Rapport Utviklingsprosjekt

Rapport Utviklingsprosjekt Veiledningsgrupper - Student Aktiv Modell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i Et samarbeidsprosjekt mellom: Høgskolen i Bergen, Høgskolen Betanien, Haraldsplass Diakonale Høgskole, Bergen kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Juni 2015

Sammendrag Rapporten viser at det er behov for forbedring av kvalitet for praksisveiledning i sykehjem dersom vi har som mål å rekruttere sykepleiere til å jobbe i sykehjem. Vi ser i prosjektet at veiledning og opplæring av praksisveiledere gir god uttelling for bedre kvalitet i veiledning av studentene. Utfordringer for praksisveiledere er tid, økonomi, kunnskap/veiledning. Det er behov for å endre innholdet på fagdagene som skolene avholder i forkant av praksis. Her kan man med fordel utarbeide et «felles» program der både lærere og praksisveileder har dialog og kunnskapsdeling fra hverandres fagfelt. Vi har også avdekket at god kontakt mellom lærer og den som er ansvarlig for mottak av sykepleierstudentene på de ulike sykehjemmene er av stor betydning for hvordan studentene tas imot og følges opp. Praksisveilederne har behov for styrket kompetanse som veileder. Før prosjektet ble studentene fortalt, vist i praksis. Det var mye observasjon i praksis. Etter prosjektet veileder praksisveileder studentene aktivt i alle situasjoner. Der er mye mer dialog og kommunikasjon i læringen nå. Vi er stolte over å ha utarbeidet en flott veiledende folder for praksisveileder på bakgrunn av prosjektet. Vi vil følge med videre i bruken av folderen, få tilbakemeldinger fra praksis hvordan den blir brukt gjennom etablerte fagmøter i kommunen. 1

Forord StudentAktivModell (SAM) er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskolen Betanien (HB), Haraldsplass Diakonale Høgskole (HDH), Bergen kommune (BK), Etat for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland.(USHT) Prosjektet er et utviklingsprosjekt og er lederforankret i Etat for sykehjem, Bergen kommune. Prosjektgruppen har utarbeidet prosjektplan, søkt prosjektmidler og hatt ansvar for fremdrift, gjennomføring og rapportering. Prosjektgruppen har bestått av: Turid Hesjedal, Etat for sykehjem, Helen Sanden Skauge, Øvstunheimen sykehjem, Tone Mellingen, Engen sykehjem, Linda E. Heimvik / Lisbeth Mjelde, Arna Helseheim, Solvor Mortensen, HiB, Margareth Haukom /Kristin Tuven, HDH, Grethe Ulveseter, HB, og Bodil Berg Kristensen, USHT i Hordaland. Vi vil takke alle ansatte i de tre sykehjemmene i Bergen kommune og studentene fra de tre Høgskolene som har deltatt i prosjektet. Vi vil også takke Høgskolen i Bergen for tildeling av prosjektmidler i to år. Prosjektleder har hatt ansvar for organisering og drift av prosjektet. Hun har også hatt hovedansvar for rapportering og økonomi i prosjektet til Høgskolen i Bergen. Vi er stolte over den flotte folderen som er utarbeidet i prosjektet. Samhandlingen mellom prosjektmedarbeiderne har gitt felles mål og forståelse. Vi håper at de gode resultatene fra prosjektet vil bidra til bedre praksis for våre studenter slik at rekruttering til våre sykehjem forbedres. Modellen kan overføres og tas i bruk for alle som har studenter i praksis. Bodil Berg Kristensen Bergen, juni 2015 USHT i Hordaland 2

Innhold 1.0 Bakgrunn... 4 1.2 Prosjektgruppens mandat og sammensetting... 4 2.0 Målet med prosjektet... 5 3.0 Metode... 6 3.1 Arbeidsmetode, organisering og gjennomføring... 6 4.0 Resultater... 7 4.1 Før intervensjon... 7 4.1.2 Tilbakemeldinger fra sykepleiestudenter... 7 4.1.3 Tilbakemeldinger fra praksisveiledere... 8 4.2 Etter intervensjon... 8 4.2.1 Tilbakemeldinger fra praksisveiledere... 8 4.2.2 Tilbakemeldinger fra studentene... 9 4.2.3 Tilbakemeldinger fra praksisveiledere etter at kull to har vært i praksis... 10 4.5 Hva har prosjektet vist oss?... 10 4.6 Spredning... 14 5.0 Oppsummering... 14 8.0 Litteraturliste... 16 9.0 Vedlegg... 16 Program fagdager... 16 Folder til praksisveileder... 16 Skjema spørreundersøkelser... 16 Mandat / Prosjektbeskrivelse... 16 3

1.0 Bakgrunn Svært få nyutdannede sykepleiere velger å jobbe på sykehjem viser en undersøkelse gjort av studentorganisasjonen til Norsk Sykepleierforbund (1). Ca. 23 % av nyutdannede sykepleiere jobbet i sykehjem ett år etter utdanning viser en FOU rapport fra Diakonissehjemmets Høgskole. (2) Videre så peker Sykepleien Forskning på praksisveiledernes utfordringer og erfaringer i veiledning av sykepleierstudenter. Praksisveilederne (kontaktsykepleierne) blir ofte dratt mellom det å ha veiledningsansvar og pasientansvar. Det argumenteres for et behov for økt veilederkompetanse før veiledning av studenter. (3) Dette kjenner vi igjen i praksis ved sykehjemmene i Bergen Kommune. I rammeplan for sykepleierutdanningen 2008 finner man at «Veiledere må ha kompetanse til å veilede studentene og å vurdere deres faglige utvikling, herunder også etiske aspekter ved yrkesutøvelsen samt skikkethet. Utdanningsinstitusjonene har et særlig ansvar for å tilby systematisk kompetanseoppbygging innen veiledning i samarbeid med praksisfeltet.» (4, s 11) Dette underbygger prosjektets aktualitet. 1.2 Prosjektgruppens mandat og sammensetting Prosjektgruppen har jobbet ut fra prosjektets mandat, se vedlegg Prosjektgruppens sammensetting: Prosjektleder Turid Hesjedal, personalrådgiver i ledergruppen i Etat for sykehjem i Bergen kommune. Hun hadde en viktig rolle i organisering av prosjektet, men også for videreføring av modellen til andre sykehjem i kommunen. Prosjektdeltakere fra de tre sykehjemmene er fagsykepleier Helen Sanden Skauge, Øvstunheimen, Tone Mellingen, Engen sykehjem, og Linda E. Heimvik, Arna Helseheim, som undervegs ble erstattet med Lisbeth H. Mjelde. De hadde en avgjørende rolle for gjennomføring i sitt sykehjem. Fagsykepleierne er kontaktpersoner for høgskolens lærere og studenter i praksis. De hadde en koordinerende rolle mellom prosjektgruppen og eget sykehjem. Prosjektdeltaker fra høgskolene var høgskolelektor Solvor Mortensen, HiB, Grethe Ulveseter, BDH, og Margareth Haukom, HDH, som undervegs ble erstattet av Kristin Tuven. De hadde en viktig koordinerende rolle mellom prosjektgruppen og skolen. De bidro med veiledning/ opplæring i prosjektet samtidig med formidling av samarbeid mellom skole 4

og praksis. Samtidig har de deltatt i avsluttende arbeid med rapporten og spredning av resultatet. Prosjektdeltaker Bodil Berg Kristensen, spesialrådgiver USHT i Hordaland, hadde en viktig rolle i utforming av prosjektets prosjektplan og søknadsprosess, og bidro med rapportering og spredning av resultatet. 2.0 Målet med prosjektet Hovedformålet med prosjektet var å utvikle sykehjem som læringsarena for 1.års studenter i Bachelor i Sykepleie. Vi ønsket med dette prosjektet å rette fokus på to forhold for å utvikle kvaliteten på sykepleierstudentenes praksisperiode i sykehjem. 1. Løfte veiledningskompetansen for praksisveilederne i sykehjem. 2. Prøve ut en StudentAktiv modell (SAM) med veiledningsgrupper for læring i praksis i sykehjem. På bakgrunn av dette ble det etablert et samarbeid mellom Etat for sykehjem i Bergen kommune, Høgskolen i Bergen (HiB), Haraldsplass Diakonale Høgskole (HDH), Betanien Diakonale Høgskole (BDH) og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Hordaland. Tre sykehjem ble valgt til å delta i prosjektet. Dette var de tre sykehjemmene som har sine studenter fra de respektive tre Høgskolene. Sykehjemmene er Engen sykehjem, Øvstunheimen sykehjem og Arna Helseheim. Hvert av de tre sykehjemmene har fra 10 til 15 sykepleierstudenter i praksis i deres første praksis i utdanningen. Dette møtet med praksis er en viktig fase i utdanningen, og kan være avgjørende for studentenes motivasjon videre i studiet. Studentene er i praksis i 8 uker, og får veiledning fra sine kontaktsykepleiere (praksisveiledere). Delmål: 1. Bedre praksisveiledernes interesse og deres muligheter for å gi studentene en lærerik og god praksis gjennom å gi veilederne økt veiledningskompetanse. 2. Kartlegge 2. og 3.års studenters erfaringer med egen. 3. Kartlegge studenters tanker /ønsker om å jobbe i sykehjem etter 1. år. 5

4. Veiledningsgrupper for studentene i praksis vil gi både studenter og veiledere rom for dialog og refleksjon undervegs i praksisperioden. En praksis nær metode for StudentAktiv læring. 5. Utarbeide felles rammer og struktur for god studentpraksis. Veiledning som metode for læring er mer og mer brukt i praksis. Praksis har god erfaring med eks gjennomføring av Etisk refleksjon i grupper for ansatte. SAM prosjektet har gitt nyttig erfaring og kunnskap om studenters praksis og har inspirert til tettere samarbeid mellom skole og praksis. Dialog og refleksjon er grunnleggende for læring og utvikling samtidig som samhandling og forståelse for andre bedres. Gjennom data fra kartleggingen ønsket man å kunne utvikle og forbedre praksisplassene. Med prosjektet ønsket vi også å inspirere studenter til å velge å jobbe i sykehjem både som helgevikarer undervegs i studiet og som ferdig utdannet sykepleier. Mål med denne rapporten er å beskrive det to årige prosjektet og gi noen innspill til problemstillingen: Hvordan få en bedre veiledningspraksis for studenter slik at de ønsker å jobbe som nyutdannet sykepleier i sykehjem? 3.0 Metode 3.1 Arbeidsmetode, organisering og gjennomføring Prosjektet bygget på eksisterende samarbeid mellom skole og praksis. Tre sykehjem tar imot studenter i praksis fra de respektive tre høgskolene. Prosjektet ble prøvd ut her i første omgang, med mål om en senere spredning til de andre sykehjem i kommunen. For prosjektets plan for gjennomføring, se vedlegg Prosjektplan. Etter prosjektstart høsten 2013 viste det seg at det var behov for å endre fokus, gi ny retning. Prosjektgruppen utviklet spørreskjema for studenter og ansatte, og gjennomførte undersøkelsene i de tre sykehjemmene og med studenter fra de tre høgskolene før vi startet planlegging av fagdagene for praksisveilederne. Tilbakemeldinger gav grunnlag for å styrke praksisveiledernes kompetanse for å kunne bedre veilede studentene. Etter refleksjoner i prosjektgruppen var det viktig å være realistisk, ikke «gape» for høyt! Det var viktig å lytte til praksis sitt behov for økt kompetanse i veiledning. Vi måtte stoppe opp og 6

tenke nytt. Prosjektgruppen endret planen med å prioritere tid til å avholde to hele fagdager for praksisveiledere. Dette ble viktig for å kunne finne svar på problemstillingen. Vi endret intervensjonen ved å slå sammen tre tenkte veiledningssamlinger for praksisveiledere til to fagdager med samme innhold. Første hele fagdag ble gjennomført før studentene kom i praksis januar 2014. Tema: veileders erfaringer, veileders rolle, hva er veiledning og bevisstgjøring på egen rolle som sykepleier i sykehjem. Målet var å styrke kunnskapen og motivere til rollen som veileder samtidig å belyse sykepleiefaget i praksis. Se vedlagt program Praksisveilederne fikk fire veiledninger fra høgskolelektor før, under og etter praksisperioden. Andre hele fagdag for praksisveiledere ble gjennomført januar 2015 før nytt kull studenter kom i praksis. Tema: Fokus på veiledning og erfaringer som veileder. Se vedlagt program. Våren 2015 ble det gjennomført spørreundersøkelser etter at studenter hadde vært i praksis. 4.0 Resultater Prosjektet har gjennomført spørreundersøkelser slik: Ved prosjektstart som en baseline: 3. års studenter som har hatt og sykepleiere som har vært/skal være veiledere. Intervensjonen i prosjektet har vært at praksisveilederne har fått to fagdager, samt fire veiledninger med høgskolelektor undervegs. Etter praksisperioden, to ganger; vår 2014 og vår 2015, ble det gjort spørreundersøkelse med studenter og praksisveiledere. Dette har gitt oss et bilde på effekten av implementering av kunnskap i praksis. 4.1 Før intervensjon Det ble gjort en spørreundersøkelse med 3. års sykepleierstudenter som hadde hatt praksis i sykehjem. 4.1.2 Tilbakemeldinger fra sykepleiestudenter 85 studenter fra 3. året svarte; Hensikt: Kartlegge studentenes erfaring fra deres sykehjems praksis i 1. studieår Hovedtrekk fra spørreundersøkelsene; 7

Faktorer som viste seg å være viktige for å få et godt læringsutbytte: Mottakelsen på praksisstedet Kontaktsykepleier Veiledning og tilbakemelding under praksisstudiet 4.1.3 Tilbakemeldinger fra praksisveiledere Vi gjorde en spørreundersøkelse med praksisveiledere før planlagte prosjektintervensjon. Tilbakemeldinger gav grunnlag for prosjektgruppen å styrke praksisveiledernes kompetanse for bedre å kunne veilede studentene. Dette kom så tydelig frem i dialog og tilbakemeldinger med praksis at vi måtte endre fokus undervegs til i hovedsak å styrke veilederkompetansen. 4.2 Etter intervensjon Etter intervensjon og praksisperiode ble det gjort spørreundersøkelse med praksisveiledere og 1. års studenter. 4.2.1 Tilbakemeldinger fra praksisveiledere Hovedtrekk om fagdagene var som følge: Gode råd om veiledning, samt råd når veiledningen blir vanskelig Faglig trygghet i å veilede studentene. «Jeg synes den gav meg mye, for eksempel da vi fikk sette ord på «Hva er sykepleie?» Ting ble mer konket for meg.» Blitt tryggere på å veilede og bli veiledet. Også noen tilbakemeldinger på lite faglig utbytte Hovedtrekk om veiledningen var som følge: Fått flere «knagger» på det å stille faglige spørsmål og gi konstruktiv tilbakemelding Bra med refleksjon omkring utfordringer vi møter ved å veilede studenter. Bedre på å samarbeide og utfylle hverandre i veilederrollen Samhold blant sykepleierne som har gjort en tryggere og mer bevisst veilederrollen. Stor betydning, mest fordi jeg ble bedre kjent med lærer, som igjen kommer praksis til gode. Bedre bevisstgjøring av min rolle som veileder og hvordan jeg oppfattes Hva er de viktigste oppdagelsene? Det er et sterkt ønske/behov for økt veiledningskompetanse hos sykepleierne i sykehjem. Fagsykepleier har en viktig rolle. Bevisstgjøring om egen sykepleier-rolle er viktig. Selv et så lite prosjekt som dette, kan gi økt kompetanse, interesse og trygghet for sykepleiere som skal veilede studentene. 8

4.2.2 Tilbakemeldinger fra studentene Hvilken betydning hadde veiledning for studentenes læringsutbytte i praksis Gjorde arbeidsdagen gøy og spennende Hjalp meg til å se sammenheng mellom teori og praksis i sykepleie, og forstå hva jeg måtte jobbe videre med Utvikle observasjonsevnen og «det kliniske blikk» Reflektere Lærte prosedyrer på en sikker måte Følte meg trygg i utfordrende situasjoner Holdninger Forståelse av helhetlig menneskesyn / sykepleie Fikk ansvar under veiledning Trygghet i praksis Andre faktorer for læringsutbytte i praksis Positiv innstilling fra hele personalgruppen øker motivasjonen Opplevelse av å være velkommen på avdelingen Være med på legevisitten Få med og lære flere prosedyrer Tid til å bruke litteratur i praksis Studentenes erfaring etter praksis er: God mottakelse i praksis: 93 % Kontaktsykepleier til stede under hele praksisperioden: 64 % Annen veileder: 44 % Tilbakemelding underveis Faste veieldningssamtaler med kontaktsykepleier: o 6; Etter hvert ved behov o 1; Veiledning x 1 gang pr vakt o 3; x 1 pr uke o 1; Kun tilbakemelding på vurderingssamtale o 1: Kun på følgedag med lærer o 1; Etter et par stellesituasjoner o 1; Varierende etter behov Fortløpende tilbakemelding: 60 % Hva studentene tenkte var viktig for læringsutbyttet i praksis, men savnet Stille mer faglige spørsmål, slik at jeg får mulighet til å reflektere mer Diskutere case med veileder Tettere oppfølging, gikk flere dager alene uten veileder Mer konkrete tilbakemeldinger i konkrete situasjoner 9

Mer veiledning Mer systematisk veiledning, faste møtepunkter 4.2.3 Tilbakemeldinger fra praksisveiledere etter at kull to har vært i praksis. Her kommer noen interessante betraktninger omkring intervensjonen med fagdager og veiledninger. Gode innspill og råd fra de andre deltagerne Satt igjen med mye god kunnskap etterpå Har fått brukt meg selv, tenkt gjennom hvordan jeg er som veiledere, Mer trygg på meg selv Et svært positivt prosjekt som burde være en fast ordning Gitt meg flere knagger å henge ting på Blitt flinkere å gi tilbakemelding til studentene Blitt bedre kjent med lærer Vet mer hva som er forventet av meg Fått lære mer om metoder for å få det beste ut av studenten Er flinkere til å lese gjennom spørsmål man kan bruke i veiledning 4.5 Hva har prosjektet vist oss? Ut fra spørreundersøkelsene ser vi at det med stor sannsynlighet var viktig å endre fokus undervegs i prosjektet i retning av å styrke kompetansen til praksisveilederne. Vi lyttet til praksis. Dette kan være god inspirasjon til videre arbeid med veiledning. Prosjektet hadde som mål: Avsluttende samling for praksisveiledere, lærere og fagsykepleiere for oppsummering og veien videre. Prosjektgruppen analyserer svar fra spørreskjema og evaluerer prosjektet Rapport utarbeides etter retningslinjer for tildeling av midler til utviklingsprosjekt. Studentenes respons Det er vanskelig å trekke noe klar konklusjon da svarprosenten er under 50 %. Utfra de som har svart synes studentene i overvekt svært fornøyd både med måten de er tatt imot og oppfølgingen de har fått fra veiledere og personalet underveis. Vedrørende hyppighet på veiledning er det usikkert hva studentene regner som veiledning noen av svarene kan tyde på at de regner dette som tydelige en- til -en samtaler der en setter seg ned og reflekterer og får veiledning i ulike problemstillinger/situasjoner, og ikke kortere 10

og mer konkret før/under/etter veiledning sekvenser. Det synes som de fleste har fått oppfølging og veiledning som har bidratt både til faglig utvikling og trivsel i miljøet. En av studentene skiller seg ut fra de andre gjennom å rapportere mangelfull veiledning og dialog med veileder, samtidig som denne studenten oppgir å bli tatt godt imot og opplever personalet som gode rollemodeller. Veileders engasjement og veiledningens betydning for studentens faglige refleksjon og utvikling, tett oppfølging, bli vist og få mulighet til å utføre selv samt konkret / situasjonsbetinget veiledning og tilbakemelding er gjennomgående faktorer som blir pekt på som viktige. Fagsykepleier, lærer og medstudenters rolle blir også trukket frem som betydningsfull av enkelte. Det kan synes en viss sammenheng, men er vanskelig å si noe sikkert om betydningen av hvordan studenten er mottatt og oppfølgingen/veiledning underveis og de som oppgir at de kan /kanskje kan tenke seg å arbeide på sykehjem senere i karrieren. Lærernes erfaringer En annen faktor som ikke kommer tydelig frem hos studentene men som lærer erfarer som betydningsfull for veiledningen som de får, er samarbeidet mellom lærer, fagsykepleier og praksisveilederne. Dette trekantsamarbeidet har blitt betydelig styrket gjennom SAM prosjektet, der relasjonen og rollene våre er blitt tydeligere og bedre slik at vi i større grad fungerer som et «veiledningsteam» rundt studentene. Vi kan lettere drøfte, utveksler tanker, legge planer, oppdage utfordringer og justere kursen sammen. Når det oppstår utfordringer av praktisk karakter eller knyttet til studentene, veileder, veiledning/samhandlingen eller mellom de ulike involverte aktørene er terskelen lavere for å ta dette opp og finne løsninger sammen. Dette kan aldri garantere mot at det finnes studenter som opplever å få mangelfull veiledning og oppfølging, men legger et betydelig bedre grunnlag for å sikre en god oppfølging og veiledning av studentene. Mange av veilederne som har deltatt i SAM prosjektet i form av gruppeveiledning og fagdager synes å ha blitt mere bevisst på å sette av tid og ikke minst bruke tiden som de har med studentene til å følge opp, veilede, stille spørsmål, svare på spørsmål og reflektere faglig med studenten. Det synes også som at flere har hatt en bevisstgjørende prosess på sin rolle som veileder og hva som ligger i veiledningsoppgaven, deriblant har flere blitt mer bevisst på å tenke gjennom hva og hvilke situasjoner som er gode læresituasjoner, samt hva den enkelte studenten trenger støtte og veiledning i. Noen har vist et økt engasjement i å bruke høgskolens plandokumenter som arbeidsredskap og ta større medansvar for å følge opp studentenes læringsutbytter, samt gi mer konkret tilbakemelding underveis og i vurderingssamtalene. Utfordringen videre er å holde dette varmt og fortsette den positive utviklingen, styrke praksisveiledernes veiledningskompetanse og deres trygghet på sin rolle som veileder. 11

Praksisveiledernes respons Vi ser at det er en fordel at veilederne får mulighet for så samles til refleksjon og veiledning, og at høgskolene bidrar her. Planlegging før praksis er viktig for kontinuitet. Det har tegnet seg et behov for at praksisplassen har en fast person som er et tydelig bindeledd mellom skole og praksisplass, til eksempel fagsykepleier. Det er veldig behov for opplæring i veiledning, og fagdager er godt evaluert. Vi må snakke «snakker samme språk», skole og veiledere. Noen av veilederne har tydelig vokst i løpet av prosjektet. Det er kommet tilbakemelding på at praksisveilederne allerede bruker folderen som ble laget og at den har vært nyttig. Oppsummering Erfaringer/resultater fra prosjektet sett i lys av litteratur/ empiri/ teorier viser at det er viktig å ta på alvor de tilbakemeldinger som kommer fra «de som har skoen på», de vet best hvor den trykker. Det kom tidlig frem at det var veiledningskompetanse hos praksisveileder som måtte løftes. Vi mener å kunne se at trygge kompetente veiledere gir bedre læring for studentene. Prosjektet har gitt resultater som høyst sannsynlig kan gjenkjennes på andre praksisplasser. Våre erfaringer er positive med hensyn til åpenhet og nærhet fra praksisveilederne og studentene. De har gitt et godt bilde på hva praksis er og hva de ønsker det skal være. Kontakten mellom skole og praksis fungerer ulikt. Det er vanlig at skole og sykehjem har varierende rutiner/opplegg for studenter i praksis. Dette har gitt en del negative omtaler. Vi ser at det kan være nyttig at praksis og skole har en kontinuerlig dialog for at kommunikasjonen skal være god. Ansatte på skole og i praksis må oppleve å kjenne hverandre, ha positive samtaler på hverandres arenaer. Vi ser at det kan være nyttig at praksis kommer inn i skolen og deler sin kunnskap, samtidig som skolen er bevisst på hva praksis er. Vi ser at der skole og praksis møtes i god tid før studentene skal komme til praksis, og der praksis involverer seg, der får studentene det bedre! Da får også praksisveileder støtte fra skolen. Det bygges «team» rundt studenten: primærkontakt = praksisveileder, studenten og lærer. Kan hende er dette en god modell generelt for praksis: tenke team- arbeid med studenten. God dialog mellom aktørene bidrar til kontinuitet og trygghet som nødvendig grunnlag for læring. Dette kan støttes av funn fra ny forskning som beskriver at relasjon til veileder betyr mye for hvordan studentene oppfatter eget læringsutbytte i praksis.(6) Det kan synes av spørreundersøkelsene som at der er en viss sammenheng mellom mottagelse og oppfølging av studenter i praksis og de studentene som oppgir at de kan tenke seg senere yrkeskarriere på sykehjem. SAM - Prosjektet har avdekket et behov for at skole og praksis i større grad må snakke samme språk vedrørende veiledning. Det er behov for felles begreper om hva veiledning er. 12

Faget vårt sykepleie. Praksis må rette større fokus på hva faget sykepleie er, og jobbe videre med dette. Det er behov for fagdager for praksisveilederne Veiledningskompetanse. Vi har bidratt til å sette fokus på et viktig tema for studenter i praksis ved at vi har gitt veilederne økt veiledningskompetanse gjennom fagdager og veiledning i praksis. Dette har bedret praksisveiledernes interesse og deres muligheter for å gi studentene en lærerik og god praksis. Prosjektgruppens refleksjoner har gitt nye ideer, vi har vært i en aktiv prosess over to år. Erfaringene til lærere og veiledere er at tidligere svake veiledere, nå er blitt trygge i veilederrollen. De blomstrer og ivrer etter å veilede nye studenter i praksis. Prosjektgruppen har også erfart undervegs i praksis at der kommunikasjonen mellom lærer og praksisveileder er svak, der blir det et brudd i kontinuiteten. Bytte av veiledere uten god innføring og informasjon i alle ledd, kan føre til negativ praksisopplevelse for alle involverte. Kontinuitet. Kan det være slik at både praksis og skole har behov for en sjekkliste for å unngå brudd i samhandlingen skole praksis? Mer og mer ansvar for læring legges på praksis, det er da nødvendig med gode avklarte rollefordelinger, felles forståelse av studentveiledning, gode rammer for alle i dette arbeidet. Vi mener å se at det er behov for at praksis legger inn ressurser til veiledning ved til eksempel frikjøp av veiledere i studentperioden ha en konkret plan med struktur over veiledningens innhold og rammer Samtidig ser vi at skolene har ulik tilnærming til praksis i form av ulike fellesmøter med praksisveiledere før praksis. Her er det ønskelig med tidlig planlegging av praksisperiodene, allerede våren før studieåret starter. hvem er lærer når tid kommer studentene i praksis, når tid skal dialogmøte/fellesmøtet foregå. Forutsigbarhet er nødvendig. Vi foreslår at deler av utviklingsmidlene til studentpraksis kan omfordeles og tilegnes tilbud om veilederkurs for alle praksisveiledere. Prosjektgruppen hadde som mål at dette kunne bli en modell for læring generelt i sykehjem som praksisarena for 1.års sykepleierstudenter. Resultatene fra prosjektet er udelt positive, og vil ha nytte for andre praksisplasser. Vi har fått nyttig informasjon om hvordan praksis oppleves av studentene. Vi har tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsene som støtte for at det er behov for fokus på veiledning både for å gjøre praksisveilederne bedre, men spesielt viktig for rekruttering av nyutdannete sykepleiere til jobb i sykehjem. 13

4.6 Spredning Folderen som er utarbeidet i prosjektet er tenkt som inspirasjon og veileder for praksisveileder. Denne er prøvd ut i praksis, og vi har allerede fått gode tilbakemeldinger. Etter noe revisjon og forbedringer, vil den trykkes opp og spres til alle sykehjem som har studenter i praksis, og kan være til nytte for den enkelte veileder. Erfaringer fra prosjektet er delt med andre og spredd i form av deltakelse på konferanse i regi av Høgskolen i Bergen, hvor noen av utviklingsprosjektene ble presentert. Rapporten her vil være tilgjengelig for andre som har studenter i praksis, ved at den legges ut på nettsidene til USHT i Hordaland og nasjonal nettside for utviklingssentrene. Utarbeidelse av artikkel fra prosjektet er ikke planlagt på grunn av ressurs/kapasitetsproblem. Deltakelse på lokale og regionale konferanser er ønskelig, men ikke planlagt. Høsten 2015 presenteres prosjektet for alle sykehjem i Bergen kommune på kvartalsvis fagsykepleiermøte ledet av rådgivere i Etat for sykehjem. 5.0 Oppsummering Vi synes å kunne antyde i prosjektet å ha avdekket at strukturen for veiledning er av en slik art at den er vanskelig å endre. Utdanningene og praksis taler ulike språk, og her er en lang vei å gå. Rammene for veiledning er ulike i skole og praksis. Studentene «står i mellom» med forventninger og mål. Vi ser i prosjektet at veiledning og opplæring av praksisveiledere gir god uttelling for bedre kvalitet i veiledning av studentene. Utfordringer for praksisveiledere er tid, økonomi, kunnskap/veiledning. Det er behov for å endre innholdet på fagdagene som skolene avholder i forkant av praksis. Her kan man med fordel utarbeide et «felles» program der både lærere og praksisveileder har dialog og kunnskapsdeling fra hverandres fagfelt. Vi har også avdekket at god kontakt mellom lærer og den som er ansvarlig for mottak av sykepleierstudentene på de ulike sykehjemmene er av stor betydning for hvordan studentene tas imot og følges opp. Praksisveilederne har behov for styrket kompetanse som veileder. Før prosjektet ble studentene fortalt, vist i praksis. Det var mye observasjon i praksis. Etter prosjektet veileder praksisveileder studentene aktivt i alle situasjoner. Der er mye mer dialog og kommunikasjon i læringen nå. 14

Vi er stolte over å ha utarbeidet en flott veiledende folder for praksisveileder på bakgrunn av prosjektet. Vi vil følge med videre i bruken av folderen, få tilbakemeldinger fra praksis hvordan den blir brukt gjennom etablerte fagmøter i kommunen. De økonomiske rammer og budsjett i prosjektet er ivaretatt og fremlagt i egen rapport. En slik modell for læring i praksis er et godt steg i riktig retning for å bedre studentenes læring. Samtidig blir praksis en «lærende institusjon». Det bygges gode relasjoner og øker forståelse mellom lærer og praksisveileder. Dette kan være avgjørende for at studenten vil velge å jobbe i sykehjem når hun er ferdig utdannet. 15

8.0 Litteraturliste 1. Hofstad, Eivor, Fagbladet Sykepleien 2010 http://www.sykepleien.no/nyhet/429249/sykepleierne-vil-ikke-pa-sykehjem 2. Førland, Oddvar. FOU rapport Diakonissehjemmets høgskole 1/2005 http://www.polis.no/paper/fra_student_til_sykepleier_28.okt.2005.pdf 3. Sykepleien Forskning 2012 7(2): 167-167 http://www.sykepleien.no/forskning/innspill/899027/veiledernes-kompetanse-bor-okes 4. Regjeringen, Rammeplan sykepleierutdanning 2008 http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/uh/rammeplaner/helse/rammeplan_ sykepleierutdanning_08.pdf, s 11 5. Det kongelige kunnskapsdepartement, Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd, Samspill i praksis http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-13-20112012.html?id=672836 6. https://sykepleien.no/forskning/2012/06/relasjonen-til-veileder-betyr-myesykepleierstudenter-i-sykehuspraksis (15.06.2015) 9.0 Vedlegg Program fagdager Folder til praksisveileder Kan fås ved henvendelse til prosjektleder. Skjema spørreundersøkelser Mandat / Prosjektbeskrivelse Kan fås ved henvendelse til prosjektleder. 16

Program veiledningssamling 14 eller 16. januar 2014 kl. 8 til 15 Sted: Engensenteret for kontaktsykepleiere på Engensenteret, Øvstunheimen og Arna Helseheim Kl. 8 Kl. 8.15 Kl. 8.45 Kl. 9.15 Kl. 9.30 Kl. 11 Kl. 11.45 Kl. 13.45 Kaffe/ te, registrering Informasjon om SAM-prosjektet ved Turid Hesjedal Presentasjon av resultatene av spørreundersøkelse i sykehjem og med studentene og kontaktsykepleierne. Ved fagsykepleier Tone Mellingen og høyskolelektor Margareth Haukom Pause Veiledning og veiledningsteorier ved høyskolelektor Solvor Mortensen Lunsj Hva er sykepleie på sykehjem og hvordan formidle det til studentene på en god måte? Ved fagsykepleierne Helen Skauge og Linda Heimvik Å veilede 1.årststudenten i sykehjems praksis Praksisdokumenter fra skolen nødvendig redskap for veiledning 17

Morgenstellet basis i veiledningsarbeidet Samarbeid med skolen Å veilede studenten som ikke tar veiledning Program Samling for praksisveiledere på Engensenteret, Øvstunheimen og Arna Helseheim 13 eller 15. januar 2014 - kl. 8 til 15 Kl. 8 Kl. 8.30 Kl. 11.30 Kl. 12.00 Kl. 12.30 Kl. 14.15 Kl. 14.30 Kl. 15.00 Velkommen ved personalrådgiver Turid Hesjedal Teolog og høgskolelektor Rasmus Lassen: «Jeg som veileder» Lunsj Høgskolelektor Kristin Tuven: «Før- under og etterveiledning. Aktuelle veiledningssituasjoner og gode spørsmål» Høgskolelektor Kristin Tuven og høgskolelektor Grethe Ulveseter «Case i veiledningssituasjoner» Presentere «folder» til bruk i veiledning. Ideer og tilbakemelding fra deltakerne. Slutt 18

Forberedende spørreskjema til utviklingsprosjekt, Veiledningsgrupper, student aktiv modell SAM 1. Har du vært kontaktsykepleier/student veiledere? Ja Nei Om du ikke har hatt student fortsett til spørsmål nr. 8 2. Opplever du at du fikk tilfredsstillende informasjon i forkant av at studenten kom? Ja Nei Om nei, hva savnet du? 3. Hvordan opplevde du studenten? Angi på en skala fra 1-5 der 1 er svært dårlig og 5 er svært god. Var forberedt til praksis: Var lærevillig: Hadde fokus på grunnleggende sykepleie: 4. Hvordan opplevde du at studenten ble tatt i mot på gruppen? Angi på en skala fra 1-5 der 1 er svært dårlig og 5 er svært god. 5. Hvor godt forberedt var du når studenten kom? Angi på en skala fra 1-5 der 1 er svert dårlig og 5 er svært god. 6. Hadde du utbytte av studentens forberedelsesnotat under veiledningen? Ja Delvis Nei 7. Hvordan opplevde du oppfølgingen fra høgskolen? Angi på en skala fra 1-5 der 1 er svert dårlig og 5 er svært god. 8. Hva legger du i å være en god veileder? Skriv tre stikkord 19