FORANDRINGSPROBLEMET I GRESK NATURFILOSOFI

Transkript

1 FORANDRINGSPROBLEMET I GRESK NATURFILOSOFI THALES HERAKLIT - DEMOKRIT Ex nihilo nihil fit argumenterte Parmenides. Ingenting kan komme fra ingenting. Denne påstanden la grunnlaget for historiens tidlige filosofering og skapte mange søvnløse netter for kosmologibesatte førsokratikere i den greske antikken. Aristoteles kompilerte førsokratikernes tanker og testimonier og forsøkte å forstå hva hensikten var blant filosofien rundt 200 år før hans egen levetid. Ved hjelp av Aristoteles fremstillinger og med filosofihistorisk grunnlag fra Tollefsen, Syse og Nicolainsens akademiske lærebok Tenkere og ideer 1, skal et viktig filosofisk spørsmål undersøkes; Hva ligger til grunn for virkeligheten og hvordan fungerer teoriene i samsvar med dagens vitenskap? Virkeligheten oppfattes sansemessig som en konstant forandring i eksistensen på jorden. Årstidene forandrer seg og påvirker naturlivet, personer forandrer seg og får nye egenskaper, liv blir til og tilintetgjøres og fungerer som en balansert syklus. Mennesket har påvirket verden i stor grad, men naturlivets bevegelse hadde fortsatt om menneskeheten hadde opphørt å eksistere. Fugler vil fortsette å hekke/trekke, biene vil samle honning og rovdyr vil jakte etter mat. Selv livløse gjenstander vil gjennomgå en forandring over tid eller gjennom en prosess, med rustende metall og vulkanutbrudd. Et viktig filosofisk spørsmål blir derfor om det finnes en enhet i mangfoldet dersom ingenting står fast? De tidlige filosofene, så vel som de i dag, lette etter det uforanderlige i det foranderlige, et system bak bevegelsen som gjør virkeligheten lettere å forstå med et bestemt prinsipp i kaoset. Aristoteles konkluderer i sine studier at førsokratikerne undersøkte ideen om et virkelighetsskapende stoff. Et bestemt stoff som legger grunnlaget for alt liv, et urstoff eller en arché. Thales, Heraklit og Demokrit er gode eksempler på filosofer som argumenterer for et bestemt, grunnleggende urstoff som kan besvare forandringsproblemet i gresk naturfilosofi og hvordan dette kan løse livets gåte. 1 Nicolaisen, Rune Fritz Syse, Henrik Tollefsen, Torstein. (2011). Tenker og ideer Filosofiens historie fra antikken til vår egen tid. Oslo: Gydendal Norsk forlag. Ex.phil eksamen vår

2 Thales (ca 585 f.kr.) Filosofiske tanker har eksistert siden menneskets opprinnelse, men Thales ansees som den første, ordentlige filosof av Aristoteles. Thales tanker og ideer analyseres gjennom fragmenter av hans nedskrevne lære og Aristoteles beretninger og studier av ham og det er derfor ikke alltid enkelt å forstå begrunnelsen for ideene hans. Ideene og motivasjonen hans er derimot klare i sitt oppdrag om å bevise kunnskapens nytte og filosofiens givende bruksmåte. Thales ville konkretisere metoder og prosesser med logiske og rasjonelle forklaringer og ha del i den revolusjonerende nye filosofiæraen med bruddet mellom mythos og logos. Thales jakt på livets uforanderlige prinsipp ved hjelp av logikk og rasjonalitet endte med en konkretisering der vann ble livets urstoff eller arché. Alt kommer fra vann og blir til vann fordi ingenting kan komme fra ingenting. Rasjonalitet og logikk blir bygget av observasjoner og det er kanskje nettopp dette Thales har foretatt seg for å konkludere med vannet som det uforanderlige i det foranderlige. Alt liv på jorden er avhengig av en konstant etterfylling av vann for å overleve. Frøet trenger vann for å spire og planten for ikke å tørke ut og visne. Mennesket og dyrene trenger vann for å eksistere og overlever ikke lenge uten. Samtidig skaper vann liv i områder eller situasjoner, der det ellers ville vært umulig, med oaser, elvedeltaer og nedbør. Vann har også flere fysiske egenskaper og forandrer struktur når det går over i en annen aggregattilstand, men is, damp og flytende vann er fortsatt vanlig vann. Observasjonene til Thales samsvarer med ideen der ting oppstår og går til grunne på grunn av vann og kan fungere som en legitim kandidat til urstoffet. Manglende fakta om Thales idé fører derimot til usikkerhet rundt vannteoriens dybde. Det spekuleres i om det er en metafor eller ren teori for livets kretsløp og det kan også tolkes som vannets rolle i avanserte omformninger og tilstander i fysisk form og i mennesket. Den mindre avanserte teorien om vann som en fysisk enhet og prinsipp i livet holder likevel mål som logos der svaret er banebrytende konkret; urstoffet er vann. Argumentet om vann som arché og en konstant i forandringsproblemet kan virke litt for enkelt med det første, men anvendes fortsatt som målestokk i søken etter nytt liv rundt 2600 år senere, riktignok fra et vitenskaplig perspektiv fremfor et filosofisk, monistisk arché. I forskningen om planeter er vann en viktig parameter på planeters levedyktighet for oss og ukjente livsformer. Ikke bare kan vann støtte liv med rehydrering, slik som på jorden, men det kan også anses som et universelt løsemiddel for kjemiske prosesser som kan opprettholde Ex.phil eksamen vår

3 liv. Jordkloden kan også vitne til en favorisering til Thales teori der 70% av overflaten er dekket av vann 2, vanndampen i atmosfæren spiller en stor rolle i å opprettholde drivhuseffekten og damp/nedbør-syklusen opprettholder en balanse i livet på overflaten. Vann er en avgjørende faktor i livet på jorden, men kan det faktisk ansees som en arché i filosofisk forstand, det uforanderlige i det foranderlige? Ideen om vann som urstoff brast i 1789 da Antoine Lavoisier publiserte Traité élémentaire de chimie (Elementenes Kjemi). For første gang kunne vannets oppbygning bevises med klare utredninger og vann var ikke lenger et element. Lavoisiers funn av dihydrogenoksid sammensetningen viser at vannet slettes ikke kan være et urstoff, når det selv er bygget opp av hydrogen og oksygenatomer 3. Thales teori er interessant å tenke på når vitenskapen 2600 år senere forklarer at universets kjente stoffer består av 70% hydrogen 4, men preger nåtiden i større grad med filosofiens mythos-logos revolusjon. Heraklit (ca f.kr.) Heraklit blir ofte ansett som den gåtefulle førsokratikeren på grunn av de diffuse og uklare fragmentene som er igjen av hans filosofiarv, men det er fortsatt mulig å trekke ut noen mulige ideer blant dem. En kan ikke stige ned i den samme elven to ganger er fragment nummer 21 i professor William Harris oversettelse 5 og kan illustrere Heraklits standpunkt på en drivende, dynamisk verden. Livets gang er ikke statisk og alt vil endre seg. Når årstidene forandrer seg, mennesker endrer utseende/personliget og livet i naturen blir til og går til grunne kan ingenting være sikkert om fortiden eller fremtiden mente Heraklit, en tidlig variant av Humes problem? Som Thales, ønsket Heraklit å finne en løsning, en konstant, som kunne forklare verdens oppbygning og livets gang i kosmos. I fragment 29 sier Heraklit Dette universet, som er det samme for alle, har ikke vært laget av noen gud eller mann, men det har alltid vært, er, og vil være en stadig levende ild, som holder liv i seg selv og slukner ved jevne mellomrom. Heraklits livssyn bygger på et univers som alltid flyter, brenner eller fungerer som en fysisk fluks, en strøm med et mål. Heraklit kaller dette logos og bruker det 2 U.S. Department of the Interior - The USGS Water Science School. U.S.Geological Survey Lavoisier, Antoine. Traité élémentaire de chimie, présenté dans un ordre nouveau et d'après les découvertes modernes Paris: Chez Cuchet, National Aeronautics and Space Administration (NASA). (sist endret ) WMAP Content of the Universe. Dr. David T. Chuss. 5 Harris, William, (1994). Heraclitus: The Complete Fragments: Translation and Commentary and The Greek Text (PDF). Ex.phil eksamen vår

4 som sin ordensbevarer i kaos. Aristoteles tolker ilden som Heraklits urstoff der det fungerer som et opphavelig element, skaper alt og tilintetgjør alt. Ilden er også et effektivt symbol på forandring der flammen kan endre stoffer, absorbere materialer og skape en enhetlig substans, et viktig aspekt i Heraklits syn på orden. Ildteorien kan fungere som en effektiv illustrasjon både symbolsk og bokstavelig for Heraklits tanker. Ilden er alltid i bevegelse, endrer seg og er avhengig av disse tingene for ikke å dø ut, akkurat som livet på jorden. Materielt sett kan den omdanne former, gi lys og varme. Begge måter å tolke teorien på kan virke logisk og sannheten er kanskje en mellomting mellom Aristoteles syn på urstoffet og senere tolkninger av Heraklits fragmenter. Heraklits ild er også kanskje det nærmeste antikkens filosofer kom til nåtidens idé om energi. Ild som et urstoff i Aristoteles øyne samsvarer ikke med moderne kjemi og vitenskap. Der flammene skulle skape nytt liv og tilintetgjøre, ble det funnet ut at ild bare omdanner stoff og materialer. Alle atomene som eksisterte før forbrenningen finnes fortsatt etter prosessen 6 og som med Thales teori om vann, er det mulig å gå et trinn lavere på elementoppbyggingen. Demokrit (ca f.kr.) Demokrit ansees som en av de siste førsokratikerne i antikken og som Thales og Heraklit er det bare et fåtalls fragmenter igjen av Demokrits lære og ideer i dag. Forandringsproblemet opptar Demokrits filosofi i like stor grad som hans forgjengere og han mente virkeligheten var ordnet, men i motsetning til spesielt Heraklit, mente han at alt skjer på grunn av nødvendighet, det er ingen tilfeldigheter. Demokrits løsning på forandringsproblemet er konkret og materielt og baserer seg på atomenes eksistens som urstoff, naturens byggeklosser og det uforanderlige i det foranderlige. Atomistene i antikken mente atomene var laveste nivå for materialer og de var totalt udelelige. Når ting blir til og blir tilintetgjort er et bare atomene som skifter plass og omrokeres i en annen sammenkobling som for eksempel vann og jord. Noen prosesser kan tvinge atomene til å splitte seg fra hverandre og binde til hverandre på nytt, derfor kan materielle, sansbare ting endre form og på denne måten kan atomene fungere som universets urstoff i skapelse og destruering. Demokrit undersøkte delingen av materie og hvor mange ganger en kunne halvere et stykke før det ikke kunne brytes lenger (atomos udelelig på gresk). Han mente det måtte ende et sted ved et material eller partikkel, så lite at det var usynlig for det blotte øyet. Partiklene ville være bygget opp av samme stoff og endre 6 ORACLE Think Quest. (1996). What is fire? Michael Thompson og Mardorney Brinkley. Ex.phil eksamen vår

5 egenskaper i oppbygningen av flere typer. Aristoteles sammenlikner Demokrits idé med alfabetet der ord endrer betydning om en bytter på plassene, selv om bokstavene forblir de samme 7. Atomenes egenskaper kan være ulik størrelse, vekt, form og bevegelse og utenom disse er materielle formers egenskaper bare våre sanseoppfatninger (smak, varme, farge) som plukker opp utsendte sanseatomer. Demokrit og atomistene hadde faktisk rett med sine påstander over 2000 år før moderne vitenskap kunne bekrefte og bevise dem. Fysiske materialer er bygget opp av små byggeklosser og disse byggeklossene består av samme stoff (protoner, nøytroner, elektroner), men av ulik mengde. I tillegg kan det sies at atomene er i bevegelse og kan forandre materialer etter prosesser og reaksjoner. Atomistene var uhyre nærme et perfekt urstoff, men moderne vitenskap satt en stopper for det med tre viktige aspekter innen atomforskning; fisjon, oppdagelsen av subatomæriske partikler og radioaktiv halveringstid. Demokrit mente atomene ikke kunne ødelegges, spaltes i mindre deler og all forandring i den fysiske verden besto av atomer som omorganiserte seg. Atomistenes filosofiske arv døde sin vitenskaplige død i 1896, da Henri Becquerel oppdaget en slags transmutasjon der atomene endret seg til andre elementer via reaksjoner. Becquerel hadde oppdaget radioaktiv nedbrytning. Nedbrytningen og spesielt Ernest Rutherfords studier på halveringstid i 1919 beviste at atomer kunne få en fysisk forandring i selve partikkelen og svekkes. Rutherford utarbeidet også teorien om atomets mindre deler med oppdagelsen av elektroner, protoner og nøytroner. Demokrits atomvisjon ville svekkes nok en gang i 1938 med oppdagelsen av kjernefisjon, atomene kunne fysisk spaltes i de mindre delene og energi, som igjen kunne spaltes i kvarker og leptoner. 8 Demokrits sanseteori om eksistensen av reell lyd og temperatur ville også motbevises med oppdagelsen av lydbølger, temperaturmålere osv. I lys av dagens vitenskap og teorier er løsningene til Thales, Heraklit og Demokrit lite solide, men de kan fortsatt gi god innsikt og har et sterkt filosofisk grunnlag på forandringsproblemene. Thales mythos til logos skifte revolusjonerte filosofien i antikken og 7 Stanford Encyclopedia of Philosophy. (2010) Democritus. Sylvia Berryman. 8 Lawrence Berkely National Laboratory (sist endret ). Guide to Nuclear Wall Chart. A U.S. Department of Energy National Laboratory Operated by the University of California. Ex.phil eksamen vår

6 står kanskje sterkere igjen med det enn en urstoffsteori om vann. Vannet bevarer livet på jorden og kan potensielt gi liv, men fungerer ikke et aristotelisk urstoff, som kan bevises med nyere kjemi. Thales kan dermed huskes bedre som den første som viste samfunnet filosofiens nytte og hvordan observasjoner kan skape logiske og rasjonelle argumenter. Heraklit stiller dermed sterkere med ilden og den flytende livs arché, men der den fysiske ilden har livgivende kvaliteter slik som vannet, er tanken bak den stadige bevegelsen sterkere med en tidlig variant og forståelse for energiforløpet i verden og livet. Flyten og energien kan ikke dø ut, den vil bare endre seg (bevegelsesenergi til termisk energi), men om en ser på ilden som et urstoff slik Aristoteles gjorde, vil det ikke kunne fungere fordi ilden ikke kan skape eller tilintetgjøre materialer, bare endre formen deres. Demokrit er den nærmeste i sin forskning om atombasert teori. Noen vitenskaplige feil omringer teorien til atomistene, men tanken om en fysisk byggekloss lever fortsatt i dag. Atomene er derimot ikke lenger de minste og fundamentale partiklene som kan fungere som rene urstoffer, men Demokrit var på rett spor i forhold til dagens forskning. Strengteorien har overtatt for antikkens atomteori og en kan trekke likheter der partikler og materialer skal deles til det minste mulige stoffet. Jakten på urstoffet holder fortsatt på i dag over 2600 år etter Thales første teori, spesielt storsatsningen til CERN med partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) for å undersøke strengteorien (de hittil minste partiklene), livets opprinnelse og teorien om alt. Vil LHC avdekke urstoffet eller en gudepartikkel og gi menneskeheten svaret de så inderlig søker eller vil skepsisen være like stor om 2600 nye år med vitenskap? Ex.phil eksamen vår

7 1. Nicolaisen, Rune Fritz Syse, Henrik Tollefsen, Torstein. (2011). Tenker og ideer Filosofiens historie fra antikken til vår egen tid. Oslo: Gydendal Norsk forlag. 2. U.S. Department of the Interior (sist endret ) The USGS Water Science School. U.S.Geological Survey. [ ] 3. Lavoisier, Antoine. Traité élémentaire de chimie, présenté dans un ordre nouveau et d'après les découvertes modernes Paris: Chez Cuchet, via Wolfram Research Scienceworld (sist endre 2007). Antoine Lavoisier. Eric W. Weisstein. [ ] 4. National Aeronautics and Space Administration (NASA). (sist endret ) WMAP Content of the Universe. Dr. David T. Chuss. [ ] 5. Harris, William, (1994). Heraclitus: The Complete Fragments: Translation and Commentary and The Greek Text (PDF). 6. Middlebury College [ ] 8. ORACLE Think Quest. (1996). What is fire? Michael Thompson og Mardorney Brinkley. [ ] 9. Stanford Encyclopedia of Philosophy. (2010) Democritus. Sylvia Berryman. [ ] 10. Lawrence Berkely National Laboratory (sist endret ). Guide to Nuclear Wall Chart. A U.S. Department of Energy National Laboratory Operated by the University of California. [ ] Ex.phil eksamen vår