For egen maskin Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Hvordan oppnå positiv utvikling i hele landet: Hva kan vi lære av andre regioner? Økt kunnskap om samspill mellom kommuner spesielt samspill som skaper økonomisk vekst Byer blir ofte fremhevet som motorer i den regionale utviklingen «Skal vi skape vekst i hele landet trenger vi byregionene som motorer» - Jan Tore Sanner (05.03.14) 90 prosent av Norges befolkning bor i en by eller et omland til en by Hvilket samspill i Hallingdal skaper økonomisk vekst? Finnes det et forbedringspotensial i den samhandlingen som foreligger i dag som kan påvirke regionens økonomiske vekst over tid
Utfordringen..
Mulighetene for vekst i regionen begrenses gjennom jobbmarkedet Hvordan kan Hallingdal med egen kraft og som én bo- og arbeidsmarkedsregion opprettholde og øke sin attraktivitet for bedriftsetableringer og arbeidstakere?
Hva vil jeg dere skal fokusere på gjennom presentasjonen Hvilke samspill er særdeles viktig for økonomisk vekst i regionen? Er det en tydelig arbeidsdeling i Hallingdal? Hva betyr en tydelig arbeidsdeling? Hva vet jeg nå om kommunene i Hallingdal som jeg ikke visste tidligere? Er det et entydig og tydelig utfordringsbilde i regionen?
Drivere for vekst
Millioner kroner Bildet frem til 2013: Verdiskaping i regionen ser ut til å ha stabilisert seg 4 664 4 642 4 888 4 779 4 694 4 895 4 168 4 356 3 631 3 751 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Millioner kroner 2014: 69 millioner i vekst fra 2013 til 2014, en økning på én prosent 3 974 4 461 4 438 4 160 4 673 4 566 4 483 4 687 4 756 3 417 3 554 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Hva driver veksten i en region? Vekstregnskapet (growth accounting) dekomponerer veksten Verdiskaping per innbygger er avhengig av Hvor mange som er sysselsatt i regionen Hvor mye hver sysselsatt skaper av verdier (produktivitet) Hvor mange innbyggere det er i regionen På vekstform får vi følgende sammenheng Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Befolkningsvekst Vekst i verdiskaping per innbygger 9
Like drivere for vekst i distrikts-norge Dekomponering av verdiskapingsvekst. Kilde: Menon og SSB 25% 20% 15% 10% 16% 13% 25% 13% 18% 21% 5% 8% 0% -5% Produktivitetseffekt Sysselsettingseffekt Befolkningseffekt Totaleffekt
Vekstregnskap Hallingdal 2007-2012: Store forskjeller mellom kommunene i Hallingdal 43% Dekomponering av verdiskapingsvekst. Kilde: Menon og SSB 33% 37% 23% 28% 13% 3% 14% 6% 12% 9% -7% -17% Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Produktivitetseffekt Sysselsettingseffekt Befolkningseffekt Totaleffekt
Hallingdal er godt voksen, men noen kommuner evner å tiltrekke seg yngre mennesker Hvem mister vi og hvorfor? Handler dette om samspill i Hallingdal eller er det utenforliggende krefter som påvirker? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% Andel 2014 Vekst 2010-2014 Andel 2014 Vekst 2010-2014 Andel 2014 Vekst 2010-2014 Andel 2014 Vekst 2010-2014 Andel 2014 Vekst 2010-2014 Andel 2014 Vekst 2010-2014 Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol 0-19 24-39 40-66 67 år og eldre
KILDE: SSB/PANDA Netto innflytting skaper befolkningsveksten i Hallingdal Befolkningsvekst etter type, i prosent Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% -0,50% -1,00% -1,50% -2,00% 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
KILDE: SSB/PANDA Innvandring bidrar til vekst: Dette er knyttet opp mot næringsstrukturen i Hallingdal 400 300 200 100 0 Nettoinnvandring Netto innenlands flytting -100-200 -300 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Samspill i næringslivet
Verdiskaping i millioner kroner De største næringene i 2004 har vokst til 2014 1 100 900 700 500 300 100-100 -300 2004 Endring til 2014
Verdiskaping i det private næringslivet er i vekst: Mange bidrar til veksten i Hallingdal
Regionens konkurranseevne: Noen tendenser til arbeidsdeling mellom kommunene Skal det være en arbeidsdeling på næringsnivå? Næringsfordelt sysselsetting 2013 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Kunnskap og teknologi Reiseliv Media 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bygg og anlegg Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Bygg og anlegg Finans Handel Industri Kraft Kunnskap og teknologi Lokale tjenester Media og kultur Primærnæringene Reiseliv
Regionens konkurransekraft: Gol er et tydelig handelssentrum i regionen Økt sysselsettingen innen handel i flere kommuner Antall sysselsatte 400 350 300 250 200 150 100 50 - -50 Flå Nes (Buskerud) Gol Hemsedal Ål Hol 2004 Endring til 2014
Antall sysselsatte Regionens konkurransekraft: Kraftig sysselsettingsvekst innen bygg og anlegg 450 400 350 300 250 200 150 100 50 - Flå Nes (Buskerud) Gol Hemsedal Ål Hol 2004 Endring til 2014
Antall sysselsatte Regionens konkurransekraft: Reiselivsnæringen er stor og stabil 550 450 350 250 150 50-50 -150 Flå Nes (Buskerud) Gol Hemsedal Ål Hol 2004 Endring til 2014
Millioner kroner Målt i verdiskaping er reiselivsnæringen en vekstnæring i hele Hallingdal 250 200 150 100 50 - Flå Nes (Buskerud) Gol Hemsedal Ål Hol 2004 Endring til 2014
Per ansatt i 1000 kr i 2013 Regionens konkurranseevne: Flest arbeidsplasser i næringene med lavest produktivitet 800 700 600 500 400 300 200 100 - Media og kultur Industri Kunnskap og teknologi Lokale tjenester Bygg og anlegg Reiseliv Handel Lønn EBITDA
Millioner NOK Regionens konkurranseevne: Flå: Primærnæringen er stor, bygg og anlegg skaper vekst 45 40 35 30 25 20 15 10 5-2004 Endring til 2014
Regionens konkurranseevne: Nes: Kunnskap og teknologi er størst uansett år Næringslivet er sårbart Millioner NOK 200 150 100 50 - -50-100 -150-200 -250 2004 Endring til 2014
Millioner NOK Regionens konkurranseevne: Gol: Kraftinntekter og lokale tjenester 450 350 250 150 50-50 -150-250 2004 Endring til 2014
Regionens konkurranseevne: Hemsedal: Reiselivsnæringen er størst uansett år Skistar er viktigere for Hemsedal enn Statoil er for Norge Millioner NOK 200 150 100 50 - -50 2004 Endring til 2014
Millioner NOK Regionens konkurranseevne: ÅL: Bygg og anlegg og industri er viktige drivere i kommunen 340 290 240 190 140 90 40-10 2004 Endring til 2014
Millioner NOK Regionens konkurranseevne: Hol: Kraftinntekter, reiseliv og lokale tjenester 250 200 150 100 50 - -50 2004 Endring til 2014
Samspill i arbeidsmarkedet
Sammenliknet med andre distrikter skapes det arbeidsplasser i Hallingdal 20% 20% 20% 15% 16% 17% 13% 13% 15% 16% 15% 15% 10% 10% 10% 10% 11% 5% 0% Hallingdal Valdres Nord-Gudbrandsdalen Hardanger Indre Sogn Midt-Gudbrandsdalen Vest-Telemark Andel arbeidsplasser fordelt på regioner. Kilde: SSB 2000 2013
De nye arbeidsplassene skapes i Flå og Hemsedal 27,6 % 27,1 % 23,6 % 23,5 % 21,5 % 21,3 % 14,6 % 13,6 % 9,3 % 10,4 % 3,5 % 4,1 % Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Andel av regionens arbeidsplasser fordelt på kommuner. Kilde: SSB 2004 2013
Internt arbeidsmarked Gol og Ål tiltrekker seg arbeidskraft fra flere kommuner Gol tiltrekker seg arbeidskraft fra hele Hallingdal Bor i Jobber i Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Flå 80 % 3 % 1 % 0 % 0 % 0 % Nes 5 % 84 % 9 % 0 % 4 % 0 % Gol 2 % 5 % 66 % 5 % 8 % 1 % Hemsedal 0 % 0 % 4 % 87 % 1 % 0 % Ål 0 % 1 % 10 % 1 % 75 % 5 % Hol 1 % 1 % 2 % 0 % 7 % 88 % Andel av arbeidskraft som løses med arbeidskraft i regionen 89 % 93 % 92 % 93 % 95 % 94 % Totalt antall sysselsatte i regionen 439 1 441 2 870 1 103 2 493 2 259 Sysselsettingsbehovet i regionen løses av det interne arbeidsmarkedet i regionen. Mange bor og jobber i samme kommune Størst arbeidsutveksling mellom Gol og de andre kommunene i Hallingdal
Utdannelsesnivået øker jo lengre inn i dalen du kommer 80% 70% 60% 12% 14% 14% 17% 15% 15% 50% 40% 15% 17% 17% 21% 19% 18% 30% 20% 37% 38% 40% 39% 41% 41% 10% 0% Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Videregående U&H kort U&H lang Befolkning fordelt på utdanningsnivå kommunene i Hallingdal. Kilde: SSB
Innbyggernes utdanningsnivå er viktig for kommunens vekstevne En svak sammenheng i tverrsnitt av verdiskaping per innbygger mot andel høyere utdannede Ingen sammenheng når man ser på vekst 2004-2012 og andel høyere utdannede i 2005
Mange pendler til Gol på arbeid 130 151 125 105 80 66 30-20 -70-120 -170 1-59 -9-5 -14-11 -22-35 -52-47 -63-63 -74-86 -98-99 -122-159 -153-150 2008 2013 2008 2013 2008 2013 2008 2013 2008 2013 2008 2013 Flå Flå Nes Nes Gol Gol Hemsedal Hemsedal Ål Ål Hol Hol Grunnskole Videregående skole (nivå 3-5) Universitet og høyskole Netto pendling etter utdanning, 2013. Kilde: SSB
«Brain gain» på Gol trenden er økende 110 105 60 10 1-5 -40-90 -63-86 -140-122 Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol 2008 2013 Netto pendling universitet og høgskoleutdanning Kilde: SSB
Hvem betyr hva for de andre og for Hallingdal?
Antall sysselsatte fordelt på næringer Gol er en tydelig arbeidsgiver Klart flest arbeidsplasser 3 000 Brain gain 110 105 2 500 2 000 60 1 500 10 1 1 000 500 - Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Bygg og anlegg Finans Handel Industri Kraft Kunnskap og teknologi Lokale tjenester Media og kultur Primærnæringene Reiseliv Offentlig sektor -40-90 -140-5 -63-86 -122 Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol 2008 2013
Vekstmotorene Flå og Hemsedal Nye arbeidsplasser Nye innbyggere 27,627,1 % % 23,623,5 % % 21,521,3 % % 14,6 % 13,6 % 10,4 % 9,3 % 3,5 % 4,1 % Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol 2004 2013 43% 33% 23% 13% 3% -7% -17% Dekomponering av verdiskapingsvekst. Kilde: Menon og SSB 28% 14% 6% 12% 37% Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Produktivitetseffekt Befolkningseffekt Sysselsettingseffekt Totaleffekt 9%
Næringsfordelt sysselsetting 2013 APer ansatt i 1000 kr Nes og Ål: Andre typer arbeidsplasser innen næringer med høy verdiskaping Regionale klynger 100 % Med høy produktivitet 800 90 % 80 % 70 % 60 % Kunnskap og teknologi Media 700 600 500 400 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Bygg og anlegg Finans Handel Industri Kraft Kunnskap og teknologi Lokale tjenester Media og kultur Primærnæringene Reiseliv 300 200 100 - Media og kultur Industri Kunnskap og teknologi Lønn Lokale tjenester EBITDA Bygg og anlegg Reiseliv Handel
Sysselsetting Tusener euro Hol, Gol og Hemsedal vinnere i norsk reiseliv og internasjonalt konkurransedyktige 590 490 390 290 190 90 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5-4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -5,0 % -6,0 % -10-110 Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Reiseliv Endring til 2013 Verdiskaping per sysselsatt i 2010 (v.a.) Gjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping per sysselsatt fra 2004 til 2010 i faste priser (h.a.)
Takk for oppmerksomheten!