Tidlig gresk naturfilosofi Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU www.materstvedt.net 1 Filosofihistorien Starter for cirka 2500 år siden i området rundt Egeerhavet Filosofi av gr. philosophia; "kjærlighet til visdom Philia" og "sophia" betyr henholdsvis kjærlighet og visdom Ikke samme som intelligent 2 Den greske bystaten polis geografisk atskilte, politisk uavhengige direkte demokrati ikke økonomisk uavhengige Athen 400-tallet: 300.000 innbyggere 100.000 slaver 40.000 innvandrere 40.000 frie athenske menn over 18 år 120.000 kvinner og barn 3 Naturfilosofisk periode: 600-450 1. Spørsmål: hva er det uforanderlige/evige midt oppe i all forandring? 2. Svar: vann, "apeiron", atomer, osv. 3. Argumenter: enten a) sanse- og/eller b) fornufts-argumenter 4. Konsekvens: Alt er forståelig 4 (624-546) Den første filosof fra mythos til logos Vann er naturens "urstoff" (arche) alt er "egentlig" vann en ontologisk påstand ontologi = læren om det som finnes, som (egentlig) eksisterer 5 THALES (624-546) Vi får følgende "ligning": Vann = urstoffet = det uforanderlige = substansen = det som ontologisk sett eksisterer Vannets sentrale rolle: Sansene forteller oss at mange ting oppstår og går til grunne i vann vann blir til is og damp vann løser opp sukker vann betingelse for alt organisk liv 6 1
THALES (624-546) Sirkulær/syklisk virkelighetsoppfatning (jf årstidene) Flat jord, omgitt av grenseløst hav Misforhold mellom svar (2.) og argumenter (3.)? Induktiv slutning (generalisering)? ANAXIMENES Urstoffet er luft Pust = liv Materielle ting oppstår ved fortetning av luft, og går til grunne ved fortynning av luft Fortetning: Luft vind, skyer, jord, stein Fortynning: Luft ild Flat jord, flyter som et løv på luft 7 8 EMPEDOKLES Introduserer de 4 elementene ( roten til alt ): Ild, luft, vann, jord (varm, tørr, våt, kald) Mengden av elementene er konstant Grunnleggende elementer som er uforanderlige Hverken oppstår eller forgår (evige) Blandingsforholdet/kombinasjoner et mangfold av ting + forklarer forandring 9 ANAXIMANDER (610-546) Urstoffet, opprinnelsen til alt annet, kan ikke være noe bestemt/konkret Derfor u-bestemt: b t t "apeiron Kan ikke sanses, bare tenkes + evig og uten alder Substansen, det uforanderlige, er noe abstrakt og tenkbart Evolusjonsteori: Livet kommer fra havet; dyr menneske 10 HERAKLIT (CA 500) ( Den dunkle ) HERAKLIT (CA 500) Alt er i forandring Men: forandring skyldes en uforanderlig lov: logos MÅ eksistere som årsak til all forandring Det uforanderlige (substansen) = ikke-materielt "Logos" = en verdensfornuft som innebærer et vekselspill mellom motsetninger 11 "Krigen (gr.: polemos) er alle tings far Buen : symboliserer spenningen/motsetningen i alle ting Nødvendig betingelse for eksistens OG: ting er bare tenkbare ved sin motsetning (kald/varm, natt/dag, ung/gammel, godt/ondt) Fordi ikke alt går i stykker samtidig, er helheten stabil "Alt flyter" (panta rei) + elven-eks. 12 2
HERAKLIT (CA 500) Hele verden "brenner"; verden var, er og vil alltid være en "evig ild" (gr: pyr) Mennesket = en "forbrenningsprosess" (jf. celledeling + Herman Tønnesen) Noen prosesser går for langsomt til å oppfattes Men før eller siden går alt til grunne ( Diamonds are not forever ) Kun logos er altså konstant/uforanderlig 13 HERAKLIT Det logos som styrer universet gir samtidig idealet for et godt liv... Det gjelder å leve balansert. Det gjør man ved å dyrke fornuften og vise måtehold. Å hengi seg til materielle utskeielser er ikke verdig et tenkende vesen, heller ikke å frykte naturlige prosesser som alderdom og død. Å leve uten bevissthet om materiens forgjengelighet, sammenligner Heraklit med å sove. Dybvig & Dybvig, s. 23. 14 PARMENIDES (515-450) forandring er logisk umulig/ utenkelig sansene bedrar oss fornuftsekstremist 15 PARMENIDES (515-450) a. Det som er, er b. Det som ikke er, er ikke c. Det som er, kan vi tenke (på) d. Det som ikke er, kan vi ikke tenke (på) e. Begrepet forandring innebærer at noe oppstår og går til grunne - at det ikke er mer f. Begrepet forandring forutsetter således noe vi ikke kan tenke (jfr. d.) g. Konklusjon: forandring er logisk umulig/utenkelig 16 PARMENIDES If something comes into being, it must arise either out of being or out of not-being. If it raises out of being, then there is no real arising [because] it already is. If, however, it arises out of not-being, then notbeing must already be something... But this is a contradiction... it never came into being, but simply is. And as this must apply to all being, nothing ever becomes. Copleston, vol. I, s. 50. 17 PARMENIDES (515-450) "Sannheten består i å innse at alt som er til, alltid har vært og alltid vil bli, at ingenting blir til av det som ikke er til, og at ingenting går over fra å være til å bli ingenting". Sansning = lavt nivå Tenkning = høyt nivå 18 3
PARMENIDES (515-450) Tid finnes ikke Ingenting kan oppstå Ingenting kan gå til grunne Universet er ikke-skapt Sannhet nås via fornuften, ikke via sansene ZENON Parmenides elev utviklet paradokser for å forsvare sin læremester Reductio ad absurdum - argumenter (RAA) 19 20 PARMENIDES (515-450) Tenkning = Sansing = Achilles og skilpadden: uendelighets-problem (minkende avstand, men ) starten: kommer aldri av flekken! Pilen: bestemt posisjon i hvert øyeblikk = i ro i bevegelse + i ro samtidig = kontradiksjon Falsifisere ved å spasere rundt? (jf Descartes, Brains in a Vat, The Matrix) 21 det virkelige = ro = enhet det uvirkelige = forandring = mangfold 22 Zenon i praksis Tomt rom KAN IKKE eksistere Suppose... that there is a space in which things are. If it is nothing, then things cannot be in it. If, however, it is something, it will itself be in space, and that space will itself be in space, and so on indefinitely. But this is an absurdity. Things, therefore, are not in space or in an empty void... Copleston, vol. I, s. 56. 23 24 4
DEMOKRIT (460-370) EPIKUR (391-270) LUCRETIUS (95-55) Virkeligheten består av én type ting: små udelelige minstedeler (byggesteiner) atomer Gresk: atomos = udelelig, det som ikke kan skjæres over Umulig å sanse; for små Uendelige i antall Atomene er uforanderlige = kan ikke ødelegges Atomene klumper seg sammen ting oppstår Atomene fjerner seg/løsner fra hverandre ting forgår 25 26 Begrunnelse Lucretius: "Hvis naturen ikke hadde hatt noen grense for hvor langt den kunne deles opp, ville de materielle legemer etter så lang tid være blitt så oppløst" at de i praksis ikke kunne tjene som byggemateriale for noen ting. Konsekvens:det må finnes "en fast grense for spaltningen". Epikur: Sjelen består av finere atomer og dør derfor sammen med legemet -- ingen grunn til dødsfrykt! Atomene er av samme materie (materiale), men har forskjellig størrelse, form, vekt, etc. noen passer derfor bedre til hverandre Forutsetter det Parmenides benekter: "intet"/ det tomme intet/ tomme rom uendelig Begrunnelse: uten tomrom, ingen mulighet for bevegelse en "massiv blokk", uten plass til bevegelse Vi kan dele opp ting fordi atomene ikke berører hverandre fullstendig på grunn av tomrommet (ikke helt "sammenlimt /"blokk") 27 28 Atomene har bare kvantitative (målbare) egenskaper (objektivt) Mangler farge, smak, lukt, etc.; kvalitative egenskaper (subjektivt) DEMOKRIT: Atomene sender ut budbærer-atomer som treffer atomene i vårt sanseapparat. Her fremkaller de opplevelsen av farge, lukt, varme, etc. 29 Atomismen kan forklares ved følgende modell: Atomer (uforanderlige) + det tomme rom + mekanisk determinert bevegelse -------------------------------------------- = forandring -------------------------------------------- 30 5
Forandring = steds-bevegelse; atomene flytter sted Den synlige, sansbare forandring forklares ved henvisning til noe u-synlig atomer tenkbare --------- = ------------ ting sansbare Karl Popper: "Det som er metafysikk i dag, kan være vitenskap i morgen" 31 PYTHAGORAS (580-500) Den pythagoreiske læresetning Religiøst motivert interesse for matematikk Alt er tall Matematikken = naturens språk (jf Galilei) Matematiske strukturer/ forbindelser i tingene = substansen Urstoffet er ikke noe materielt (stofflig) Tingene forgår, men matematikken består 32 PYTHAGORAS (580-500) Høyere matematikk: geometri Lavere matematikk: praktisk regning Introduserer begrepet kosmos = orden Jorden ikke i sentrum ( sentral ild ) PROTAGORAS (481-411) Mennesket er alle tings mål/ målestokk (standard) Homo mensura-setningen Gjelder i a) epistemologien (erkjennelsesteorien), og b) etikken 33 34 PROTAGORAS (481-411) Epistemologisk perspektivisme Tingene er det de er relativt til den enkeltes situasjon jfr hammeren Innebærer pluralisme: Det er et mangfold (en pluralitet) av måter å se verden på Perspektivisme pluralisme relativisme PROTAGORAS (481-411) "Når det gjelder gudene, kan jeg hverken vite at de er til eller at de ikke er til, og heller ikke hvordan de måtte være. For det finnes så mangt som hindrer menneskelig kunnskap; det at noe ikke er sansbart, og det at menneskelivet er kort." 35 36 6