Risør kommunestyre. 26. mars 2015. v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder

Like dokumenter
Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar

Læreplanen - ny overordnet del

Velkommen til høstens vakreste eventyr

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Sør-Aurdal kommune Ringerike kommune. Høringsnotat. Alternative samarbeidsløsninger grunnskole

Rutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1 om formålet med opplæringa:

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Foreldremøte høsten Haukeland skole

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust

MOBBING Hva vet vi om mobbing og skolens bruk av programmer?

Fornyet generell del av læreplanverket

Kultur for læring. Oppvekstforum, styringsgruppemøte

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

Vedlegg: doc; doc

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Skolebilde for Bjørklund skole skoleåret

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

Ståstedsanalyse for videregående skole

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs)

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Velkommen til Hommelvik skole

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen

HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ.

Risør barneskole. Skolen har 392 elever fra trinn. Skolefritidsordningen har 193 barn fordelt på 4 baser

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Oslo kommune Utdanningsetaten KFU område F. Bolteløkka skole

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Tilstandsrapport videregående opplæring i Nordland Kari Mette Aas, Eksamensleder

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sunndal 2012

Vedlegg: 21417_2_P (2).doc; NOU 2007.doc; 21026_1_P.doc Vedlagt høringsuttalelse NOU 2007:6 Formål for framtiden, fra Nesodden kommune.

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO

Nettverksmøte for lederne i de kommunale voksenopplæringene

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole

Rapport skole: Hersleb

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Foto: Raymond Engmark STRATEGI FOR BODØSKOLEN

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Enhet for Ungdomskole og voksenopplæring

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER ÅS KOMMUNE

Livsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

TRYGGHET TRIVSEL MESTRING LÆRING

Studiedag om mobbing

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 52%

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

FNs barnekonvensjon. Møte med friskolene

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Revidering av vedtekter for barnehagene i Fosnes kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

PPT for Ytre Nordmøre

Tilstandsrapport. for grunnskolen i Løten kommune 2015

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl onsdag 18. april, kl

Foreldreundersøkelsen

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Spørsmålsbolker markert i blått er de som er utvalgt til undersøkelsen våren 2019.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE

UBAS og skoleporten - elevundersøkelsen

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Transkript:

Risør kommunestyre 26. mars 2015 v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder

Formålet med opplæringen Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Formålet, forts Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Det tar hele Risør for å oppfylle formålsparagrafen Betydningen av utdanning i samfunnet LR: Ytteri, «Utdanning og skule har vore viktig i den folkelege kulturen i Sogn og Fjordane» LR: J.P.Klnudsen, «Dei har ein skulekultur tufta på bygdefellesskap og lokal utvikling. Det er ein skule som ein ikkje har prøvd å stramme opp utanfrå gjennom målingar, testar og ytre disiplinering. Utdanningssystemet er heller ei forståing av indre naudsyn, og det skapar gode resultater»

Foreldre/foresatte Generelt den viktigste faktor LR: Nordahl/Knudsmoen:» Foreldrene i Sogn og Fjordane støtter og oppmuntrer skolegangen til barna på en bedre måte enn i de andre fylkene» Jentene har større mestringsforventninger i Sogn og Fjordane ell i de andre fylkene. ( er en sammenheng med hvordan en gjør det på prøver og hvordan en forventer at en gjør det)

Hvordan ser vi på tilstanden?

Læringsresultat, læringsmiljø og gjennomføring Lærere elevene i Risør det de skal? Har de det bra på skolen? Gjennomfører de videregående skole?

Læringsresultat Flere muligheter å måle læringsresultat på, blant annet: Standpunkt sluttvurdering om elevens kompetanse i faget ved avsluttet opplæring Eksamenskarakterer på 10. trinn trekkes alle elever og voksne ut til en skriftlig og en muntlig eksamen Grunnskolepoeng snittet av standpunkt og eksamen Nasjonale prøver prøver i elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk (5., 8. og 9. trinn) Kartleggingsprøver prøver for å finne de elevene som trenger ekstra hjelp i løpet av det første skoleårene

Grunnskolepoeng - Risør 41,0 40,0 39,0 39,3 39,9 40,0 40,1 39,4 38,9 38,8 39,2 39,8 40,4 38,0 37,9 37,0 36,0 35,0 34,0 34,2 Risør Aust-Agder Nasjonalt 33,0 32,0 31,0 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014

Nasjonale prøver - Risør Måler grunnleggende ferdigheter Generelle kommentarer: 5. trinn gjør det jevnt over veldig bra i lesing (53), engelsk (51) og regning (50) (snittet nasjonalt 50, fylket 48) 8. trinn helt på snittet nasjonalt i lesing (50), litt over i regning (51), litt under i engelsk (49) 9. trinn 53 i snitt i lesing som for fylket (nasjonalt 54), 53 i snitt for regning, likt som fylket og nasjonalt

Nasjonale prøver - lesing 5. trinn

De fire prinsippene for vurdering for læring Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet/prestasjonen Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeid f.eks ved egenvurdering

Hva sier eleven i Risør om vurdering for læring? På 10. trinn svarer elevene i Risør at de i større grad enn elever ellers i landet og fylket blir forklart hva som er målene i de ulike fagene slik at de forstå det læreren god nok forklarer hva det legges vekt på når skolearbeidet vurderes Husk: at det er en kontinuerlig prosess utfordring å involvere elvene selv i vurderingsarbeid 2010 Risør vært med i prosjektet «Vurdering for læring» - satsing som har virket?

Tidlig innsats All opplæring skal være tilpasset evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, jf. opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats har stor betydning for elevenes læringsutbytte og kan føre til bedre grunnleggende ferdigheter og redusert frafall For å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring skal kommunene sørge for særlig høy lærertetthet på 1.- 4. årstrinn Innsatsen skal være rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning Obligatoriske kartleggingsprøver gjennomføres nå på 1.- 3. trinn for å avdekke elever som ligger under bekymringsgrense slik at skolen kan sette inn målrettede tiltak tidlig

God læringsmiljø gir bedre skoleresultater! Lite mobbing God faglig støtte Godt forhold til lærerne Høy trivsel

Hva skaper et godt læringsmiljø? Positive relasjoner mellom elev og lærer God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem På rett vei 45 / St.meld 20 (2012 2013) 16

Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring jf. kap. 9a i opplæringsloven. Ingen skal bli utsatt for for krenkende ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Hva svarer elevene i Risør om trivsel, krenkelser og mobbing?

Trives elevene på skolen i Risør? Ja! De aller fleste svarer at de trives svært godt /godt (snittet høsten 2014 for trivsel er langt høyere på 7. trinn i Risør enn nasjonal og Aust-Agder, og også på 10. trinn er snittet høyere.) Det samsvarer også med Ungdata-undersøkelsen fra 2013, det var høyere andel elever i Risør som svarte at de trivdes enn nasjonalt Men, det er også elever som sier at de ikke trives noe særlig, eller som sier at de ikke trives i det hele tatt

Krenkelser I Elevundersøkelsen høsten 2013 ble elevene for første gang spurt om de har opplevd ulike krenkelser. Hva er krenkelser? Noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg ble lei meg Noen spredte løgner om meg Jeg ble holdt utenfor Noen kommenterte utseendet mitt negativt på en måte jeg ikke likte Noen truet meg Noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast så jeg ble redd

Er det elever i Risør som opplever krenkelser? På 7. trinn ser det ut til at det er mindre opplevelser av ulike former for krenkelser enn på 10. trinn Det er elever i Risør som svarer i Elevundersøkelsen fra i høst at de flere ganger i uken blir gjort narr av eller ertet slik at de blir lei seg Det er elever i Risør som svarer at de mer enn 2-3 ganger i måneden får negative kommentarer på utseende Det er også noen som sier at de blir slått, dyttet, sparket eller holdt fast så de blir redde mer enn 2-3 ganger i måneden Hva kan vi gjøre med dette? Fortsatt fokus på området. Det er elevens egen opplevelse som skal ligge til grunn for skolens oppfølging.

Er det elever i Risør som opplever mobbing? Andel elever i Risør som har opplevd mobbing 2-3 ganger måneden eller mer 2014-15: 7. trinn 1,9 10. trinn 6,1 I Ungdata-undersøkelsen (8.-10 trinn i 2013, 258 elever) er det 6 % som svarer at de blir mobbet minst hver 14. dag

NOU 2015:2 «Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» Ett av utvalgets 7 prioriterte områder for å få et trygt psykososial skolemiljø er: Styrking av skoleeierskapet. Aktive skoleeiere er avgjørende for arbeidet lokalt. Skoleeier er ansvarlig for at elevenes rettigheter oppfylles. Skoleeier må få bistand i hvordan de aktivt kan bidra til å sikre at skolene er fri for mobbing og krenkelser

Gjennomføring Gjennomfører elever fra Risør videregående opplæring? Gjennomføring av videregående opplæring vil her si at eleven eller lærlingen ender opp med vitnemål, fagbrev eller svennebrev. 72,8 prosent av de som startet vg1 fra Risør i 2008 hadde fullført og bestått våren 2013 Klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andel som fullfører og består videregående opplæring

Lærere som har gjennomført videreutdanning Antall lærere med videreutdanning i ulike fag i Risør: 2012-13 3 i norsk (30 stp) 1 i engelsk (30 stp) 2013-14 2 i norsk (30 stp) 2 i engelsk (30 stp) 1 i matematikk (30 stp) 1 ledelse i skolen (30 stp) 2014-15 5 i matematikk (30 stp) 1 i kroppsøving (30 stp) 2 selvvalgte (15 stp/6 stp)

Søknader for 2015-16 Andrespråk: 1 Engelsk: 2 Matematikk: 2 Naturfag: 1 Kroppsøving: 1 Spesialpedagogikk: 1 Norsk for lærere som underviser minoritetsspråklige: 3 Kunst og håndtverk: 1 Totalt 12 søknader