Navnesedler... 29 Offentliggjøring... 30

,11+2/'6)257(*1(/6( Innledning... 2 Forhistorien... 2 Konkurransen... 2 Oppgaven... 3 Bedømmelsen... 3 Illustrasjonsark åtte forskjellige løsninger... 4 Juryens generelle kritikk... 5 1.00 Innledning... 5 2.00 Hoveddisposisjon, trafikk og landskap... 5 2.01. Disposisjon på tomta... 5 2.02 Adkomst og trafikk... 6 2.03 Landskap... 7 3.00 Det somatiske behandlingstilbudet... 8 3.01 Trafikksegregering... 8 3.02 Oppdeling av det somatiske sykehuset i bygningsvolum... 9 3.03 Utskilling av sengeområdene som egne bygningsvolum... 9 3.04 Utforming og valg av bygningsstruktur for behandlingsområder... 10 3.05 Plassering og samband for de elektive behandlingstilbudene... 10 3.06 Operasjon for innlagte, akutte og elektive pasienter med tilhørende areal for intensiv enhet og postoperativ enhet... 12 3.07 Akuttmottaket... 12 3.08 Sengeområdene... 13 3.09 Barneområdene... 13 3.10 Sambandsbehov føde/barsel... 14 3.11 Laboratorier... 14 4.00 Psykiatri... 15 4.01 Samspill somatikk og psykiatri... 15 4.02 Hovedkrav til psykiatriens bygninger... 15 4.03 Psykiatrienhetens oppbygging og organisering... 16 4.04 Adkomst og trafikkforhold... 16 4.05 Døgnplassenhetene... 17 4.06 Poliklinikker, dagenheter og behandlerkontorer... 18 4.07 Oppsummering psykiatri... 18 5.00 Fellesfunksjoner... 18 5.01 Kontor og administrasjon... 19 5.02 Undervisning... 19 5.03 Personalservice, fellesgarderober... 19 5.04 Forsyning og teknisk sentral... 19 6.00 Tekniske løsninger... 20 7.00 Areal... 20 8.00 Byggekostnader... 21 9.00 Sammenfattende vurdering... 21 10.00 Innstilling... 22 Individuell kritikk av løsningsforslagene... 23 LYSE UTSIKTER... 23 GENIUS LOCI... (UURU%RRNPDUNQRWGHILQHG HELSEDRÅPER... (UURU%RRNPDUNQRWGHILQHG HELHJERTET... (UURU%RRNPDUNQRWGHILQHG HJERTE*HJERNE... (UURU%RRNPDUNQRWGHILQHG LYSNINGEN... (UURU%RRNPDUNQRWGHILQHG PULL OVER... (UURU%RRNPDUNQRWGHILQHG VIDSYN... (UURU%RRNPDUNQRWGHILQHG Navnesedler... 29 Offentliggjøring... 30 April 2002 Side 1

,QQOHGQLQJ )RUKLVWRULHQ Østfold fylkesting fattet i desember 1997 vedtak om å opprette en prosjektorganisasjon for å utrede den fremtidige sykehusstrukturen i Østfold. Første fase i arbeidet gjaldt modellvalget. I mai 1999 valgte Fylkestinget en modell som innebærer at ett nytt sykehus skal erstatte de seks sykehusene som i dag er i Østfold: Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss, Askim og Veum. Utredningen og vurderingen av mulig lokalisering av det nye sykehuset endte opp med vedtak om plassering på Kalnes i Sarpsborg. På dette grunnlag vedtok fylkeskommunen å gjennomføre konsekvensutredning for Kalnes og alternativet Tofteberg. Konsekvensutredningen som ble ferdigbehandlet høsten 2001 bekreftet at Kalnes er best egnet. Arbeidet med Hovedfunksjonsprogrammet for det nye sykehuset ble påbegynt i oktober 2000, og i februar 2001 la styringsgruppen frem sin innstilling som ble enstemmig vedtatt, først i Østfold fylkesting 29.03.2001 og dernest i Helseregion Øst 31.05.2001. RQNXUUDQVHQ Invitasjon til begrenset designkonkurranse etter lov og forskrifter om offentlige anskaffelser ble utlyst sommeren 2001, med frist for innsending av søknad innen 15.09.2001. I slutten av oktober ble åtte deltagergrupper informert om at de var valgt til å delta i konkurransen: White arkitekter AB, Sverige og HRTB AS, Arkitekter MNAL, Norge FRISK Arkitekter AS, Norge, S&I arkitekter KS, Danmark og Schmidt Hammer & Lassen arkitekter, Danmark. AA Arkitekter as og A.A.R.T. a/s, Danmark og Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter AS, Norge C.F.Møllers Tegnestue, Danmark ØKAW AS, Norge, 3 x Nielsen, Danmark og Funcplan, Sverige Arkitektkontoret Hille + Melbye A/S, Arkitektene Astrup og Hellern AS, Longva Arkitekter AS og Ramstad & Bryn arkitektur as, alle Norge Snøhetta AS, Norge og Fich & Bengaard, Danmark Aarhus Arkitekter AS og Dall & Lindhardtsen, Danmark Hovedfunksjonsprogrammet ble sendt til deltagerne, samt invitasjon til orienteringsmøte og befaring 26.11.2001. Konkurransen var i gang. Konkurranseprogram med konkurransens formelle bestemmelser, krav til besvarelsen, fremdriftsplan, m.m. ble sendt til deltagerne 15.11.01 Samtlige deltagergrupper var representert på orienteringsmøtet som omfattet redegjørelser om Østfoldsykehusets forhistorie, orientering om konkurransens formaliteter, om tekniske data vedrørende tomta, samt en befaring på tomta. Etter spørsmål fra deltagerne ble innleveringsfristen som opprinnelig var fastsatt til 15.02.02, utsatt til 08.03.2002. Innenfor de fastsatte spørrefrister ble det stilt 12 spørsmål om forståelse av programmet. April 2002 Side 2

Ved innleveringsfristens utløp forelå åtte prosjekter som alle tilfredsstilte konkurransens bestemmelser, samt omfattet det materiale som var krevet i programmet og derved kvalifiserte til belønning med det annonserte premiebeløp på kr.500.000 til hver deltagergruppe. 2SSJDYHQ Østfoldsykehuset skal samle alle vesentligste funksjoner fra fem somatiske sykehus og ett psykiatrisk sykehus, samt habilitering/barne- og ungdomspsykiatri m.m. i ett anlegg. Programmet tar høyde for en befolkningsøkning og eldrebølge frem til 2020. Det er lagt stor vekt på overgang fra "seng til stol". Store observasjonsposter i tilknytning til akuttmottaket med medisinsk ekspertise i front skal sikre en rask diagnose med rett behandlingsmønster, eventuelt utskriving. Dette sammen med etablering av pasienthotell og sykehotell gjør at hovedfunksjonsprogrammet har et svært lavt tall på somatiske senger. Man forventer et effektivt og serviceorientert sykehus med lave driftskostnader. Østfoldsykehuset er planlagt bygget ut med totalt 907 senger, hvorav 121 hotellsenger. Nettoarealet er beregnet til ca.79.000 m2, og bruttoareal på ca.155.000 m2. 1500 parkeringsplasser, hvorav 600 i parkeringshus samt helikopterlandingsplass, kommer i tillegg. Tomta på Kalnes er på 230 mål, med et reserveareal på ytterlige120 mål. Det meste av området er skogkledd. Konsekvensene av en sykehusutbygging på tomta er vurdert innenfor temaene miljø, naturressurser og samfunn. Formålet med designkonkurransen er å oppnå et grunnlag for engasjement av arkitektgruppe og et beslutningsgrunnlag for den videre programmering og prosjektering. Juryen gir i konkurranseprogrammet uttrykk for at den vil vektlegge løsninger som er rasjonelle, effektive, fleksible og miljøvennlige, i en utforming som har arkitektoniske og estetiske kvaliteter. Med bakgrunn i det pristilbud som konkurrentene leverer skal det forhandles med vinneren av konkurransen om tildeling av prosjekteringsoppdraget. %HG PPHOVHQ Til vurdering av de innkomne prosjektene har Prosjekt Østfoldsykehuset i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund oppnevnt følgende jury: Spesialrådgiver, sivilingeniør Odd Nordheim, leder Helsefaglig direktør medisin Hans Nielsen Hauge Direktør Kåre Høye Sivilarkitekt Knut Bergsland Sivilarkitekt MNAL Ragnhild Aslaksen Sivilarkitekt MNAL Arvid Ottar Sivilarkitekt MNAL Gaute Baalsrud har vært juryens sekretær. I bedømmelsesarbeidet har juryen innhentet synspunkter fra fagpersonell ved sykehusene med hensyn til rasjonaliteten i løsningene, samt fra Interconsult AS når det gjelder forslagenes tilpasningsdyktighet til aktuelle tekniske løsninger og krav til installasjoner. Medarbeidere ved Prosjekt Østfoldsykehuset har kontrollregnet prosjektenes arealer. Norske Arkitekters Landsforbund v/sivilarkitekt MNAL Per Rygh har hatt ansvar for utsending og mottak av konkurransemateriale, samt montering og tilrettelegging for juryens arbeid. Juryens første møte var i Sarpsborg 09-10.01.2002, i forbindelse med spørrefristen. Første samling for bedømmelse av forslagene var 18.03.2002. Juryen har hatt 11 arbeidsdager med plenums- og gruppearbeid, samt individuelle forberedelser og skrivearbeid. Juryen avsluttet sitt arbeid 19.04.2002. April 2002 Side 3

Juryens beslutninger er enstemmige. Navnekonvoluttene ble åpnet etter at juryens rapport med tematisk kritikk, individuelle kritikker og innstilling var skrevet og undertegnet.,ooxvwudvmrqvdun±nwwhiruvnmhooljho VQLQJHU April 2002 Side 4

-XU\HQVJHQHUHOOHNULWLNN,QQOHGQLQJ Konkurransen har gitt ulike svar på de problemstillinger konkurransen reiser, og gir som helhet oppdragsgiver et godt utgangspunkt for å realisere et moderne, funksjonelt og stedstilpasset sykehusanlegg. I det følgende gjennomgår juryen de temaene som den har funnet spesielt viktige å ta stilling til ved valg av løsning for det nye Østfoldsykehuset. Juryen har gitt begrunnede anbefalinger med hensyn til hvilke løsninger konkurransen synliggjør som de beste, og som man kan bygge videre på. +RYHGGLVSRVLVMRQWUDILNNRJODQGVNDS Som helhet reflekterer utkastene de store utfordringene som stilles i konkurransen: Å forme 155.000 m² til et samlet fattbart bygningsanlegg som det er enkelt å finne frem i, godt å oppholde seg og arbeide i. I tillegg til den sterke vekt som naturlig må legges på funksjonalitet og driftshensyn, mener juryen at et sykehus bygget i åpne naturomgivelser må utnytte dette utgangspunktet så langt det er mulig, for å skape helsebringende omgivelser for pasienter og ansatte. Den relativt frie tomtesituasjonen har gitt mulighet for å søke nye bebyggelsesmønstre og utvikle bygningsanlegg der hensyn til funksjonalitet og fleksibilitet optimaliseres. Samtidig åpnes det også for ytterligere abstraksjon av den svært sammensatte funksjonelle enhet som sykehuset representerer. Noen av utkastene har fortjenestefullt forsøkt å gi ny funksjonelt begrunnet eller stedstilpasset bygningsform og uttrykk til sykehuset. Dette har i forskjellig grad lykkes i de ulike utkastene. De utkastene som etter juryens oppfatning lykkes best med sine bygningsanlegg, har lykkes i å utnytte noen av de spor og muligheter som landskapet gir, og finner samtidig en hovedkomposisjon for bygningsanlegget som i tilstrekkelig grad oppdeler og skiller de enkelte deler av sykehuset i forståelige enheter uten at helheten oppløses. 'LVSRVLVMRQSnWRPWD De fleste utkastene (Lyse utsikter, Helhjertet, Hjerte*Hjerne og delvis Lysningen, Vidsyn og Helsedråper) har organisert bygningene i en lineær struktur i øst-vest retning på tvers av tomtas terrengfall. Orientering av bygningsmassen på tvers av landskapets naturlige fallende amfi, deler anlegget i en solfylt sydside som samtidig må hanskes med støy fra E6, og en skyggefull nordvendt side med flott utsikt over fallende skogsterreng. Kun to utkast har valgt andre måter å organisere sykehuset på tomta: Genius Loci har organisert bygningsanlegget i to vertikalt adskilte bygningsanlegg, en lav "behandlingslandsby" med en overliggende boligdel utformet som en 3-etasjes sengering. Pull over har organisert bygningsmassen slik at den forsterker og utnytter selve landskapsformen ved å anlegge to store bygningslameller i nord-syd retning, og fire rekker av lave buete landskapstilknyttede bygningskropper som forbinder disse på tvers. Juryen mener konkurransematerialet viser at en organisering av sykehusets hovedfunksjoner langs en lineær struktur i øst-vest retning, lykkes best med organisering av prosjektets ho- April 2002 Side 5

vedfunksjoner og utnyttelse av tomtas potensiale. En slik disposisjon gir mulighet for et oversiktlig anlegg med gode adkomstforhold, bevaring av naturlandskapet mot nord og potensiale for utvikling av en fleksibel bygningstruktur som kan utvides eller endres i flere retninger. Denne løsningen er særlig heldig utviklet i Lyse utsikter, og delvis i Helhjertet og Lysningen. Alle prosjektene har i all vesentlighet holdt seg innenfor tomtearealet på 230 da, men har valgt ulik tetthet og plassering av bygningsmassen innenfor tomtegrensene. Vidsyn og Helsedråper har trukket sin bebyggelse langt inn mot høydedraget i vest, og bebyggelsen her får en klemt plassering med begrenset utsikt og utvidelsesmuligheter. Det er juryens oppfatning at disse utkastene ville oppnådd flere kvaliteter ved en mer sentral plassering på tomta. Lysningen har tatt i bruk ut store deler av tomteområdet. Prosjektet oppnår ved dette en viss mulighet for utvidelse av de enkelte enheter ved fortetting inne på området, men innpassing av nye enheter synes vanskelig, og den spredte bebyggelsen fratar naturtomta mange kvaliteter. En plassering av bygningsmassen sentralt på tomteområdet, slik som i Lyse utsikter, Genius Loci og Helhjertet, synes å gi de beste forutsetninger med hensyn til tilgjengelighet, utsikt og framtidige utvidelsesmuligheter. $GNRPVWRJWUDILNN Det er viktig å få til en oversiktlig, innbydende adkomst til sykehusanlegget, med tilstrekkelig segregering mellom adkomst for publikum og ansatte, varetransport og akuttrafikk med ambulanse og helikopter. Utkastene har valgt svært forskjellige løsninger for adkomst og intern fordeling av kjøretrafikk. De utkastene som etter juryens oppfatning lykkes best i å skape en enkel og oversiktlig adkomstsituasjon, legger avkjøringen fra R118 i god avstand fra sykehusanlegget, og skiller tidlig mellom privatbiler, vare- og akuttransport. Det er ønskelig at dette skjer etter avkjøring fra R118, slik at det ikke blir mange avkjøringer og dermed valgmuligheter for besøkende til sykehuset. Noen utkast legger adkomsten til sykehuset slik at fordelingsveien går parallelt med bebyggelsen. Det gir en rolig og opplevelsesrik bevegelse med god oversikt og mulighet for avkjøring til de enkelte enheter, slik som i Lyse utsikter og Vidsyn. Enkelte utkast viser en avkjøring fra rundkjøring eller kryss i tomtas høyeste punkt som faller rett ned på bebyggelsen, slik som i Lysningen, Pull over og delvis Helhjertet. Juryen har ikke tro på at en slik fallende bevegelse ned mot et punkt i bebyggelsen er en god måte å ankomme sykehuset på. Samtidig oppstår i disse løsningene behov for flere avkjøringer til sykehuset fra R118, noe som skaper en mindre kontrollert og oversiktlig orienteringssituasjon for kjørende til anlegget. Ambulanse og helikoptertrafikk Akuttmottaket bør ha enkel tilkomst for både ambulanser og helikopter. Dette er ikke tilfredsstillende løst i Hjerte*Hjerne og Vidsyn. I begge disse forslagene ligger helikopterlandingsplassen så langt unna akuttmottaket at ambulansetransport til/fra ambulanseinngang er nødvendig. De anviste landingsplassene er i tråd med anbefalte landingsområder i konsekvensanalysen, men i disse prosjektene blir løsningen ikke god. I de andre forslagene er dette tilfredsstillende løst. Avkjøring til akuttmottak må skjermes for forstyrrende trafikk. April 2002 Side 6

Parkering Plassering og utforming av parkeringsområdene (1500 bilplasser hvorav 600 i P-hus) har stor innvirkning på hvordan det blir å ankomme anlegget som pasient eller ansatt, og på prosjektets helhetlige landskapsutforming. Det er en utfordring å skape god tilgjengelighet og oversikt i parkeringssituasjonen, samtidig som parkerte biler ikke må dominere utsikt og uterom. De fleste har lagt adkomst og parkering på sydsiden av bygningsanlegget. Bare Helsedråper har lagt hovedadkomst til anlegget helt mot øst, og hovedandelen av bakkeparkeringsplasser (for ansatte) mot nord. Denne løsningen griper sterkt inn i landskapsrommet og forringer utsikten mot nord. En høy andel bakkeparkering har hos enkelte ført til svært monumentale parkeringsanlegg, slik som Helhjertet, Hjerte*Hjerne og Vidsyn, der parkeringsanlegget dominerer uteområdet på en uheldig måte ved å fylle opp hele adkomstsonen mot syd. Lyse utsikter oppnår en langt mer diskret virkning av sin store bakkeparkering ved å plassere de fleste plassene etter avkjøringen til hovedinngangen. Hjerte*Hjerne og Pull over argumenterer for å legge et fler-etasjes parkeringshus inn mot sykehuset for at så vel pasienter som besøkende kan nå behandlingstilbud direkte på samme plan. For de som på forhånd er godt kjent i sykehuset kan nok dette fungere under forutsetning av at de finner ledig parkeringsplass på riktig nivå. For pasienter som ankommer med offentlig transport er det ingen hjelp. Det kan neppe forventes at tilkjørende i bil vil klare å foreta komplekse veivalg basert kun på skilting før de når frem til sykehuset. De mange inngangene i Hjerte*Hjerne vil bare skape ytterligere forvirring. Juryen mener at parkering i parkeringshus/kjeller er en god løsning for ansatte, men at slike løsninger ikke viser gode adkomstsituasjoner for pasienter og besøkende. /DQGVNDS I alle utkastene er det arbeidet med underdeling av det store sykehuskomplekset i mindre enheter. De fleste av prosjektene med unntak av Helhjertet og Pull over har skapt et tydelig bygningsmessig skille mellom psykiatri og somatikk. Hovedadkomst eller biadkomst til anlegget er lagt mellom disse. En slik deling av bygningsanlegget i to hovedkomponenter har gitt mulighet for å utnytte det naturlige bekkedraget på tomten, der adkomstsonen kan få kontakt til landskapsrommet på tvers av bygningsanlegget. Flere utkast (Lyse utsikter, Lysningen, Vidsyn og delvis Helsedråper) har utnyttet. To prosjekter, Helsedråper og Vidsyn arbeider videre med en avgrensning og kultivering av landskapsrommet mot syd. Helsedråper har plassert psykiatribygningene vinkelrett på og vest for somatikkdelen og oppnår med dette en solfylt romdannelse mot syd som er utformet med vannspeil i det eksisterende sandtaket. Vidsyn disponerer bygningsmassen i to kompakte lave anlegg hvor psykiatrien ligger øst for somatikken med en syd-vestvendt plass. Ingen av utkastene har etter juryens oppfatning klart å utnytte de muligheter som oppstår i dannelsen av et slikt storslått uterom i sykehusanlegget. Helsedråper legger hovedadkomst utenom det vakkert anlagte parkrommet, og Vidsyn fyller sitt hovedrom med bakkeparkeringsplasser. April 2002 Side 7

Flere utkast går langt i å omskape naturlandskapet for å bringe dimensjonene ned, gi anlegget tydeligere struktur eller identitet, eller tilføre andre kvaliteter til sykehusanlegget. Dette gjelder særlig Helhjertet, Hjerte*Hjerne og Lysningen. Juryen har ikke tro på at en dramatisk forming av landskapet slik som i Hjerte*Hjerne er et riktig virkemiddel for å oppnå et flott sykehusanlegg. Den store løftede flaten bidrar til å bringe dimensjonene i sykehusanlegget ned, men blir i seg selv et sterkt fremmedgjørende element. Skog I Lysningen motvirker den spredte bebyggelsen i høy grad naturkvaliteten på tomta. Dette forsterkes av ønsket om å skape en stor lysning ved å fjerne trærne. Det er juryens oppfatning at de utkastene som har knyttet seg til og videreutviklet den skogkledte tomtas opprinnelige karakter, har lykkes best med å skape et harmonisk og helhetlig sykehusanlegg. Etter juryens oppfatning er dette lykkes i ulik grad og med ulikt utgangspunkt for Lyse utsikter, Genius Loci og Pull over. Vann Helsedråper og Helhjertet og delvis Lysningen foreslår å forsterke bekkedraget gjennom tomta ved å anlegge vannspeil av ulik størrelse i det eksisterende sandtaket. Dette er omfattende inngrep i landskapsrommet, men ingen av disse utkastene har fått frem et anlegg som utnytter og forsvarer en slik bearbeiding. Det er juryens oppfatning at en viss kultivering av vannelementet gjennom bygningsanlegget, slik som i Lyse utsikter, Vidsyn og Genius Loci kan bli et viktig miljøtilskudd til glede for pasienter og ansatte. Støy Konsekvensutredning for utbygging av Kalnesområdet påpeker støy som et generelt problem på tomta. Juryen mener det er viktig med tiltak for å løse disse støyproblemene, særlig når sykehuset bygges i et naturområde med de beste forutsetninger for å realisere gode helsebringende omgivelser. Et utkast (Pull over ) har valgt å forlenge lokket over E6 lengre østover, og forsterker med dette kontinuiteten i det store landskapsamfiet, samtidig som støyproblemet fra E6 løses på en enkel måte nærmest mulig støykilden. Juryen har stor tro på denne løsningen, og mener at dette er den beste løsningen på støyproblemene på tomta, samtidig som kontinuiteten i landskapet og muligheten for å beholde det naturlige dyretråkket ivaretas. 'HWVRPDWLVNHEHKDQGOLQJVWLOEXGHW 7UDILNNVHJUHJHULQJ Sykehuset skal inngi tillit hos pasienter og pårørende, og samtidig være en god arbeidsplass. Det skal være driftsmessig effektivt. Dette stiller store krav til lettfattelige trafikklinjer med gode orienteringsmuligheter. Løsningene må gi korte avstander og effektive samband. De må samtidig gi tilstrekkelig trafikksegregering mellom gående, pasienter og pårørende, pasienter i seng, ansatte og forsyningstransporter. April 2002 Side 8

Lyse Utsikter og Lysning har løst dette best ved å utnytte landskapet til å skape et tredelt trafikksystem. Tomtens topografi gir gode muligheter for forsyningstransporter i underetasje med dagslys. Inngangsetasjen fordeler gående inn i anlegget med et enkelt, hierarkisk oppbygget system av opplevelsesfylte gater og plasser med god kontakt til omkringliggende natur: En gjennomgående og åpen adkomstsone fra hovedinngang. En kommer fra syd med utsikt til det storslåtte landskapsrommet i nord En glassoverdekket gate leder til de ulike enhetene Akuttmottak og elektivt mottak for pasienter på båre/seng ligger i 2.etasje. Sengeområdene med tilhørende sengetrafikk ligger fra denne etasjen og oppover i anlegget. Sengeområdene for barn har fått sin egen skjermete utforming på bakkeplan i begge prosjektene. 2SSGHOLQJDYGHWVRPDWLVNHV\NHKXVHWLE\JQLQJVYROXP Det somatiske tilbudet med behandlingsareal og senger utgjør over 100.000 m² bruttoareal. Alle konkurrentene har søkt å dele denne bygningsmassen opp i flere identifiserbare bygningsvolum for å oppnå en fattbar målestokk i anlegget. 8WVNLOOLQJDYVHQJHRPUnGHQHVRPHJQHE\JQLQJVYROXP Konkurrentene skiller områdene for behandling fra sengeområdene i varierende grad. Noen legger sengevolumene ved siden av behandlingsområdene, andre over. Helhjertet, Helsedråper, Lyse utsikter og delvis Lysningen legger sengene side om side med behandlingstilbudet, skilt av en glassoverdekket felles adkomstgate. Juryen mener dette legger til rette for gode samband med stor grad av fleksibilitet med muligheter for å endre behandlingslinjer. Senger kan inngå i effektive, små enheter med diagnostikk og behandling. De kan også administreres som større fellesområder. De øvrige utkastene skiller stort sett sengeområdene fra behandlingsområdet ved å legge dem over dette i sengetårn eller blokker. Dette gjelder Genius Loci, Hjerte*Hjerne, Vidsyn og delvis også Pull over. Dette kan gi effektiv og skjermet adkomst med heis fra sengeområdene til behandling. Pull over og delvis Hjerte*Hjerne og Vidsyn har en slik god direkte kontakt mellom seng og behandling. I Genius Loci mangler slik kontakt. Transportene mellom sengeområde og behandlingsområdet synes ikke i særlig grad redusert ved bruk av heis. Generelt kan en si at det i forhold til driften i et sykehus alltid er lettere å bygge til enn å bygge på i høyden. Helhjertet og Lyse Utsikter legger til rette for slik utvidelse ved tilbygg ved å legge sengebygget på terreng mot udisponerte tomteareal. Helsedråper og Lysningen går glipp av denne muligheten ved å stenge sengebygget inne med andre omkringliggende bygningsmiljø. Av dem som legger senger over behandlingsområdene, er senere utvidelser og/eller ombygging lettest mht drift og tilgjengelighet fra utsiden der sengebygget når frem til eller ut over ytterkant av underliggende behandlingsområde. Slik er det for eksempel i Pull over. I Genius Loci gjør den strenge geometriske formen tilbygg vanskelig. Ved at ringen er klart skilt fra underliggende behandlingsområder kan imidlertid påbygg her skje uten å forstyrre underliggende aktivitet. April 2002 Side 9

8WIRUPLQJRJYDOJDYE\JQLQJVVWUXNWXUIRUEHKDQGOLQJVRPUnGHU Fleksibilitet i forhold til endring av behandlingslinjer med tilhørende arealbehov er en av de viktigste egenskapene i et sykehus for å sikre driftseffektivitet over tid. De fleste forslagene slik som Helsedråper, Hjerte*Hjerne, Lyse utsikter og Pull over samler den største delen av behandlingsområdet i en generell bygningsstruktur. Dette gir gode muligheter for å oppnå slik fleksibilitet. I slike strukturer blir imidlertid gode lysforhold og mulighet for orientering i forhold til omkringliggende landskap en utfordring. Juryen finner at de forslagene som samler behandlingstilbudet i en generell struktur omkring få og romslige lysgårder kommer best ut. Av disse, Helsedråper, Lyse Utsikter og Pull Over, blir Lyse Utsikter det forslaget som fremstår som mest overbevisende. Her er det sentrale behandlingsvolumet lagt omkring fire oversiktlige lysgårder. Behandlingsvolumet er her lagt langs en lineær glassgate, og kan vokse både lokalt ved utbygging mot syd vekk fra glassgaten og generelt ved forlengelse mot vest av både glassgate og behandlingsområde. 3ODVVHULQJRJVDPEDQGIRUGHHOHNWLYHEHKDQGOLQJVWLOEXGHQH 3ROLNOLQLNNRPUnGHQH Alle forslagene samler de fleste av poliklinikkområdene i 1.etasje mot en lineær felles adkomstgate eller sone. Dette gir god oversiktlighet og orientering med enkel adkomst. Forslagene med hoveddelen av behandlingstilbudet samlet i en oversiktlig bygningsstruktur uten gjennomgangstrafikk, som i Lyse Utsikter og Helsedråper, gir de mest fleksible poliklinikkområdene. Her finnes størst mulighet til å endre behandlingslinjer med tilhørende arealbruk over tid. I disse forslagene finner juryen de beste løsningene for plassering og utforming av poliklinikkene. I begge forslag er noen poliklinikker, som ØNH og Øye, foreslått trukket ut av den generelle strukturen. Juryen mener dette er en god løsning som letter adkomst og gir økt oversiktlighet. I Lyse utsikter er poliklinikker for barn, fødende, gynekologi, Øye og ØNH foreslått lagt dels i underliggende (barn) og dels i overliggende etasjer (fødende, gynekologi, Øye og ØNH), og på plan med sine sengeområder. Juryen mener at dette virker hensiktsmessig, og legger godt til rette for å optimalisere driften. Samtidig er bygningsstrukturen tilpasningsdyktig for slik organisering uten at arealbruken behøver å låses fast. 2PUnGHUIRUGDJNLUXUJL Juryen vil påpeke at dagkirurgi vil øke i omfang, gjennom nyere former for anestesi sammen med stadig utvidet bruk av minimal invasiv kirurgi (kikkehullskirurgi). Tradisjonell kirurgi med store åpne inngrep med påfølgende opphold på intensiv, postoperativ, oppvåkningsavdelinger og sengeavdelinger vil derved kunne reduseres i fremtiden. Juryen mener at dagkirurgi bør isoleres driftsmessig fra annen virksomhet. Den kan også innen noen fagområder integreres i poliklinikkene. Virksomheten bør skjermes mot forstyrrelser fra akuttmedisin for å kunne optimalisere effektivitet. Effektiv dagkirurgi forutsetter enkel tilgjengelighet ved ankomst og når pasienten etter inngrepet skal reise hjem. Hjerte*Hjerne, Lyse Utsikter, Lysningen og Pull over har sine generelle dagkirurgiske enheter plassert i tråd med ovenstående godt fremme mot hovedadkomst, en etasje opp eller ned fra adkomstplanet. April 2002 Side 10

Juryen mener disse fire forslagene gir de beste forhold for pasientene som skal inn og ut av avdelingen. Dette gir også størst muligheter for å effektiv drift. Disse fire viser også hver for seg interessante løsninger. Hjerte*Hjerne viser en god løsning med den dagkirurgiske avdelingen nær hovedinngangen, en etasje ned fra denne. Arealer for mottak og hvile ligger i front, og operasjonssaler bak. Med moderne anestesi er det behov for relativt enkle areal for mottak og hvile/oppvåkning. Disse trenger ikke kontakt med intensiv og postoperative enheter. Operasjonssaler for dagkirurgi kan legges inn mot øvrige operasjonssaler av hensyn til senere arealfleksibilitet. De bør da skilles fra disse med tette skott for at ikke akutt kirurgi skal forstyrre dagkirurgiens planlagte drift. I Lysningen er dagkirurgien samlet i et eget hus rett ved inngangen sammen med annen dagbehandling. Dette legger til rette for effektiv drift. Det er god plass for å utvide dagkirurgien mot vest, men et flytende grensesnitt mot for eksempel operasjon ville gitt større fleksibilitet med senere mulighet for omorganisering og omfordeling av operasjonsarealene. Pull over har lagt sin dagkirurgi i 1.etasje mot hovedinngangen ved siden av kirurgisk poliklinikk. Plasseringen kan gi effektiv drift med et tett fagmiljø. For pasienten gir løsningen god tilgjengelighet. Juryen ser det som et problem at forfatteren har lagt adkomsten gjennom et parkeringshus med 4 parkeringsdekk, der innkjøring skjer i 4.etasje. I Lyse Utsikter ligger dagkirurgi godt plassert mot hovedinngang to etasjer opp på plan med operasjon for inneliggende. Juryen har forståelse for at forfatteren her har lagt dagkirurgi og kirurgi inneliggende på hver sin side av et felles arbeidsområde for anestesi. Juryen mener imidlertid at i forhold til fremtidig kirurgi og anestesi er dette en feil prioritering. %LOOHGGLDJQRVWLNN I hovedfunksjonsprogrammet oppfordres konkurrentene til å vurdere en økt grad av desentralisering for billeddiagnostikk. En diskusjon om hva som kan desentraliseres, er påkrevet i den videre programmeringen og planleggingen. Juryen mener at billeddiagnostisk utstyr vil bli billigere i innkjøp og enklere å betjene. Noen utstyrsenheter vil kunne bli så rimelige i innkjøp at det vil kunne være effektivt å sette enkelte enheter ut i senge- og behandlingsområder der de kan betjene sengeliggende pasienter med minimal transportvei. Det vil være enklere at radiografen går til dette utstyret enn å transportere mange sengeliggende pasienter til røntgenavdelingen. En slik organisering er enkel i en digitalisert røntgenavdeling. Juryen mener at moderne teknologi vil gi ny organisering av de billeddiagnostiske avdelingene. Denne organiseringen vil kunne få form av en tredeling i poliklinisk behandling, elektiv behandling for innlagte og akutt behandling med en fordeling av spesialisert billeddiagnostikkutstyr som MR, CT, angiografi og tradisjonelle røntgenapparater på tvers av denne tredelingen. Dette vil medføre nye administrative rutiner og planløsningsprinsipper for radiologiske avdelinger som i en utviklingsfase vil kreve nært samarbeid mellom brukere, programmerere og planleggere. Den viktigste effekten av slik omorganisering vil bli synlig i sengeenhetene der dette vil kunne gi redusert liggetid i sykehus som resultat. Radiologisk poliklinikk kan betjenes hovedsaklig av radiografer og assistenter. April 2002 Side 11

Ingen av konkurrentene har fullt ut laget løsninger for sine billeddiagnostiske avdelinger i tråd med ovenstående på en overbevisende måte, og samtlige krever videre bearbeiding. Lysningen er det prosjektet som synes å ha gått lengst med hensyn til en deling og desentralisering samtidig som tilgjengelighet er ivaretatt som beskrevet over. 2SHUDVMRQIRULQQODJWHDNXWWHRJHOHNWLYHSDVLHQWHUPHGWLOK UHQGHDUHDOIRU LQWHQVLYHQKHWRJSRVWRSHUDWLYHQKHW For å få en moderne operasjonsavdeling til å fungere effektivt stilles en del krav mht plassering: Elektive pasienter transporteres samtidig til operasjon om morgenen. Plassering av tunge kirurgiske sengeområder på plan med og i kort avstand fra operasjonsavdelingen letter disse transportene. Dagens krav til luftmengde, temperaturkontroll og tilgjengelig teknisk infrastruktur løses enklest med et sammenhengende teknisk areal med plass for aggregater og føringsveier for infrastruktur over operasjonsavdelingen i byggets øvre del. Av hensyn til øyeblikkelig hjelp til alvorlig skadde pasienter bør arealene for operasjon ligge nær akuttmottaket. Dette sikrer god tilgjengelighet for personalet fra operasjonsområdet. For transport av svake pasienter under overvåking fra akuttmottak til operasjon, overvåkingsavdeling og intensiv enhet, er nærhet viktig. De tre prosjektene som har vist best forståelse for plassering i forhold til samband og tekniske behov er Helsedråper, Lyse Utsikter og Lysningen. Alle har vist en plassering øverst i bygget med god mulighet for overliggende teknikk. Av disse tre synes Lyse Utsikter å være det utkastet som er best gjennomtenkt med hensyn til operasjon/intensiv. Sammen med dagkirurgi ligger avdelingen samlet i 3.etasje med heis direkte ned til underliggende akuttmottak og billed-diagnostikk. Ca 25 % av ordinære senger ligger på plan med operasjon slik at transport mellom operasjon, intensiv, postoperativ og sengeavdeling er oversiktlig, kort og med lite behov for heistransporter. $NXWWPRWWDNHW I akuttmottaket er det akuttbehandling og diagnostikk, herunder billeddiagnostikk, som haster. Alle konkurrentene synes å ha løst dette tilfredsstillende. Også observasjonssenger og intermediære senger synes å ha fått en akseptabel nærhet i alle prosjektene. Fra akuttmottaket transporteres pasienter stort sett i seng til sengeavdelinger eller behandling. Dette gjelder både akuttpasienter og et mindre antall elektive pasienter som kommer til sykehuset i ambulanse på båre. Slike transporter bør kunne foregå effektivt og skjermet fra hovedadkomstområde for gående. En del pasienter transporteres direkte til operasjonsavdelingen. Adkomst til overliggende operasjonsavdeling ved egen akuttheis synes her å være beste løsning. En slik plassering gir akuttmottaket nærhet til personell og ekspertise i operasjonsavdelingen. Helhjertet, Lyse Utsikter og Lysningen legger til rette for skjerming av sengetransporter ved å plassere akuttmottaket en etasje opp over adkomstplanet. Disse utkastene har også kort forbindelse til sengeområdene, og flere sengeområder på samme plan som akuttmottaket. April 2002 Side 12

Lyse Utsikter og Lysningen har operasjon over, og Helhjertet ved siden av operasjonsavdelingen. Alle tre har god kontakt til billeddiagnostikk. Av disse tre synes Lyse Utsikter å ha den beste løsningen med hensyn til pasientlogistikk. Som eneste prosjekt foreslår også Lyse Utsikter å legge angiografi inn mot akuttmottaket. Dette kan være en god ide med mulighet for rask og effektiv behandling av hjertepasienter. 6HQJHRPUnGHQH Hovedfunksjonsprogrammet beskriver somatiske sengeområder som skal brukes fleksibilt. Sengeområdene skal ha en bruksvennlig fleksibilitet, blant annet for å minimalisere behov for egne undersøkelses- og samtalerom og gi muligheter for pårørendes opphold. Hovedfunksjonsprogrammet antyder løsninger med sengetun, men tar ikke stilling til fordeling av en-sengs og fler-sengs rom. Juryen mener at størst mulig kontinuitet og færrest mulig fysiske barrierer gir størst fleksibilitet med hensyn til sengebruk. I sengeområdene er det ønskelig med godt miljø som inngir trygghet hos pasientene, uten forstyrrende gjennomgangstrafikk, men likevel god kontakt mot de elektive somatiske behandlingstilbudene. Hensikten med organisering i sengetun er å minimalisere gangavstander for pleiepersonalet i sengeområdene, og samtidig sørge for at personalet er maksimalt synlig og tilgjengelig for pasienten. Lyse Utsikter kommer etter juryens mening best ut av denne oppgaven. Barnesengene er trukket ut i et eget miljø med egen poliklinikk. Alle øvrige generelle senger er fordelt på fire etasjer. Parallelt med sengeområdene på motsatt side av en glassoverdekket adkomstgate i disse etasjene, er det etablert en nøytral transportkorridor skjermet av felles kontorområder, slik at gjennomgangstrafikk til sengeområdene unngås. Av de fire etasjene med normalsenger ligger tre på nivå med aktuelle behandlingstilbud. Dette gir effektiv logistikk og korte avstander samtidig som behovet for heistransporter reduseres. I sengeområdene danner tre og tre tun en sengeenhet som kan utvides uten at byggearbeidene forstyrrer driften av sykehuset. Formen på grunnenhetene - med sin buete linje mot den felles gaten - skaper kontinuitet og dynamikk i perspektivet med sin buede linje langs den felles gaten. Samtidig forrykkes korridorene i sengeområdene og lange monotone korridorer unngås. Forfatterne viser en god forståelse av tun og arbeidsstasjoner med sentral plassering av støtterom der løsningene fremstår som lyse og vennlige. Ingen av de andre prosjektene viser like overbevisende løsninger for sengeområdene. %DUQHRPUnGHQH Det er fokus på barn og foreldres behov og rettigheter i sykehus. Barn har behov for små, avgrensete områder, med småskalighet og kortere avstander enn for voksne. Områdene bør tilpasses barnas behov for lek og kontakt mot utearealene. Det må legges til rette for at foreldre får anledning til å følge og bo på rommet sammen med de yngste barna, og i nærliggende pasienthotell for foreldre til ungdom. April 2002 Side 13

Legene bør i størst mulig grad komme til barna med foreldre i deres miljø. Der bruk av høyteknologisk medisinsk utstyr umuliggjør dette, bør barnas områder ligge nært disse områdene slik at lange transportveier unngås. Kun Lyse Utsikter og Lysningen synes å ha tatt ovenstående inn i prosjektet som viktige forutsetninger. Lysningen har laget et eget barnehus med senger og poliklinikkområder og arealer for BUP tilpasset barn og foreldres behov tett inn mot de tunge medisinske servicefunksjonene. Det er imidlertid noe langt fra pasienthotellet. Lyse Utsikter har etablert et eget somatisk barneområde med senger og poliklinikkområde i et lavt bygg en etasje ned fra hovedvestibyle på bakkeplan. Det er mulighet for skjermede lekearealer i lysgård og nærkontakt mot omkringliggende natur. Det somatiske barneområdet ligger ved siden av, men skilt fra det psykiatriske barneområdet. Det er korte, men unødvendig dagslysfattige forbindelser til de medisinske serviceavdelingene. Pasienthotellet ligger her med god nærhet til barneområdet. 6DPEDQGVEHKRYI GHEDUVHO Tradisjonelt samles føde/barsel sammen med gynekologi i sykehus av og til sammen med barneavdelingene, av og til for seg selv. Blant konkurranseutkastene finnes begge løsninger. Juryen mener det her ikke er noe fasitsvar. Det er imidlertid en del krav til samband og skjerming som bør ivaretas: Fødeområder må ha kort avstand til operasjonssal. Føde- og barselavdelingen bør ha gode samband til neonatalavdeling. Fødeområde, sammen med barselpoliklinikk og barselsenger kan gjerne samles i et eget område for å effektivisere behandlingslinjen føde/barsel. Fødeavdelingen bør ha god tilgjengelighet til pasienthotellet. Gynekologisk poliklinikk og senger bør ligge nært, men ikke være en del av føde/barselpoliklinikk og senger. Føde/barsel har til dels tett samarbeid med barneleger fra neonatal. Disse har igjen samarbeid med barneavdelingene. Nærhet i linjen barneavdeling, neonatal og føde er derfor ønskelig av hensyn til personalet og transporter. Flere av de innkomne forslagene løser flere av ovenstående sambands- og skjermingsbehov, men ingen løser alle. Alle utkastene krever videre bearbeiding. /DERUDWRULHU Alle konkurrentene har vist en samlet plassering av laboratoriene. Dette mener juryen er riktig for å bygge opp under et godt fagmiljø. Svært mange polikliniske pasienter skal ta prøver som del av diagnostikken. En egen prøvetakingsenhet nær hovedinngang som vist i Lyse Utsikter og Lysningen ser juryen som en nødvendighet. De fleste andre har oversett dette behovet. Genius Loci og Pull Over har i stedet en egen akutt prøvetakingsenhet ved akuttmottaket. Dette kan være hensiktsmessig spesielt for analyser av prøver på ubekvem tid. På sikt tror juryen at en i akuttavdelingen også vil kunne se at enkle analysemaskiner plasseres direkte til hver seng uten at programmet har lagt til rette for dette arealmessig. Juryen mener fremtidens prøvetaking i alt større grad kommer til å forenkles. En god del av arbeidet med innhenting og transport av prøver fra inneliggende pasienter kan komme til å utgå. Ny teknologi vil gjøre det mulig for pleiepersonalet både å ta og å få resultat av enkle prøver direkte eller ved overføring av digitale data til analyse. De prøvene som fremdeles må April 2002 Side 14

tas og må bringes til laboratorier vil kunne sendes med automatisk transportsystem som rørpost. Dermed kan laboratorier i nye sykehus ligge perifert. Juryen tror derfor at den sentrale plasseringen nær hovedinngang og akuttmottaket mange av konkurrentene synes å ha etterstrebet, er uhensiktsmessig i nye sykehus. Juryen er overrasket over at ingen av konkurrentene har foreslått å trekke laboratoriene fullstendig ut av behandlingsarealene for på denne måten å gjøre bygningsstrukturen for behandling både mindre og mer oversiktlig. I både Lyse Utsikter og Lysningen er laboratoriene isolert sett godt løst med prøvetaking ved hovedinngang, og øvrige laboratorier samlet høyere opp i bygget. Juryen mener likevel det bør revurderes om så sentrale arealer er for viktige i forhold til pasientrettet virksomhet til å benyttes til laboratorier. Juryen finner ikke at noen av konkurrentene har vist løsninger med tilfredsstillende samband mellom patologi, obduksjon og kapell. 3V\NLDWUL 6DPVSLOOVRPDWLNNRJSV\NLDWUL Østfoldsykehuset skal samle de vesentligste funksjoner fra fem somatiske sykehus og ett psykiatrisk sykehus med enheter for akuttpsykiatri og intermediærpsykiatri, samt barne- og ungdomspsykiatri og habilitering, i ett anlegg. Østfoldsykehuset vil dermed få en av landets største psykiatriske enheter med i alt over 200 døgnplasser. I samspillet mellom somatikk og psykiatri ligger psykiatrisk støtte til pasienter i mottak og i sengeområder for øvrig, samt til sykehusets fagmiljø ved at psykiatriens fagfolk stiller opp ved behov. Psykiatrien har nytte av å ligge nær somatiske tjenester, med adgang til indremedisinsk, nevrologisk- og annen klinisk kompetanse, samt laboratorietjenester, mv. Ønsket om en tettere integrering baseres på nytten av et tettere faglig samspill i behandlingen av pasienter med sammensatte lidelser. Videre er det et utbredt ønske om etablering av en mer felles medisinsk behandlingskultur. Det antas også mulig å oppnå effektivisering av administrative og tekniske støttetjenester. Hovedfunksjonsprogrammet legger opp til en nokså varsom integrering av somatikk og psykiatri. Slik integrasjon må gis vilkår for å utvikle seg, for eksempel gjennom felles møteplasser for fagfolkene. Felles bruk av senger vil antagelig gjelde få og små pasientgrupper som ikke gjør noen omfattende sambruksløsning nødvendig. Felles akuttmottak får en egen psykiatrisk enhet som betjenes av psykiatrien etter behov. Slikt felles mottak kan ikke være til hinder for at psykiatriske pasienter kan komme direkte til den psykiatriske enheten, men at det må være en mulighet for å komme til psykiatrien gjennom den felles vestibylen på en oversiktlig og rask måte. Flere av konkurrentene har lagt opp til integrasjon i sine prosjekter. Genius Loci har med sin ringløsning lagt opp til en mer omfattende integrering av døgnplasser med somatikksenger enn det er grunnlag for. +RYHGNUDYWLOSV\NLDWULHQVE\JQLQJHU Nasjonalt og internasjonalt har det de siste årene vært en utvikling mot små enheter med få plasser og få etasjer for psykiatriens bygninger. Juryen mener dette er en ønsket utvikling, men avviser dermed ikke andre løsninger fullstendig. Juryen mener at psykiatriens bygninger må bidra til å fremme normalitet hos pasientene. I dette ligger at bygningene må bidra til å motvirke sterke opplevelser av upersonlige institu- April 2002 Side 15

sjonspreg og storhusholdning. Bygningsutformingen må bidra til å skape intimitet og uforstyrret kontakt mellom mennesker i mindre grupper. Pasientene må så langt det er mulig kunne føre en normal tilværelse, blant annet med lett tilgang til gode uteområder. Det er av særlig viktighet at psykiatriens bygninger ikke blir for trangbodde med altfor lite luft, hvilket altfor lett fører til det motsatte av normalitet, dvs stress, konflikter og unødvendig uro. Juryen finner at psykiatribygninger som bidrar til opplevd kontroll, er oversiktlige og i liten grad får preg av akuttsykehus, kan gi et bidrag til- og underbygge god psykiatrisk behandling. 3V\NLDWULHQKHWHQVRSSE\JJLQJRJRUJDQLVHULQJ Psykiatriområdet må bygges opp med en struktur som sikrer et opplegg som både gir gode forhold for pasientene, god tilgjengelighet til døgnplassenhetene, et godt arbeidsmiljø og som samtidig er arealeffektivt. Det bør være mulig å redusere, endre og utvide strukturen ved behov. Konkurrentene har stort sett anvist tre typer løsninger: Psykiatrien i separate anlegg, øst eller vest for somatikken. (Lyse utsikter, Helsedråper, Lysningen, Vidsyn) Psykiatrien i samme bygg, adskilt fra somatikken (Hjerte*Hjerne, Helhjertet) Psykiatrien i samme bygg, integrert i somatikkbygget (Pull over, delvis Genius Loci). Etter juryens mening har konkurrentene som har arbeidet med separate anlegg stort sett vist prosjekt med størst potensiale for å skape gode løsninger som tilfredsstiller kravene. Juryen mener at de integrerte løsningene i mindre grad kan svare på programmets utfordringer, og strukturen i disse løsningene vil gjøre det vanskelig å bearbeide prosjektene i tilstrekkelig grad. Dette gjelder særlig Pull over og Genius Loci. Pull over kan for eksempel vanskelig samle psykiatrien på to-tre etasjer uten at det går ut over andre funksjonsområder.ingen av prosjektene har vist utviklingsmuligheter som holder fullt ut, fordi prosjektene ikke har skapt tilstrekkelige funksjonelle forhold innen arealrammen. Nødvendige utvidelser som følger av for lite areal reduserer utbyggingspotensialet. Lyse utsikter har lagt døgnplassenhetene på hver side av en sone for poliklinikker, dagenhet og kontorer, og har en separat akuttinngang under inngangsplanet. Med dette har man skapt en fleksibel, oversiktlig og tydelig struktur med klart oppbygget trafikk, og har langt på vei lykkes med å gi brukbare uteområder i alle deler av anlegget. Samtidig har man sikret korte avstander mellom behandlere og døgnposter. Juryen mener dette er det beste hovedgrepet i konkurransen for psykiatriens vedkommende. Også Helsedråper har vist en god løsning. Prosjektet har lagt døgnplassenhetene for voksenpsykiatrien etter hverandre i toetasjes anlegg, slik at man oppnår gode uteområder og solforhold. Helsedråper plasserer BUP i sengetårn sammen med somatikken, som gir en noe uheldig løsning, både for BUP og barneområdet. $GNRPVWRJWUDILNNIRUKROG Førsteinntrykket er viktig for pasientenes opplevelse av sykehusanlegget. Gode adkomstforhold må derfor legges vekt på. Programmet forutsetter at akutte pasienter kan komme til sykehuset gjennom akuttmottak som er felles for somatikk og psykiatri, og om nødvendig observeres for vurdering av innleggelse. Juryen legger vekt på at: April 2002 Side 16

Inngangene til psykiatrienheten ved de enkelte delenhetene må gis en tydelig utforming som bidrar til orienteringsmuligheten i anlegget Interntrafikk i psykiatrienheten må unngå lange, mørke korridorer. Gjennomgangstrafikk må unngås Det må være mulig å bringe særlig urolige, psykotiske eller deprimerte pasienter til psykiatrienheten uten sjenanse for dem selv eller andre. Pasient fra felles akuttmottak til psykiatrienheten bør kunne nå fram uten for lange avstander og med respekt for personlig integritet. Mange løsninger har lange avstander mellom felles akuttmottak med observasjonsenhet og den psykiatriske enheten. Det kan i noen tilfeller være uheldig hvis pasientene må passere kantine, venterom for andre spesialiteter osv. Etter juryens oppfatning er det særlig to av prosjektene som har gode løsninger for adkomst- og trafikkforhold. Begge disse gir, med forskjellige midler, enkle og oversiktlige adkomstforhold for alle aktuelle pasientgrupper. Lyse utsikter har felles vestibyle for somatikk og psykiatri, og har en definert adkomstsone i psykiatrienheten der gjennomgangstrafikk unngås. Helsedråper har egen psykiatriinngang, som gir meget god oversiktlighet. Løsningen resulterer imidlertid i lang transportvei for pasienter som kommer via den ordinære hovedvestibylen. Selv om noen av prosjektene viser trafikkforhold som kan gi en viss oversikt for pasienter og akseptable interne forbindelser mellom psykiatriens ulike deler (Helhjertet, Hjerte*Hjerne) bindes løsningene av det store grepet med sentrale gangstrøk, med stort arealforbruk til følge Lyse utsikter har, med sin egne akuttinngang, gjort det mulig å ta mot urolige pasienter på en god måte hele døgnet. Også Helsedråper viser en god løsning her. Det er lett å etablere egen akuttinngang i tilknytning til en av døgnenhetene i passe nærhet fra psykiatriens hovedinngang. ' JQSODVVHQKHWHQH Døgnplassenhetene må utformes ut fra forutsetningen om at pasientene skal kunne oppholde seg der fra ca én uke til flere måneder. Dagplasser kan, men behøver ikke integreres i døgnplassområdene. Noen skjermede senger kan integreres i døgnplassenhetene som tillegg til de ordinære døgnplassene. Skjermingsenheter er for utagerende og urolige pasienter som må holdes for seg selv i lukkede enheter opp til tre-fire dager. Enhetene må ha oppholdsrom i tillegg til et mindre soverom. Mange konkurrenter har hatt besvær med å forme skjermede enheter. Juryen mener at det er viktig at postene har muligheter til å kunne deles i hensiktsmessige grupper og å endre bruk. I tillegg til postens fellesområder trenger grupper og skjermingsenheter egne oppholdsrom. Mange prosjekter, særlig de som har rettløpsposter (Pull over, Genius Loci, Lysningen, Helhjertet, til dels Vidsyn) får ikke til dette. Mange av de viste døgnplassenhetene er trange og lite fleksible, og ikke minst dårlig egnet for gruppedeling. Mange skjermingsenheter vises med gjennomgangstrafikk, og de færreste har nok plasser for formålet. Skjermingsplasser er tekniske senger som kommer i tillegg til programmets døgnplasser. Det gjør at flere prosjekter får for få døgnplasser i hver post, og må dermed øke arealet. Dette går i sin tur i noen grad utover de samlede utvidelsesmulighetene til enkelte av prosjektene. De L-formede og U-formede løsningene (Hjerte*Hjerne, Lyse utsikter, Helsedråper),som er vist, har etter juryens mening størst potensiale for forbedring. Prosjektene viser uteromav to hovedtyper: Lukkede gårdhager og mindre atrier, som knytter seg til de mer oppdelte psykiatribyggene, som får visse innkikksproblemer. Den andre typen er store, åpnere rom, utenfor første etasje av større strukturer/ lamellbygg. Solfylte uteplasser på nordsiden av anlegget finnes knapt nok i noen av prosjektene. April 2002 Side 17

Helsedråper har vist de løsningene som har størst mulighet til å fungere for gruppedeling og viser åpne, romslige løsninger med nok areal, og får varierte og solfylte uterom. Innføring av skjermingsenhet kan gå på bekostning av legekontorene som er lagt inn i døgnplassenhetene. Lyse utsikter er prosjektet med størst andel døgnplassenheter på bakkeplan, med tilhørende uterom. Prosjektet har potensiale til å kunne omarbeides til en velfungerende løsning. Noe mer areal vil gi bedre uterom, men på den andre siden redusere utvidelsesmulighetene. Lyse utsikter har en velfungerende skjermingsenhet, men på bekostning av et viktig oppholdsrom for posten for øvrig. 3ROLNOLQLNNHUGDJHQKHWHURJEHKDQGOHUNRQWRUHU Bygningene bør legges opp slik at behandlerne kan utføre arbeid overfor innlagte og andre pasienter, med kort vei til alle parter. Såvel poliklinikkene/ behandlerkontorene som dagenheten bør ligge nær hovedinngangen, og uten gjennomgangstrafikk. Det bør finnes møteplasser med somatikken som kan bidra til å forme en felles kultur, for eksempel ved kantine og andre fellesområder. Etter juryens mening har flere av prosjektene ikke vist en tilfredsstillende løsning av poliklinikker og dagenhet, og det går sjelden fram hvordan behandlerkontorer og poliklinikker kan fungere. Helhjertet har for eksempel lagt poliklinikker og kontorer syd for det felles gangstrøket inn mot et gårdsrom for at pasienter kan finne lett fram, men løsningen resulterer i en voldsom overdimensjonering av antall kontorer. Det beste prosjektet er her Lyse utsikter, som har behandlerkontorer mv mellom døgnplassenhetene. Dette gir konkurransens korteste arbeidsveier for behandlerne. Prosjektet har også tydelige inngangs- og trafikkforhold og gode orienteringsmuligheter, som gjør det lett å komme til poliklinikk og dagenhet. Helsedråper har en funksjonell løsning med god nærhet mellom enhetene som betjener ikke innlagte pasienter og psykiatriens vestibyle. Helhjertet har vist et løsningsprinsipp som kan gi nærhet mellom kontorer og døgnplassenheter, men kontordelen er overdimensjonert. 2SSVXPPHULQJSV\NLDWUL Prosjektene som på ulikt vis legger psykiatrien i samme bygg som somatikken, bidrar til at anleggene oppfattes også visuelt - som svært store institusjoner., på en måte som anses uheldig for psykiatrien Juryen mener at prosjektet som har best muligheter til å støtte opp under den psykiatriske behandlingen, som kan skape oversiktlighet, tydelighet og opplevd kontroll for flest pasienter er Lyse utsikter. Anleggets struktur gir en meget god trafikkløsning og gode adkomstforhold. Lyse utsikter er med sine gårder og uterom åpent, og har en overordnet struktur som er lett å begripe for pasientene. De positive særdragene vil bare styrkes ved at anlegget justeres for å kompensere for de litt for trange døgnplassenhetene. Helsedråper gir noen av de samme inntrykkene som Lyse utsikter, men kunne med fordel gitt BUP en annen løsning. )HOOHVIXQNVMRQHU April 2002 Side 18

RQWRURJDGPLQLVWUDVMRQ Juryen mener at god drift av sykehus krever en sentralt plassert og synlig sykehusledelse nær sykehusets kliniske virksomhet. Lyse utsikter viser her den beste løsningen. Sykehusadminstrasjonen er lagt i direkte forlengelse av aksen mellom somatikk og psykiatri. Lysningen går til den motsatte ytterlighet ved å trekke kontorer for administrasjonen helt ut av sykehuset i et eget bygg. Det mener juryen er feil. 8QGHUYLVQLQJ Sykehuset er pålagt undervisning både av personalet og pasienter med deres pårørende. Denne undervisningen bør skje pasientnært. Noe areal kan med fordel legges i egne sentrale enheter, slik som i Lyse utsikter og Vidsyn. Her er arealet for generell undervisning lagt inn som egne enheter mot glassgaten, nær inngang og direkte overfor poliklinikkene. Øvrig undervisningsareal bør etter juryens mening desentraliseres og innarbeides i både behandlings- og sengeområder. 3HUVRQDOVHUYLFHIHOOHVJDUGHUREHU I tradisjonelle norske sykehus ble garderobene ofte av hensyn til arealeffektivitet lagt i tilfluktsrom i kjeller, med bruk av heis til og fra garderober. Dette medførte at den største heisbelastningen og derved dimensjoneringsgrunnlaget for heiser ble vaktskiftet morgen og ettermiddag. Slik samling av garderober i kjeller ble videre begrunnet med enkel logistikk i forhold til tøyhåndtering. Juryen mener det kan ligge store muligheter til effektivisering i å ha et gjennomtenkt forhold til garderobeplassering. Økt nærhet i linjen ankomst garderobe arbeidssted vil kunne øke trivsel og redusere stress for ansatte. Både Helhjertet og Helsedråper har vist gode løsninger. Garderobene ligger direkte på plan inn fra parkeringskjeller for ansatte og strekker seg som en kontinuerlig akse under byggets overliggende arbeidsplasser. Ansatte som bruker bil belaster ikke heisene for å komme fra parkering til garderobe, og de har kort vei fra garderobe til arbeidsplass. Øvrige prosjekter, (unntatt Hjerte*Hjerne som viser en stor felles garderobe i kjeller), sprer garderobene ut under arbeidsplassene i kjeller, men da uten adkomstmulighet til dette planet uten bruk av heis/trapp. Juryen vil anbefale at man i videre programmering og planlegging bør arbeide mot en ytterligere desentralisering og løfting av garderober som i noen svenske sykehus. Det finnes i dag tekniske løsninger som burde kunne fjerne eventuelle problemer i forhold til tøyhåndtering. )RUV\QLQJRJWHNQLVNVHQWUDO Lyse utsikter har foreslått en egen bygning for forsyning og teknikk med blant annet kjøkken, sentrallager, avfallshåndtering, varmesentral og kontorer for driftsavdelingen. Juryen mener at dette er en god løsning. I flere andre prosjekter er disse funksjonene plassert i kjeller og underetasjer under tunge overliggende behandlingsenheter. Ved å trekke disse funksjonene ut i egen bygning, unngås kompliserte tilpasninger og overganger fra infrastruktur og bæresystemer i overliggende etasjer. På samme måte reduseres best miljøproblemet med avgasser ved oppstart av store dieselaggregater for reservekraft. Bygningsstrukturen for behandling kan samtidig reduseres og gjøres mer oversiktlig. April 2002 Side 19

Arealene for forsyning og teknikk kan gis form tilpasset funksjon der senere ombygging og utvidelse kan skje uten å forstyrre sykehusdriften. Løsningen gjør det enklere på et tidlig tidspunkt å skille den tunge lastebiltrafikken til forsyning fra ambulanser og privatbiler ved ankomsten til sykehuset. 7HNQLVNHO VQLQJHU Et sykehus krever en robust teknisk infrastruktur for å sikre teknisk fleksibilitet. Konkurranseutkastene har beskrevet sine tekniske anlegg i varierende grad. Alle de tekniske beskrivelsene har begrenset detaljeringsgrad, spesielt gjelder dette elektrofaget. Enkelte av konkurrentene har antydet plassering av el-rom som nettstasjoner, hovedfordeling og sentralt hovedkommunikasjonsrom, men ingen av de foreslåtte løsningene er tilfredsstillende. Skille mellom el-tekniske og VVS-tekniske rom og sjakter er lite dokumentert. Helsedråper og Lyse utsikter gir de mest overbevisende forslag til tekniske løsninger når det gjelder tekniske rom og tilhørende sjakter, men også disse vil kreve videre bearbeiding. Genius Loci stiller på grunn av sin struktur store krav til tekniske løsninger i sin 3.etasje med horisontale og vertikale adkomstveier. Disse er løsbare, men vil gi økte byggekostnader. Pull over foreslår en del løsninger med hensyn til energiøkonomisering, som bruk av naturlig ventilasjon. Slike løsninger er med hell benyttet på sydligere breddegrader. I dette prosjektet virker imidlertid ikke løsningene tilpasset det norske klimaet. Muligheter for driftsbesparelser er i de viste løsningene størst når behovet for slik energi er minst. Dette gir investeringsbehov og avskrivningskostnader som i de øvrige prosjektene. $UHDO Konkurrentene er bedt om å levere arealregnskap med nettoareal og bruttoareal BTAS målt i henhold til Norsk Standard og veileder fra Helsedepartementet. Konkurrentene har vist slik beregninger, og juryen har fått kontrollmålt bruttoarealene. Konkurrentene har brukt ulike måle- og beregningsmetoder. Spesielt gjelder dette teknisk areal som er lagt inn i tekniske mellometasjer. Slikt areal skal medtas i bruttoarealet. Det er kun teknisk mellometasjeareal som benyttes som rene horisontale føringsveier som ikke skal inngå i bruttoarealet. Videre virker det for juryen som om mange av konkurrentene har vist mer trafikkareal enn B/N-faktoren i hovedfunksjonsprogrammet gir anledning til, spesielt i vestibyle og adkomstgater. Dette er kompensert ved å medta mindre teknisk areal enn hva som vil være nødvendig for sykehuset. Juryen mener derfor at der konkurrenter har oppgitt bruttoareal BTA vesentlig under antatt bruttoareal angitt i hovedfunksjonsprogrammet, som Pull over, skyldes dette: Konkurrenten har delvis vist store samlede netto avdelings funksjonsareal uten å ta høyde for nødvendige, interne trafikkareal Konkurrentene har oppnådd besparelse i form av m² pr seng i sengeområdene ved å benytte 2-sengsrom i stedet for 1-sengsrom. Konkurrenten har vist for lite teknisk areal Teknisk areal lagt i teknisk areal på tak eller i tekniske mellometasjer, er ikke medtatt i arealregnskapet. April 2002 Side 20