VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 11.03.2014 2014/58102 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Asbjørn Braanaas tlf 959 90 126 DERES REFERANSE 201321616-10 Bergen kommune, Byrådsavdelingen for helse og omsorg Postboks 7700 5020 BERGEN Att. Bjørg Børkje SAMTYKKE TIL GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ARBEIDSTID AML 10-5 (3) LADEGÅRDEN SYKEHJEM, BERGEN KOMMUNE Arbeidstilsynet viser til søknad av 21.01.2014 fra Bergen kommune, og til brev med tilleggsopplysninger av 03.03.2014. Bakgrunn Søknaden gjelder en prøveordning med turnus som innebærer 13 timers vakter (12 timer + 1 time pauser) lørdag og søndag, på Ladegården sykehjem i Bergen. Slike lange helgevakter forekommer hver 4. helg for de som deltar i turnusen. Prøveordningen er ment å vare et år, med oppstart senest 01.04.2014. Ordningen gjelder ikke hele sykehjemmet, men gruppen Fjæregrenden der det bor 10 personer. Søker opplyser at dette er en gruppe relativt fysisk velfungerende demente «som alle er forholdsvis fysisk sprek og i stor grad klarer seg selv med noe veiledning og stell». Noen av beboerne har utfordrende atferdsproblemer, og noen har psykiatriske tilleggsdiagnoser. Det opplyses at beboere som blir så pleietrengende at de ikke kan nyttiggjøre seg det miljøterapeutiske tilbudet flyttes ut av gruppen, og til en somatisk avdeling. De ansatte utgjør 7,3 årsverk og består av vernepleier, to sykepleiere, hjelpepleier, omsorgsarbeider, helsefagarbeider og assistent. I brev fra Bergen kommune av 03.03.2014 er innholdet i en langvakt nærmere beskrevet: Arbeidsdagen begynner med vaktskifte/rapport kl. 07.30. Så følger en relativt passiv periode på ca 1,5 time før pasientene står opp. Ca. kl. 09.15-11.30 jobber de ansatte aktivt med frokostservering, medisinutdeling mm. Kl. 1130-13.00 avvikler langvaktene pauser, og dette er en rolig periode ved avdelingen med bl.a. aviser, TV, besøk fra pårørende eller hvile på rommet. Kl. 13-14 er det lunsj. Kl 14-15.30 kan boboerne være med ut, eller utføre sykkeltrening e.l. inne hvis de ønsker det. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 81 54 82 22 974771748 7468 TRONDHEIM INTERNETT TELEFAKS Norge www.arbeidstilsynet.no 73 19 97 01
VÅR REFERANSE 2 Kl. 1530-16.00 serveres middag. Etter dette er det en rolig periode fram til kl. 19.00 da pasientene hviler, hører på musikk eller ser TV, har besøk e.l. I denne perioden tar de ansatte pauser. Kl. 19.00-19.45 er det kvelds, og deretter hjelpes 4-5 av beboerne som ønsker det til sengs, mens de øvrige er lengre oppe og legger seg selv, evt får hjelp av nattevakten. Kl. 20.30-21.30 ser beboerne på TV eller hører musikk, og dette er en passiv periode for personalet. Når det gjelder pauser opplyses at det er to pauser a 30 minutter på hver langvakt, formiddag og ettermiddag. Pausene er lagt opp slik at de ansatte kan forlate avdelingen, lage mat og gå til egnede rom/kantine. Det er lagt opp tidspunkter for pausene og disse skal være markert i arbeidsbøkene og på turnusen. Turnusen er lagt opp slik at etter en helg med lange vakter følger en fridag. Maksimal ukentlig arbeidstid vil være 54 timer. Gjennomsnittlig arbeidstid er innenfor lovens rammer jf 10-4. Søknaden er begrunnet med ønske om å bedre kvaliteten på tjenestene i helgene, mer ro i forbindelse med vaktskift, og om å få øke stillingsprosenten for deltidsansatte som ønsker en større stilling samt turnus med færre helgevakter. Samtlige ansatte ved Fjæregrenden har primo januar 2014 skriftlig bekreftet at de ønsker å være med på å prøve ut den omsøkte turnusen jf vedlegg til søknaden, Verneombudet har også bekreftet at ordningen er ønsket av de ansatte ved Fjæregrenden, jf brev av 09.01.2014. Det er opplyst at ordningen har vært drøftet med arbeidstakernes tillitsvalgte i flere runder, jf protokoller av 15.10.2013, 19.08.2013 og 23.04.2013. Drøftingene har omhandlet unntak etter aml 10-12 (4). Det er inngått avtale med Norsk Sykepleierforbund sentralt. Fagforbundets tillitsvalgte lokalt har sendt saken til behandling på høyere nivå i organisasjonen, men har fra desember 2013 ikke hatt medlemmer som omfattes av den omsøkte ordningen. Søker opplyser at arbeidstidsordningen er risikovurdert. Det er besluttet særlig å følge opp sykefravær, at pauser blir avviklet iht avtale, overtidsbruk samt registrering av uønskede hendelser og avvik. Det opplyses at det er avtalt arbeidsmedisinsk evaluering etter 3, 6 og 12 måneder og for øvrig jevnlig evaluering av ordningen. «Dersom evalueringen underveis viser uønskede resultater, vil ordningen bli stoppet» før prøveperioden er over, jf brev av 03.03.2013. Vurdering Utgangspunktet for Arbeidstilsynet sin vurdering er at arbeidstiden ikke må overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager, jf. arbeidsmiljøloven 10-4 (1). Men Arbeidstilsynet kan samtykke til gjennomsnittsberegning, slik at arbeidstiden i en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lengre enn foreskrevet i 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd, jf. 10-5 (3).
VÅR REFERANSE 3 Vi viser også til hovedbestemmelsen i 10-2 (1) der det heter at arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Gjennomsnittsberegning innebærer at det kan arbeides mer enn normalt i enkelte dager eller uker, mot at det avspaseres, slik at den gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av en periode er innenfor rammen av 10-4. Formålet med 10-5 tredje ledd er å imøtekomme behovet for mer fleksible arbeidstidsordninger, samtidig som hensynet til helse og velferd blir ivaretatt. Det er en forutsetning at forlenget arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker, og ikke minsker arbeidstakernes mulighet til å utvise aktsomhet. Paragraf 10-5 tredje ledd åpner for at Arbeidstilsynet kan samtykke til en daglig arbeidstid på opptil 13 timer. Hvor mange timer arbeid pr dag det gis samtykke til, innenfor lovens rammer, avhenger av en konkret vurdering av arbeidets art og arbeidsdagens innhold. Etter Arbeidstilsynets retningslinjer og forvaltningspraksis gis det samtykke til inntil ca 10,5 timer aktivt arbeid pr dag, når det dreier seg om fysisk eller psykisk krevende arbeid, eller arbeid med en viss risiko. Denne grensen er fastlagt på bakgrunn av helsemessig forsking og vurderinger. Det gis likevel tillatelse til arbeid inntil 12, eller unntakvis13 timer pr dag. Det er da en forutsetning at vaktene forekommer sporadisk, at ordningen er sterkt ønsket av arbeidstakerne, arbeidet har innslag av passiv karakter mv. Belastende arbeidstidsordningers virkning på helsen kan det gi seg utslag over tid. De samfunnsmessige konsekvensene kan være utstøting fra arbeidslivet og flere på trygd. Forsking viser at det ikke bare er den totale mengde arbeid og fritid som har virkning på helsen, men og fordelingen av den. Det er f.eks. mer belastende å arbeide flere lange dager etter hverandre for så å ha lengre perioder fri, enn å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig påkjenning (NOU 2004:5 s.235). Lange arbeidsdager kan være særlig belastende både fysisk og psykisk. Forsking viser at endring av normal arbeidstid i retning av lengre skift og redusert hviletid mellom skiftene, vil øke akkumulert trøtthet, og øke risikoen for uheldige påkjenninger. Lange arbeidsdager kan bl.a. føre til nedsliting og belastningsskader på lengre sikt. Lange arbeidsdager flere dager i strekk kan også komme i konflikt med arbeidstakernes søvnbehov. Søvnmangel over flere netter påvirker evnen til å være aktsom og til å ta riktige og raske avgjørelser. Lange arbeidsperioder øker risiko for ulykker og uønskede hendelser, og kan gå utover arbeidstakerne sin mulighet til å forebygge ulykker og feilbehandlinger. Uønskede hendelser kan få direkte konsekvenser, for eksempel for brukerkontakt, medikamentutdeling m. v. Redselen for å gjøre feilhandlinger med store konsekvenser er en av de største årsakene til arbeidsrelatert stress i helsesektoren. Arbeidstilsynet regner vanligvis arbeidsdagen ved sykehjem og sykehus, samt i hjemmesykepleien som fysisk og psykisk krevende. Normalt gjelder dette også arbeid med demente. Søker har beskrevet arbeidsdagen ved gruppe Fjæregrenden, med innslag av passive perioder i løpet av en lang vakt, særlig før pasientene står opp om morgenen og om kvelden. Totalt er dette oppgitt å være ca 2,5 timer. Det er også opplyst å være en lengre rolig periode etter middag. Arbeidstilsynet legger søkers opplysninger til grunn, og vektlegger innslaget av passive perioder ved vurdering av den aktuelle søknaden. Det er imidlertid viktig å evaluere om
VÅR REFERANSE 4 dette er reelt. Vi antar at et større innslag av pasienter med atferdsproblemer mv vil gjøre at innslaget av passive perioder blir mindre og arbeidsdagen mer belastende. Arbeidstilsynet legger stor vekt på at det her kun er søkt om to lange arbeidsdager i strekk, og at det er plassert en fridag etter en slik arbeidsøkt, samt at langvaktene bare forekommer hver 4. helg. De lange vaktene må altså sies å forekomme relativt sporadisk innen den omsøkte turnusen. Det er opplyst at de ansatte kan forlate arbeidsplassen i pausene, og at pausene skal være markert i arbeidsbøkene og i turnusen. Arbeidstilsynet legger til grunn at det søkes om en ordning med 12 timers arbeidstid, og at 1 times reell pause kommer i tillegg. Vi legger vekt på at de ansatte har ønsket ordningen, selv om individuelle ønsker veier mindre enn hensynet til helse og sikkerhet. Arbeidstilsynet er oppmerksom på faren for at en slik ordning som i utgangspunktet er frivillig kan medføre et press på arbeidstakere som i utgangspunktet ikke ønsker å delta, eller er i en livsfase f.eks med omsorgsoppgaver der dette ikke passer. Vi har forståelse for at lange vakter bl.a. gi mer ro omkring vaktskifter, at det blir mer fredelig på posten og av den grunn bedre arbeidsmiljø. Ordningen er utarbeidet sammen med arbeidstakerne, og er opplyst å gi arbeidstakerne goder som flere frihelger og høyere stillingsprosent. Det er opplyst at prøveordningen vil bli evaluert underveis og ved slutten av perioden, og at arbeidsmedisiner vil bli benyttet. Dette vurderer Arbeidstilsynet som positivt. Arbeidstilsynet finner etter en samlet vurdering at den omsøkte ordningen ligger innenfor rammen i 10-5 (3). Ved avgjørelsen er det tatt hensyn til arbeidernes helse, sikkerhet og velferd. Vedtak: Arbeidstilsynet innvilger søknad om av 21.01.2014 om prøveordning med lange helgevakter fra Ladegården sykehjem/bergen kommune, og gir samtykke til gjennomsnittsberegning i perioden fra 01.04.2014 til 01.04 2015, jf. arbeidsmiljøloven 10-5 (3). Arbeidstakerne må være over 18 år, og virksomheten må følge de øvrige reglene om arbeidstid i Arbeidsmiljøloven kap. 10. Grensene for overtidsarbeid må holdes, jf. 10-6, det samme gjelder reglene for daglig og ukentlig hviletid, jf. 10-8. Arbeidstilsynet ber om å få tilsendt evaluering av ordningen når denne foreligger. Virksomheten må sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med vedtaket, samt at arbeidstakernes tillitsvalgte får kopi jf. arbeidsmiljøloven 18-6 (8). Klagerett
VÅR REFERANSE 5 Partene kan klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker jf 29. Direktoratet for arbeidstilsynet er klageinstans, men klagen skal sendes Arbeidstilsynet Vestlandet for saksforberedelse. For nærmere framgangsmåte ved klage vises til forvaltningsloven kap. VI. Med hilsen Arbeidstilsynet Vestlandet Borghild Lekve regionsdirektør (sign.) Asbjørn Braanaas seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Fagforbundet Hordaland v/ Bent Vederhus Norsk Sykepleierforbund v/ Jostein Storsæter Fagforbundet Bergen kommune Jordal, Rita Postboks 54 Nygårdstangen 5838 BERGEN Torgallmenningen 3B 5014 BERGEN