell dysfunksjn Kmplikasjner under graviditet g fødsel, sm risikatferd g fødselsangst Mentale helseprblemer 25 Psttraumatisk stress-syndrm Depresjn Selvskading, suicidaltanker- g frsøk Angst Risikatferd g rusmisbruk
Re-viktimisering Ssiale knsekvenser Prblemer i frhld til arbeids- eller utdannelsessituasjn Øknmiske prblem Behv fr endret bsituasjn (på grunn av trygghet, kmme vekk fra minner) Relasjnelle prblem (til partner, familie, venner) Omsrgsevne Kulturelle rammebetingelser g æresbegreper Diagnse, undersøkelser g behandling Helsevesenet har tre hvedppgaver 26 Kriseintervensjn (stabilisering g videre psykssial støtte) Medisinsk undersøkelse g behandling Rettsmedisinsk dkumentasjn (fr rettsvesen g/eller søknad m erstatning) Overgrepsmttak 27 Tverrfaglige spesialtrente mttaksteam med sykepleiere, leger innen allmennmedisin, gyneklgi g/eller pediatri, samt persnale med psykssial fagkmpetanse Samarbeid mellm gyneklg/allmennlege g pediater tilstrebes fr de yngste tenåringene (12 16 år). Barn < 14 år bør undersøkes av pediater Lavterskeltilbud: Ingen henvisning eller egenandel, uavhengig av plitianmeldelse Døgnåpent ø-hjelpstilbud, men pasienter sm har vært utsatt fr vergrep tilbake i tid kan tilbys undersøkelse på dagtid Skriftlige rutiner fr undersøkelse, behandling, dkumentasjn, ppfølging g samarbeid Pasienten skal frtrinnsvis undersøkes i skjermede mgivelser Strenge krav til sprhygiene ved akuttundersøkelser Regelmessige, tverrfaglige fagmøter g kmpetanseppdatering blant persnalet anbefales Akutt kriseintervensjn (se Oppfølging) Skap trygghet gjennm å vise respekt, msrg g gi pasienten kntrll Avklar hva sm er pasientens største bekymring akkurat nå, g hva pasienten ønsker hjelp med Muntlig g skriftlig infrmasjn m nrmale krisereaksjner (se Pasientinfrmasjn) Kartlegging g mbilisering av ssialt nettverk, ev innleggelse (krisesenter eller annen akutt døgnenhet) Ved en reaktiv psyktisk reaksjn eller mistanke m suicidalitet, vurder innleggelse psykiatrisk institusjn Tilby frnyet kntakt etter nen dager, avtal kntaktfrm Vurder sykemelding, gjerne 1 2 uker, frlengelse vurderes etter behv Medisinsk undersøkelse Varsmt g skjermet, gd tid, på pasientens premisser, unngå frstyrrelser Ha alltid sykepleier eller annet hjelpepersnell tilstede ved undersøkelsen
Avklar skader g akuttmedisinske behv, fr eksempel hdeskader, indre blødninger, bevissthetstap, larynxødem etter halsgrep Vurder behv fr røntgen/annen billeddiagnstikk Graviditetstest i urin Prøver fr seksuelt verførbare sykdmmer g bldsmittesykdmmer 28 Obs sprsikringsprøver bør tas før mikrbilgiske prøver fr å sikre mest mulig sprmateriale! Pinneprøver til PCR-diagnstikk av genital klamydia, mykplasma g gnré fra cervix/ vagina/ vulva, anus, ganebuer/svelg, g førstestråleurin Pinneprøve fr dyrkning av gnré fra cervix, anus g munn fr evt. resistensbestemmelse Pinneprøve fr herpesvirusundersøkelse fra suspekte sår (PCR) Pinneprøver fr dyrking eller mikrskpi fr trichmnas, candida g bakteriell vaginse tas på indikasjn (illeluktende eller kløende utfld) Kjønnsvrter diagnstiseres klinisk Serlgiske prøver fr hepatitt B, hepatitt C, HIV g syfilis. Ev serlgi fr herpesvirus Samtlige bør tilbys prøvetaking fr rusmidler (se Rettstksiklgi) Prøve til mikrskpering av sekret fra cervix/vagina fr tilstedeværelse av sædceller Medisinsk behandling Behandling av alvrlige krppslige skader er førstepriritet, dette må gå fran andre medisinske g rettsmedisinske prsedyrer. Vurder behv fr henvisning eller innleggelse pga. fr eksempel hdeskader, brudd, blødninger, indre skader g bservasjn etter halsgrep med alvrlige symptmer (svelgevansker, tungpusthet). Tilby nødprevensjn fr frebygging av graviditet i pptil 5 døgn etter hendelsen (frtrinnsvis tabletter levnrgestrel 1,5 mg, Nrlev ) Vurder perral smertestillende g /eller kvalmestillende Vurder lkal smertestillende gel/salve/krem i vulva/perianalt (fr eksempel lidcain gel, Xylcain ) Vurder prfylaktisk klamydiabehandling med azitrmycin perralt (hvis pasient med risikatferd eller hvis man frventer vansker med å få kntakt med pasienten igjen) Hepatitt B-vaksine anbefales (hurtigvaksinasjn ved 0, 2 g 4 uker, deretter 12 måneder etter vergrepet, 20 μg pr dse av Engerix-B ) Anti-HIV behandling, PEP (pst-ekspsisjnsprfylakse) vurderes etter frhldene ved vergrepet (fr eksempel analt vergrep med ejakulasjn, angenitale skader, mer enn en vergriper, vergriper fra antatt høyendemisk mråde, injiserende rusmisbruker eller en mann sm praktiserer sex med menn). Oppstart må skje innen 48 72 timer, kuren går ver 4 uker; kntakt nærmeste vakthavende infeksjnsmedisiner fr veiledning g evt. ppfølging (fr tiden benyttes frtrinnsvis Isentress tabl 400 mg x 2 g Truvada 200mg/245 mg x 1) Vurder tetanusprfylakse: Ved åpne sår, bitt g risik fr jrdfrurensning
Utgifter til prfylakse mt seksuelt verførbare infeksjner dekkes av HELFO 1 ( blåreseptfrskriften 4 punkt 3), diagnse Z04.4. Vaksiner kan bestilles fra Flkehelseinstituttet, avdeling fr vaksinasjn g immunitet Legens plikliniske ntat, der medisinsk undersøkelse g behandling dkumenteres, skrives i skjermet mråde av den elektrniske legejurnalen Rettsmedisinsk dkumentasjn Generelt All undersøkelse basert på frivillighet. Ikke-klinisk undersøkelse skal skje kun etter infrmert samtykke Benytt frtrinnsvis standardmalen Rettsmedisinsk prtkll ved undersøkelse av pasient utsatt fr seksuelle vergrep. Prtkllen fins tilgjengelig i elektrnisk jurnal ved flere sykehus g legevakter. Ved senere skriving av legeerklæring kan gså fritekst brukes Undersøkelsen bør i størst mulig grad tilfredsstille rettsmedisinske krav 29-31 Sprsikring: Vattpinner fra undersøkte krppsåpninger, fra hud g klær hvr det kan være epitel, spytt, sæd, bld, hår eller partikler sm kan være fra gjerningspersn/ åsted. Aktuelle klær bør sikres (truse særlig viktig), likeledes bind eller tampng Ftdkumentasjn g skisser fr beskrivelse av skader, både ferske g tilhelede Følelsesmessig reaksjn g krppslige stressreaksjner dkumenteres Mmenter til skadedkumentasjn krpp Undersøk hele krppen Beskriv både psitive g negative funn i jurnalen 32 : Lkalisasjn: Bruk anatmiske referanser, eventuelt avstand fra disse Type: Hudmisfargning, punktblødninger, sårskade, hevelse, varme, indurasjn Alle funn: Størrelse, frm, retning; bruk helst måletape Hudmisfargninger: Fargenyanser, blå, gul, rødme (avbleking) Sår: Dybde, skarpe eller ujevne kanter g bunn Sår: Tørt eller væsking/blødning, hinne eller skrpedannelse? Betennelse? Omgivelsene: Hevelse, misfarging, avsetninger Aldersbestemmelse er ønskelig, men fte vanskelig (gul farge kmmer tidligst etter 18 timer 33 ) Inntegnes på skisser g ftgraferes Lav terskel fr røntgen/ annen billeddiagnstikk gså av rettsmedisinske hensyn Mmenter til skadedkumentasjn krppsåpninger Munnhule: Se etter skader (g sykdm) i slimhinner g tenner, beskriv sm ver Ytre kjønnsrgan: Bruk helst ftklpskp til diagnstikk g dkumentasjn av angenitale skader Bemerk behåring (utbredelse, barbering), evt. fremmedmateriale Kjønnslepper: Asymmetri, mskjæring, piercing, hudsykdm, skader (se ver) Hymen: Høyde, evt. dype/kmplette kløfter i bakre halvdel (sett en vattpinne lddrett bak hymen g løft frem denne) 1 Helseøknmifrvaltningen, http://www.helf.n
Vagina/cervix: Inspiser slimhinnen, gså under spekelet. Hvis bld, identifiser blødningskilde. Bemerk ektpi g m lettblødende cervix Endetarmsåpning: Bruk helst ftklpskp Ytre endetarmsåpning: Bemerk hudflder, hemrider, glatt ut hudflder fr evt skade Anskpi: Bemerk ev tegn til sykdm / skade i slimhinnene. Overgangssnen mellm slimhinne/ hud kan fremstå sm ringfrmet rødme g er ikke en skade Mmenter til sprsikring Frmålet er å dkumentere seksuell g annen hudkntakt, identifisere gjerningspersn g gi situasjnsspr (fra åsted, tøy sm er revet av sv.) Sprsikring fra hud g munn er aktuelt i 1-2 døgn, fra underliv g endetarmsåpning i 3 4 døgn, begrenset sprsikring fra indre vagina/cervix i inntil en uke 3. Tørket sekret på tøy kan være hldbart i uker/måneder Sprsikringspakke/ -utstyr bør være tilgjengelig (sterile vattpinner med tilhørende papirpser, saltvannspipetter, flie fr partikler), kan rekvireres fra lkalt plitikammer Instrukser fr prøvetaking g pakking freligger i sprsikringspakken, her nteres alle prøver/klær sm er sikret i saken Kvinnen bør ikke drikke, dusje eller vaske klærne før undersøkelsen Bruk rent undersøkelsesrm, rent persnaltøy, rene hansker, samt munnbind g hette fr å unngå sprsmitte Unngå sprsmitte mellm ulike krppsåpninger g fra ytre genitalia/ endetarmsåpning g innver. Tørk av åpningsmrådet g bytt hansker før innføring av engangsspekel g/eller -anskp Tørre vattpinner til våte flekker, fuktede pinner til tørre flekker Materiale fra antatt åsted (eksempel hår, gress, grus, malingsflak), festes til egen flie, evt. på pst-it lapp g legges i papirknvlutt Materiale fra sprsikring bør ppbevares på mttaket i pptil 6 måneder i tilfelle pasienten ønsker å anmelde senere 11 Kun plitiet kan rekvirere spranalyser ved Flkehelseinstituttet, Avdeling fr bilgiske spr. Kun dette labratriet er gdkjent fr rettslige frmål Rettstksiklgi Ved undersøkelser innen en uke bør det rutinemessig tas prøver fr rusmiddelanalyser, ikke bare ved mistanke m påført frgiftning/utnyttelse under rus. Bld- g urinprøve kan sendes til Flkehelseinstituttet, Divisjn fr rettsmedisinske fag (eget prøvesett) eller annet akkreditert labratrium. Prøven kan sendes fra mttaket uavhengig av plitianmeldelse. Mttaket vil da mtta svaret g kan infrmere pasienten. Pasienten bør gi infrmert samtykke før ev utlevering til plitiet. Rettsmedisinsk erklæring til pliti g rettsapparat Det skal freligge et mandat fra plitiet sm frmulerer hvilke spørsmål legeerklæringen skal avklare Det skal freligge fritak fra taushetsplikt Erklæringen skal bare innehlde pplysninger sm er relevant fr plitiet
Angi kildene til de enkelte pplysninger sm freligger Oppsummer i frhld til Allmenntilstand Psykisk tilstand Skader på krpp, krppsåpninger g klær, legg ved evt. skisser g fts Sprsikring fra krpp g krppsåpninger Medisinske undersøkelser, behandling, sykmelding, kntrllavtaler Knkluder i frhld til mandat Referer evt. til relevante vitenskapelige undersøkelser Regning fr utført arbeid sendes til plitiet etter faste takster Kpi av erklæringen sendes til Den rettsmedisinske kmmisjn, Alminnelig gruppe, Den rettsmedisinske kmmisjn, Pstbks 8027 Dep., 0030 Osl Oppfølging Psykssial ppfølging Mål: Å hjelpe pasienten til å mestre påkjenningen hun har vært utsatt fr Alle pasienter bør i løpet av de nærmeste dagene etter vergrepet tilbys psykssial støttesamtale hs kvalifisert fagpersn. Dette bør krdineres med den medisinske ppfølgingen Unngåelsesreaksjner er vanlig aktiv ppringing fra mttaket er fte nødvendig Emsjnell g praktisk støtte, infrmasjn g mestring av krisereaksjner Sikre ssialt nettverk, rådgivning til pårørende Omfanget av kriseintervensjnen er avhengig av behv. Langvarig behandling g henvisning til det øvrige hjelpeapparatet er aktuelt hvr det freligger mye tilleggsprblematikk, ved sterke eller vedvarende stress- g depresjnsreaksjner, ved suicidalitet g rusmiddelprblem Avklar m frhldet skal anmeldes/er anmeldt, tilby hjelp til å kntakte bistandsadvkat (3 timer betalt av staten, fr å vurdere evt. anmeldelse). Ved ønske m å søke m vldsffererstatning, må frhldet anmeldes Medisinsk ppfølging Kntinuitet g empati i den medisinske ppfølging er viktig 34 Etter nen dager (lege eller kvalifisert sykepleier): Kntrller eventuelle skadefunn (blåmerker, rifter) Infrmasjn m svar på prøver (kjønnssykdm, rusmidler eller sæd) Vurder videre sykemelding, smertestillende, svemedisin Etter 2 uker: Graviditetstest fr å utelukke evt. graviditet Vaksinedse mt hepatitt B Evt. ny Hiv-test Hvis ikke frebyggende antibitika er gitt, kntrll av seksuelt verførte sykdmmer, gjerne i frm av vaginal/anal selvtest (pinneprøve), evt. førstestråleurin, til PCR-diagnstikk av genital klamydia, mykplasma g gnré
Ved symptmer tilby ny gyneklgisk undersøkelse, vurder ev gjentatt prøvetaking fr gnré, herpes, syfilis, trikmnas, candida, bakteriell vaginse g urinveisinfeksjn Etter 4-6 uker: Vaksinedse mt hepatitt B Hvis antibitikaprfylakse ble gitt akutt: Kntrll fr seksuelt verførte sykdmmer (se detaljer sm etter 2 uker) Evt. ny graviditetstest Evt. ny serumprøve til markører fr bldsmittesykdmmer, evt. serlgi fr herpes antistff hvis mistanke m primærutbrudd g nysmitte Etter 3 måneder: Serumprøve til antistffer mt syfilis, hepatitt B/C g HIV Etter 6 måneder: Serumprøve til antistffer mt hepatitt B/C Pasientinfrmasjn Alle sm søker helsehjelp etter seksuelt vergrep bør ha skriftlig infrmasjn m hvilke undersøkelser sm er fretatt, g hvilke kntrllavtaler sm er satt pp. Pasienten bør få muntlig g skriftlig infrmasjn krisereaksjner sm nrmalt frekmmer g at dette er «nrmale reaksjner på en unrmal hendelse» 35. Man må avklare med pasienten m hvrdan hun vil kntaktes i etterkant fr å få infrmasjn m prøvesvar (innkalling pr sms, telefn eller brev) Rettssak Lege kan pptre i retten sm: Vitne: Man vitner m bservasjner, men enkle legevurderinger kan inngå i vitneplikten Sakkyndig vitne: Partsppnevnt mellmstilling mellm vitne g sakkyndig, aktuell status fr leger sm har utført vergrepsundersøkelser. Innkalles vanligvis av aktr, men gså av bistandsadvkat eller frsvarer. Kan bli stilt spørsmål hvr det kreves fagkyndige vurderinger av f.eks. ulike årsaker til skader, prgnse, generell kunnskap m feltet sv. Sakkyndig: Oppnevnes av retten fr å få en faglig kvalifisert g nøytral vurdering av frhld sm retten selv ikke har faglige kunnskaper til å vurdere. Helsepersnell sm har hatt behandlingsansvar fr en pasient skal ikke være rettsppnevnt sakkyndig i rettssak vedrørende samme pasient. Sm sakkyndig skal man ha et skriftlig mandat av retten med hvilke spørsmål sm skal besvares Vær grundig frberedt til rettsfrhandlinger, medbring kpi av dkumentasjn sm tidligere er innsendt til plitiet g bakgrunnsinfrmasjn. Lag gjerne en ftpresentasjn av de skader sm er ftdkumentert ved undersøkelsen. Presenter det sm tidligere er versendt Når innkalt sm vitne/sakkyndig vitne: Ta helst kntakt med aktr fr å avklare hvilken vitnerlle man skal ha, g hvilke spørsmål sm skal tas pp i retten Vær bevisst på hva du har faglig grunnlag fr å besvare, evt. knstater at dette kan jeg ikke vurdere Knsulter evt. kllega med rettsmedisinsk erfaring eller rettsmedisiner
Referanser (1) Bates CK, Mreira ME, Grayzel J. Evaluatin and management f adult sexual assault victims. UpTDate2012 [updated Apr 2013]. Available frm: http://www.uptdate.cm/cntents/evaluatin-and-management-f-adultsexual-assaultvictims?surce=search_result&search=sexual+assault&selectedtitle=1~82. (2) Fuutrup TB, Hilden M, Larsen M-L, Sørensen KL, Wrm M-B. Vldtægtsguideline 2012. DSOG; 2012. Available frm: http://dsg.dk/wp/guidelines- 2/gynaeklgi/. (3) Cybulska B, Frster GE, Welch SJ, Lacey HB, Rgstad K, Lazar N. UK Natinal Guidelines n the Management f Adult and Adlescent Cmplainants f Sexual Assault 2011. British Assciatin fr Sexual Health and HIV; 2012 [updated June 2012; cited 2014 September 15]. Available frm: http://www.bashh.rg/dcuments/4450.pdf. (4) Sexual Assault in Pstpubertal Adlescents and Adults, in Canadian Guidelines n Sexually Transmitted Infectins. Public Health Agency f Canada; 2013 [cited 2014 September 15]. Available frm: http://www.phac-aspc.gc.ca/std-mts/stiits/cgsti-ldcits/sectin-6-6-eng.php. (5) Sexually Transmitted Diseases Treatment Guidelines, Chapter n Sexual Assault and STDs. Centers fr Disease Cntrl, USA; 2006 [cited 2014 September 15]. Available frm: http://www.cdc.gv/mmwr/preview/mmwrhtml/rr5511a1.htm (6) A Natinal Prtcl fr Sexual Assault Medical Frensic Examinatins - Adults/Adlescents. In: Wmen USDJOVA, editr. Secnd ed: U.S. Department f Justice Office 2013. p. 145. (7) Evaluatin and Management f the Sexually Assaulted r Sexually Abused Patient: American Cllege f Emergency Physicians; 2013. Available frm: http://www.acep.rg/search.aspx?searchtext=sexual%20assault. (8) WHO. Guidelines fr medic-legal care fr victims f sexual vilence. Geneva: Gender and Wmen's Health FaCH; 2003. (9) Jina R, Jewkes R, Munjanja SP, Mariscal JDO, Dartnall E, Gebrehiwt Y. Reprt f the FIGO Wrking Grup n Sexual Vilence/HIV: Guidelines fr the management f female survivrs f sexual assault. Int J Gynecl Obstet. 2010 May;109(2):85-92. (10) Lvdata Online. Osl: Lvdata; 2010 [cited 2014 15 september]. Available frm: http://www.lvdata.n/all/tl-19020522-010-023.html. (11) Fra rd til handling. Bekjempelse av vldtekt krever handling. Osl: Justis- g plitidepartementet; 2008. (12) Thresen S, Hjemdal OKr. Vld g vldtekt i Nrge. En nasjnal frekmststudie av vld i et livsløpsperspektiv. Osl: Nasjnalt kunnskapssenter m vld g traumatisk stress, 2014 Feb 25. Reprt N.: 1/2014. (13) Steine IM, Milde AM, Bjrvatn B, Grønli J, Nrdhus IH, Mrdalj J, et al. Frekmsten av seksuelle vergrep i et representativt beflkningsutvalg i Nrge [The prevalence f sexual abuse in a Nrwegian representative ppulatin sample]. Tidsskrift fr Nrsk Psyklgfrening. 2012;49(10):950-7. (14) Haaland Tr, Clausen SE, Schei B. Vld i parfrhld - ulike perspektiver. Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Nrge [Cuple Vilence - different perspectives. Results frm the first natinal survey in Nrway] Osl: 2005 NIBRrapprt 2005:03
(15) Schei B, Muus KM, Bendixen M. Frekmst av seksuelle vergrep blant studenter i Trndheim [Occurrence f sexual abuse amng students in Trndheim]. Tidsskr Nr Laegefren. 1994 Sep 10;114(21):2491-4. (16) Schei B, Muus KM, Men MH. Medisinske g rettslige aspekter av vldtekt. Henvendelser til vldtektsteamet ved Reginsykehuset i Trndheim i periden 1989-92. Tidsskr Nr Laegefren. 1995 Jan 10;115(1):30-3. (17) Wijma B, Schei B, Swahnberg K, Hilden M, Offerdal K, Pikarinen U, et al. Emtinal, physical, and sexual abuse in patients visiting gynaeclgy clinics: a Nrdic crss-sectinal study. Lancet. 2003 Jun 21;361(9375):2107-13. (18) Anmeldt kriminalitet g straffesaksbehandling 2013. Kmmenterte STRASAKtall. Plitidirektratet, editr. Osl: Plitiet; 2014 6. februar. 25 p. (19) Vldtektssituasjnen 2012. Osl: Plitiet, Krips, vldtektsgruppa; 2013. (20) Hagemann CT. Medical findings and legal utcme amng pstpubertal wmen attending the Sexual Assault Centre at St. Olavs Hspital, Trndheim, Nrway [Accepted, but nt yet defended Dctral thesis]. Trndheim, Nrway: Nrwegian University f Science and Technlgy; 2014. (21) Case Clsed. Rape and Human Rights in the Nrdic Cuntries Amnesty Internatinal 2008. (22) Jhnsen G, Alsaker K, Hunskår S. Overgrepsmttak i Nrge 2009. Nasjnalt kmpetansesenter fr legevaktmedisin, Uni helse, 2010 Cntract N.: 2-2010. (23) Krug EG, Dahlberg LL, Mercy JA, Zwi AB, Lzan R. Wrld reprt n vilence and health. Geneva: Wrld Health Organizatin, 2002. (24) Jina R, Thmas LS. Health cnsequences f sexual vilence against wmen. Best practice & research Clinical bstetrics & gynaeclgy. 2013 Feb;27(1):15-26. (25) Masn F, Ldrick Z. Psychlgical cnsequences f sexual assault. Best practice & research Clinical bstetrics & gynaeclgy. 2013 Feb;27(1):27-37. (26) Cybulska B. Immediate medical care after sexual assault. Best practice & research Clinical bstetrics & gynaeclgy. 2013 Feb;27(1):141-9. (27) Overgrepsmttak: Veileder fr helsetjenesten. Osl, Nrway: Ssial- g helsedirektratet; 2007. (28) Hagemann CT. Mikrbilgisk prøvetaking ved seksuelle vergrep - vksne/ungdm g barn - i strategirapprten. Osl, Nrway Flkehelseinstituttet; 2010 [updated 4. g 5. nvember; cited 2013 14. august]. Péter A. Csángó:[82]. Available frm: http://www.fhi.n/dkumenter/96fc773f59.pdf. (29) Dahl S. Medisinsk hjelp til vldtatte. Tidsskr Nr Lægefren 2005 (125):3409. (30) kmmisjn Dr. Veileder fr behandlere sm skal dkumentere skader sm kan ha strafferettslige knsekvenser. Osl: Den rettsmedisinske kmmisjn; 2007. (31) Ingemann-Hansen O, Charles AV. Frensic medical examinatin f adlescent and adult victims f sexual vilence. Best practice & research Clinical bstetrics & gynaeclgy. 2013 Feb;27(1):91-102. (32) Stark M. Clinical frensic medicine - a physician's guide. New Jersey: Humana Press; 2005. 438 p. (33) Langlis NE, Gresham GA. The ageing f bruises: a review and study f the clur changes with time. Frensic Sci Int. 1991 Sep;50(2):227-38. (34) Resnick HS, Hlmes MM, Kilpatrick DG, Clum G, Aciern R, Best CL, et al. Predictrs f pst-rape medical care in a natinal sample f wmen. Am J Prev Med. 2000 Nv;19(4):214-9.
(35) Dyregrv A. Vldtekt - vanlige reaksjner. 2008. Available frm: http://www.ung.n/vergrep/3070-vldtekt-vanlige-reaksjner.html.