STIKKORD TIL FORELESNINGER OM ARISTOTELES
|
|
- Albert Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 ES STIKKORD TIL FORELESNINGER OM ARISTOTELES I. Aristoteles inndeling av vitenskaper: Aristoteles skiller mellom tre former for tenkning (kunnskap, vitenskap); teoretisk (theoria), praktisk (praxis) og produktiv (poiesis) kunnskap. De tre formene for tenkning har (bl.a.) ulike formål og knyttes til ulike intellektuelle dygder. Theoria Praxis Poiesis Formål: kunnskap for kunnskapens vi skal bli gode mennesker skape, tilvirke, produsere noe ega skyld Dygder: forståelse (nous) klokskap (fronesis) kunnen (techne) viten (episteme) visdom (sofia) (For nærmere om de nemnte dygdene, se nedenfor III og IV). 1. Teoretisk kunnskap: Aristoteles skiller mellom tre undertyper av teoretisk kunnskap. A. Fysikk (all naturviten) om de ting som har kilden til bevegelse og til ro i seg sjøl; om materielle ting, ting som er underlagt bevegelse B. Matematikk om det som er ubevegelig og som bare i tanken (gjennom abstraksjon) lar seg skille fra materien C. Metafysikk/visdom/første filosofi/teologi om det som både er ubevegelig og som er atskilt fra materien; ikke bare i tanken, men også i virkeligheten, om de første årsaker, dvs. om Gud 2. Praktisk kunnskap om (sam-)handling, dvs. (primært) om etikk og politikk 3. Produktiv kunnskap den erkjennelsen kalt kunnen eller teknisk kunnskap som man er i besittelse av når man skaper eller tilvirker ting; primært om håndverk og kunst i vår forstand. II. Metafysikk og naturfilosofi: 1. Platon og Aristoteles om form: Aristoteles overtar fra Platon betegnelsen form, men gir den et nytt innhold: For både P. og A. betegner form noe eksisterende, det allmenne, det nødvendige, det vesentlige (ved en type ting) og det vi kan ha (teoretisk) viten om. Men ifølge A. og ikke ifølge P. er det slik at (i) formene eksisterer i eller ved ting (substanser) (ii) bare substanser (konkrete ting) eksisterer sjølvstendig (iii) formene er dynamiske (og ikke statiske) prinsipp. 2. Sentrale trekk ved Aristoteles sin naturfilosofi og metafysikk: A. Innledning: (1) A. har ei teleologisk (formålsretta) naturoppfatning. Denne kan sies å ha to sider: (a) Enhver ting streber etter å virkeliggjøre sin natur (sitt formål, si form, sin naturlige plass i kosmos); en iboende eller immanent teleologi. (Ting av samme type har det samme formålet/den samme naturen.) (b) Verden utgjør et teleologisk system eller kosmos, som opprettholdes av Gud (den første og universelle formålsårsak). (2) (1a) innebærer i realiteten at det finnes like mange naturer som det finnes typer ting (ikke én natur). (3) Det aristoteliske kosmoset er hierarkisk. Gud står høyest; dernest kommer himmellegemene; til slutt finner vi de jordiske ting. (Jfr. nedenfor B (2) og D.) Blant de sistnemnte står vi mennesker høyest.
2 2 (4) A. opererer med et geosentrisk verdensbilde. (Se D.) (5) A. skiller mellom en sublunar ( under månen, dvs. jorda) og supralunar ( over månen, dvs. himmellegemene inkludert månen) verden. Merk at både den sublunare og supralunare verden er teleologisk. (Se D.) B. Substans (ting) (1) Substans er det som eksisterer sjølvstendig, og som utgjør et bestemt hele. (2) Det finnes tre hovedtyper substanser. (a) en ubevegelig, uforgjengelig og ikke-sansbar substans Gud (b) sansbare, bevegelige og uforgjengelige substanser himmellegemene (c) sansbare og forgjengelige substanser ting på jorda (3) Ved sansbare og forgjengelige substanser kan vi bl.a. skille mellom (a) naturlige og ikke-naturlige (kunstige) ting (b) blant de naturlige kan vi skille mellom levende (de som har sjel) og ikke-levende (de som ikke har sjel) (c) planter har vegetative sjelsevner dyr har vegetative og animalske sjelsevner mennesket har vegetative, animalske og rasjonelle sjelsevner (4) Ser vi bort fra Gud, som er ren form, består alle substanser av form og stoff. Formen er det allmenne og det vesentlige ved en ting, dvs. bl.a. at en tings virkelighet primært ligger i dens form. En tings form angir hvilken type ting vi har å gjøre med. (F.eks. er (rasjonell) sjel formen til mennesket.) Stoffet er det individuerende aspektet ved en ting, det som gjør den tellbar. C. Fire aspekt ved A. sin teori om forandringer: Viten er ifølge A. om (i) det allmenne (ii) og det nødvendige. Da må sjølvsagt også viten om naturen dreie seg om allmenne og nødvendige forhold. Men siden naturen synes å være i konstant forandring, kan det vel ikke finnes noe som er allment og nødvendig i den? A. sitt svar lyder i korthet: Filosofen kan ved hjelp av en mental (intellektuell) prosess analysere de forandringer som vi observerer i naturen, og erkjenne at det finnes visse underliggende, fundamentale og uforanderlige prinsipp (i naturen). I tillegg til form og stoff er sentrale slike prinsipp (1) fire typer årsaker, (2) fire typer bevegelser og (3) mulighet og virkelighet. (4) Skillet mellom naturlig og tvungen bevegelse bør også nemnes. (1): De fire årsakene (forklaringstypene) Skal vi ha viten om at noe skjer (f.eks.at et foster kan utvikle seg til et voksent menneske), må vi ifølge A. ikke bare kjenne til at det skjer, men vi må også bl.a. kunne forklare hvorfor det skjer, og dvs. vi må kunne angi årsakene til at det skjer. A. opererer med i alt fire årsaker, men disse kan ordnes i to hovedtyper: (a): den stofflige (materielle) årsaken, som blir bestemt som det fra noe blir til, det som noe består av, det som muliggjør en bestemt væremåte ; (b): den bevirkende, som blir definert som det første utgangspunktet for forandring eller for å bli i ro ; (c): den formale spesifiserer hva en ting er, dvs. den angir tingens vesen (natur), dens funksjon; (d): den finale (formålsårsaken), som angir tinges formål (telos). Eksemplifisert med skapinga av en kunstig ting: Trevirket som et bord er laget av, utgjør dets stofflige årsak, mens snekkeren eller rettere sagt snekkerens arbeidsoperasjoner utgjør den bevirkende årsaken. Bordets formale årsak kan betraktes som bordets funksjon, mens formålsårsaken er at det skal brukes som bord. Nå skal man legge merke til det følgende: (i): Hva et bord er, dets natur, dets funksjon og hva bordets formål er, er opplagt to sider av samme sak. (ii) Skal snekkeren kunne lage et bord, må han naturligvis vite hva som er bordets form og formål. Således kan vi si at det er snekkerens bevissthet om bordets form og formål, som er den bevirkende årsaken. (iii) På bakgrunn av (i) og (ii) skulle det bli forståelig at den bevirkende, den formale og den finale årsaken ifølge A. ofte faller sammen : Alle tre er på en eller annen måte knytta til tingens form og formål. (iv) Dermed er grunnlaget for å si at A.
3 3 opererer med to hovedtyper årsaker antyda: Vi kan skille mellom (a) de årsakene som er knytta til tingens form og formål og (b) den som er knytta til tingens stoff (dvs. den stofflige). (a) kan formuleres som til-hva en ting utvikler eller endrer seg (jfr. tingens formål (telos), mens (b) kan formuleres som fra-hva en ting utvikler eller endrer seg. (v) Nå er (a) ifølge A. den viktigste. Det er derfor A. si naturoppfatning kalles teleologisk. (2): Fire typer forandringer A. skiller mellom fire typer forandring: (a): kvantitativ (forandring i mengde eller størrelse; f.eks. at en ting vokser) (b): kvalitativ (forandringa av kvalitative egenskaper; f.eks. at et eple skifter farge) (c): stedsbevegelse (forandring i sted, f.eks. en person som spaserer) (d): tilblivelse og tilintetgjørelse (at noe begynner eller opphører å eksistere; f.eks. at et menneske fødes eller dør). (a)-(c) er uvesentlige (aksidensielle) forandringer. Uvesentlig betyr her at tinges natur (vesen) ikke endres. Vi kan tale om forandringer ved en ting. Ved (d) har vi å gjøre med vesentlig (substansiell) forandring: Det oppstår en ny type ting, og vi kan tale om en forandring av en ting. (3): Mulighet ( dynamis ) og virkelighet ( enérgeia, egentlig være-i-virksomhet ). Forandring innebærer at noe oppstår og at noe går til grunne. Forandrer f.eks. et eple seg fra å være grønt til rødt, så oppstår rødfargen, mens grønnfargen går til grunne. Nå mener imidlertid A. i tråd med Parmenides at noe (væren) ikke kan oppstå fra intet (ikke-væren). Eplets rødfarge kan dermed ikke oppstå av absolutt ingenting (ikke-væren). Men nå kan eplets rødfarge heller ikke oppstå fra væren (det virkelige) siden eplet ikke er rødt, men grønt, før forandringa. Hvordan kan man så forklare overgangen? A. svar: Eplets stoff er slik at det har (en positiv) mulighet (potensialitet) til å bli rødt. Når eplet etter hvert blir rødt, er denne muligheten virkeliggjort (aktualisert). Formen (egenskapen grønn) er blitt erstatta av formen (egenskapen) rød. Et annet eksempel: Ei eikenøtt er intet eiketre, men eikenøtta sitt stoff har mulighet i seg til å bli et eiketre. Når eikenøtta utvikler seg til ei eik, blir nøtta sine muligheter virkeliggjort, og dvs. at nøtta sitt stoff omformes. Eller også: I denne prosessen virkeliggjøres eikas form; formålet er virkeliggjørelsen av formen. Oppsummerende og generaliserende: All forandring er å forstå som virkeliggjørelsen av muligheter eller omforming av stoff. (4): Naturlig og tvungen bevegelse: Aristoteles skiller mellom naturlig og tvungen bevegelse. Grovt sagt har vi å gjøre med en naturlig bevegelse når bevegelsen skyldes tingens form (natur, formål); f.eks. en stein som søker sitt naturlige sted, dvs. Jordas sentrum. En tvungen bevegelse er den bevegelsen som blir påtvunget en ting; for eksempel en stein som blir kast opp i lufta. D. Astronomi og metafysikk (teologi): (1): Geosentrisk syn: Jorda er universets sentrum. Jorda er i ro. Himmellegemene er festa til (forskjellige) kuleskall eller sfærer, som beveger seg rundt jorda med jamn hastighet og i fullkomne sirkelbaner. Universet er endelig. Ytterst er fiksstjernesfæren. (2) Skillet mellom den sublunare og den supralunare verden. Den supralunare verden har et guddommelig preg. Himmellegemene er uforgjengelige. (De består av et spesielt stoff, kalt eter. De jordiske tingene består stoffene jord, vatn, luft og ild.) Den eneste typen forandring himmellegemene er underlagt, er (naturlig) stedsbevegelse, men det dreier seg om en meget spesiell type stedsbevegelse siden det er tale om en sirkelbevegelse, og denne er evig. Vi har her m.a.o. å gjøre med en bevegelse som i en bestemt forstand er uforanderlig. (3) Gud: (a) Dess høyere en sfære er, dess mer fullkommen er den, og at en lavere sfære beveger seg, forklares med at den streber (i en eller annen intellektuell forstand) etter å ligne de høyere i fullkommenhet. Ja, den lavere sfærer elsker de høyere. Den ytterste sfæren, fiksstjernesfæren, elsker Gud og streber etter å bli mest lik Gud. Således er Gud å forstå som den første og høyeste formålsårsak, og den som sørger for at verden utgjør et teleologisk, hierarkisk og teleologisk kosmos. (b) A. sin Gud er ikke kristendommens Gud: Det dreier seg ikke om en skapergud, en personlig gud, en Gud som har omsorg for verden. Gud for A. er, som sagt, den første og universelle formålsårsak, han er ren form
4 4 (ingen muligheter som ikke er realisert), han er ren virkelighet. Hans vesens er tenkning (teoretisk virksomhet ); han tenker om seg sjøl. Gud er således tenkning om tenkning. III. Teoretisk kunnskap og vitenskap (Noen av punkta som trekkes fram, er nemnt ovenfor.) A. Viten (episteme): (1) Viten er kunnskap om tingens form: Når vi har viten, må vi ifølge A. fatte enten selve tingene eller deres former. Men selve tingene kan det ikke være; det er jo ikke steinen som finnes i sjelen, men dens form (Om sjelen, 431b28-432a1). (2) Viten krever kjennskap til det allmenne og det nødvendige: Viten er oppfatning om ting som er allmenne og som er til med nødvendighet (Den nikomakiske etikk, 1140b31-2). At viten om det tilfeldige ikke engang er mulig, vil være klart om vi prøver å forstå hva tilfeldighet er (Metafysikken, 1064b30-2). (3) Viten har vi om det evige: Det vi vet, er altså til med nødvendighet. Men dermed er det evig. For alt det som nødvendigvis --- er til, er evig, og det evige er ikke blitt til og kan ikke forgå (Den nikomakiske etikk, 1139b23-4). (4) Viten krever kjennskap til årsaker: Vi mener, i streng forstand, å vite en ting, i motsetning til det å ha kjennskap til den på den tilfeldige måten en sofist har, når vi mener vi kjenner den årsaken kjensgjerningen beror på, når vi ser at den er årsak nettopp til denne kjensgjerningen, og at kjensgjerningen ikke kan være annerledes --- (Den senere analytikken, 71b9-12). (5) Viten (episteme) er bevist kunnskap: Vi vet i kraft av bevis (Den senere analytikken, 71b18). Et bevis er en syllogisme fra nødvendige sanne premisser, og dvs. at bevist kunnskap utgjør konklusjonen i ei logisk gyldig slutning der vi er sikre på at premissene er allmenne og nødvendige sanne. Eks: Premiss 1: Alle livsvesener er dødelige. Premiss 2: Mennesket er et livsvesen. Konklusjon: Mennesket er dødelig. (6) De mest grunnleggende sannhetene (de første utgangspunkta (prinsippa) for vår viten) kan ikke bevises: Hvordan vet at premissene i et bevis er nødvendige sanne? Én mulighet er at vi har bevist dem, dvs. at vi har vist at de sjøl inngår som konklusjoner i logiske gyldige slutninger med nødvendige sanne premisser. Dette er ok. Men hvis man mener at alle premisser kan bevises på en slik måte, begår man en feil: Forsøket på å bevise alt gjennom formallogiske gyldige slutninger, vil ende opp i en uendelig regress. De mest grunnleggende premissene må derfor erkjennes på en annen måte enn gjennom bevis (hvis vi skal kunne ha sikker viten.) B. Nous, som kan oversettes med bl.a. både intuitiv fornuft og forståelse. (1) De første premissa (første utgangspunkta for erkjennelsen vår) fattes eller forstås gjennom en spesiell evne, nemlig den intuitive fornuftsevnen. --- det er vår intuitive fornuft som har med utgangspunkta å gjøre (Den nikomakiske etikk, 1141a7). Merk at også de første premissa må være nødvendig sanne og allmenne. For hvis de første prinsippa ikke er nødvendig sanne og allmenne, kan heller ikke det som følger av dem være nødvendig sant og allment. (2) Erkjennelsen av de første prinsippa er nærmere bestemt basert på en fireleddsprosess: (a) sansing, (b) minne, (c) erfaring, (d) innsikt om allmenne, nødvendige og vesentlige forhold (gjennom induksjon og abstraksjon). Jfr. for (a) til (c): --- fra sansing (persepsjon) blir det vi kaller minne til, og fra gjentatte minner om det samme blir erfaringen til, for en rekke minner, mange i tall, utgjør en eneste erfaring. (Den senere analytikken, 100a3-6). (a) Sansing: All erkjennelse har sitt utspring i sansing. (Det finnes ingen medfødte ideer. En annen sak er at det finnes medfødte evner.) Sjøl om all erkjennelse har sitt utspring i sansing, lar ikke viten seg redusere til sansing. Viten inkludert erkjennelsen av de første prinsippa er noe annet og mer enn sansing. (b) Minne: Mens alle levende vesen har en evne til sansing, er det noen av dem som har en evne til å bevare sanseinntrykket. Uten en slik bevaring, dvs. minne eller hukommelse, kan ikke kunnskap oppstå.
5 (c) Erfaring: Å ha erfaring vil si å ha kjennskap til mange enkelttilfeller som ligner hverandre. Det man ikke er i besittelse av når man bare har erfaring om noe, er (i) forståelse av hva som er felles (allment) for enkelttilfellene, (ii) begrunnelsen for hvorfor noe er slik og slik. (d) Innsikt i det allmenne: Mens visse dyr kan oppnå en viss form for erfaring, er kjennskap om allmenne forhold forbeholdt oss mennesker. Dette antyder at overgangen fra erfaring til kjennskap om allmenne forhold, er den avgjørende ifølge A. Denne overgangen krever tenkning, dvs. en rent intellektuell aktivitet eller evne, og denne evne kaller A. for nous. Nous den intuitive fornuftsevnen gjør oss i stand til å utføre to beslektede og parallelle operasjoner som er nødvendige for å gripe det allmene. Disse operasjonene er abstraksjon og induksjon. Gjennom abstraksjon er vi i stand til å danne allmenne begrep (som f eks menneske, gul, gal ) og til å skille en tings form fra dens stoff. Begrep utgjør sjøl ikke innsikt, men de er redskap for innsikt, for å erkjenne verden. For innsikt og erkjennelse fordrer ifølge A. at begrep settes sammen til tanker eller dommer. Og det er her induksjonen kommer inn: Induksjonen gjør oss i stand til å gripe det allmenne i det partikulære på en slik måte at vi kan uttrykke resultatet i en dom, som betegner en allmenn og nødvendig sannhet om det som hører til en tings vesen. (F eks: Mennesket er et levende vesen med tenkeevne. Andre eksempler er premissene i resonnementet ovenfor A (5).) Derfor kan A. si slike ting som: Induksjon er utgangspunktet selv for den allmenne viten, ---. Det finnes altså utgangspunkter for syllogismen som ikke er vunnet gjennom syllogisme, men gjennom induksjon (Den nikomakiske etikk, 1139b28-31). Og: --- det er umulig å fatte det allmenne unntagen ved hjelp av induksjon, ---. (Han legger til: --- induksjon er umulig for den som ikke har sansing (Den senere analytikken, 81b3ff). Denne tilføyelsen understreker at erkjennelsen av det allmenne må ha sitt utgangspunkt i sansing sjøl om slik erkjennelse ikke lar seg føre tilbake til sansing.) Den formen for induksjon som A. her har i tankene, er noe mer og annet enn det som i dag kalles for induksjon. Når vi i dag taler om induksjon, menes det enhver slutning fra noen fenomen av typen T er x til alle fenomen av typen T er x. Hos A. er det, som antyda, snarere tale om en intuisjon av allmenne, vesentlige og nødvendig prinsipp som er eksemplifisert i fenomena. (F eks: Et menneske erfarer at sola står opp morgen etter morgen. Etter å ha reflektert over dette pluss en del andre forhold innser det plutselig at det tilhører solens vesens å stå opp hver dag.) Man taler gjerne om aristotelisk induksjon eller intuitiv induksjon. C: Visdom (sofia): Vis (i teoretisk forstand) er den som både har viten om de første prinsippa og det som lar seg utlede logisk av disse. Jfr.: Det er --- klart at visdom er den mest perfekte form for viten. Den vise må selvfølgelig ikke bare ha viten om det som følger av utgangspunktene, men må også kjenne sannheten angående utgangspunktene. Således må visdom være forståelse (nous) kombinert med viten (episteme) liksom en hovedviten om det mest verdifulle (Den nikomakiske etikk, 1141a16-19). D: Aksiomatisk-deduktiv vitenskapsideal: Det synet på kunnskap som trer fram i A - C, kalles i dag for et aksiomatisk-deduktivt system. I sin enkleste form består et slikt system av to typer utsagn: (i): Det finnes noen få fundamentale utsagn, kalt f.eks. første prinsipp, første utgangspunkt, aksiomer. Disse utsagna uttrykker nødvendige, allmenne og sikre sannheter og erkjennes gjennom en eller annen form for intellektuell intuisjon. (ii): Fra disse utsagna deduserer vi (utleder vi logisk) andre utsagn, kalt f.eks. teorem eller læresetninger. Ad (i): Vi kan skille mellom to måter som man har ment at de grunnleggende utsagna erkjennes: (a) De gripes uavhengig av enhver sanseerfaring (f.eks. Spinoza). (b) De forankres i en viss forstand i sanseerfaringa (f eks Aristoteles). Den intuisjon det er tale om hos A., har vi ovenfor kalt intuitiv induksjon. For så vidt som den forankres i sansning og erfaring, skulle vi også kunne tale om induksjon fra sanseerfaring. Nå er imidlertid den sikre kunnskapen som vi oppnår gjennom induksjon (og bevis), erfaringsuavhengig i den forstand at den er gyldig i all evighet. Ad (ii): For A. er tale om bevisførsel ved hjelp av syllogismer. 5
6 IV. Aristoteles praktiske filosofi. (1) Menneskets funksjon et optimistisk menneskesyn menneskets natur (form og formål) et teleologisk og normativt / godt kosmos funksjonell kosmologi (2) Teleologisk og eudaimonistisk etikk: Teleologisk etikk som kan def. slik: Ei handlings moralske verdi avhenger av om den fører til et øverste gode. Eudaimonistisk etikk, som kan bestemmes som en type teleologisk etikk der det høyeste målet betraktes som lykke. formal bestemmelse av lykke: det høyeste gode et gode som aldri inngår som et middel for å oppnå andre goder et immanent mål et objektivt god en type livsform, ikke en eller annen tilfeldig sinnstilstand (3) Dygdsetikk Dygdsetikk er en etisk teori som legger vekt på personers utvikling av en moralsk karakter i form av å tilegne seg dygder forstått som stabile disposisjoner til å handle slik at det gode fremmes i den aktuelle situasjonen. to typer dygder: moralske og intellektuelle: moralske dygder: moralske holdninger eller karakteregenskaper (eks. rettferdig, god, gavmild, modig) tilvenning, oppøving, sosialisering, middelveien, som krever moralsk skjønn eller dømmekraft, og dvs. hva A. kaller fronesis intellektuelle dygder (se under punkt I), en ferdighet som ikke bare krever at man gjør det rette, men at man også forstår hvorfor man skal gjøre. Intellektuelle dygder utvikles gjennom undervisning. Praktisk visdom/klokskap (fronesis) er den intellektuelle dygda som gjelder for handlingslivet, dvs. for samhandling i den offentlige sfæren (praxis). Klokskap er dygda for den politiskaktive liv. Klokskap har den som gjøre det rette og vet hvorfor han gjør det rette (i situasjoner som ikke er entydige) enheten av moralsk og intellektuell dygd: moralsk dygd i egentlig forstand krever klokskap, og klok kan man ikke være uten å ha moralsk dygd (4) Det gode liv Dygdene er ikke bare midler til å leve et godt liv (til oppnå må), men er også elementer ved det gode liv, dvs. at de har egenverdi. Således kan A. si at den gode handling er et mål i seg sjøl. (Ved skaping, ved tilvirking, ved produksjon av ting (poiesis) ligger målet utenfor aktivitetens sjøl. Poenget med å bygge et hus er ikke å bygge det, men at det skal tjene et eller annet formål.) Således er klokskap ikke bare et middel til å nå lykke, men det lykkelige liv er også prega av klokskap. Nå synes A. likevel ikke å mene at den livsformen som er prega av klokskap, er den høyeste. Den høyeste form for lykke ligger i den betraktende (teoretiske) livsformen, dvs. en livsform som er prega av visdom. I et slikt liv blir nemlig mennesket likt Gud, som forstås som tenkning om tenkning, og Gud er universets første og høyste formålsårsak. (5) Statssamfunnet (polis). Mennesket er et zoon politikon : Polis er et naturlig forbund, og den utgjør en nødvendig betingelse for menneskets virkeliggjøring, og dvs. det gode liv. (6) Ytre goder Et lykkelig krever også ytre goder. Den som av utseende er svært lite pen eller av lav herkomst eller er ensom og barnløs, er vel ikke rimeligvis lykkelig Den som blir utsatt for --- vanskjebne og ender sitt liv på ynkelig vis, vil ingen kalle lykkelig (Den nikomakiske etikk, Bok II.8-9). 6
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerAristoteles ( )
Aristoteles (384-322) Elev av Platon Biolog, logiker og filosof Ontologi Epistemologi Etikk Politisk filosofi 1 Der Platons tenkning var preget av matematikken, var Aristoteles' tenking preget av biologien.
DetaljerHume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerRené Descartes 1596-1650
René Descartes 1596-1650 En ny filosofi Renessansen er en gjenfødelse av antikkens interesse for mennesket, men den er ikke en gjenfødelse av antikkens filosofi. Descartes tenkning er et oppgjør med læren
DetaljerKan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.
Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes
DetaljerTidlig gresk naturfilosofi
Tidlig gresk naturfilosofi En rekke tenkere i Hellas og på kysten av Lilleasia ca 650-400 f.kr En sentral felles antagelse: det finnes ett eller flere grunnleggende prinsipper som forklarer alt i naturen
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerPlaton (427-347) Elev av Sokrates Dypt berørt av måten Sokrates døde på argumenterte mot demokrati («middelmådighetens tyranni») Sterkt påvirket av Parmenides, Heraklit, Pythagoras 1 Platon (427-347) Utviklet
DetaljerDeres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.
Sofistene En gruppe lærere som virket i 5. århundre f.kr. Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Blant de mest kjente: Protagoras, Gorgias, Hippias,
DetaljerBevisføring mot Menons paradoks
I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en
DetaljerRené Descartes
René Descartes 1596-1650 Descartes (sms-versjonen) Ontologi Dualisme: det finnes to substanser - Den åndelige substans (res cogitans) og utstrekningens substans (res extensa). September 3, 2009 2 Epistemologi
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerAristoteles: Platon vs. Aristoteles ARISTOTELES. ontologi og epistemologi. Skolen i Athen ONTOLOGI FORM-BEGREPET ( )
ARISTOTELES Aristoteles: (384-322) ontologi og epistemologi Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU www.materstvedt.net 1 Elev av Platon; var 20 år ved Akademiet Deskriptiv
DetaljerMoralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
DetaljerAlbert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim
Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte
DetaljerAristoteles: ontologi, epistemologi, menneskesyn, etikk og statslære (politisk filosofi) Platon vs. Aristoteles ARISTOTELES (384-322)
ARISTOTELES (384-322) Aristoteles: ontologi, epistemologi, menneskesyn, etikk og statslære (politisk filosofi) Lars Johan Materstvedt! www.materstvedt.net! 1 Elev av Platon; var 20 år ved Akademiet Deskriptiv
DetaljerVelvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING
Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.
DetaljerES STIKKORD TIL FORELESNINGER OM DESCARTES
ES STIKKORD TIL FORELESNINGER OM DESCARTES 1. INNLEDNING 1.1 Descartes har hatt en enorm innflytelse på moderne filosofi. Enkelte vil gå så langt som å hevde at ingen av nytidas filosofer har hatt større
DetaljerKosmologi og astronomi i antikken
Kosmologi og astronomi i antikken Aristoteles (& Platon): geosentrisme Det supralunare sfæren består av et femte element, eter. Jorden ligger i universets sentrum, ubevegelig Begrunnelse: observasjon Himmellegemene
DetaljerAllmenndel - Oppgave 2
Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk
DetaljerTvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
DetaljerSENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. Ifølge Kuhn kan overgangen fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde forstås som en vitenskapelig revolusjon. Hva innebærer
DetaljerEvolusjonen - egentlig vitenskap?
Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerGrunnskolens verdigrunnlag
Stein M. Wivestad 29.11.01 Denne artikkelen ble publisert i 1971 i Prismet, 22, 44-49. Den har utgangspunkt i Forslag til Normalplan for Grunnskolen, avgitt 29. mai 1970. Normalplanutvalget av 1967 hadde
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerII Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?
II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger
DetaljerGud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.
BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet
DetaljerInnhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...
Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen
DetaljerLogisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:
Logisk positivisme En retning innenfor vitenskapsteori som er knyttet til Wienerkretsen, en sammenslutning av filosofer, logikere, matematikere og vitenskapsmenn i Wien på 1920- og 30-tallene. Omtales
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.
Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet
DetaljerGlede av Elias Aslaksen
For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er
DetaljerDen vitenskapelige revolusjon
Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det
DetaljerKan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles.
Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles. Sofistene; Sokrates hovedmotstandere, hadde et forhold til visdom som ikke samstemte
DetaljerAktiviteter og liv i aristotelisk eudaimonia Kommentar til Gösta Grönros, Anmärkningar kring den omänskliga lyckan hos Aristoteles
Aktiviteter og liv i aristotelisk eudaimonia Kommentar til Gösta Grönros, Anmärkningar kring den omänskliga lyckan hos Aristoteles Hallvard J. Fossheim Göstas tekst dreier seg om store tekster, og reiser
DetaljerSENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)
DetaljerHva er et menneske? I helgen har jeg vært sammen med Meg selv Kroppen min Og mitt høyere jeg
Hva er et menneske? I helgen har jeg vært sammen med Meg selv Kroppen min Og mitt høyere jeg Det har vært en deilig opplevelse Et sosialt samvær Hvor alle parter Har deltatt aktivt i de prosesser Som har
DetaljerImmanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerKARL POPPER (1902-1994)
ES KARL POPPER (1902-1994) 1. Noen verk. Poppers vitenskapsteoretiske hovedverk er Logik der Forschung (1934) (oversatt til engelsk i 1959 under tittelen The Logic of Scientific Discovery). Ei anna viktig
DetaljerDisippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)
Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerHvorfor valgte Gud tunger?
Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt
DetaljerDet Humanistiske Livssyn
Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerEtter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?
Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager
DetaljerKants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide
Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil Oppgave 1 13.09.2008 Kristine Hjulstad hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
DetaljerDette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen
Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet
DetaljerDisippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?
Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer
DetaljerKristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
DetaljerEneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014
Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet
DetaljerHumanist Kaja Melsom Uvitenhetens ideal
Kaja Melsom. Foto: Arnfinn Pettersen Det er vanlig å introdusere livssynshumanismen ved å vise til dens røtter i filosofihistorien. Hvilke filosofer som ga opphav til humanismen, strides imidlertid de
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerKristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.
1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerVenner for harde livet
Birgitte Lange og Marit Slagsvold Venner for harde livet Skråblikk på moderne vennskap Om boken: Venner og vennskap betyr mye for oss. Gjennom bøker, tv, film og reklame blir vi fortalt at venner er veien
DetaljerTemaer fra vitenskapen i antikken
Temaer fra vitenskapen i antikken Matematikkens utvikling i det gamle Hellas. Etablering av begrepet om aksiomatisk system. Utvikling av astronomien som et geosentrisk matematisk system. 1 Nøkkelmomenter
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerIkke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål
En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden
DetaljerFunksjonalisme, kort oppsummering
Funksjonalisme, kort oppsummering Ambisjon: å gi funksjonelle definisjoner av alle mentale termer To typer av funksjonalisme: Maskinfunksjonalisme Kausal-teoretiskfunksjonalisme Funksjonalisme som teori
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert
REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerEt TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?
Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie
En filosofisk kjærlighetshistorie Våre sentrale verdier: frihet, kjærlighet, 1 Filosofer sier gjerne: «vi må klargjøre disse»! Det betyr i praksis: «kjenn deg selv!» (Sokrates) To veier: begrepsanalytisk
DetaljerMenneskesyn i moderne organisasjoner
www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner
DetaljerTo forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
DetaljerSENSURVEILEDNING. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål.
EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Høst 2011/Skriftlig eksamen, 4 t. «Hva gjør en handling til en moralsk god handling? Drøft ut ifra Aristoteles, utilitaristene og Kant». Dybvig og Dybvig: kap. 3 (særlig
DetaljerParadigmer i føreropplæringen
Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerHume (sms-versjonen)
Hume (sms-versjonen) Ontologi: Naturalisme naturen er alt som finnes og mennesket er en del av den. Dette innebærer at alle metafysiske forklaringer avvises til fordel for kausalforklaringer. Epistemologi:
DetaljerAristoteles: menneskesyn, etikk og politisk filosofi
Aristoteles: menneskesyn, etikk og politisk filosofi Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU www.materstvedt.net 1 Naturlig rangordning Mennesket = Vegetasjon + følelse (sensitivitet)
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerLogisk lov om ikke selvmotsigelse Bokanbefaling fra Tactics av Greg Koukl, kap.7 A. To motstridende sannheter kan ikke begge være sanne på samme tid,
Logisk lov om ikke selvmotsigelse Bokanbefaling fra Tactics av Greg Koukl, kap.7 A. To motstridende sannheter kan ikke begge være sanne på samme tid, på samme måte. B. Påstand A og ikke-a (motsetningen)
DetaljerBig Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015
Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet
DetaljerPrinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer
DetaljerForelesning 1 mandag den 18. august
Forelesning 1 mandag den 18 august 11 Naturlige tall og heltall Definisjon 111 Et naturlig tall er et av tallene: 1,, Merknad 11 Legg spesielt merke til at i dette kurset teller vi ikke 0 iblant de naturlige
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerLæring om samhandling om. Etikk-kompetanse
Læring om samhandling om Etikk-kompetanse Verdighet og hverdagskultur arbeidsglede og moralsk praksis De modige møter i arbeidshverdagen Anvendt etikk / kommunikativ etikk Hva er det som gjør møtet til
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerKap. 4 Å være og gjøre rettferdig
Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerEXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av
EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør
DetaljerSENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori
EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,
DetaljerKapittel 3: Litt om representasjon av tall
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall, logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 20. januar 2009
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerDavid Hume ( ) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011
David Hume (1711 1776) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011 Historisk kontekst David Hume er en skotsk filosof (og historiker) som levde 1711 1776, med base i Edinburgh. Historisk sett, gjør man ofte et skille
DetaljerBlikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerMatematikk for IT, høsten 2015
Matematikk for IT, høsten 015 Oblig 5 Løsningsforslag 5. oktober 016 3.1.1 3.1.13 a) Modus ponens. b) Modus tollens. c) Syllogismeloven. a) Ikke gyldig. b) Gyldig. 3.1.15 a) Hvis regattaen ikke avlyses,
Detaljer