Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2013-369 11.9.2013 If Skadeforsikring Bilansvar Spørsmål om årsakssammenheng er sannsynliggjort Spørsmål om klager har sannsynliggjort faktisk årsakssammenheng mellom biluhell og fysiske/psykiske plager og ervervsmessig uførhet. Nemnda uttalte at den fremlagte MR undersøkelse og de fremlagte nevropsykologiske rapporter ikke bygget på allment akseptert medisinsk viten og konkluderte med at det ikke var sannsynliggjort årsakssammenheng utover hva som allerede var akseptert av selskapet. Sakens bakgrunn: Klager (født 1970) var 23.6.00 utsatt for et trafikkuhell. Hun satt i en stillestående bil som ble påkjørt av en lastebil. Spesialist i nevrologi, professor dr. med. F., konkluderte i en erklæring avgitt 17.3.03, slik: Sykdomsbildet i dag er sammensatt. Hun har hatt betydelige plager med muskulære smerter og psykiske problem og vært ute av jobb i mange år. Nakkeplagene har forverret hennes tilstand. Det er mer enn 50 % sannsynlig at det foreligger samvirkende årsaker til hennes plager i dag, hvorav følgetilstanden etter skadehendelsen bidrar i vesentlig grad. På den annen side er det sannsynlig at hun ville hatt betydelige plager og vært ute av arbeid selv om skadehendelsen ikke hadde inntruffet. Hun hadde betydelige plager med muskelsmerter, ryggsmerter og psykiske plager forut for skadehendelsen. Skjønnsmessig vil jeg anslå en inngangsinvaliditet på 30 %, fordelt med halvparten på psykiske og fysiske plager. Den varige forverringen av plagene på grunn av ulykken anslås skjønnsmessig til 10 %. Den totale medisinske invaliditeten utgjør dermed 40 %. Psykolog N. utferdiget på grunnlag av to samtaler med klager i september 2003 en erklæring 29.9.03, hvor det heter at klager etter ulykken har slitt med betydelige problemer som hun ikke hadde før ulykken, og at hun ved ulykken ble påført "skader som har gitt henne sterkt redusert funksjonsevne. Hun har ikke vært i stand til å være i arbeid, har nå søkt uføretrygd. ". Konklusjonen er at klager har symptomer som svarer til F43.1 Posttraumatisk Stresslidelse. Etter hans syn var det ikke noe annet enn trafikkuhellet som kunne forklare summen og graden av klagers symptomer. En MR-undersøkelse av cervical columna 4.11.03 konkluderte med at det foreligger "betydelig skade i hø. alare og moderat skade ve. side". I et poliklinikknotat 22.6.04, opprettet ved H. Universitetssykehus, Poliklinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, heter det: Pas. beskriver en skadehendelse som innebærer mulighet for nakkeslengstraume, og hun utviklet typiske symptomer på nakkedistorsjon noen timer etter hendelsen. Senere har hun vært betydelig plaget av dette, med assosierte symptomer i form av kvalme og redusert kognitiv funksjon. Hun tåler heller ikke fysiske belastninger slik hun gjorde før, og totalt sett har hun vært så vidt dårlig at hun har blitt uføretrygdet. Ved nevrologisk undersøkelse er det enkelte grensefunn, men intet som gir egentlig mistanke om affeksjon av nervesystemet. Ut fra den sykehistorie hun angir, oppfattes tilstanden som en Side 1 av 5
følgetilstand etter nakkeslengskade. Denne antakelsen forsterkes betydelig ved de resultater som foreligger fra MR-undersøkelse av de kraniocervikale ligamentene. Selv om dette ikke er en generelt anerkjent undersøkelse, er funnene hos denne pas. så vidt markert i forhold til det normalmaterialet som er publisert, at det etter min vurdering må vektlegges. Pasientens situasjon ble grundig gjennomdrøftet med henne, Pas. ønsker også spesifikt å høre min oppfatning av den foreliggende grad av medisinsk invaliditet knyttet til hennes nakke. På det vurderingsgrunnlaget jeg har i dag bedømmer jeg den til ca. 15-20 %. Klager har fremlagt fire nevropsykologiske rapporter av hhv. 14.7.10, 17.8.10, 15.1.11 og 22.2.12, alle utferdiget av psykolog R. De to første bygger på utredning i februar-juni 2010. I den andre har R. fastsatt medisinsk og ervervsmessig uførhet. I rapporten 17.8.10 uttaler R. at det foreligger holdepunkter for organisk hjerneskade og posttraumatisk stresslidelse og angir 15 % medisinsk invaliditet for hodeskade og 15 % for posttraumatisk stresslidelse. Rapporten fra 2011 har samme konklusjon. I rapporten fra 2012 opplyses at det ikke er funnet holdepunkter for organisk hjerneskade, men for vedvarende somatoform smertetilstand og posttraumatisk stresslidelse. Den skaderelevante medisinske invaliditeten er skjønnsmessig fastsatt til 20 %. Selskapet har erkjent ansvar i samsvar med den nevrologiske spesialisterklæring av 17.3.03, og tilbød 7.8.12 en samlet erstatning på NOK 594.420 pluss dekning av utgifter til juridisk bistand med NOK 152.580. Klager har anført at det er vanskelig å se noen annen årsak til hennes ervervsuførhet enn bilulykken. Etter betingelseslæren hefter alle nødvendige skadeårsaker fullt ut for de økonomiske konsekvenser av ulykken. Hun har fremsatt et samlet erstatningskrav på NOK 1.749.876. Selskapet har anført at saken må avvises. Årsakssammenheng utover det som fremgår av den nevrologiske spesialisterklæringen av 17.3.03, er ikke sannsynliggjort. Finansklagenemnda Person bemerker: Nemnda er bedt om å ta stilling til om det er sannsynliggjort faktisk årsakssammenheng mellom trafikkuhellet 23.6.00 og klagers fysiske og psykiske plager/ervervsmessige uførhet. Dersom så er tilfelle er nemnda bedt om å ta stilling til erstatningsutmålingen. Klager må sannsynliggjøre faktisk årsakssammenheng mellom trafikkuhellet og hennes nakkeplager. Det følger av Rt. 2010 side 1547 avsnitt 34 at årsaksforhold og skadeomfang må vurderes ut fra "allment akseptert medisinsk viten". I dommens avsnitt 44 er videre uttalt at det til tross for den usikkerheten som foreligger om den medisinske årsakssammenhengen - er riktig å ta utgangspunkt i de grunnvilkårene som tidligere er oppstilt i rettspraksis for å tilkjenne erstatning i nakkeslengsaker, jf. Rt. 1998 side 1565. I denne dommen er følgende vilkår oppstilt: Ulykken må ha hatt tilstrekkelig skadevoldende evne, det må foreligge akuttsymptomer, brosymptomer og plagene etter ulykken må ha et traumatologisk plausibelt forløp, herunder at det ikke foreligger andre mer sannsynlige årsaker. Selskapet har som nevnt akseptert at nevrolog Fs erklæring viser faktisk årsakssammenheng mellom trafikkulykken og en del av klagers nakkeplager. Erklæringen viser samtidig at det foreligger andre årsaker til klagers plager enn trafikkuhellet, nærmere bestemt klagers tidligere sykehistorie, som etter Fs syn har resultert i en medisinsk invaliditet på 30 %. Den fremlagte MR-undersøkelsen bygger ikke på allment akseptert medisinsk viten og den sier heller ikke noe om hvilke årsaksfaktorer som ligger bak den nakkeskaden som anføres påvist. Det er som nevnt klager som må sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom trafikkuhellet og hennes psykiske plager. Nemnda finner i denne sammenheng ikke å kunne bygge på uttalelsen fra psykolog N. som har avgitt sin spesialisterklæring uten tilgang til klagers medisinske journaler. Side 2 av 5
Tilsvarende finner nemnda ikke å kunne bygge på rapportene fra psykolog R. som ikke bygger på allment akseptert medisinsk viten. Slik nemnda ser det, har klager ikke sannsynliggjort at det foreligger årsakssammenheng mellom trafikkuhellet og hennes psykiske plager. Nemnda kan heller ikke se at klager har sannsynliggjort en skaderelatert medisinsk invaliditet som er større enn akseptert av selskapet på bakgrunn av Fs spesialisterklæring. Konklusjon: Selskapet gis medhold for så vidt gjelder krav utover selskapets tilbud til klager. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Karin M. Bruzelius (leder), Leif Raanes, Øyvind Flatner, Paal Bjønness og Ingebjørg Kiil. Saken dreier seg om hvorvidt det er sannsynliggjort faktisk årsakssammenheng mellom trafikkuhell 23.6.00 og klagers (sikredes) fysiske og psykiske plager/ervervsmessige uførhet, samt utmåling av menerstatning, påførte og fremtidige utgifter, påført og fremtidig inntektstap, skatteulempe og tapte leieinntekter. Klager var utsatt for et trafikkuhell 23.6.00 hvor hennes stillestående bil ble påkjørt av en lastebil. Av skademelding og klagers brev av 9.2.10 går det frem at klagers bil ble truffet i fremre del av siden. Det er innhentet nevrologisk spesialisterklæring av 17.3.03. I erklæringen konkluderes det på følgende måte: Sykdomsbildet i dag er sammensatt. Hun har hatt betydelige plager med muskulære smerter og psykiske problem og vært ute av jobb i mange år. Nakkeplagene har forverret hennes tilstand. Det er mer enn 50 % sannsynlig at det foreligger samvirkende årsaker til hennes plager i dag, hvorav følgetilstanden etter skadehendelsen bidrar i vesentlig grad. På den annen side er det sannsynlig at hun ville hatt betydelige plager og vært ute av arbeid selv om skadehendelsen ikke hadde inntruffet. ( ) Hun hadde betydelige plager med muskelsmerter, ryggsmerter og psykiske plager forut for skadehendelsen. Skjønnsmessig vil jeg anslå en inngangsinvaliditet på 30 %, fordelt med halvparten på psykiske og halvparten på fysiske plager. Den varige forverringen av plagene på grunn av ulykken anslås skjønnsmessig til 10 %. Den totale medisinske invaliditeten utgjør dermed 40 %. Det er innhentet erklæring av 29.9.03 fra psykolog. I erklæringen heter det følgende: Denne erklæringen er skrevet på bakgrunn av to samtaler med ( ) i september 2003. ( ) I ettertid av ulykken har hun slitt med betydelige problemer som hun ikke hadde før ulykken. ( ) I forbindelse med ulykken er hun blitt påført skader som har gitt henne sterkt redusert funksjonsevne. Hun har ikke vært i stand til å være i arbeid, har nå søkt uføretrygd. ( ) Erklæringen konkluderer med at klager har symptomer som samsvarer med F43.1 Posttraumatisk Stresslidelse (ICD-10). Ut fra psykologens kjennskap til klagers livshistorie, mener han det ikke fremkommer annet som kan forklare summen og graden av klagers symptomer. Klager har vært til MR-undersøkelse av de kraniocervikale ligamentene. I svar av 10.11.03 konkluderes det på følgende måte: Betydelig skade i hø. alare og moderat skade på ve. side. I poliklinisk notat av 22.6.04, som er gjengitt i brev av 30.6.04, står det følgende: Side 3 av 5
Senere har hun vært til revmatolog dr. W., som sendte henne til MR av nakken ved ( ). Denne ble utført 01.12.03 og er beskrevet med betydelig skade av høyre ligamentum alare (skadegrad 2) og moderat skade på venstre side (skadegrad 1). Øvrige ligamenter om membraner ble beskrevet normale. ( ) Vurdering Pas. beskriver en skadehendelse som innebærer mulighet for nakkeslengtraume, og hun utviklet typiske symptomer på nakkedistorsjon noen timer etter hendelsen. Senere har hun vært betydelig plaget av dette, med assosierte symptomer i form av kvalme og redusert kognitiv funksjon. Hun tåler heller ikke fysiske belastninger slik hun gjorde før, og totalt sett har hun vært så vidt dårlig at hun har blitt uføretrygdet. Ved nevrologisk undersøkelse er det enkelte grensefunn, men intet som gir egentlig mistanke om affeksjon av nervesystemet. Ut fra den sykehistorie hun angir, oppfattes tilstanden som en følgetilstand etter nakkeslengskade. Denne antagelsen forsterkes betydelig ved de resultater som foreligger fra MR-undersøkelse av de kraniocervikale ligamentene. Selv om dette ikke er en generelt anerkjent undersøkelse, er funnene hos denne pas. så vidt markert i forhold til det normalmaterialet som er publisert, at de etter min vurdering må vektlegges. Pasientens situasjon ble grundig gjennomdrøftet med henne, med en god del informasjon om tilstanden generelt samt råd om hvordan hun best skulle leve med sine plager. Pas. ønsker også spesifikt å høre min oppfatning av den foreliggende grad av medisinsk invaliditet knyttet til hennes nakke. På det vurderingsgrunnlaget jeg har i dag bedømmer jeg den til ca. 15-20 %. ( ) Klager har vært til tre nevropsykologiske undersøkelser, og det er fremlagt fire nevropsykologiske rapporter, nærmere bestemt rapport av 14.7.10, rapport av 17.8.10, rapport av 15.5.11 og rapport av 22.2.12. De to førstnevnte rapportene bygger begge på utredning i februar-juni 2010. Forskjellen mellom dem er at sistnevnte, dvs. rapport av 17.8.10, fastsetter medisinsk og ervervsmessig uførhet. I brev av 23.8.11 fra nevropsykologen til klagers advokat står det følgende: ( ) ble henvist oss fra sin lege i 2010, for en klinisk nevropsykologisk utredning. Det er denne henvisningen vi har bygget på. Så fikk vi forespørsel om å vurdere medisinsk invaliditet af pas. advokat i 2011, med utgangspunkt i de undersøkelser vi har foretatt. Det ble gjort. Hvorvidt det foreligger et standard mandat eller ikke har etter vårt syn i denne store betydningen, da testresultatene er hovedgrunnlaget for å vurdere funksjonsnivå på de tidspunkter undersøkelsen ble foretatt. I nevropsykologisk rapport av 22.2.12 redegjøres det for nevropsykologisk metodikk og nevropsykologiske konklusjoner. Det sies følgende i så måte: Det er viktig å understreke at konklusjonen i denne rapporten er basert på et nevropsykologisk perspektiv. Vi kan dermed ikke se bort fra muligheten for andre årsakssammenhenger utenfor vårt kompetanseområde for eksempel somatisk sykdom eller skade, som ikke lar seg kartlegge ved nevropsykologisk undersøkelse. Nevropsykologisk metodikk er i særlig grad utviklet for å diagnostisere hodeskader som medfører svikt i høyere mentale funksjoner, samt å vurdere konsekvensene av hodeskaden, for dagliglivs og yrkesmessig fungering. Nevropsykologisk metodikk brukes også for å vurdere funksjonsnedsettelse som følge av lærevansker, cerebral dysfunksjon eks. ADHD/ADD, smerteproblematikk og psykiske vansker, og ressursvurderingen som inngår i vår undersøkelse, kan brukes for å gi råd om behandling, rehabilitering eller tiltak i hjem evt. skole for pasienten. ( ) Av de nevropsykologiske rapportene går det frem at klager ble testet på seks forskjellige funksjonsområder, nærmere bestemt sensomotorikk (håndfunksjoner), effektivitets- og oppmerksomhetsfunksjoner, hukommelsesfunksjoner (innlæring og minne), kognitive reguleringsfunksjoner (fleksibilitet, problemløsning, organisering, initiering), visuoperseptuelle/kognitive funksjoner, allmenne verbal intellektuelle funksjoner, språklig fungering (verbalkognitive funksjoner). Ut i fra testresultatene beskriver de nevropsykologiske rapportene klagers funksjonsprofil og hvilke diagnoser resultatmønsteret kan være forenelig med. I rapport av 17.8.10 finner nevropsykologen holdepunkter for organisk hjerneskade og posttraumatisk stresslidelse. Nevropsykologen gir 15 % medisinsk invaliditet for hodeskade og Side 4 av 5
15 % for posttraumatisk stresslidelse. Det konkluderes på samme måte i nevropsykologisk rapport av 15.5.11. I rapport av 22.2.12 finner nevropsykologen ikke holdepunkter for organisk hjerneskade. Han finner holdepunkter for vedvarende somatoform smertetilstand og posttraumatisk stresslidelse og fastsetter skjønnsmessig skaderelatert invaliditet til 20 %. Selskapet har erkjent ansvar i tråd med nevrologisk spesialisterklæring av 17.3.03. I brev av 7.8.12 ga selskapet tilbud om en samlet erstatning kr 594.240, pluss dekning av utgifter til juridisk bistand på kr 152.580. Sistnevnte har selskapet allerede gjort opp. Selskapet har dermed tilbudt en samlet erstatning på totalt kr 746.820. Saken ble påklaget til FinKN i brev av 8.10.12. Klagen var utformet som et krav om gjenopptak av en sak fra 2009 som ble avsluttet i FinKN da partene skulle forsøke å komme frem til en minnelig løsning. Sekretariatet har vurdert saken i brev av 13.12.12, 3.1.13, og 19.3.13. Av nevropsykologens brev av 15.4.13 til klagers advokat, går det frem at nevropsykologen er uenig i sekretariatets vurdering. I brev av 16.4.13 har sekretariatet vurdert ovennevnte brev fra nevropsykologen. Klager har anført at det i angjeldende sak er vanskelig å se noen annen årsak enn bilulykken. Klager har vist til Quebeck Task Force rapporten. Videre har klager vist til betingelseslæren og anført at alle nødvendige skadeårsaker etter norsk rett hefter fullt ut for de økonomisk konsekvenser etter ulykken. Klager har krevd å få dekket påførte og fremtidige utgifter, påført og fremtidig inntektstap, skatteulempe og tapte leieinntekter. Klager anfører dessuten at hun har krav på menerstatning for en medisinsk invaliditet på 28 %. Klagers totale erstatningskrav er på kr 1.749.876. Selskapet har prinsipalt anført at saken skal avvises fra FinKN. Selskapet har anført at det ikke er sannsynliggjort årsakssammenheng utover det som fremgår av nevrologisk spesialisterklæring av 17.3.03. Det bes om at Finansklagenemnda Person tar stilling til om det er sannsynliggjort faktisk årsakssammenheng mellom trafikkuhell 23.6.00 og klagers fysiske og psykiske plager/ervervsmessige uførhet. Hvis nemnda finner årsakssammenheng sannsynliggjort, bes det om at nemnda tar stilling til utmåling av menerstatning, påførte og fremtidige utgifter, påført og fremtidig inntektstap, skatteulempe og tapte leieinntekter. Tidligere uttalelser: 2013-298 2013-224 2013-223 2013-147 2013-121 2013-037 2012-607 2012-564 2012-575 2012-552 2012-522 2012-469 2012-435 2012-409 2012-345 2012-262 2012-260 2012-174 Side 5 av 5