Atomfysikk og kausallov
|
|
- Sturla Ellefsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Werner Heisenberg: ( ) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits Gjennomgang av originalartikkel oktober 2007 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes Bakgrunn: Heisenberg var omtrent som en sønn av Niels Bohr i kvantefysikkens barndom. Utviklet selv Heisenbergs matriseteori og Heisenbergs uskarphetsrelasjon. Arbeidet med Hitlers atombombeprosjekt, uklart med hvilken hensikt. Dette førte til totalt brudd med Bohr. Teorier som eksisterer i 1952: Newtons mekanikk, Maxwells elektromagnetisme, statistisk fysikk, og kvantefysikk. Bakgrunn: Heisenberg var omtrent som en sønn av Niels Bohr i kvantefysikkens barndom. Utviklet selv Heisenbergs matriseteori og Heisenbergs uskarphetsrelasjon. Arbeidet med Hitlers atombombeprosjekt, uklart med hvilken hensikt. Dette førte til totalt brudd med Bohr. Teorier som eksisterer i 1952: Newtons mekanikk, Maxwells elektromagnetisme, statistisk fysikk, og kvantefysikk.
2 Artikkelen består av følgende deler: Innledning Begrepet kausalitet Statistiske lover Kvanteteoriens statistiske karakter Atomfysikkens nyere utvikling Relativitetsteorien og determinismens oppløsning Spesielt de siste par sidene er vanskelig tilgjengelige. Jeg skal gå gjennom delene etter tur. Innledning: Er det slik at moderne atomfysikk delvis har satt ut av kraft loven om årsak og virkning? Begrepet kausalitet: Aristoteles sin bruk av ordet causa Kant (etter Newton): forutsetter vi alltid at det på en regelbundet måte følger av noe som har gått forut. Determinisme: Finnes faste naturlover som fastlegger et systems fremtidige tilstand entydig ut fra dets tilstand på det nåværende tidspunkt. Statistiske lover: Eksempel: Gjennomsnittlig får vi to øyne opp en sjettedel av alle gangene vi kaster en terning. Statistisk lovmessighet føles ofte som motsetningsfylt. Temmelig forskjellig fra Newtons mekanikk. Statistisk lovmessighet betyr som regel bare at man kjenner vedkommende fysiske system ufullstendig. Statistisk mekanikk ( ): Omhandler bl.a. trykk og temperatur i gasser. Bygger tankemessig på Newton og determinisme for hvert enkelt støt mellom molekyler i en gass, men gassen som system er ufullstendig bestemt mhp mekaniske egenskaper. [Viser en animasjon fra websiden: ] Lovene og begrepene i statistisk fysikk er statistiske! raskt en hel gruppe molekyler beveger seg.
3 Artikkelen består av følgende deler: Innledning Begrepet kausalitet Statistiske lover Kvanteteoriens statistiske karakter Atomfysikkens nyere utvikling Relativitetsteorien og determinismens oppløsning Kvanteteoriens statistiske karakter (1): varme legemer avgis støtvis i tid. Vet ikke når fotonene kommer! [Demo: Geiger-teller] Heisenberg hevder at kvanteteorien sogar tvinger oss til å formulere disse lovene som statistiske lover og der- Statistisk. Prinsipielt eller ikke? Heisenberg kan oppfattes å være i strid med Bohr s oppfatning om at bølgefunksjonen er ALT vi kan vite om et system. Heisenberg bruker ord som ufullstendig kunnskap. Heisenbergs ordbruk kan også tyde på en realisme oppfatning av naturen (en ting har en egenskap selv før vi gjør målinger på den). Kvanteteoriens statistiske karakter (2): Heisenberg brøt med Newtons mekanikk i sine egne usikkerhetsrelasjoner (også kalt uskarphetsrelasjoner): Umulig å ha presis kunnskap til posisjon og hastighet samtidig i et atomært system. Bilde: Lydsnutter brukt i en demo.
4 Heisenberg og hans samtidige mente at dette skyltes måleprosessen. I dag mener vel de get egenskap i naturen, uavhengig av om vi gjør målinger eller ikke. Heisenberg sier at usikkerhetsrelasjonen er tilstrekkelig for å unngå logiske motsigelser mellom partikkel- og bølge-forståelsen av naturen. Og han går videre: Det paradoks at den atomære materies partikkelnatur så vel som dens bølgenatur begge kan bekreftes av eksperimenter, tvinger oss til å ta i bruk statistiske lovmessigheter. Kvantemekanisk amplitude x t stor skala spiller atomfysikkens statistiske element vanligvis ingen rolle. Lett å bestemme temperatur nokså entydig i en gass med mange molekyler, selv om det er håpløst å snakke om en temperatur på et system med bare noen få gassmolekyler. Motsatt for atombomben... og mhp genetiske skader, hvor prosesser på få-atom-nivå kan ha påvirke et større system i stor grad. Atomfysikkens nyere utvikling (pr 1952): (Dette avsnittet er også langt på vei en digresjon i forhold til hovedproblemstillingen for foredraget.) En periode trodde man at man måtte ha 92 sorter atomer (som var udelelige). Men de siste vel 50 år (før 1952) førte til oppdagelsen av elektroner, protoner og neutroner. Reduksjon fra 92 til tre grunnleggende byggestoffer. Kan nå endre grunnstoffene fra ett grunnstoff til et annet.
5 kjent (mesoner, kort levetid). Var allerede da vist at dersom to elementærpartikler med stor hastighet kolliderer, kan nye og forskjellig elementærpartikler dannes. de stoff/partikkel som er basis for ALLE elementærpartiklene. Han foregriper derfor på en måte tanken om strenger, slik de opptrer i strengeteorien som såvidt begynte å se dagens lys i Merk at dette underpunktet om atomfysikkens nyere utvikling i seg selv har lite med argumentasjonen om kausalitet/determinisme eller ikke å gjøre. Kommer tilbake til dette i neste underpunkt. Relativitetsteorien og determinismens oppløsning: man pr 1952 ikke har teorier som beskriver hvordan elementærpartikler der dette er mulig.) I arbeidet med ny teori har det dukket opp problemer med tidsbegrepet, sier Heisenberg. Må ta hensyn til relativitetsteorien siden partikler som kolliderer med stor energi, beveger seg nokså nær lyshastigheten. I relativitetsteorien har man måtte gi avkall på begrepet nå. Det er en endelig rom-tid-avstand mellom det fortidige og fremtidige. Og videre: I relativitetsteorien inngår det bare presise posisjoner og tid, mens uskarphetsrelasjonen sier at man ikke kan kjenne en posisjon presist uten at hastigheten blir helt ukjent. Derfor går disse teoriene dårlig sammen. Problemet består fortsatt i små rom-tid-områder kan rom og tid på en eiendommelig måte bli utvisket, slik at det innenfor dette romtid-området ikke er mulig å snakke om tidligere eller senere. lig å snakke om kausalitet på vanlig måte. Heisenberg antyder at dette problemet kan komme til å bestå videre, men han vet ikke. (Og hans analyse av problemet består fortsatt i 2007.) Så langt Heisenberg...
6 Min egen samlede vurdering: (fortsettelsen:) Det synes å være slik at naturen har en grunnleggende statistisk natur på atomært nivå. Denne siden ved naturen gen er riktignok i seg selv deterministisk, men vi tolker resultatet statistisk og derved representerer kvantemekanikken et brudd på et strengt deterministisk syn på tilværelsen. blemet med kollaps av bølgefunksjonen, og selv sjonen (eller får helt nye teorier) har jeg selv lite tro på at vi kan redde determinismen slik den ble oppfattet like etter Newton. Min egen vurdering bygger kanskje mer på erfaringer med kaotiske system enn på ren kvantemekanikk. Kaotiske system var ikke kjent på tilsvarende måte på Heisenbergs tid som den er i dag. Mange populærvitenskapelige bøker tilgjengelig Sjekk Akademika, biblioteket (BIBSYS) og... noen få eksempler Spørsmål kan sendes meg på a.i.vistnes@fys.uio.no. under Undervisning og ExPhil.
Atomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel oktober 2008 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn:
DetaljerAtomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn: Heisenberg
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2007 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger oktober
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt
DetaljerHeisenbergs uskarphetsrelasjon
Moderne fysikk og erkjennelsesmessige konsekvenser Heisenbergs uskarphetsrelasjon C Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn (1) Fysikken fram til omtrent 1900 handlet nesten utelukkende om
DetaljerHeisenbergs uskarphetsrelasjon
Moderne fysikk og erkjennelsesmessige konsekvenser Heisenbergs uskarphetsrelasjon C Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn (1) Fysikken fram til omtrent 1900 handlet nesten utelukkende om
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesning Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/ arntvi MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for min forelesning (stikkord for egen
DetaljerKan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO
Kan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO La oss starte med lyttingen... Vi spiller fire ulike lydprøver. Oppgaven er å bestemme tonehøyden.
DetaljerSemesteroppgave Filosofi og vitenskapshistorie
Semesteroppgave Filosofi og vitenskapshistorie Magnus Li Universitetet i Oslo - Høst 2012 ---- Oppgave 16. Fysikk og virkelighet Oppgave: I artikkelen Fysikk og virkelighetsoppfatning presenterer Arnt
DetaljerWERNER HEISENBERG ATOMFYSIKK OG KAUSALLOV 1
WERNER HEISENBERG ATOMFYSIKK OG KAUSALLOV 1 Noen av de interessanteste virkninger av den moderne atomfysikk er de følger den har hatt for vår alminnelige forståelse av naturens lovmessighet. I de senere
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesning http://folk.uio.no/arntvi/exphilaiv.pdf Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/ arntvi MERK: Denne filen gir bare et rammeverk
DetaljerEnkel introduksjon til kvantemekanikken
Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks
DetaljerLys. Bølger. Partiklar Atom
Lys Bølger Partiklar Atom Atom «Atomhistoria» Gamle grekarar og indarar, ca 500 f. Kr. Materien har ei minste eining; den er bygd opp av små bitar som ikkje kan delast vidare 1800-talet: Dalton, Brown,
DetaljerForhistorie / reaksjoner på tidligere opplegg: Hvorfor skulle studentene lære om grekernes oppfatning om hvordan verden er bygget opp, mens de ikke an
Fysikkens verdensbilde i dag Arnt Inge Vistnes, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Noen betraktninger om bruk av kapitlet jeg skrev for ExPhil Presentert på heldagsseminar om det nye ExPhil, Kringsjå,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Arnt Inge Vistnes, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Det er mye viktigere enn du tror at du ser deg selv i speilet på badet hver morgen. Når alt kommer til alt, mener
DetaljerKvantemekanisk sammenfiltring
Kvantemekanisk sammenfiltring Sammenfiltring av fotoner Jon Magne Leinaas Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Landskonferansen om fysikkundervisning Gol, 12. august 2008 Hva er kvantemekanisk sammenfiltring?
DetaljerKollokvium 4 Grunnlaget for Schrödingerligningen
Kollokvium 4 Grunnlaget for Scrödingerligningen 10. februar 2016 I dette kollokviet skal vi se litt på grunnlaget for Scrödingerligningen, og på når den er relevant. Den første oppgaven er en diskusjonsoppgave
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesning http://folk.uio.no/arntvi/exphilaiv2.pdf Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/ arntvi MERK: Denne filen gir bare et rammeverk
DetaljerLandskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.
Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,
DetaljerLys. Bølger. Partiklar Atom
Lys Bølger Partiklar Atom Lys «Lyshistoria» Lys er små partiklar! Christiaan Huygens (1629-1695) Lys er bølger Isaac Newton (1642-1726) «Lyshistoria» Thomas Young (1773-1829) «Lyshistoria» James Clerk
DetaljerDeterminisme og Frihet. ITSLP /03/2008 Erik Velldal
Determinisme og Frihet ITSLP1100-04/03/2008 Erik Velldal Store Spørsmål Kan en maskin utvise: Fri vilje? Ta frie valg? Bevisst tenkning? Svar på disse spørsmålene tvinger oss til også å besvare dem ovenfor
DetaljerHiggspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?
Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerLæreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSkriveoppdrag. Antall ord: 2971
Skriveoppdrag (I artikkelen `Fysikk og virkelighetsoppfatning' presenterer Vistnes to tolkninger av kvanteteorien, en `instrumentalistisk' og en `realistisk'. Redegjr for de to tolkningene, og knytt redegjrelsen
DetaljerMELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES?
MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED- VAKUUM QCD- VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
DetaljerKvantefysikk i 100 år
Moderne fysikk og erkjennelsesmessige konsekvenser Kvantefysikk i 100 år Charles Addams Fra Planck til Zeilinger C Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn (1) Fysikken fram til omtrent 1900
DetaljerFrå klassisk mekanikk til kvantemekanikk: Litt bakgrunn/historie
Så langt i kurset: Klassisk mekanikk. Frå klassisk mekanikk til kvantemekanikk: Litt bakgrunn/historie Klassisk mekanikk vart i hovudsak utvikla av Newton og andre på 16- og 1700-talet. Denne teorien var
DetaljerEirik Gramstad (UiO) 2
Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan
DetaljerInnsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden
DetaljerURSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA
URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED-VAKUUM QCD-VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
DetaljerVELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO
VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO SOSIALE MEDIA facebook/fysikk fysikkunioslo @fysikkunioslo Fysikk_UniOslo INTRODUKSJON TIL PARTIKKELFYSIKK INTERNATIONAL
DetaljerKJM Molekylmodellering. Introduksjon. Molekylmodellering. Molekylmodellering
KJM3600 - Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO Introduksjon KJM3600 - p.1/29 Introduksjon p.2/29 Flere navn på moderne teoretisk kjemi: Theoretical chemistry (teoretisk kjemi) Quantum chemistry (kvantekjemi)
DetaljerRela%vt moderne fysikkundervisning: Kvantefysikk og generell rela%vitetsteori
Rela%vt moderne fysikkundervisning: Kvantefysikk og generell rela%vitetsteori Sørlandske lærerstevne 2018 Carl Angell Vi studerer bruken av ressursene i klasserommet. Vi utvikler og prøver ut læringsressurser
DetaljerMasterclass i partikkelfysikk
Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til
DetaljerLHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?
LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerAtommodeller i et historisk perspektiv
Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal
DetaljerTrygve Helgaker. 31 januar 2018
Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer
DetaljerIntroduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes
Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn
DetaljerFysikkens verdensbilde i dag
Fysikkens verdensbilde i dag Arnt Inge Vistnes Innledning Fysikk og kosmologi har alltid hatt nær tilknytning til filosofi. I Gyldendals fremmedordbok (1967) står det: «Filosofi er kjærlighet til visdom,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerFysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8
Fysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8 Løsningsskisser og kommentarer. Oppgave 1 Oppgave 2 Forklar hva vi legger i begrepet fysikk. Fysikk er et fagområde som tar for seg stoff og energi, og prøver å beskrive
DetaljerInnsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
Figur s. 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss. Figur s. 10 Endrede
DetaljerKJM Molekylmodellering
KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO KJM3600 - Molekylmodellering p.1/29 Introduksjon Introduksjon p.2/29 Introduksjon p.3/29 Molekylmodellering Flere navn på moderne teoretisk
DetaljerOnsdag og fredag
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2009, uke 13 Onsdag 25.03.09 og fredag 27.03.09 Amperes lov [FGT 30.1, 30.3; YF 28.6, 28.7; AF 26.2; H 23.6; G 5.3] B dl = µ 0
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerHvilken av beskrivelsene under er mest dekkende for hvordan du tenker på elektronet i et hydrogenatom?
ReleKvant Arbeidsdokument 1 (august 2013): Hvordan oppfatter fysikkelever og studenter sentrale begreper i kvantefysikk? Carl Angell og Ellen K. Henriksen Innledning I prosjektet ReleKvant - Begrepsutvikling
DetaljerOskar Klein og den femte dimensjon
Oskar Klein og den femte dimensjon Finn Ravndal Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo. Abstract Etter en kort oppsummering av det vitenskapelige liv til Oskar Klein, blir en mer detaljert utledning av
DetaljerImmanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerPensum og kursopplegg for FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk
FY1006/TFY4215 våren 2012 - pensum og kursopplegg 1 Pensum og kursopplegg for FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk våren 2012 Litt om de to emnene De to emnene FY1006 og TFY4215 er identiske både når
DetaljerKreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten
Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et
DetaljerLys, materie og kvantemekanikk. Kvinnherad senioruniversitet, 27 april 2011
Lys, materie og kvantemekanikk Kvinnherad senioruniversitet, 27 april 2011 Presisering: Teoretisk fysikk er IKKJE ontologi. Fysikk handlar berre om å skildre korleis vi opplever at materie oppfører seg.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:
DetaljerVelkommen til MEK1100
Velkommen til MEK1100 Seksjon for Mekanikk, Matematisk institutt, UiO MEK1100 FELTTEORI OG VEKTORANALYSE Våren 2019 Foreleser: Karsten Trulsen Gruppelærere: Susanne Støle Hentschel, Lars Magnus Valnes,
DetaljerCERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen
CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55
DetaljerBiologi, kjemi, fysikk samme sak, ulik tilnærming?
Faglig-pedagogisk dag, UMB, 05.01.09 Biologi, kjemi, fysikk samme sak, ulik tilnærming? Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no, http://arken.umb.no/~gautei
DetaljerVelkommen til MEK1100
Velkommen til MEK1100 Seksjon for Mekanikk, Matematisk institutt, UiO MEK1100 FELTTEORI OG VEKTORANALYSE Våren 2018 Foreleser: Karsten Trulsen Gruppelærere: Susanne Støle Hentschel, Lars Magnus Valnes,
DetaljerMNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo
MNF, UiO 24 mars 2014 Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Kjemi: et mangepar.kkelproblem Molekyler er enkle: ladete partikler i bevegelse styrt av kvantemekanikkens lover HΨ=EΨ men
DetaljerBidrag til en ny tolkning av kvanteteorien 1
Side 1 av 21 Bjørn Sverre Lerkerød Bidrag til en ny tolkning av kvanteteorien 1 Sammendrag: Bakgrunnen for dette arbeidet er ønsket om å kunne knytte kvanteteori til lett observerbare fenomen som refleksjon
DetaljerEksamen i TFY4170 Fysikk 2 Mandag 12. desember :00 18:00
NTNU Side 1 av 5 Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Professor Arne Brataas Telefon: 73593647 Eksamen i TFY417 Fysikk Mandag 1. desember 5 15: 18: Tillatte hjelpemidler: Alternativ C Godkjent
DetaljerKapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )
Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)
DetaljerVelkommen til MEK1100
Velkommen til MEK1100 Seksjon for Mekanikk, Matematisk institutt, UiO MEK1100 FELTTEORI OG VEKTORANALYSE Vår 2017 Foreleser: Karsten Trulsen Gruppelærere: Susanne Støle Hentschel, Lars Magnus Valnes, Diako
DetaljerLHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?
LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerTvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2
FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2 12. februar 2018 Her finner dere løsningsforslag for Oblig 2 som bestod av Oppgave 2.6, 2.10 og 3.4 fra Kompendiet. Til slutt finner dere også løsningen
DetaljerEt historisk blikk på kvantefysikkens utvikling
Vedlegg 1 Et historisk blikk på kvantefysikkens utvikling - med vekt på striden mellom Bohr og Einstein Frode Aalmen Plassering av kjente navn på forsidebildet: Albert Einstein 1. rad i midten, Niels Bohr
DetaljerSenter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus
proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner
DetaljerFYS2140 Hjemmeeksamen Vår 2014
FYS2140 Hjemmeeksamen Vår 2014 18. mars 2014 Viktig info: Merk besvarelsen med kandidatnummer, ikke navn! Innleveringsfrist fredag 28. mars kl. 14.30 i skranken på ekspedisjonskontoret. (Ikke oblighylla!)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS240 Kvantefysikk Eksamensdag: 3. juni 206 Tid for eksamen: 09.00 4 timer) Oppgavesettet er på fem 5) sider Vedlegg: Ingen
DetaljerREPETISJON FYS2140. Susanne Viefers. Fysisk Institutt, Teorigruppa. REPETISJON FYS2140 p.1/31
REPETISJON FYS2140 Susanne Viefers s.f.viefers@fys.uio.no Fysisk Institutt, Teorigruppa REPETISJON FYS2140 p.1/31 Teoretisk pensum I Første del, Forelesningsnotater Enheter og størrelser i Fys2140 Sort
DetaljerLæreplan i fysikk 1. Formål
Læreplan i fysikk 1 185 Læreplan i fysikk 1 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel
DetaljerEksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Fredag 30. mai 2008 Tid: a 0 = 4πǫ 0 h 2 /(e 2 m e ) = 5, m
Side av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53 (mobil 90 07 5 7 Sensurfrist: Fredag 0 juni 008 Eksamen
DetaljerLøsningsforslag for FYS2140 Kvantemekanikk, Torsdag 16. august 2018
Løsningsforslag for FYS140 Kvantemekanikk, Torsdag 16. august 018 Oppgave 1: Materiens bølgeegenskaper a) De Broglie fikk Nobelprisen i 199 for sin hypotese. Beskriv med noen setninger hva den går ut på.
DetaljerDe vikagste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:
Detaljer1 I mengdeteori er kontinuumshypotesen en antakelse om at det ikke eksisterer en mengde som
Forelesning 12/3 2019 ved Karsten Trulsen Fluid- og kontinuumsmekanikk Som eksempel på anvendelse av vektor feltteori og flervariabel kalkulus, og som illustrasjon av begrepene vi har gått igjennom så
DetaljerVAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe.
URVAKUUM OG SKAPELSEN KAN BIG BANG HISTORIEN PRØVES EKSPERIMENTELT? VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerSpesiell relativitetsteori
Spesiell relativitetsteori 23.05.2016 FYS-MEK 1110 23.05.2016 1 man tir uke 21 uke 22 uke 23 23 30 6 forelesning: spes. relativitet gruppe 5: gravitasjon+likevekt Ingen datalab forelesning: repetisjon
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
Detaljer1 Stokastisk variabel
FY1/TFY415 Innføring i kvantefysikk - Notat om sannsynlegheit 1 1 Stokastisk variabel Før vi byrjar på oppgåvene gjev vi ein liten briefing om stokastiske variable, middelverdiar, usikkerheiter osb. Ein
DetaljerUniverset som forsvant. Are Raklev
Universet som forsvant Are Raklev Slutten på fysikken? Det finnes ikke noe nytt å oppdage i fysikk nå. Alt som gjenstår er mere og mere presise målinger. [1900] Lord Kelvin 2/365 3/365 Isaac Newton (1643
DetaljerInnledning 1. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk - Innledning 1
TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk - Innledning 1 Innledning 1 Kvantemekanikk er sagt på en litt for enkel måte teorien for den submikroskopiske verden. Dette er en verden som ikke umiddelbart er
DetaljerFy1 - Kapittel 1 - På rett vei - Bevegelseslover
Fy1 - Kapittel 1 - På rett vei - Bevegelseslover Løsningsskisser og kommentarer Oppgave 1 Forklar hva vi legger i begrepet fysikk. Fysikk er et fagområde som tar for seg stoff og energi og prøver å beskrive
DetaljerImmanuel Kant ( ) v/stig Hareide
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerFY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 2 1 ØVING 2. nesten en posisjonsegentilstand
FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, 2012 - øving 2 1 Oppgave 2 1 ØVING 2 nesten en posisjonsegentilstand Vi har sett at en posisjon ikke kan måles med en usikkerhet som er eksakt lik null. Derimot er det
DetaljerFYS Kvantefysikk. Magne Guttormsen Kjernefysikk, rom V124,
FYS2140 - Kvantefysikk Magne Guttormsen Kjernefysikk, rom V124, magne.guttormsen@fys.uio.no Energien er kvantisert! Forelesning 1 FYS2140 - Kvantefysikk 2 Plan for dagen Oppmøte husk å skrive deg på! Praktisk
DetaljerSpesiell relativitetsteori
Spesiell relativitetsteori 13.05.015 FYS-MEK 1110 13.05.015 1 Spesiell relativitetsteori Einsteins mirakelår 1905 6 år gammel patentbehandler ved det sveitsiske patentbyrået i Bern i 1905 publiserte han
DetaljerSammenfiltrede fotoner og erkjennelsesmessige konsekvenser.
Sammenfiltrede fotoner og erkjennelsesmessige konsekvenser. Arnt Inge Vistnes, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo MERK: Dette er ikke siste versjon av artikkelen. Noen endringer er foretatt i samråd
Detaljer( ) Masse-energiekvivalens
Masse-energiekvivalens NAROM I klassisk mekanikk er det en forutsetning at massen ikke endrer seg i fysiske prosesser. Når vi varmer opp 1 kg vann i en lukket beholder så forutsetter vi at det er fortsatt
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell
DetaljerREPETISJON FYS2140. Susanne Viefers. Fysisk Institutt, Teorigruppa. REPETISJON FYS2140 p.1/31
REPETISJON FYS2140 Susanne Viefers s.f.viefers@fys.uio.no Fysisk Institutt, Teorigruppa REPETISJON FYS2140 p.1/31 Teoretisk pensum I Første del, Forelesningsnotater Enheter og størrelser i Fys2140 Sort
DetaljerSiste uke, mai
Siste uke, 10. - 14. mai Mandag: Repetisjon Tirsdag: Ingen forelesning Onsdag: Gjennomgang av oblig 12. Siste frist for levering av etterslengere Torsdag/fredag: Fri Pensum Kompendium Læreboka (se kursets
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerKORT INTRODUKSJON TIL TENSORER
KORT INTRODUKSJON TIL TENSORER Tensorer har vi allerede møtt i form av skalarer (tall) og vektorer. En skalar kan betraktes som en tensor av rang null (en komponent), mens en vektor er en tensor av rang
Detaljer