Samvalg (Shared decision- making)

Like dokumenter
Samvalg (shared decision- making)

Samvalg HIV16. Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør-Øst RHF. Kim Fangen

Samvalg hva betyr det for oss?

Samvalg. Farmasidagene Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg og samvalgsverktøy. Simone Kienlin

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ

Har pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette

for å kunne gjennomføre et

Samvalg i rehabilitering?

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Forslag til nasjonal metodevurdering

Kunnskapsbasert praksis

Pasientinvolvering og samvalg

Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få

UTDANNINGSKONFERANSEN "What's in it for me?"- samvalg i praksis

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Pasientinvolvering og samvalg

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF

Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom 1. og 2. linje?

Mini-HTA som ledd i Kvalitetssatsingen i Helse Vest RHF

Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og tannhelsetjenesten

Er helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Too smart for samvalg? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team

Prioriteringsveileder geriatri

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

HELSE2030 HOVEDTEMA: Kommunikasjon og prioritering

Forutsetninger. Behandlingslinjer. Er det viktig med standardiserte behandlingsforløp? Nyttige eller bare bortkastet tid?

Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis?

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Persontilpasset medisin anno 2019 Om håp, hype og ærlighet

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Et mål uten en plan er bare et ønske...

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Implementering av retningslinjer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Bruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

PASIENTENS HELSETJENESTE

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Haukeland Universitetssjukehus

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Prioritering på norsk

Brukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten

Kunnskapsbasert praksis

Psykiatrien i Vestfold HF

Samvalg når pasienten er med og bestemmer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Drøftingssak: Problemstillinger rundt klinisk studie av Lucentis versus Avastin

Sluttrapport for POP gruppe nr 3. Opp å gå etter brudd

Risør Frisklivssentral

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid

Tyngdekraft og luftmotstand

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Hvor og hvordan finner du svar på

kommunehelsetjenesten:

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling

EPJ som prosessunderstøttende verktøy - Hva gjør DIPS?

MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Tjenesteinnovasjon på brukernes. premisser

Saksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet

Saksframlegg. Høring - Reservasjon for fastleger

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Studieplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2016 (6)

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Nyskaper i tjeneste for vår neste. Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF

Transkript:

06.04.16 Samvalg (Shared decision- making) Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør- Øst RHF Kim Fangen Daglig leder Nye Pluss hivpositives landsforening og spesialkonsulent SSK

Valg o Brystkreft o Hormonterapi o Bivirkninger o Informasjon o Hennes valg var lett

Samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer alternativer indikerer samvalg alternativ

Hva er samvalg

Definisjon av SDM o Ved samvalg samarbeider pasient og helsepersonell om å treffe beslutninger om utredning, behandling og oppfølging, i den grad og på de måter pasienten ønsker. Pasienten får støtte til å vurdere alternativene, ut fra beste tilgjengelige kunnskap om fordeler og ulemper, og til å utforske egne verdier og preferanser

Definition av samvalg Essensielt i SDM er informasjon: relevant, balansert og forståelig SDM er en metode for å støtte pasienter I å reflektere over deres preferanser SDM skal ikke tvinge pasienter til å ta egne beslutninger Ved SDM tas ikke beslutninger basert kun på beste kunnskap

o Paternalisme o Professional- As- Agent o Informerte beslutninger / Consumerism o Samvalg

Samvalg skjer i kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell når én behandling ikke er best for alle men verdier og preferanser avgjør

Samvalg: HOD og Helsedirektoratet o Meld. St. 28 Legemiddelmeldingen o Meld. St. 10 God kvalitet trygge tjenester o Nasjonal helse- og sykehusplan o Meld. St. 12 - Kvalitet og pasientsikkerhet o Felles kompetansemoduler spesialistutdanning leger

Legemiddelmeldingen

Forankret i brukerstrategier

Samvalg er en pasientrettighet Pasient og brukerrettighetsloven: Kapittel 3: Rett til medvirkning og informasjon, og 3-1 lyder: «Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.»

Tre kilder til kunnskap Samvalg = kjernepunktene til samvalg Pasientens kunnskap Klinikerens kunnskap Beste tilgengelige forskning

Kunnskapsbasert praksis & samvalg (11) 2014 The Connection Between Evidence-Based Medicine and Shared Decision Making: Tammy C. Hoffmann, PhD1,2; Victor M. Montori, MD, MSc3; Chris Del Mar, MD, FRACGP

Det handler om pasienten RCT RCT RCT RCT Hvordan kan samvalg adressere denne pasienten?

Gjensidig avhengighet mellom KBP og Samvalg o Begge er avgjørende for kvalitet på helsetjenesten o Ingen av disse kan kan oppnå sine mål uten den andre KBP gir den kunnskap om risiko/fordeler & ulemper som muliggjør informerte beslutninger Samvalg kan fungere som en mekanisme for å bringe kunnskapen inn konsultasjonen & diskusjonen med pasienter

Mange beslutninger avhenger av prioriteringer og verdier, fordi: o Usikkerhet rundt effekt av behandlinger o Avveining mellom fordeler og ulemper

Vil helsepersonell overføre makt til pasientene? 1. Erkjenne 2. Være åpne 3. Enkeltpasientens preferanser

Vi dikterer enkeltpasientens preferanser Alternativet:

Myter om samvalg

Samvalg er en forgående trend o Samvalg har blitt omtalt i forskning siden 1959 Ikke alle ønsker samvalg o 71% ønsket å delta etter 2000, sammenlignet med 50% i studier datert før 2000 (2,3) [3] Chewning B, Bylund CL, Shah B, Arora NK, Gueguen JA, Makoul G. Patient preferences for shared decisions: a systematic review. Patient Education and Counseling. 2012;86:9-18.

[4] Stacey D, Bennett CL, Barry MJ, Col NF, Eden KB, Holmes- Rovner M, et al. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. The Cochrane database of systematic reviews. 2011:Cd001431. Ikke alle er gode i samvalg Samvalgsverktøy kan være en støtte i å utføre SDM o Økt kunnskap o Større andel pasienter med nøyaktig forståelse av risiko o 50 % økning i andel pasienter som tar valg i tråd med egne verdier o Færre pasienter oppgir å ikke være informert o Færre pasienter oppgir å være usikre på egne prioriteringer

Samvalg - det gjør vi allerede o Mange gjør det, men vi har fortsatt en vei å gå o Blant annet viser Couët et.al (6) at SDM ennå ikke er implementert o Norsk studie har nylig målt samvalg i kliniske konsultasjoner (5) med lignende resultater 5] Kienlin S, Kristiansen M, Ofstad E, Liethmann K, Geiger F, Kasper J. Validation of the Norwegian version of MAPPIN SDM, an observation- based instrument to measure shared decision making in clinical encounters. (2016). (paper in preparation). [6] Couët N, Desroches S, Robitaille H, Vaillancourt H, Leblanc A, Turcotte S, et al. Assessments of the extent to which health- care providers involve patients in decision making: a systematic review of studies using the OPTION instrument. Health Expectations. 2015;18:542-61.

Samvalg er ikke mulig å gjennomføre fordi pasienten alltid spør meg om hva jeg ville gjort o Studie av Mandel et.al (7) - 48% av et utvalg pasienter som får behandling for schizofreni og 26% av et utvalg MS pasienter fulgte råd fra legen = valgte et alternativ som gikk i mot sine første preferanser

Samvalg tar for mye tid o Endringer i klinikken er ofte forbundet med økt bruk av tid o Cochrane oversikt av Stacey et.al viser at effekten av samvalgsverktøy på lenge konsultasjon varierer fra 8 min til +23 min (median 2.5)

Samvalg vil koste for mye penger for helsevesenet o Systematisk review av Walsch et.al (8) fant ingen studier som viser økte utgifter assosiert med bruk av samvalgsverktøy o Samvalg kan føre til at pasienter velger mer konservative behandlinger (4)

Samvalg gjelder kun lege og pasient o Gjort mye forskning på lege- pasient dyaden o Stigende interesse for tverrfaglighet rundt samvalg o Annet helsepersonell kan også gjøre samvalg o Decision coach / samvalgsveilder

Hva skjer i Helse Sør- Øst? E- læring om samvalg for hele regionen Helsefilm om samvalg Animasjonsfilm samvalgsverktøy Metodebok for innhenting av kunnskapsgrunnlaget til samvalgsverktøy Samvalgsverktøy Bipolar lidelse, HIV, brystkreft, lungekreft, blærekreft, søvnapné, palliasjon (?)

Film om samvalgsverktøy på helsefilm.no

Hva betyr dette i praksis for pasienten?

Behandling av hiv- infeksjon - fra død til liv

Hiv i Norge NIMF (WHO) anbefaler oppstart ved diagnostisering Finnes mange ulike medikamenter Ulike tradisjoner og kompetanser hos helsepersonell Kan et samvalgsverktøy være til hjelp?

Digitalt forløp for HIV - Pasienten kan ta i mot deg nå

KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Tidligere respons på behandling Om behandlingene ble ta@ slik de skulle - Dose - Compliance - Systema6sk evaluering av behandlingseffektene? Behandingsmål vik6ge for henne Hvilke behandlinger som er forsvarlige og 6lgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK STØTTE: DECIDE Treatment: Systemer for å velge, vurdere og følge opp Bedre behandling Kontinuitet Samhandling SystemaHsk monitorering av effekter behandling Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Op6malisering av compliance HVA ER BEST Å GJØRE? Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp 6l å formidle kunnskap 6l henne på en forståelig måte Hjelp 6l å involvere henne i valget

KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Tidligere respons på behandling Om behandlingene ble ta@ slik de skulle - Dose - Compliance - Systema6sk evaluering av behandlingseffektene? Behandingsmål vik6ge for henne Hvilke behandlinger som er forsvarlige og 6lgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK STØTTE: SystemaHsk monitorering av effekter Bidragsytere: Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Op6malisering av compliance HVA ER BEST Å GJØRE? Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp 6l å formidle kunnskap 6l henne på en forståelig måte Hjelp 6l å involvere henne i valget

Et system for å lage behandlingssystemer TEKNISK STØTTE: HVA ER BEST Å GJØRE? SystemaHsk monitorering av effekter Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Samvalgsverktøy Op6malisering av compliance Selvhjelp Integrert kunnskap fra mange kilder Selvmonitorering Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle Kommunikasjonssystemer effekter Hjelp 6l å formidle kunnskap 6l henne på en forståelig måte Beregning av beste behandling Hjelp 6l å involvere henne i valget Helseapper Klinisk beslutningsstøtte

Eksempel: Behandling av hiv infeksjon

Samvalgsverktøy for hiv under utarbeidelse i Helse Sør- Øst: Samarbeid mellom: - Sørlandet sykehus seksjon for infeksjonssykdommer - Ous infeksjonsmedisinsk avdeling - Nye pluss - hiv positives landsforening

HVA ER BESTE BEHANDLING FOR MEG? Ann- Toril, 47

Det er ikke let: Unngå bivirkninger Ha det sånn rimelig bra Ann- Toril, 47

KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Dårlige Tidligere respons nyheter på behandling (1): Om behandlingene ble ta@ slik de skulle - Dose Det - Compliance er umulig for noen lege å integrere og - Systema6sk evaluering av behandlingseffektene? huske all nødvendig kunnskap ved komplekse Behandingsmål vik6ge for henne valg Hvilke behandlinger som er forsvarlige og 6lgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK Dårlige STØTTE: nyheter (2): SystemaHsk monitorering av effekter Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Op6malisering av compliance Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp 6l å formidle kunnskap 6l henne på en forståelig måte Hjelp 6l å involvere henne i valget HVA ER BEST Å GJØRE? Ikke noe system gir nøyaktig den kunnskapen og støtten som trengs Ann- Toril, 47

Resultat: Behandling er ofte ikke optimal Derav: Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Op6malisering av compliance HVA ER BEST Å GJØRE? Bivirkninger TEKNISK STØTTE: Redusert SystemaHsk monitorering livskvalitet av effekter og fungering Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp 6l å formidle kunnskap 6l henne på en forståelig måte Hjelp 6l å involvere henne i valget

Spørreskjema for å person tilpasse samvalgsverktøyet

Informasjon til pasienter: Om beslutninger Om beslutninger Om behandlinger Om behandlinger Hjelp til å reflektere Hjelp Hjelp til til å reflektere forberede seg Hjelp How til to å participate forberede seg Om å delta

Felles skjerm for pasient og lege hva betyr pasientens prioriteringer for behandlingsvalget?

Direkte sammenligninger av forventede behandlingseffekter

Systemet skrur Irrelevante halvautomatisk behandlingsmål av: Kontraindiserte behandlinger Irrelevant outcomes Systemet slår automahsk av: Kontraindiserte behandlinger

Innlogget versjon

Tidslinjen: Paneler som viser all behandling og all sykdomsutvikling over tid flytt og sammenlign paneler

Pasienten får melding: Endringer i behandlingsplan Endringer i monitoreringsplan Minnes på å ta behandling OG LEGGER INN: Når behandling er tatt Vekt, søvn, andre helsedata Bivirkninger og andre hendelser

Hvordan virker behandlingen på det som er viktig for pasienten? Raskere innhenting av informasjon enn ansikt til ansikt Ikke avhengig av oppmøte Ikke overlatt til husk og øyeblikksbildet

Eksempel: Pasienten kvitterer for at behandling er tatt

Panel: I hvilken grad bruker pasienten behandlingen?

Hvordan utvikler objektive helsemål seg?

Helsepersonell- PERSPEKTIV: Meget kraftig støtte for å velge, vurdere, optimalisere, informere om og dokumentere behandling

PASIENT- PERSPEKTIV: Sikrer pasientfokusert behandling i alle ledd

Det er mulig! 1. Å finne beste behandling 2. Å optimalisere den over tid 3. Å sikre pasientinvolvering og informasjon i alle ledd HVA ER BESTE BEHANDLING FOR MEG?

Referanser [1] Légaré F, Thompson- Leduc P. Twelve myths about shared decision making. Pa6ent Educa6on and Counseling. 2014;96:281-6. [2] Eiring Ø, Kienlin S, Nytrøen K. Samvalgs- og beslutningsstø@esystem for lang6dsbehandling ved bipolar lidelse. 2015. [3] Chewning B, Bylund CL, Shah B, Arora NK, Gueguen JA, Makoul G. Pa6ent preferences for shared decisions: a systema6c review. Pa6ent Educa6on and Counseling. 2012;86:9-18. [4] Stacey D, Benne@ CL, Barry MJ, Col NF, Eden KB, Holmes- Rovner M, et al. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. The Cochrane database of systema6c reviews. 2011:Cd001431. [5] Kienlin S, Kris6ansen M, Ofstad E, Liethmann K, Geiger F, Kasper J. Valida6on of the Norwegian version of MAPPIN SDM, an observa6on- based instrument to measure shared decision making in clinical encounters. (2016). [6] Couët N, Desroches S, Robitaille H, Vaillancourt H, Leblanc A, Turco@e S, et al. Assessments of the extent to which health- care providers involve pa6ents in decision making: a systema6c review of studies using the OPTION instrument. Health Expecta6ons. 2015;18:542-61. [7] Mendel R, Traut- ma@ausch E, Frey D, Bühner M, Berthele A, Kissling W, et al. Do physicians recommenda6ons pull pa6ents away from their preferred treatment op6ons? Health Expecta6ons. 2012;15:23-31. [8] Walsh T, Barr PJ, Thompson R, Ozanne E, O Neill C, Elwyn G. Undetermined impact of pa6ent decision support interven6ons on healthcare costs and savings: systema6c review. BMJ. 2014;348. [9] Joseph- Williams N, Edwards A, Elwyn G. Power imbalance prevents shared decision making2014. [10] Stacey D, Kryworuchko J, Benne@ C, Murray MA, Mullan S, Legare F. Decision Coaching to Prepare Pa6ents for Making Health Decisions: A Systema6c Review of Decision Coaching in Trials of Pa6ent Decision Aids. Medical Decision Making. 2012;32:E22- E33. [11] Del Mar C, Montori VM, Hoffmann TC. The connec6on between evidence- based medicine and shared decision making.(report). JAMA, The Journal of the American Medical Associa6on. 2014;312:1295. [12] S6ggelbout AM, Weijden TVd, Wit MPTD, Frosch D, Légaré F, Montori VM, et al. Shared decision making: really puqng pa6ents at the centre of healthcare2012.