Saksframlegg UTSORTERING AV VÅTORGANISK AVFALL MED BIOGASSPRODUKSJON Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret tar til etterretning at det på nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å bygge nytt anlegg for behandling av våtorganisk avfall i regionen med tanke på produksjon av biogass til drivstoff. Bystyret ber Rådmannen å gå videre med utredninger av muligheten for å innlede et samarbeid med Ecopro for å produsere flytende biogass som kan leveres i Trondheim. En slik utredning skal blant annet avklare økonomiske og juridiske forhold, miljømessige konsekvenser samt vurdere et eventuelt eierskap i Ecopro. Rådmannen bes legge fram en sak om dette i løpet av september 2010. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 08/43219 1
... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: I november 2007 vedtok Bystyret ny Avfallsplan for Trondheim kommune 2007-16. I forbindelse med behandlingen av planen ble det vedtatt at Rådmannen skulle utrede utsortering av våtorganisk avfall med tanke på produksjon av biogass. Samtidig ble det vedtatt å utarbeide en handlingsplan for oppsamling av avfall. Rådmannen bestemte seg for å legge fram, som to separate saker, men at dette skulle skje så samtidig som mulig. Handlingsplan for oppsamling av avfall fra husholdninger og kommunale enheter var ute på høring før årsskiftet 2009/10 og ble lagt fram til politisk sluttbehandling i april d.å. I denne planen er det tatt høyde for at det kommer et vedtak om utsortering av våtotganisk avfall (matavfall) fra husholdninger og kommunale enheter. I samarbeid med Renholdsverket er det vurdert kostnader med ulike oppsamlingsløsninger. Utredningen av muligheter for å produsere biogass til bruk som drivstoff er gjennomført som eget prosjekt. Trondheim Renholdsverk AS har i samarbeid med Trondheim kommune kartlagt mulige løsninger for å produsere biogass av ønsket kvalitet. Samtidig har Malvik kommune hatt planer for et biogassanlegg og har etablert et eget selskap, Malvik Biogas AS. Rådmannen og TRV har oppfattet at det har vært ønskelig å se på mulighetene for et samarbeid mellom disse to prosjektene, men pr dato foreligger det to ulike prosjekter. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom en anbudsprosess for busstjenester i Trondheimsregionen bestilt bussser som kan gå på biogass og det er utarbeidet et forslag til en intensjonsavtale mellom Trondheim kommune, Malvik kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kommunene skal skaffe biogass og fylkeskommunen skal kjøpe gassen. Produksjon av biogass som kan brukes til drivstoff med basis i våtorganisk avfall er en omfattende industriell prosess. Det har tatt lang tid å vurdere ulike muligheter i Trondheimsområdet og om det kan være en mulighet å levere avfall til anlegg utenom Trondheimsområdet. Det har hele tiden vært et ønske om at behandling av avfallet og framstilling av drivstoff skulle skje nært markedet for biogass i Trondheim. På grunn av sakens komplekse juridiske og miljømessige forhold og på grunn av stor økonomisk risiko forbundet med nytt anlegg har det vært vanskelig å konkludere i denne saken. Vinteren 2010 bestemte at Trondheim kommune sammen med Malvik kommune og Trondheim Renholdsverk AS seg for å sluttføre utredningsarbeidet med tanke på nytt anlegg i Trondheimsregionen. Samtidig skulle det utføres en analyse av eventuelle andre muligheter for biogassproduksjon og å videreforedle gassen som drivstoff til busser, uten at det bygges eget anlegg. Prosjektet er gjennomført av en arbeidsgruppe med representanter fra Malvik kommune, Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune. Utførende konsulent har vært Ernst &Young AS. I siste fase av prosjektet er det i tillegg gjort enkle undersøkelser av mulighetene for å kunne levere våtorganisk avfall til et eksisterende anlegg i Verdal, herunder etablere et samarbeid med eierne av anlegget. Rådmannen presenterer noe av dette arbeidet i rapporten som er vedlagt samt i saksframlegget. Fakta Anlegg og anleggsplaner I regionen er det et større anlegg for mottak av matavfall med tanke på anaerob behandling og produksjon av biogass. Ecopro AS som ligger i Verdal kommune, eies av ca. 50 kommuner og Trondheim Energi. I tillegg til matavfall tar Ecopro i mot kloakkslam fra noen eierkommuner. Det tas også imot noe næringsavfall og industrielt avfall. Totalkapasiteten er ca. 40.000 tonn, men herav kun 20.000 tonn matavfall fra husholdninger. Kapasitet på matavfall fra husholdninger er utnyttet fullt ut. På grunn av mindre kloakkslam og industrielt avfall enn forventet tar man i dag inn kun ca. 30.000 tonn våtorganisk avfall. Biogassen brukes til produksjon av elektrisitet. Dette gir dårligere utnyttelse enn for eksempel fjernvarme og små inntekter. Det er investert ca. 180 MNOK i dette anlegget som startet opp i februar 2008. Det foreligger planer om utvidelse av anlegget i Verdal, og oppgradering av biogass til bruk som drivstoff. I Saksfremlegg - arkivsak 08/43219 2
første omgang planlegger Ecopro å bygge ut for økt inntak av matavfall fra husholdninger. Utvidelse av kapasitet og oppgradering til produksjon av drivstoff vil gi økte inntekter, men det er nødvendig å gjøre ytterligere beregninger av lønnsomhet. I Trondheimsområdet foreligger det to konkrete planer for etablering av biogassanlegg: 1 Malvik Biogas (MBG) har utarbeidet et forslag med utgangspunkt i utbygging av et større slakterianlegg på Sveberg i Malvik kommune. Det har skjedd endringer som har gjort at det opprinnelige biogassanlegget ikke kan realiseres. Malvik Biogas AS har, som følge av dette, høsten 2009 utarbeidet et konsept for produksjon av biogass til bussdrift i Trondheim kommune. Dette prosjektet er basert på ny teknologi og skal i tillegg til biogass også produsere gjødsel. Et nytt anlegg er tenkt plassert på Sandmoen. 2 Trondheim Renholdsverk AS (TRV) har gjennomført utredninger i forhold til etablering av et anlegg på Hegstadmoen i tilknytning til sine eksisterende anlegg for avfallsbehandling. Dette er et rent biogassanlegg som er tenkt plassert på Hegstadmoen. For begge disse anleggene kreves det betydelige investeringer. For TRV alternativet anslås det investeringer mellom MNOK 165 og MNOK 220. Dette inkluderer både biologisk behandling av våtorganisk avfall og oppgradering av biogass til drivstoffkvalitet. For MBG alternativet foreligger det et tilbud fra en leverandør på MNOK 323. Dette inkluderer mottak og blandet restavfall med påfølgende sortering og behandling av både restavfall og biologisk avfall. TRVs alternativ forutsetter at matavfallet kommer ferdig sortert inn til anlegget. I MBGs alternativ kan man ta i mot restavfall som sorteres ut i et såkalt mekanisk-biologisk behandlingsanlegg. I handlingsplan for oppsamling av avfall i Trondheim kommune er det foreslått to beholdere i nedgravde løsninger. Dette gjør det nødvendig med ettersortering. Etter en samlet vurdering av ulike tekniske, økonomiske og juridiske forhold er det foreslått posesortering av plast, mat og rest i den ene beholderen med påfølgende optisk ettersortering. I den andre beholderen skal det være papirfraksjoner. Dette systemet er det samme som nå innføres i Oslo. Investering i et slikt anlegg er beregnet til å være ca. 100 MNOK. For å kunne forsvare slike investeringer og oppnå god lønnsomhet i et slikt prosjekt er det en rekke kritiske faktorer som må innfris. I tillegg til at den tekniske produksjonsprosessen skal være stabil og levere gass av god kvalitet er det kritisk at anlegget har tilgang til betydelige mengder råstoff. Dette råstoffet må være sammensatt av avfallsfraksjoner som gir en god produksjonspross og sikrer optimal gassproduksjon. Trondheim Renholdsverk har anslått at de trenger ca. 50.000 tonn våtorganisk avfall for å kunne forsvare bygging av et nytt anlegg i Trondheim. MBG har lagt til grunn nærmere 40.000 tonn restavfall fra husholdninger, hvor inngår ca. 11.000 tonn matavfall i tillegg til ca. 65.000 tonn annet våtorganisk avfall. I MBGs planer inngår det ca. 20.000 tonn kloakkslam. TRV har ikke regnet på kloakkslam i sitt anlegg. En analyse av tilgjengelig råstoff viser at et biogassanlegg i Trondheimsregionen vil kreve rundt 75 % av det kartlagte tilgjengelige våtorganiske avfallet i nedslagsfeltet sett bort fra kloakkslam. I tillegg vet vi at konkurransen om dette avfallet er hard og at lovmessige og markedsmessige forhold ikke gjør det mulig å drive et nytt anlegg i Trondheim av dette omfanget basert på direkte tildeling av råstoff. Anleggene har lagt til grunn ulike antakelser for produsert mengde biogass og biorest. Dette skyldes både ulik input av våtorganisk avfall og teknologivalg. I MBGs anlegg hentes energi til prosessering av våtorganisk avfall fra pyrolyse av restavfall, mens nødvendig energi i TRVs anlegg hentes fra utråtningen av matavfall. Saksfremlegg - arkivsak 08/43219 3
Mengder biorest er noenlunde lik i de undersøkte anleggene, dvs ca 25 % av innført avfall forutsatt 30 % tørrstoff. Man har imidlertid noe ulik vurdering av hvilke muligheter som foreligger for omsetning av biorest. MBG har lagt inn salg av biorest som gjødsel som en viktig faktor i beregning av anleggets økonomi/lønnsomhet. TRV har en mer forsiktig tilnærming og har som mål å få omsatt bioresten uten tilleggskostnader. Ecopro leverer biorest til bønder i Verdal. I tillegg til fri leveranse tar Ecopro kostnadene med å få det spredd på åkrene. Hvis TRV er sikret 50.000 tonn våtorganisk avfall inn til sitt anlegg vil leveringsavgift kunne holdes på et nivå som tilsvarer forbrenning av avfall, dvs ca. 600 kr/tonn. MBG må ha ca. 40.000 tonn restavfall (inkludert ca. 11.000 tonn matavfall) i tillegg til ca. 65.000 tonn annet våtorganisk avfall for å kunne holde et riktig nivå på leveringsavgift. Ecopro behandler i dag vel 30.000 tonn våtorganisk avfall. Leveringsavgiften er på ca. 950 kr/tonn. Ut fra de opplysninger rådmannen har er ikke dette lønnsomt. Juridiske forhold Endret forurensningslov fra 2004 har ført til at mindre avfall er i kommunal eie. Dette gjør det vanskelig å eie egne behandlingsanlegg. Lov om offentlige anskaffelser og konkurranselovgivning gjør det ytterligere komplisert å iverksette lokale handlinger fordi man må ut på anbud med tjenester som man tidligere kunne plassere direkte der man ønsket. Anlegg som er bygd for offentlige formål og er tildelt enerett må drives iht selvkost, mens anlegg som konkurrerer om avfallet kan drives med overskudd. Anlegg som er bygd for avfall fra næringslivet kan ikke overta avfall fra kommuner uten anbudskonkurranse. Anlegg som er bygd for avfall fra husholdninger/kommuner kan, selv om eierskapet er delvis privat, tildeles enerett for avfall fra husholdninger/kommuner. Anleggene som planlegges av TRV og Malvik biogass må konkurrere om husholdningsavfall fra Trondheim kommune, så lenge de er bygd for næringsformål og ønsker å gå med overskudd.anlegget til Ecopro i Verdal kan tildeles enerett for husholdningsavfall. Konkurranse om avfallet I det som regnes som nedslagsfeltet til et biogassanlegg i Trondheim er det identifisert 65-75 000 tonn våtorganisk avfall pr år. Avfallet består av våtorganisk husholdningsavfall, våtorganisk avfall fra næringslivet, og avfall fra næringsmiddelindustrien (Tabell 1). Husholdningsavfallet utgjør kun 16 % av det tilgjengelige våtorganiske avfallet. Store deler av det resterende våtorganiske avfallet kommer fra noen få og store leverandører som Nortura, Norsk kylling og Spis. Saksfremlegg - arkivsak 08/43219 4
Tilgjengelige mengder våtorganisk avfall Type Mengde (tonn/år) Husholdning 11 000 Næring Retura 15 000 Øvrig Næring (Veolia etc.) 5000 Nortura 10 000 Norsk kylling 10 000 Spis 3 000 Død fisk 10 000 Andre kommuner 5 000 E.C. Dahls 3 000 Landbruksavfall 3 000 SUM 75 000 Tabell 1 Avfallsmengder i regionen, angitt av TRV, aktuelt for biogassproduksjon. Alt dette avfallet er ikke direkte tilgjengelig for et biogassanlegg. Noe av dette avfallet går i dag til fôrproduksjon som regnes for å være en mer høyverdig anvendelse. Det er på gang nytt regelverk i EU som ytterligere forsterker muligheter for anvendelse til fôr. Kloakkslam fra Trondheim kommune blir i dag behandlet ved 2 lokale biogassanlegg: Høvringen og Ladehammeren og er ikke tilgjengelig for et nytt anlegg. Kloakkslam fra øvrige kommuner i regionen går enten til Ecopro eller blir behandlet i komposteringsanlegg. Kloakkslam er derfor ikke tatt med som tilgjengelig våtorganisk avfall i Tabell 1. Ecopro mottar i dag ca. 30.000 tonn våtorganisk avfall. Simuleringer av nåverdi for TRV-alternativet, viser at anlegget trenger minst 50 000 tonn våtorganisk avfall pr år for å være robust i forhold til mulige reduksjoner i leveringsavgift og uforutsette kostnader. Malvik biogass- alternativet er ikke direkte sammenlignbart, siden dette anlegget omfatter mye mer enn et biogass anlegg. På grunn av lov om offentlige anskaffelser vil Malvik biogass måtte konkurrere med TEV-fjernvarme om restavfallet fra Trondheim, og det vil knytte seg betydelig risiko til dette. Til sammen vil Ecopro og et nytt anlegg i Trondheimsregionen kreve mer våtorganisk avfall enn det som sannsynligvis er tilgjengelig i regionen i dag. I tillegg til knapphet på avfall i forhold til tilgjengelige behandlingsanlegg, er det også konkurranse om avfallet. I Norge ligger prisen på 600-900 kr/tonn ved forbrenning av restavfall, Forbrenningsanlegg i Sverige tilbyr enda lavere priser. Fra 1. Oktober i 2010 fjernes statlig behandlingsavgift på forbrenning av avfall på ca. 100 kr/tonn både i Norge og Sverige. Dette gjør det enda vanskeligere og mer risikofylt å investere i anlegg for biologisk behandling av våtorganisk avfall. Inntekter av biogass til drivstoff avhenger av hvor mye gass man får fram pt tonn avfall og pris på gassen. Mengde gass er avhengig av hva slags type avfall som puttes inn i prosessen og teknologien for prosessering. Slakteriavfall og fiskeavfall gir mye gass, mens kloakkslam gir relativt lite gass. Salg av biogass må tilpasses marked for salg av alternativt drivstoff, i dette tilfelle diesel. Prisen er også avhengig av om man selger gassen uten kompresjon, komprimert eller flytende. Et godt utgangspunkt er at pris er tilsvarende ekvivalent dieselpris. Eventuelle inntekter fra biorest er også avhengig av hva slags type avfall som blandes inn. I tillegg hvilken prosess som legges til grunn for foredling av resten. Pr i dag virker det vanskelig å få betalt for biorest med mindre man foredler fram tørre gjødselprodukter. Saksfremlegg - arkivsak 08/43219 5
Kostnader for avfallsabonnentene i Trondheim kommune TRV har i sin kartlegging av behandlingsmuligheter hatt som forutsetning at biologisk behandling av matavfall skal kunne skje til lavest mulig pris og fortrinnsvis ikke høyere enn ved forbrenning. Dette kan som vist over være vanskelig, siden prisen på forbrenning av blandet restavfall inkludert matavfall er på vei ned. I tillegg til potensielt dyrere behandling av avfallet, vil utsortering av matavfall også medføre økte kostnader til oppsamling og innsamling av avfallet. I forslag til Handlingsplan for oppsamling av avfall fra husholdninger og kommunale enheter angir Rådmannen at utsortering av matavfall vil medføre hyppigere tømming hos abonnentene til en gjennomsnittlig kostnad på ca 480 kroner pr abonnent. I tillegg har Rådmannen i den samme saken foreslått nedgravde oppsamlingssystemer i to beholdere pga, arealknapphet og økte avfallsmengder samt behov for en mer hygienisk, brannsikker og estetisk oppsamlingsløsning. Kostnad for dette er ca 140 kroner pr abonnent. Det er viktig å legge til at økt tømmehyppighet med tilhørende kostnad uansett kan bli nødvendig i løpet av 10 år uavhengig av utsortering av matavfall, dersom avfallmengdene fortsetter å vokse. I tillegg til økte kostnader kommer en betydelig pedagogisk utfordring ved å legge om sorteringssystemet. Det er mulig at fokus på utsortering av matavfall kan føre til en generelt økt bevissthet om avfall og dermed bidra til å redusere avfallsmengdene, men en slik effekt er etter det rådmannen kjenner til ikke dokumentert. Miljø Rådmannens forslag til energi og klimahandlingsplan angir et mål for utslippsreduksjon på 25% i 2020, noe som tilsvarer ca 159 000 CO 2 -ekvivalenter. Utredning av utsortering av matavfall for biogassproduksjon er ett av de foreslåtte tiltakene i planen, men det er ikke angitt hvor stor reduksjon av CO 2 -ekvivalenter dette kan føre til. Planen skal opp i Bystyret 20. mai. Nasjonale analyser i regi av Avfall Norge har vist at biologisk behandling av våtorganisk avfall hvor man utnytter biogass til drivstoff gir det beste klimaregnskapet, men at forskjellen i forhold til forbrenning med energiutnyttelse/fjernvarmeproduksjon ikke er stor. Lokale analyser i Oslo kommune bekrefter den nasjonale studien, mens våre egne analyser av våtorganisk avfall fra husholdninger tilsier at forbrenning med fjernvarmeproduksjon totalt sett er minst like bra med hensyn på CO 2 -utslipp som biologisk behandling med produksjon av biogass til drivstoff. Det som utgjør forskjellen mellom ulike studier er hvilke forutsetninger som legges inn i regnestykket, men vi snakker hele tiden om marginale forskjeller. Hvis man legger til grunn de mest optimistiske anslag for CO 2 -reduksjon, vil en overgang til biologisk behandling av matavfall fra husholdninger spare miljøet for ca 1000-1600 tonn CO2 ekvivalenter årlig. Dette utgjør 1 % av de 159.000 tonn som Rådmannen foreslår å redusere innen 2020, eller ca 0,25 % reduksjon av de totale utslippene i 2020. Det er en betydelig fordel for lokal luftkvalitet og støy dersom bussene går over til bruk av biogass som drivstoff. Effekten avhenger av utvikling av dieselmotorer med nye krav til utslipp og effektivitet i tillegg til hvordan gassmotorer utvikles. Dersom råstoffet til biogassen kommer fra en kilde som har dårlig energiutnyttelse i dag, vil også klimaeffekten av å gå over til biogass være udiskutabel. Biogass og naturgass består begge hovedsakelig av metan. Bruk av naturgass gir ikke klimagevinst, men gir de samme effekter på luftkvalitet og støy, som biogass. Dersom det legges opp til transport av våtorganisk avfall til Verdal må transportarbeidet for avfall inn til Verdalsanlegget og produkter ut fra anlegget tas inn i regnestykket. Transport av våtorganisk avfall inn til anlegget kan skje som tur/returtransporter hvor restavfall kan gå den motsatte vegen til Trondheim og Heimdal Saksfremlegg - arkivsak 08/43219 6
varmesentral. Biorest kan trolig utnyttes i Verdalsområdet. Biogass som skal bnyttes som drivstoff må fraktes til Trondheim og det kan være dette som er den tyngste biten også i et miljøregnskap Konklusjon og anbefaling Rådmannen konkluderer med at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å bygge et nytt anlegg for produksjon av biogass i Trondheimsregionen. Dette skyldes at det er for lite avfall tilgjengelig i markedet og at det allerede er et anlegg i regionen som sliter med å få nok avfall og god økonomi. I tillegg er det usikkerhet knyttet til avsetning av biorest og at store deler av teknologien er i utvikling. I sum er det for stor økonomisk risiko knyttet til å gjennomføre et slikt prosjekt basert på den informasjonen som nå foreligger. Utredninger viser at det i beste fall er små klimagevinster eller andre miljømessige gevinster ved å produsere biogass basert på utråtning av matavfall fra husholdninger sammenlignet med forbrenning med energiutnyttelse/fjernvarmeproduksjon. I stedet for å bygge eget anlegg i Trondheimsregionen kan det være et alternativ å utrede muligheter for å levere avfall til Ecopro i Verdal. Dersom dette anlegget kan levere biogass til bussdrift i Trondheim, kan man oppnå bedre luftkvalitet og å redusere støynivået og samtidig få en bedre utnyttelse av biogassen som produseres ved Ecopro. En slik utredning skal blant annet avklare økonomiske og juridiske forhold, miljømessige konsekvenser samt vurdere et eventuelt eierskap i Ecopro. Utsortering av matavfall fra husholdninger i Trondheim kommune vil føre til økte kostnader ved oppsamling og innsamling av avfall. Det er mulig at en slik kostnadsøkning som er forårsaket av økt transport, uansett vil komme i løpet av 10 år på grunn av økte avfallsmengder. Rådmannen anbefaler ikke utsortering av matavfall fra husholdninger og kommunale enheter før det foreligger en god løsning for levering til et anlegg som kan produsere biogass til drivstoff. Som en konsekvens av ovennevnte anbefalinger kan ikke rådmannen anbefale at det inngås avtale med Sør- Trøndelag fylkeskommune om levering av biogass til busser i Trondheimsområdet. Inntil det lykkes med å finne en god løsning for å produsere biogass kan de gassdrevne bussene til Sør-Trøndelag fylkeskommune drives på naturgass for oppnå bedre luftkvalitet og redusere støynivået fra bussene. Rådmannen vil komme tilbake med ytterligere utredninger vedr. Ecoproalternativet i løpet av september 2010.... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, 18.05.2010 Thorbjørn Bratt Konstituert kommunaldirektør Bjørn Ekle stabssjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Vurdering av mulighet for produksjon av biogass i Trondheim... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 08/43219 7
Saksfremlegg - arkivsak 08/43219 8