Sven Ole Fagernæs
Et innledende synspunkt Temaet - et departement uten direktorater Men først noen generelle synspunkter Direktoratspolitikken må settes inn i en et bredere bilde. Den inngår som ett av mange elementer i de varige spenningene det er i offentlig sektor
Varige spenninger i reform av offentlig forvaltning Politikk Forvaltning Fristilling Styring/kontroll Sentralisering Desentralisering Rettssikkerhet Effektivitet
Erfaring som etatsleder under JD Et vitneprov fra praksis Bakgrunn - leder i JDs ytre etat I mange år hørt klagemålene over JD Det mørke hull
Departementsråd i JD 1998-2001 En sjokkartet opplevelse Eks. spillmaskiner søkt buksert inn i dept for typegodkjennelse Antakelig ikke annerledes i dag Var opptatt av at JD skulle fungere raskere og bedre utad Svare på alle henvendelser som lå i JD
Justisdepartementet Et departement med 217 underlagte institusjoner som alle skulle ha tildelingsbrev Bortsett fra på beredskapsområdet - ingen regionale eller underlagte statlige organer å få hjelp av på de store krevende områdene Hvorfor ikke? Sporene fra krigen? Mange forsøk på å legge ut politisaker, men politisk umulig Juristfagdepartement med begrenset interesse for organisasjonsutvikling - og som likte enkeltsaker
Justisdepartementet Skjønte raskt at alt så lettere ut utenfra Vanskelige enkeltsaker tok mye av tiden Eks. Utlendingssakene, politisakene, fengselssakene, lotterisakene Statsråden måtte sette seg inn i disse
Justisdepartementet Men også tunge lovgivningssaker Hendelsesstyrt - umulig å heve hodet og arbeide med de store linjer Arbeidet styrt av det kortsiktige og dagsaktuelle til fortrengsel for det langsiktige og overordnede Presseoppslag fikk stor innvirkning på hvedagen
Ikke direktorater Hele tiden på etterskudd For mye et fagdepartement og for lite et politisk departement I alle år kritikk av ledelsen av politiet fra to hold Utenfra i savnet av en politifaglig overordnet ledelse Innenfra for mangel av mulighet til å konsentrere seg om politisk viktig arbeid Endringer burde gjennomføres - men hvilke? Vi satte i gang et arbeid for å dokumentere at det var ulevelig JD skulle eies og måles
Strategigruppas konklusjon: Noe måtte gjøres fordi Ansvarsområdet var for stort For mange underlagte lokale virksomheter For mange enkeltsaker i departementet Vanskelig å frigjøre tid til langsiktige oppgaver og lange linjer Det politiske arbeidet ble forsømt Dette ble forsøkt underbygget - utover måling og veiing av JD - med intervjuer av tidligere justisministere
Justisdepartementet Justisdepartementet hadde ni avdelinger Justisdepartementene i Sverige og Danmark hadde halvparten så mange ansatte
En lettelse for Justisdepartementet
Hva gjorde vi? Enkeltsaker ut UNE, Politidirektoratet, Kriminalomsorgsregionene, Lotteritilsynet, Domstoladministrasjonen Færre institusjoner å lede Reduksjon av antallet politidistrikter og domstolsdistrikter Overføring til andre departementer Utlendingsforvaltningen, Brønnøysundregisteret, Lotteritilsynet, Datatilsynet, Statens innkrevningssentral
Hva gjorde vi? Regjeringsadvokaten overført til SMK Kriminalomsorgen organisert i seks regioner Antallet ansatte i JD redusert fra 440 til 280 Styringsdialogene ned fra 217 til om lag 30
Hva fikk vi ikke til Hva fikk vi ikke til? Etablering av et sivilrettsdirektorat i dag snikdirektoratisert til Statens sivilrettsforvaltning Foreslo på litt lenger sikt et Kriminalomsorgsdirektorat (innført senere) Flytting av beredskapsområdet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet eller Forsvarsdepartementet Avdelingstallet ned til fem (det ble seks)
Var vi kloke? Skoen trykket og gnagde Man har lett for å tenke at alt er bedre enn dette Men ikke sjelden er erfaringen at den nye skoen gnager på andre steder Gjøre seg bevisst på hva man vil oppnå med en annen organisering, og at oppgaveløsningen vil bli bedre Vanskelig på et generelt grunnlag å være for eller i mot direktorater Det kommer an på oppgavetypen og hvilke typer hensyn som styrer denne, og hva man vil oppnå Hvordan oppgavene løses i dag Endringer kan i seg selv være positive
Ulike begrunnelser Det var nødvendig for å styrke evnen til politisk arbeid og langsiktig politikkutforming på bekostning av tradisjonelle forvaltningsoppgaver Departementet måtte derfor få et smalere ansvarsområde og avlastes Derfor overføring av institusjoner og oppgaver til andre departementer og underlagte organer Vanskelig budsjettmessig særlig de som lå i periferien for JDs kjerneoppgaver Men reduserte det anseelsen og muligheten for inntekter?
Ulike begrunnelser Måtte også skape avstand til politikken Utlendingsforvaltningen rettsikkerhet, likhet, økt effektivitet Manglende mulighet til å være en god leder av etater Politiet departementet uegnet som leder av en slik operativ institusjon Regionalisering i kriminalomsorgen ga bedre oversikt og lokal forståelse Mulighet for utflytting Domstolsadministrasjonen, Lotteritilsynet, Fengselsregionene
Hva mener jeg i dag? De strukturelle endringene Tre tilnærminger ville være annerledes for meg i dag (15 år eldre) Ikke overvurder betydningen av strukturendringer En viss terskel for å gjøre endringer endringer er krevende Modifikasjon: Av og til gode bieffekter (løft, entusiasme, hvorfor er vi til?) Riktig å minske ansvarsområdet for å kunne styre i stort og ikke i smått Redusere departementstallet men når det ikke går, gjøre dem jevnere Færre avdelinger presse samordning nedover 27
Ville jeg gitt andre råd i dag? Det gikk kanskje litt vel fort men etter hvert felles problemforståelse. Vanskeligere hvis det trekker i langdrag Enkeltsaker særlig de med lovbundet skjønn - ut var riktig hva taler mot? Politidirektoratet fikk for lite selvstendighet må være under politisk kontroll, men ikke detaljkontroll Motargumentene om «stat i staten» har ikke slått til 28
Ville jeg gitt andre råd i dag? Opprettelsen av UNE riktig nå vurderes en særdomstol Redusere kontrollspennet riktig (mange institusjoner fikk et bedre liv) Overraskende hvor mye departementstilknytning betyr Men byråkratiet vokser (Eks. Politidirektoratet og JD)
Hva er situasjonen for JD i dag? Utlendingsforvaltningen er tilbakeført men ikke enkeltsakene Alle andre underlagte organer er opprettholdt Nyopprettet to nye direktorater Utflytting av oppgaver til underlagte organer er opprettholdt Beredskap og samfunnssikkerhet er blitt en sentral kjerneoppgave
Hva er situasjonen for JD i dag? Umulig i dag å tenke seg et håndterlig JD uten disse ytre organer Men byråkratiet vokser. Strengere mot knoppskyting i direktoratene og vekst i departementene Ubedt råd til JD se på strukturen i dag? Samordning bør presses nedover Men ikke alle spørsmål samfunnssikkerhet/rettsikkerhet