Førebygging av fall. ved Førde Helsetun

Førebygging av fall ved Førde Helsetun

Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram skal redusere pasientskadar i Norge ved hjelp av målretta tiltak. Førebygging av fall, er eitt av innsatsområda til Pasientsikkerhetsprogrammet

Har vi fall på Skjerma eining? Registrerte fall i 2014 Antall Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fall 43 6 9 3 1 2 3 9 3 2 3 2

Kva er målet for Skjerma eining? Mål: Redusere fall, og skade som følge av fall med 50%.

Korleis skal vi nå målet? Utføre risikovurdering for fall av alle pasientar på Skjerma eining. Vi skal sette i verk 4 godt dokumenterte tiltak for dei med fallrisiko. Tilsette får økt kunnskap om fallrisiko og fallførebyggande tiltak

Prosjektgruppe, Skjerma eining Prosjektgruppa skal legge til rette for at fallførebyggande tiltak vert innført. Prosjekteigar: Gunvor Hjelkrem og Kurt Even Andersen Prosjektansvarleg, Berit Ullebust, USHT (Utviklingssenteret) Prosjektleiar, Lisbeth Hatlestad Måleansvarleg, Henny Lisa Fjellestad Kirkebø Fysioterapeut, Marita L. Brandsøy Tilsynslege og andre aktuelle samarbeidspartar

Men skal vi få dette til.. Må vi jobbe saman

Kvifor skal vi førebygge fall? Fall er den vanlegaste årsaka til at eldre skadar seg i og utanfor helseinstitusjonar. 35% av dei over 65 år har fall minst ein gong per år For dei over 80 år er det 50% som har fall årleg 5 10% av falla fører til brotskader Dei vanlegaste brotskadane er i handledd, hofte og rygg Hoftebrot er ei alvorleg skade og rammar 1,5 % av dei som fell.

Kven er mest utsett for fall? Eldre over 65 år Dei med nevrologiske eller kognitive sjukdomstilstandar Dei med betydelege synshemmingar ved sjukehus og sjukeheim

Kva konsekvensar har fall for den enkelte pasient? 20 % av dei med hoftebrot døyr første året 5 år etter hoftebrot er dødelegheit 70% for menn og 55% for kvinner. I tillegg får mange av dei eldste eit vesentleg dårlegare funksjonsnivå etter hoftebrot Mange kjem seg aldri «på beina» Mange av dei som klarar å gå vert avhengige av hjelpemiddel

Definisjon av fall En utilsiktet hendelse som resulterer i at en person kommer til å ligge på jorden, gulvet eller et annet lavere nivå (WHO, 2010)

Risikofaktorer for fall Indre faktorer Ytre faktorar: Problemer med balanse Bruk av hjelpemiddel Sjukdommer som inneber Uegna fottøy, klede nedsatt mobilitet, Medikament motorikk og sensibilitet Omgjevnader: trapper Nedsatt syn dårleg lys, manglande Nedsatt kognisjon og stemning støtte. Sjukdommer som kan medføre bevisstheitstap Vannlatingsproblem Underernæring Angst for å fall

Miljøfaktorer knyttet til fall For høge senger Våte og/eller glatte golv Mangelfullt tilrettelagt med støttehandtak og rekkverk Dårleg belysning Mangelfull tilgang til å kvile Mangelfull plass for behandlingsutstyr Dårlig utforma og gammal bygningsmasse

Medikamenter som kan bidra til økt fallrisiko Laxantia Diuretika Benzodiazepine Sovemdisin Antidepressiva Nevroleptika Antiepileptika NSAIDs Antihistaminer Antiarrytmika Vasodilatatorer Antihypertensiva Andre medikamenter mot hjerte-karsykdom

Synlege følgjer av fall Økt hjelpebehov Nedsatt funksjonsnivå Nedsatt gangfunksjon Redusert livskvalitet Smerter Sår, Blåmerker Skader, Brudd Død

Usynlige følger av fall Angst/Depresjon Frykt for nye fall Sosial isolasjon Nedsatt mobilitet Økt mortalitet

Kva skal vi gjere for å førebygge fall? Tiltak 1.Vurdere alle pas. for fallrisiko Tiltak 2a. Legemiddelgjennomgang v/tilsynslege Tiltak 2b. Hugseliste for pasientrommet Tiltak 2c. Tilsyn ved behov Tiltak 2d. Pasient og pårørandeinformasjon Tiltak 2e. Oppretthalde aktivitet og trening

Tiltak 1: Risikovurdering ved hjelp av kartleggingsverktyet Stratify Vurder alle pas. for fallrisiko med dette skjemaet

Tiltak 2 a) Legemiddelgjennomgang Legemiddelgjennomgang ved innkomst, ein gong kvart halvår eller år? Ansvar: Tilsynslege

Tiltak 2b. Hugseliste på pasientromma Sikre at pasienten har ringesnor lett tilgjengeleg Lås hjul på seng nattbord Sikre at personlege eigedelar er innan rekkevidde Motiver pasienten til å bruke stødig fottøy (fortrinnsvis låge sko med hælkappe) Senk senga til lægste nivå Sørg for at lysforholda er tilpassa pasienten sitt behov (på dag og natt) Fjern eller flytt møblar/ tepper /ledningar eller utstyr som kan medføre fallrisiko

Tiltak 2 c.tilsyn ved behov Primærkontakt vurderer kor ofte ein bør sjå til pas. Dokumentere og gjere dette kjent

Tiltak 2d. Pårørandeinformasjon Folder til utdeling til pårørande (Berit utarbeider) Primærkontakt informerer pårørande Plakatar i avdelinga Informasjon til brukar og pårørandeutvalet ved Helsetunet og Heimentenesta

Trening og aktivitet Trening i grupper leda av.. Individuelt tilpassa aktivitet for dei med høg fallrisiko?

Individuelle tiltak for dei med høg fallrisiko Ved fallrisiko 2 eller meir: Tilvis fysioterapeut Primærkontakt og fysiot. gjer ei tverrfagleg utgreiing og opprettar individuelle tiltak ut frå ei tiltaksliste.

Registrering av alle fall Ansvar: Den som oppdagar fallet

Kven gjer kva? 1) Registrere alle fall og omstenda rundt fallet på Fallprotokoll som ligg på vaktrommet. Ansvar: Den/dei som oppdagar fallet. 2). Utføre kartlegging av fallrisiko på sine primærpasientar og dokumentere dette i Gerica. Ansvar: Primær/sekundærkontakt 3).Legemiddelgjennomgang: Ansvar:Tilsynslege 4).Hugseliste pasientrom: Ansvar: Prosjektgruppe 5). Tilsyn ved behov: Ansvar:Primærkontakt/sekundærkontakt/alle 6).Pårørandeinformasjon: Ansvar: Prosjektgruppe utarbeider/ primærkontakt informerer. 7). Aktivitet/ trening i gruppe/ dagleg aktivitet: Ansvar: Aktivitør gruppe trening? Personale daglege aktivitetar. Fysiot. utarbeider øvingar.

Takk for oss!