0,05-10 % av alle laboratorieprøver er beheftet med feil



Like dokumenter
EQAnord Hemolyseprosjekt

Oppsummering NKK siste år

Nytt fra NKK siste år

Nytt fra NKK siste år. Gunn B B Kristensen Anne Elisabeth Solsvik Sverre Sandberg

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV)

Noklus i 24 år. Hva har vi oppnådd og hva gjør vi nå? Antall ansatte: ca Antall kontrollutsendelser: Antall deltakere:

Percentiler-programmet - en liten smakebit. Solstrand mars 2018

Registrering av preanalytiske feil Informasjon om nasjonal dugnad

EQA-program for Nasjonale. kvalitetsindikatorer. Fagmøte Solstrand Gunn B B Kristensen

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET

EFLM studie observert prøvetaking. NKK møte Gardermoen 2015 Gunn B B Kristensen

Nytt frå NKK og EKV rapportane

Kvalitetsindikatorer i preanalyse

Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte Hva skal jeg snakke om?

Preanalytisk EKV-program resultater

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015

Informasjon fra. Seksjon for sykehus- og private laboratorier (SPL) Fagmøte 2019

Percentiler / Flagger

Preanalytisk EKV-program resultater

ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY

Innhold. NKK-møtet. Møtet Møtet Påmelding til EKV-programmer for 2013 NKKs hjemmeside ( Årsrapport 2011.

Analysekvalitet på urinalbuminanalysen

Akseptgrenser. De grenser et EKV-resultat bør ligge innenfor for at resultatet skal vurderes som akseptabelt. Akseptgrenser i EKV

NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark

Innføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi

Prosjekt native sera II

Bruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet

Nasjonale kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi. Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Nettverkstreff 2015 Gunn B B Kristensen

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

Innhold. NKK-møtet. Møtet Møtet Påmelding til EKV-programmer for 2014 NKKs hjemmeside ( Årsrapport 2012.

HbA1c. Resultater fra ekstern kvalitetskontroll/noklus. Diabetesforum Oslo,

Preanalytisk verifisering

Bioingeniørkongressen 3. juni 2016 «Preanalytisk usikkerhet ulike aspekt» Marit Sverresdotter Sylte, Overbioingeniør/PhD

Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi

om en nasjonal dugnad for å registrere

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet

Krav til analysekvalitet Forslag til fremgangsmåte

Forventninger til konferansen

Analysekvaliteten på U-AKR og S-kreatinin (egfr)

PREANALYTISKE FAKTORER. Kortversjon til allmennleger X-allmennlege, nå LiS Medisinsk biokjemi Vestre Viken Birgitte Seierstad

Formål med utsendelsen

Medisinsk biokjemi, 2 nivå Utsendelse

om en nasjonal dugnad for å registrere

Gruppearbeid Når bør referanseområde endres og når faktorisere resultatene? Pål Rustad NKK-møtet 2013

Ekstern kvalitetssikring og målrettet undervisning forbedrer pre-analytisk kvalitet på legekontor og sykehjem

Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi

EQALM European Committee for External Quality Assurance Programmes in Laboratory Medicine

SKUP. Kvalitetskrav til pasientnære analyser SKUPs rolle i fremtiden. Anne Christin Breivik SKUP i Norge Noklus. SKUP RUPPAS BFI Tromsø

Hemolyse og lipemi som feilkilder for koagulasjonsanalyser

Prøvetaking av premature, nyfødte og barn.

Koagulasjonsinstrument i Østfold

Norsk laboratoriekodeverk

Forskning på eget fag

Nasjonal holdbarhetsdatabase

Etikk/etiske dilemmaer i

BLODPRØVETAKING OG PREANALYSE PROSEDYRER OG PRAKSIS

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

PNA, organisering ved Rikshospitalet-en akkreditert virksomhet

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Norsk laboratoriekodeverk (NLK) Formål, bruksområde, kodeoppbygning

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

NKK INFORMERER Nr Oktober 2016

Målrettet bruk av kvalitetsindikatorer

Kan laboratoriene stole på sine kontrollmaterialer?

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Er helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008

Rapport for Native sera 2013

Test av riktighet med NFKK Reference Serum X utført i danske, islandske og norske laboratorier

CRP - hvordan lages et nytt EQA-program?

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Fall i TSH. Trine Lauritzen, overlege MBK VVHF /Øyvind Skadberg, Avdoverlege SUS

Brannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

Felles nordiske regler for godkjenning og kvalitetskontroll av vegmarkering? Et samarbeidsprosjekt i regi av NMF

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (Blodbanken i Oslo)

Oppfølgning av PTHspesialutsendelse

Bruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital

PLASMA ELLER SERUM KVA SKAL VI VELGE?

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Når noe går galt hva gjør vi? Et eksempel fra Vestre Viken ved Avd. overlege Jon Norseth

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr

Tolkning av resultater fra EKV program

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Erfaringer etter gjennomføring av tiltaket «I pasientens fotspor»

Feilsøking innen EKV. FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR?

Svar på Till NORIP:s projektledningsgrupp. Att: Pål Rustad av Oslo, , Pål Rustad

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Studiedag om mobbing

DOK2analysemodellen 1

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

MSK-nytt. Vi takker for samarbeidet, og ønsker dere en riktig flott høst. Medisinsk service klinikk

Transkript:

Europeiske samarbeidsprosjekter innen blodprøvetaking og preanalyse Gunn B B Kristensen Bioingeniørkongressen Oslo 2016 0,05-10 % av alle laboratorieprøver er beheftet med feil POSTANALYTISK 23 % 62 % PREANALYTISK 15 % ANALYTISK Lippi G,et al Clin Chem Lab Med 2009; 47:143-153; Carraro P, Plebani M. Clin Chem 2007; 53:1338-1342. 1

Hvem? Europeisk samarbeid EFLM Working Group for the Preanalytical phase - 2010 (EFLM WG-PRE) European Organisation For External Quality Assurance Providers in Laboratory Medicine - 1989 (EQALM) Nordisk samarbeid EQAnord - 1993 Preanalytic Nordic scientific working group - 2015 EFLM WG-PRE Lede arbeidet med standardisering og harmonisering av preanalytiske retningslinjer og praksis på et europeisk nivå Organiseringen av EFLM-BD konferanse om den preanalytiske fase annethvert år Parma 2011 (250 deltakere) Zagreb 2013 (400 deltakere) Porto 2015 (>600 deltakere) Amsterdam 2017 (24-25.03) 2

EFLM WG-PRE Venøs blodprøvetaking Kartlegging Observert prøvetaking Harmoniserte europeiske retningslinjer? Felles plattform for opplæring/kompetanseheving 3

Venøs blodprøvetaking et «stebarn»? Mange trinn utføres manuelt, i mange ulike situasjoner, ofte utenfor laboratoriet, og mange ulike helsepersonellgrupper er involvert Prøvetakere mangler ofte: nødvendig opplæring forståelse for hvordan handlingene påvirker prøvekvalitet og pasientresultatene Kartlegging Hvem tar blodprøver: Sykepleier 45-65 % Laboratory technicians (bioingeniør) 10-32 % Phlebotomist (UK, Irland, Nederland og Belgia) 5-10 % Adm.pers og leger 3 % For 20 % av sykepleierne og 30 % av lab.tech. var spesifikk opplæring/trening i blodprøvetaking IKKE et krav i utdanningen for å bli kvalifisert 36 % kontinuerlig tilbud om opplæring/praksis i blodprøvetaking 25 % hadde nasjonale retningslinjer Clin Chem Lab Med 2013; 51(8): 1585 1593 4

Observert prøvetaking følges retningslinjene? Sjekkliste med 29 spørsmål designet for å vurdere samsvar med CLSI H3-A6 Risikoanalyse (basert på sannsynlighet for feil og alvorlighetsgrad av feil) 12 europeiske land deltok med gjennomsnittlig 33 observasjoner (totalt 336) 1 sykehus fra hvert land Gjennomsnittlig feilprosent 26,9 % (Norge 25,9 %) Clin Chem Lab Med 2015; 53 (9);1321-31 Mest kritiske trinn Pasient ID (16,1%) klin.avd best og adm.pers dårligst Merking av prøverør nær pasienten (26,9%) klin.avd dårligst og lab.tech best 5

Pasient identifikasjon ID feil er ikke sjeldne! 0.1-1% i laboratoriemedisin 0.05% i transfusjonsmedisin Underrapportert (de fleste går ubemerket) Alvorlig helsemessig problem Potensielt negative konsekvenser NULL TOLERANSE! Enhver feilmerket eller feil identifisert prøve må og vil bli avvist Lippi G, et al. CCLM 2011;49(7):1113 1126 Harmoniserte kunnskapsbaserte europeiske retningslinjer? Få eksisterende internasjonale retningslinjer (CLSI, WHO): Omfattende og lange Ikke klare og entydige Alle trinn ikke like viktig Noen trinn mangler evidens Mange land har ikke nasjonale retningslinjer 6

Felles europeiske retningslinjer for venøs blodprøvetaking Enkle og sammenfattet Hvert trinn vurdert mht evidens, grad av anbefaling og risiko Implementering Alle berørte parter og aktører invitert Flytskjema Nasjonale retningslinjer vil overstyre Felles plattform for opplæring/kompetanseheving? Innledende spørreskjema for å etablere basis kunnskap Video demonstrasjon m/opplæring og teori Praktisk krav > 100 blodprøvetakninger Observasjon av de første og siste 5 prøvetakningene Kunnskapstest (e-læring) Sertifisering utstedt av sykehuset Gjentas hvert 3. år 7

EFLM WG-PRE Horizon 2020 EUs største forskning og innovasjonsprogram Klima, sikkerhet, helse, mat, energi, transport og kunnskap EFLM WG-PRE: Standardisering av preanalytiske prosedyrer for kliniske studier (persontilpasset medisin) 80 milliarder EURO over 7 år (2014-2020) Preanalytical practices on routine hemostasis testing Undersøke preanalytiske forhold i laboratoriene for APTT, INR og Fibrinogen Hensikt Følges retningslinjene (CLSI H21-A5)? Avdekke problematiske områder Øke bevisstheten om preanalytiske faktorer som kan påvirke resultatene 28 land deltok med totalt 662 svar (høst 2013/vår 2014) Konklusjon stor variasjon og behov for standardisering «Verst»: sentrifugering og holdbarhet (romtemperatur) Svarrapport med oppdaterte anbefalinger sendt februar 2016 Ann Helen Kristoffersen, Haukeland Universitetssykehus 8

2014 - Det nordiske hæmolyseprojekt Hensikt: Oppdatere informasjon om effekten av hemolyse på analytisk ytelse og hvordan hemolyserte prøver håndteres i laboratoriene Organisert av EQAnord 143 deltakere svarprosent 97 % 53 fra Norge 29 fra Sverige 32 fra Danmark 25 fra Finland 4 fra Island Støttet økonomisk av Nordisk Forening for Klinisk Kjemi (NFKK) 9

Gjennomføring 4 prøver m/ulik grad av hemolyse (0, 100, 200 og 400 mg/dl) Oppgi H-index (Hb kons) + analysere 15 komponenter i duplikat: ALP, B12, Bil, Ca, CK, Cl, Folat, FT4, Glukose, GT, K, LD, Na, TSH, UA Håndtering av hemolyserte prøver i laboratoriet? Resultat De største instrumentgruppene (Abbott Architect, Roche Cobas, Siemens Advia, Vitros) målte H-index likt og i samsvar med tilsatt konsentrasjon av Hb Overraskende stor forskjell i hvordan laboratoriene ville rapportert prøvesvar for de fleste komponentene avvise, avvise med kommentar, rapportere eller rapportere med kommentarer 64 % av laboratoriene brukte automatisk delektering av H-index 88 % hadde skrevne prosedyrer for hvordan håndtere hemolyserte prøver 10

Ved hemolysegrad 200 mg/dl ville 50 % av deltakerne rapportere svar og 50 % avvise prøven CK - Nordiske forskjeller i «Action taken» alle instrument Sample 3 Hb 200mg/dL 11

Preanalytical Nordic Scientific Working Group Anbefalt og støttet av Nordisk Forening for Klinisk Kemi (NFKK) Etablert i mars 2015 i Porto Første møte i Stockholm feb. 2016 Videreføre arbeidet i EFLM WG-PRE i en nordisk setting Kartlegge preanalytisk praksis i Norden ved bruk av validerte spørreskjema Definere beste praksis og gi anbefalinger for kritiske aktiviteter i den preanalytiske fase Arrangere møter og kurs Aktuelle prosjekt Preanalytisk sesjon på Nordic Congress in Clinical Biochemistry, Odense14-17.06 2016 15. juni 10:30-12:30 En harmonisert definisjon av faste i Norden Observert prøvetaking som kvalitetskontroll? Nordisk preanalytisk EKV program Prøver m/preanalytiske feil knyttet til sykehistorie Formidling av preanalytiske retningslinjer/praksis Via NFKK/BFI s hjemmeside? Via nordiske tidsskrift? 12

Konklusjon Dele erfaring og informasjon Tilgang til andre sine resultat Dokumentasjon av preanalytiske feil Hvilke feil Alvorlighetsgrad av feil Frekvens Kostnader Synliggjøre kompetansebehov hos prøvetaker Gehør hos ledelsen for behov for ressurser Harmonisering!! Takk 13

Eks: Stabilitet i romtemperatur CLSI (H21-A5): 4 timer i ferskt citratblod og plasma. Unntak INR 24 timer og APTT UH 1 time i citrat blod 14