Eirik Gramstad (UiO) 2
|
|
- Odd Frode Våge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Program
2 2
3 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3
4 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan universet er bygget opp skal dere gjøre det vi gjør, nemlig analysere data fra kollisjoner ved LHC og måle en grunnleggende egenskap blant annet ved en partikkel vi kaller Z bosonet lære metoder for å lete etter nye og ukjente partikler 4
5 Elementærpartikler elementærpartikler er det enkleste av det enkle, fundamentale kan ikke deles opp i mindre deler hvorfor forske på elementærpartikler? vil forstå hvordan universet er bygget opp partikkelfysikk er nøkkelen til å finne ut av... hva universet består av... hvordan alt startet... hvordan alt vil utvikle seg 5
6 Å lage et univers ut ifra universets ulike byggesteiner prøver vi å forstå hvordan alt henger sammen vi må sette sammen universets biter på den riktige måten det vi har til rådighet er 1. materie leptoner og kvarker 2. krefter elektromagnetisme, svake og sterke kjernekrefter gravitasjon Kvantefysikken beskriver partiklenes verden ble først kjent på begynnelsen av 1900-tallet revolusjonerende teori partikkelverden er ikke som vår vanlige makroverden! partiklene fulgte statistiske lover, hvor utfallet i en eller annen gitt prosess ikke kunne forutsies eksakt, men kun gjennom sannsynligheter! 6
7 Standardmodellen tar form partikkelfysikkens periodetabell på 1970-tallet begynner en modell å ta form standardmodellen for partikkelfysikk man kunne matematisk beskrive de forskjellige elementærpartiklene og kreftene som virker mellom dem Kvarker Leptoner Materiepartikler Kraftformidlende partikler 7
8 Standardmodellen tar form partikkelfysikkens periodetabell på 1970-tallet begynner en modell å ta form standardmodellen for partikkelfysikk man kunne matematisk beskrive de forskjellige elementærpartiklene og kreftene som virker mellom dem materiepartikler leptoner kan kjenne elektromagnetiske og/eller svake kjernekrefter`(lepto gresk for tynn, liten) kvarker kjenner elektromagnetiske, svake og sterke kjernekrefter Kvarker Leptoner Materiepartikler Kraftformidlende partikler 8
9 Standardmodellen tar form partikkelfysikkens periodetabell på 1970-tallet begynner en modell å ta form standardmodellen for partikkelfysikk man kunne matematisk beskrive de forskjellige elementærpartiklene og kreftene som virker mellom dem materiepartikler leptoner kan kjenne elektromagnetiske og/eller svake kjernekrefter`(lepto gresk for tynn, liten) kvarker kjenner elektromagnetiske, svake og sterke kjernekrefter Kvarker Leptoner Materiepartikler krefter og kraftpartikler (bosoner) elektromagnetiske: fotonet svake kjernekrefter: Z, W + og W - sterke kjernekrefter: gluonet 9 Kraftformidlende partikler
10 Standardmodellen tar form partikkelfysikkens periodetabell på 1970-tallet begynner en modell å ta form standardmodellen for partikkelfysikk man kunne matematisk beskrive de forskjellige elementærpartiklene og kreftene som virker mellom dem materiepartikler leptoner kan kjenne elektromagnetiske og/eller svake kjernekrefter`(lepto gresk for tynn, liten) kvarker kjenner elektromagnetiske, svake og sterke kjernekrefter Kvarker Leptoner Materiepartikler krefter og kraftpartikler (bosoner) elektromagnetiske: fotonet svake kjernekrefter: Z, W + og W - sterke kjernekrefter: gluonet 10 Kraftformidlende partikler
11 Materiepartiklene all vanlig materie består av opp (up) og ned (down) kvarker i tillegg til elektroner atomer og dermed dere - er bygget opp av nettopp dette nøytrinoet sørger for at en type materie kan forvandles til en annen 11
12 Materiepartiklene all vanlig materie består av opp (up) og ned (down) kvarker i tillegg til elektroner atomer og dermed dere - er bygget opp av nettopp dette nøytrinoet sørger for at en type materie kan forvandles til en annen I tillegg eksisterer tyngre varianter av kvarkene og leptonene disse er ustabile (bortsett fra nøytrinoene) - de går raskt over til en annen lettere partikkeltype de henfaller fantes like etter Big Bang i dag sees de bare i kosmisk stråling og i partikkelkollisjoner 12
13 kraftpartiklene kan også henfalle Z og W ± (massive) er ustabile, fotonet og gluonet (masseløse) er stabile de ustabile kraftpartiklene henfaller til lettere partikler - materiepartikler masseløse masseløse masse ~ 100*proton masse 100*proton 13
14 Standardmodellen standardmodellen gir oss en veldig god forståelse for hvordan naturen er bygget opp vi kan stort sett forklare hvordan universet henger sammen ved hjelp av en håndfull partikler og krefter men standardmodellen kan ikke være den endelige teorien det er fortsatt en del uløste mysterier 14
15 Uløste mysterier hvorfor kan vi ikke inkludere gravitasjonskraften i standardmodellen? hvorfor er gravitasjonen så mye svakere enn alle de andre kreftene? hvorfor finnes det mer enn en kraft, og hvorfor har de forskjellig styrke? standardmodellen beskriver bare 4 % av universets bestanddeler resten er mørk materie og mørk energi hva er dette, og hvorfor har vi ikke observert det? hvorfor eksisterer vi i det hele tatt? vi vet at partikler og antipartikler annihilerer vi antar at det var like mye av begge deler ved Big Bang hvorfor er vi blitt til overs? hvorfor er det slik at noen partikler har masse, og andre ikke? + enda flere spørsmål 15
16 Vi må se utover standardmodellen standardmodellen er ikke feil, men den er heller ikke komplett smarte fysikere har kommet med en rekke ideer til hvordan man kan utvide standardmodellen men for å kunne bekrefte nye teorier må vi utføre eksperimenter dersom teorien forutsier en ny partikkel må vi bygge eksperimenter for å observere de nettopp dette er grunnen til at vi har bygget ATLAS ved LHC 16
17 Eksempel på nye teorier Z -partikkelen Z-merket (på engelsk Z prime) er en hypotetisk partikkel den dukker opp i en håndfull (ubekreftede) teorier som supplerer standardmodellen oppdages en Z kan det være bevis på at det finnes noe mer enn standardmodellen der ute i naturen Z har fått dette navnet fordi partikkelen ligner på standardmodellens kjente Z boson, men er mye tyngre 17
18 Hvorfor trenger vi Z? dersom en partikkel à la Z eksisterer er den et bevis på et helt ny type vekselvirkning mellom partikler, og dermed også en helt ny type kraft! men da er verden ganske annerledes enn det vi til nå har trodd vi må leve i en 10-dimensjonal verden hvor all materie er bygget opp av såkalte superstrenger alle de 4 kreftene vi kjenner : gravitasjon, elektromagnetisme og de svake og sterke kjernekreftene er forent i én eneste superkraft, men ingen Z har så langt blitt funnet ved noen partikkeleksperiment 18
19 Den siste biten i standardmodellen Higgs-partikkelen (H) standardmodellens mekanisme for å gi masse til elementærpartikler innebærer at det er ett felt til i naturen: Higgs-feltet for å kunne oppdage feltet trenger vi en partikkel: Higgs-partikkelen (Higgsbosonet) inntil nylig var ikke denne partikkelen oppdaget enda men 4. juli 2012 annonserte de to store eksperimentene på CERN (CMS og ATLAS) at de hadde funnet en partikkel som lignet veldig! masse : 126 GeV nå er det endelig bevist at det er Higgs-partikkelen som er oppdaget og dermed også at Higgs-feltet eksisterer 19
20 Dersom vi leter etter nye partikler hvordan vet vi at de er nye? ganske enkelt prinsipp: vi må kjenne egenskapene til partiklene vi allerede vet eksisterer dersom vi observere en partikkel som ikke passer inn har vi oppdaget noe nytt! hvilke egenskaper har partiklene? eksempler er: masse elektrisk ladning i dag skal dere lære hvordan dere finner både kjente og ukjente partikler J/Psi og Upsilon - partikler som henfaller på samme måte som Z Z - nesten helt identisk som Z (IKKE OPPDAGET ENDA!!) Higgs - henfaller på en annen måte, men kan finnes ved samme teknikk 20
21 Observasjon av elementærpartikler av alle elementærpartiklene er det bare 3 som kan observeres direkte elektronet muonet fotonet resten er enten 1. så tunge at de henfaller med en gang og vi rekker ikke å observere de 2. kan ikke eksistere i naturen alene kvarkene eksisterer i naturen i form av hadroner, (f.eks. protoner, nøytroner) kan observeres 3. eller er usynlige for oss nøytrinoer 21
22 Hvordan finne partikler som henfaller? proton-kollisjonene i LHC kan produsere veldig tunge partikler som f.eks. Z bosonet, et Higgs boson, eller helt nye, hittil ukjente partikler LHC kalles ofte for et tidsmikroskop fordi den bringer oss tilbake til tilstander som eksisterte rett etter Big Bang. tunge partikler er en utfordring: de henfaller gjerne umiddelbart (de er ustabile) men ved å kjenne til reglene for henfall altså hvilke partikler de henfaller til kan vi regne oss frem til hva som opprinnelige var der! regelboka: standardmodellen (eller andre nye teorier) detektoren registrerer henfallsproduktene da har vi det vi trenger! det er akkurat dette detektivarbeidet dere skal gjøre i dag mer etter pausen! 22
23 Dere skal i dag bruke ekte data fra LHC og ATLAS og finne standardmodell-partikler og kanskje noe mer? 23
VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO
VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO SOSIALE MEDIA facebook/fysikk fysikkunioslo @fysikkunioslo Fysikk_UniOslo INTRODUKSJON TIL PARTIKKELFYSIKK INTERNATIONAL
DetaljerCERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen
CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55
DetaljerLHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?
LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerIntroduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes
Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn
DetaljerHva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt?
Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Etterutdanningskurs for lærere 4. november 2011 Oversikt Partikkelfysikkteori - Standardmodellen Hva er det som ikke beskrives/forklares av Standardmodellen?
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerMasterclass i partikkelfysikk
Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til
DetaljerLHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?
LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerModell, Cold Dark Matter, Normal text - click to edit
Modell, Cold Dark Matter, og kosmologisk konstant Hvorfor har universet bare materie? Sakharovs tre betingelser: Brudd på bevaring av baryontall Brudd på partikkel-antipartikkelsymmetriantipartikkelsymmetri
DetaljerEksperimentell partikkelfysikk. Kontakt :
Eksperimentell partikkelfysikk Kontakt : alex.read@fys.uio.no farid.ould-saada@fys.uio.no Eksperimentell partikkelfysikk Hva er verden laget av, og hva holder den sammen? Studier av naturens minste byggesteiner
DetaljerLHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1
LHC - FYSIKK 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 Hvor Hva Hordan Hvorfor Hva mer? En ny energiskala: Terra elektron Volt (TeV) 1 TeV = 1000 GeV ~ massen til 1000 protoner 10/22/2010 F. Ould-Saada:
DetaljerSiste resultater fra ATLAS Higgs søk
Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Figure 1 Kandidat til Higgs-boson henfall til fire elektroner observert av ATLAS i 2012 4. juli 2012, gav ATLAS eksperimentet en forhåndsvisning av oppdaterte resultater
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,
I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big
DetaljerHiggspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?
Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerSuperstrenger. Teorigruppa, Fysisk institutt
Superstrenger Håkon Enger 14. november 2005 1 Superstrenger Håkon Enger Teorigruppa, Fysisk institutt Innhold Hva er strengteori? Problemer med moderne fysikk Historisk oversikt Mer om strenger Supersymmetri
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Viktig detalj: Kortere bølgelengde betyr høyere energi
DetaljerATLAS Detector Monitoring with Jets
ATLAS Detector Monitoring with Jets Presentasjon av resultater oppnådd gjennom arbeid med mastergradsoppgave i eksperimentell partikkelfysikk av Kent Olav Skjei Målsetning Studere ATLAS med hjelp av hendelser
DetaljerURSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA
URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED-VAKUUM QCD-VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
DetaljerMELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES?
MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED- VAKUUM QCD- VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
DetaljerNormal text - click to edit
Utfordringer for partikkelfysikken Hva består den mørke materien av? Hva er mørk energi? Kan kreftene i naturen beskrives under samme lest? Er Higgs-mekanismen forklaringen på hvordan partiklene får masse?
DetaljerEuropean Organization for Nuclear Research. , "CERN for Videregående"
European Organization for Nuclear Research, "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Erik Adli og Steinar Stapnes 2009 05 Novembre 2003 1 CERN-området Lake Geneva LHC
DetaljerVitenskap åpner grenser
Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk Institutt for teoretisk astrofysikk Nær Solliplass Blindern Harestua Opprettet i 1934 av professor Svein Rosseland
DetaljerVAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe.
URVAKUUM OG SKAPELSEN KAN BIG BANG HISTORIEN PRØVES EKSPERIMENTELT? VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell
DetaljerHiggspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no
Higgspartikkelen 1 Higgspartikkelen (Hva er den?) 2 Mythbusting! 3 Higgspartikkelen Fysikkens fortapte sønn 4 Dette blir et foredrag om partikler i mange former og farger Hva er Higgspartikkelen? Hvorfor
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerVEILEDNING TIL HANDS-ON-CERN, Z-SPORET
VEILEDNING TIL HANDS-ON-CERN, Z-SPORET Du skal nå analysere opptil 50 partikkel kollisjoner (events) ved å bruke visualiseringsprogrammet HYPATIA. Fra disse kollisjonene skal du forsøke å finne fotsporene
DetaljerModerne partikkelfysikk. Normal text - click to edit
Moderne partikkelfysikk Studier av materiens minste byggestener og av kreftene mellom dem Eksperimentelt, ved å se på kollisjoner mellom partikler. Teoretisk, ved å utvikle modeller og regne ut hva som
DetaljerKreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten
Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et
DetaljerUT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi
UT I VERDENSROMMET! Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi Universe 1907 Equivalence Principle Acceleration (inertial mass) is indistinguishable from gravitation (gravitational mass) Einsteins
DetaljerGÅTE TEKNISK UKEBLAD FINNER IKKE SVAR PÅ UNIVERSETS. Utviklet slangerobot etter brann. Stor test: Batteridriller. Årets nye teknologistudier
TEKNISK UKEBLAD 0217 FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN 164. ÅRGANG 21. FEB 2017 PROFILEN Utviklet slangerobot etter brann SIDE 70 FORBUKER Stor test: Batteridriller SIDE 60 UTDANNING Årets nye teknologistudier
DetaljerPartikkelfysikk og Astrofysikk forener krefter og bidrag til svar på åpne spørsmål om Universets fødsel og utvikling
Partikkelfysikk og Astrofysikk forener krefter og bidrag til svar på åpne spørsmål om Universets fødsel og utvikling La meg starte med en kort beskrivelse av naturens minste bestanddeler Bergen Rotary,
DetaljerDepartment of Physics and Technology. ATLAS + Higgs. Norwegian Teacher Programme Steffen Mæland. uib.no
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Department of Physics and Technology ATLAS + Higgs Norwegian Teacher Programme 2017 Steffen Mæland uib.no Large Hadron Collider 2 Large Hadron Collider https://natronics.github.io/science-hack-day-2014/lhc-map/
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Rela?vitetsteori Par?kkelfysikk Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Vik?g detalj: Kortere bølgelengde betyr høyere energi Spektralserier
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerVEILEDNING TIL HANDS-ON-CERN Z-SPORET
VEILEDNING TIL HANDS-ON-CERN Z-SPORET Du skal nå analysere opptil 50 partikkel kollisjoner (events) ved å bruke visualiseringsprogrammet HYPATIA. Fra disse kollisjonene skal du forsøke å finne fotsporene
DetaljerLandskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.
Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,
DetaljerTheory Norwegian (Norway)
Q3-1 Large Hadron Collider (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på denne oppgaven. I denne oppgaven blir fysikken ved partikkelakseleratoren
DetaljerUniverset som forsvant. Are Raklev
Universet som forsvant Are Raklev Slutten på fysikken? Det finnes ikke noe nytt å oppdage i fysikk nå. Alt som gjenstår er mere og mere presise målinger. [1900] Lord Kelvin 2/365 3/365 Isaac Newton (1643
DetaljerElementærpartikler. Are Raklev 12. mai Sammendrag Dette er et sammendrag av forelesningene om elementærpartikler.
Elementærpartikler Are Raklev. mai Sammendrag Dette er et sammendrag av forelesningene om elementærpartikler. Partikkelzoo Hva mener vi egentlig med en elementærpartikkel? En fundamental og udelelig partikkel,
DetaljerProsjekt om strengteori. Gard Sætre og. Magne Søby
Prosjekt om strengteori av Gard Sætre og Magne Søby 1 Innholdfortegnelse: 1) Forord side 3 ) Innledning side 4 5 3) Historie side 6 8 4) Ekstra dimensjoner side 8 9 5) Budbringerpartikler side 10 11 6)
DetaljerHumanist Kristin Grønli Bok: Lite mørkredd. Jostein Riiser Kristiansen tar oss forståelsesfullt i hånda og viser vei inn i det mest massive mørke.
Fra 04/15. Jostein Riiser Kristiansen tar oss forståelsesfullt i hånda og viser vei inn i det mest massive mørke. For utenforstående kan ulike forskningsfelt fremstå som relativt mørklagte områder. Astronomi
DetaljerÅrsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)
Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2010 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en
DetaljerNormal text - click to edit
Elektrosvak Kraft Allowed by uncertainty relation: 1.4 fm ~ 140 MeV Fields Strong interaction Back to the strong force: keeping protons and neutrons together Exchange of massive particle Pion Modified
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt
DetaljerMidtsemesterprøve i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Onsdag 22. oktober :15 16:00
NTNU Side 1 av 6 Institutt for fysikk Midtsemesterprøve i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Onsdag 22. oktober 2008 14:15 16:00 Tillatte hjelpemidler: Vanlig kalkulator Husk å skrive studentnummeret ditt på hvert
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Innhold Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang AvstandssCgen Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman
DetaljerTeoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.
1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig
DetaljerSenter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus
proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerAtomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel oktober 2008 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn:
DetaljerAtomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn: Heisenberg
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Temaer Mørk energi Inflasjon Hvordan startet det hele? Universet akselerer Ytterligere evidens for mørk energi fra avansert matematikk 1 0.32
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerFra Fysikkens Verden. Nr. 3 2012. 74. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad
Fra Fysikkens Verden De største objektene i Kuiperbeltet i relasjon til jorda (Se artikkel om kavliprisen i astrofysikk) Nr. 3 2012 74. årgang Utgiver: Norsk Fysisk Selskap Redaktører: Øyvind Grøn Marit
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type
DetaljerEuropean Organization for Nuclear Research. "CERN for Videregående"
European Organization for Nuclear Research "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Steinar Stapnes og Erik Adli 5. april 2006 05 Novembre 2003 1 CERN-området CERN fransk
DetaljerAtomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel oktober 2007 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn:
DetaljerÅrsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( )
Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2012 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km
DetaljerJ. H. D. Jensen og H. Øverås Die Polarisation eines Müonenstrahles beim Pionenzerfall im Fluge DKNVS Forhandlinger
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter (Kgl. Norske Vidensk. Selsk. Skr. 2011 (4), 173-181) J. H. D. Jensen og H. Øverås Die Polarisation eines Müonenstrahles beim Pionenzerfall im Fluge DKNVS
DetaljerFysikk 50 år frem i tid
Jubileumsmiddag, 15.11.2003 Fysikk 50 år frem i tid Gaute T. Einevoll Norges landbrukshøgskole Fysikkens handlingsrom 20. århundre: Naturlover avdekket Analyse vs. syntese 1900: Mye indirekte bevis for
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Kosmologi, del 2 https://www.youtube.com/watch? v=xbr4gkrny04 1 Ca. 68% frastøtende energi Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner
DetaljerModerne partikkelfysikk
Moderne partikkelfysikk Bjarne Stugu February 20, 2017 1 Introduksjon Partikkelfysikk kan defineres som studiet av naturens minste byggestener, de uten kjent indre struktur, og kreftene mellom dem. I løpet
DetaljerLøsningsforslag til prøve i fysikk
Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt
DetaljerHvor kommer magnetarstråling fra?
Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner
DetaljerStudier av algoritmer for tau-identifikasjon
Studier av algoritmer for tau-identifikasjon Mastergrad i partikkelfysikk av Ørjan Svandal U N I V E R S I T A S B E R G E N S I S Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Norge Juni 21
DetaljerEksameniASTlolo 13 mai2
EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus
DetaljerEksamen i FY3403/TFY4290 PARTIKKELFYSIKK Mandag 12. desember :00 13:00
NTNU Side 1 av 6 Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Professor Kåre Olaussen Telefon: 9 36 5 eller 45 43 71 70 Eksamen i FY3403/TFY490 PARTIKKELFYSIKK Mandag 1. desember 005 09:00 13:00
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet utvider seg fortere
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerKapittel 21 Kjernekjemi
Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie
DetaljerBig Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015
Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet
DetaljerUniversets inflasjonsfase i lys av BICEP2-observasjonene
Universets inflasjonsfase i lys av BICEP2-observasjonene Øyvind Grøn HIOA 17.juni 2014 1 2 3 4 5 Universet kan ha oppstått som en kvantefluktuasjon allerede ved Plancktiden t P =10-43 s dominert av mørk
DetaljerUniversets tidlige utvikling Øyvind Grøn TAF 1. oktober 2012
Universets tidlige utvikling Øyvind Grøn email: oyvind.gron@hioa.no TAF 1. oktober 2012 Universet ved plancktiden Et mulig scenario for universet ved plancktiden, umiddelbart før Det store smellet inntraff:
Detaljer5:2 Tre strålingstyper
168 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon
DetaljerMelkeveien sett fra jorda
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type
DetaljerEidsvoll syd Rotary klubb
Eidsvoll syd Rotary klubb Charter 19.06.1972 President 2018 2019 Frank Nyborg Månedsbrev februar 2019 Hei alle gode medlemmer i Eidsvoll Syd Rotary. Vi er tidlig i mars mnd men en liten følelse av vår
DetaljerSolceller. Josefine Helene Selj
Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner
DetaljerNormal text - click to edit Partikkelfysikk og kosmologi
Partikkelfysikk og kosmologi Bjarne Stugu Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Disposisjon 1) Hva vi vet i partikkelfysikk (historisk oversikt). 2) LargeHadronCollider sin rolle 3)
DetaljerHvordan ser kjernen ut?
Hvordan ser kjernen ut? Størrelsen på et nukleon: ca. 1.6 fm Størrelsen på kjernen: r r o A 1/3 1 fm (femtometer, fermi) = 10-15 m Bindingsenergi Bindingsenergi pr. nukleon som funksjon av massetallet.
DetaljerAlbert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim
Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte
DetaljerLys. Bølger. Partiklar Atom
Lys Bølger Partiklar Atom Atom «Atomhistoria» Gamle grekarar og indarar, ca 500 f. Kr. Materien har ei minste eining; den er bygd opp av små bitar som ikkje kan delast vidare 1800-talet: Dalton, Brown,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerUniversitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler. Nyhetsklipp
Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler Nyhetsklipp Nå vet vi litt mer om intetheten VG 29.12.2011 6 Vitenskapshistorier: Fortere enn lyset? På Høyden 16.12.2011 08:17 7 Morgenbladet 2011-12-16
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Kosmologi, del 2 1 Ca. 68% frastøtende energi Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flah ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjernedød i to varianter 10/13/15. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type
DetaljerAtommodeller i et historisk perspektiv
Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal
DetaljerTvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
DetaljerInstitutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk. Løsningsforslag til eksamen i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Torsdag 31.
NTNU Side av 7 Institutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Dette løsningsforslaget er på 7 sider. Løsningsforslag til eksamen i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Torsdag 3. mai 007 Oppgave.
DetaljerREPORT SERIES. TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Tau-nøytrinoet. Lars Bugge og Farid Ould-Saada
TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Tau-nøytrinoet Lars Bugge og Farid Ould-Saada Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, Norge UIO/PH YS/2001-04 ISSN-0332-5571
DetaljerEksamen FY3403 Partikkelfysikk Onsdag 10. desember 2008 Løsninger
Eksamen FY3403 Partikkelfysikk Onsdag 0. desember 008 Løsninger a) Den minste massesenterenergien vi kan ha, er E CM (m p + m Δ )c (938 + 3) MeV 70 MeV. Det er ikke noe poeng i å regne mer nøyaktig her,
Detaljer