Drifts- og ressursgjennomgang

Drifts- og ressursgjennomgang Eidfjord kommune TF-notat nr. 16/2016 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, ANJA KRISTIN SALTE HJELSETH OG HELGE STØREN (UAVHENGIG KONSULENT) 1

Kolofonside Tittel: Undertittel: Drifts- og ressursgjennomgang Eidfjord kommune TF-notat nr.: 16/2016 Forfatter(e): Kjetil Lie, Ole Sverre Lund, Audun Thorstensen, Anja Kristin Salte Hjelseth og Helge Støren (ekstern konsulent). Dato: 29.04.2016 ISBN: 978-82-7401-947-8 ISSN: Pris: (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Prosjekt: Eidfjord kommune Drifts- og ressursgjennomgang Prosjektnummer: 20160140 Prosjektleder: Oppdragsgiver: Kjetil Lie Eidfjord kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no 2

Forord Telemarksforsking har på oppdrag fra Eidfjord kommune gjennomført en drifts- og ressursgjennomgang med sikte på å fremme forslag til resultatforberedende tiltak som medfører et driftsnivå som ivaretar hensynet til en sunn driftsbalanse og bærekraftig økonomisk utvikling for kommunen. Gjennomgangen er gjort uavhengig av framtidig kommunestruktur. Kartleggingen er gjennomført i perioden februar april 2016. Bø i Telemark, 29.04.2016 Kjetil Lie Prosjektleder 3

Innhold 4

Innledning

Bakgrunn (1) 6

Bakgrunn (2) 7

Bakgrunn (3) 8

Vår oppdragsforståelse Kapasitet og behov Anbefalinger Bemanningskostnader Dagens struktur Sammenligning andre kommuner 9

Oppdragsforståelse, jfr. tilbud (15.01.2016) (1) 10

Oppdragsforståelse, jfr. tilbud (15.01.2016) (2) Illustrasjon som belyser vår oppdragsforståelse Nivå netto driftsutgifter 4 5 mill. kroner pr. år Totalt 20 25 mill. kroner 2016 2017 2018 2019 2020 11

Kostnads- og effektivitetsanalyse 12

Gjennomføring 13

Tidslinje for prosjektgjennomføring OPPDRAG TILDELT SLUTT INTERVJUPERIODE ENDELIG RAPPORT OPPSTARTMØTE FRIST INFO FRA KOMMUNEN RAPPORTUTKAST 20. jan. 20. feb. 20. mar. 20. apr. KLAGEFRIST START ANALYSEPERIODE Prosjektperiode SLUTT ANALYSEPERIODE 14

Milepæler PROSJEKTDETALJER DATO MILEPÆL 20.01.2016 Oppdrag tildelt 28.01.2016 Klagefrist 01.03.2016 Oppstartmøte 02.03.2016 Slutt intervjuperiode 11.03.2016 Frist info fra kommunen 11.03.2016 Start analyseperiode 11.04.2016 Slutt analyseperiode 18.04.2016 Rapportutkast 29.04.2016 Endelig rapport 15

Folkemengde og KOSTRAkommunegruppe 16

Folkemengde i sammenligningskommunene 2000 1800 01.01.2016 1764 1600 1400 1200 1238 1000 945 925 800 600 400 200 0 Folkemengde i alt Folkemengde i alt Folkemengde i alt Folkemengde i alt 0941 Bykle 1129 Forsand 1232 Eidfjord 1421 Aurland Kilde: SSB 17

KOSTRA-kommunegruppe 16 og sammenligningskommuner Eidfjord er i KOSTRA plassert i kommunegruppe 16 Kommunegruppe 16 inneholder de ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger Telemarksforsking har valgt å sammenligne Eidfjord kommune med kommunene Bykle i Aust-Agder, Forsand i Rogaland og Aurland i Sogn og Fjordane, som alle tilhører kommunegruppe 16 18

Overordnet økonomisk analyse 19

Innhold Hovedpunkter fra budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019 Økonomiske rammebetingelser Finansielle nøkkeltall Beregnet utgiftsbehov Ressursbruk på sentrale tjenesteområder Demografi og kommuneøkonomi Beregnede demografikostnader 2016 2040 20

KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Eidfjord 2015 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Våre beregninger viser at Eidfjord kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på 48 mill. kr i 2015. Da er det ikke hensyntatt verken at kommunen tross alt hadde et høyere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 28 prosent i 2015), eller at kommunen hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå 147 prosent over landsgjennomsnittet (ca. 69 mill. kr). Beregningene viser at Eidfjord kommune, på de sentrale tjenesteområdene, hadde mindreutgifter på om lag 32,6 mill. kr i forhold til kommunens «normerte og inntektsjusterte utgiftsnivå» i 2015. Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2015 (mill. kr) ift. Landsgjennoms nittet «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage 3,2-6,4 Administrasjon 17,5 5,3 Grunnskole 13,0-8,9 Pleie og omsorg 13,2-14,5 Kommunehelse 3,0-1,3 Barnevern -1,0-3,1 Sosialhjelp -1,1-3,6 Sum 47,9-32,6 21

Hovedpunkter fra budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019 (1) Eidfjord kommune har de senere år hatt en gunstig økonomisk situasjon, og man har prioritert et høyt nivå på helsetilbud, skoletilbud og barnehagetilbud og med forholdsvis høy bemanning. Dette har medført høyere utgifter enn i sammenlignbare kommuner. På bakgrunn av at kommunen har opplevd nedgang i kraftinntektene, er det startet en prosess med å redusere driftsutgiftene. Det er i budsjettet til Eidfjord kommune beregnet en vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016 med 2,8 prosent, dvs. en realvekst på 0,1 prosent. Økonomiplanen for 2016 2019 viser blant annet: Netto driftsresultatet var i 2012, 2013 og 2014 hhv. 13,0 prosent, 10,3 prosent og 14,5 prosent. Eidfjord kommune blir ved inntektsutjevningen trukket i rammetilskuddet 60 prosent av skatteinntektene som er høyere enn gjennomsnittet i landet. Rammetilskudd for 2016 forventes å bli redusert med ca. 14,9 mill. kr ved inntektsutjevningen, til ca. 19,7 mill. kr. Det forventes at inntektene fra eiendomsskatten reduseres med ca. 5,2 mill. og salg av konsesjonskraft reduseres med ca. 1,5 mill. kr fra 2015 til 2016. I budsjettet er det lagt inn driftsreduksjoner på ca. 4 mill. kr. fra 2015 til 2016. Budsjettert netto driftsresultat for 2016 er på 10,6 prosent av driftsinntektene. 22

Hovedpunkter fra budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019 (2) Eidfjord kommune avsetter positive premieavvik til disposisjonsfond, og bruker avsatt beløp når hele premieavviket utgiftsføres året etter. Netto positivt premieavvik for 2016 er budsjettert med ca. 5,5 mill. kr. I økonomiplanen vises det til at budsjettert netto driftsresultat korrigert for premieavviket, vil være 7,3 prosent av driftsinntektene. Økonomiplanen legger opp til netto driftsresultat som reduseres fra 17,6 mill. kr i 2016 til 0,83 mill. kr i 2019. Økonomiplanen er saldert med bruk av disposisjonsfond for årene 2018 2019. En av kommunens to barnehager skal legges ned i 2016, og den andre barnehagen utvides og ombygges. Det er vedtatt å bygge nytt sykehjem med omsorgsboliger innenfor en ramme på 189 mill. kr, og dette vil innebære et låneopptak på ca. 60 mill. kr. Eidfjord har høye KOSTRA-tall for antall sykehjemsplasser per innbygger, og antall plasser blir ved bygging av nytt sykehjem redusert fra 28 til 20 plasser. Eidfjord kommune hadde i flere år fram til 2009 ingen lånegjeld. Samlet lånegjeld per innbygger er budsjettert til å være kr 60 000 i 2016 og økende opp til ca. kr 146 000 i 2019. I økonomiplanen ligger det inne en betydelig økning i de eksterne finansutgiftene fra 2016 til 2019. Det opplyses at ca. 60 prosent av lånegjelden vil være knyttet til vann- og avløpsinvesteringer, og at framtidige gebyrinntekter vil forsvare låneopptakene. 23

Hovedpunkter fra budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019 (3) Eidfjord har på flere områder samarbeid med andre kommuner. Eksempler er: Eidfjord, Ulvik og Granvin har felles barnehage- og skolefaglig ansvarlig. Kommunen har samarbeid med Ullensvang på byggesak, landbruk og kart og oppmåling. Kommunen kjøper introduksjonsprogrammet hos Ullensvang herad. Kommunen skal knytte seg til interkommunal legevakt på Voss. Kommunen har inngått avtale med Hardanger barnevern om kjøp av tjenester. 24

Økonomiske rammebetingelser Eidfjord er en høyinntektskommune Korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) på 247 prosent av landsgjennomsnittet I KOSTRA er kommunen plassert i kommunegruppe 16, dvs. de ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger* Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på om lag 28 prosent over landsgjennomsnittet i 2015 De økonomiske rammebetingelsene vil være styrende for det tjenestetilbudet kommunen kan levere til innbyggerne. *I KOSTRA er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne like kommuner. 25

Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov ( billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov ( dyre i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen ved siden av viser nivået på korrigerte frie inntekter for Eidfjord og sammenlignbare «gruppe-16 kommuner». Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Eidfjord hadde i 2014 et nivå på korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) på 247 prosent av landsgjennomsnittet. Frie inntekter i 2014 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: Kommuneproposisjonen 2016 Korrigerte frie inntekter ekskl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter Korrigerte frie inntekter inkl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter Eidfjord 120 247 Bykle 137 278 Forsand 109 175 Aurland 111 185 Hordaland 100 101 Hele landet 100 100 26

Korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraft inntekter) Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 308 280 274 237 233 238 247 27

Korrigerte frie inntekter Eidfjord kommune 2008 2014 350 Korrigerte frie inntekter 2008 2014 300 250 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Ekskl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. 28

Finansielle nøkkeltall (1) Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren, hadde Eidfjord i 2015 et netto driftsresultat på 10,7 prosent. 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 10,3 14,5 2013 2014 2015 10,7 Eidfjord Kommunegruppe 16 Landsgjennomsnittet Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2013-2015. Kilde: KOSTRA (Konsern) 29

Finansielle nøkkeltall (2) Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Eidfjord hentet fra KOSTRA (konsern). Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av brutto driftsinntekter 2013 2015. Kilde: KOSTRA (Konsern) Eidfjord K-gr 16 Landet 2013 2014 2015 2014 2014 Brutto driftsresultat 3,7 7,8 5,1 6,0 2,4 Netto driftsresultat 10,3 14,5 10,7 10,3 3,0 Finansutgifter -0,6-0,8 0,0 1,3 3,9 Disposisjonsfond 23,6 32,0 29,3 24,6 6,6 Netto lånegjeld -13,3-12,4 12,1 45,5 77,1 Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å forholde seg til et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. 30

Prioritering for kommunen samlet (1) Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (Konsern), beregninger ved Telemarksforsking Eidfjord K gr. 16 Hele landet 2013 2014 2015 2015 2015 Administrasjon og styring 16,7 17,8 18,4 13,7 7,6 Barnehage 8,5 10,2 9,1 9,6 14,9 Grunnskole 18,4 20,5 21,4 21,9 23,8 Pleie og omsorg 22,1 27,3 24,3 27,8 30,1 Kommunehelse 5,8 6,4 4,5 5,2 4,4 Sosialtjeneste 1,1 1,2 1,4 3,0 5,8 Barnevern 1,2 0,9 0,6 2,8 3,4 Sum 73,8 84,3 79,7 84,0 90,0 Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene. Samlet sum viser at Eidfjord prioriterer de sentrale tjenesteområdene lavere enn KOSTRA-gruppe 16 og landssnittet. I 2015 brukte Eidfjord 79,7 prosent av totalt netto driftsutgifter på disse områdene, mens landssnittet var på 90 prosent. 31

Prioritering for kommunen samlet (2) Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (Konsern), beregninger ved Telemarksforsking Eidfjord K gr. 16 Hele landet 2013 2014 2015 2015 2015 Administrasjon og styring 16,7 17,8 18,4 13,7 7,6 Barnehage 8,5 10,2 9,1 9,6 14,9 Grunnskole 18,4 20,5 21,4 21,9 23,8 Pleie og omsorg 22,1 27,3 24,3 27,8 30,1 Kommunehelse 5,8 6,4 4,5 5,2 4,4 Samhandling 1,1 1,4- - Sosialtjeneste 1,1 1,2 1,4 3,0 5,8 Barnevern 1,2 0,9 0,6 2,8 3,4 Sum sentrale tjenesteområder 74,9 85,7 79,7 84,0 90,0 VARF -0,2-0,5 0,4-0,6-0,7 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 4,5 6,5 5,8 2,7 1,1 Kultur 14,0 10,8 9,1 6,8 3,8 Kirke 2,1 2,3 2,2 1,6 1,2 Samferdsel 3,4 4,5 4,5 4,4 1,4 Bolig 1,5 1,4 1,2 0,6 0,1 Næring -6,7-7,8-6,2-2,3 0,3 Brann og ulykkesvern 2,2 2,5 2,1 1,8 1,4 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,8 0,2 1,2 2,3 0,2 32

Beregnet utgiftsbehov, Eidfjord 2015 Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Eidfjord fikk beregnet en utgiftsbehovsindeks på 1,2812 i inntektssystemet for 2015 (der indeks lik 1 betyr et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at Eidfjord ble beregnet å være omlag 28,1 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Områdene administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg og kommunehelse gav et positivt bidrag til samleindeksen på ca. 33,7 prosentpoeng. Områdene barnehage, barnevern og sosialtjeneste gav et negativt bidrag til samleindeksen på ca. -5,4 prosentpoeng. Eidfjord fikk f.eks. beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for barnehage som innebærer at kommunen framstod som ca. 21,4 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. På delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg ble kommunen beregnet å være om lag 35,1 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen) 2015. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utslag delkostnadsnøkler 2015 Vekt Indeks Bidrag til «hovedindeks» Barnehage 0,1621 0,7859-3,5 % Administrasjon 0,0967 2,4743 14,3 % Grunnskole 0,2904 1,1742 5,1 % Pleie og omsorg 0,3274 1,3511 11,5 % Kommunehelse 0,0425 1,6732 2,9 % Barnevern 0,0324 0,9574-0,1 % Sosialhjelp 0,0484 0,6212-1,8 % Sum 1,0000 1,2812 28,1 % 33

Beregnet utgiftsbehov barnehage, Eidfjord 2015 På barnehage fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov tilsvarende om lag 21,4 prosent under landsgjennomsnittet i 2015. Et utgiftsbehov under landsgjennomsnittet kan i hovedsak forklares ut fra en lavere andel barn i aldersgruppen 1 5 år (målgruppen) enn landsgjennomsnittet. I tillegg er utdanningsnivået i Eidfjord noe lavere enn på landsbasis. Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage 2015. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Kriterier Vekter Barn 2 5 år 0,7056 0,8674-9,4 % Utdanning 0,1142 0,7671-2,7 % Barn 1 år uten kontaktstøtte 0,1802 0,4785-9,4 % Kostnadsindeks 1,0000 0,7859-21,4 % 34

Beregnet utgiftsbehov grunnskole, Eidfjord 2015 På grunnskole fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov tilsvarende om lag 17,4 prosent over landsgjennomsnittet i 2014. Et utgiftsbehov noe over landsgjennomsnittet kan i hovedsak forklares med kommunestørrelse. Kommunen fikk beregnet om lag 7,8 prosent lavere andel innbyggere 6 15 år enn landsgjennomsnittet i 2015 (dvs. per 1.7.2014). Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole 2015. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Kriterier Vekter Innb. 6 15 år 0,8987 0,9215-7,1 % Basistillegg 0,0184 12,5827 21,4 % Sone 0,0254 0,9777-0,1 % Nabo 0,0254 1,4846 1,2 % Innvandrere 6 15 år 0,0288 1,6966 2,0 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6 15 år 0,0032 0,7980-0,1 % Kostnadsindeks 1,0000 1,1742 17,4 % 35

Beregnet utgiftsbehov pleie og omsorg, Eidfjord 2015 På pleie og omsorg fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov tilsvarende om lag 35,1 prosent over landsgjennomsnittet i 2015. Alderssammensetningen (alderskriteriene) bidrar til å trekke opp utgiftsbehovet med rundt 20 prosent, mens øvrige kriterier gir et bidrag til samleindeksen på om lag 15 prosent. Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg 2015. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utgiftsbe hovsinde ks Bidrag kostnadsi ndeks Kriterier Vekter Innb. 0 66 år 0,1150 0,9506-0,6 % Innb. 67 79 år 0,1102 1,2917 3,2 % Innb. 80 89 år 0,1971 1,1812 3,6 % Innb. o/90 år 0,1383 1,9994 13,8 % Basistillegg 0,0120 12,5827 14,0 % Sone 0,0116 0,9777 0,0 % Nabo 0,0116 1,4846 0,6 % Dødelighet 0,1323 1,1913 2,5 % PU over 16 år 0,1397 0,2979-9,8 % Ikke gifte over 67 år 0,1323 1,5941 7,9 % Kostnadsindeks 1,0000 1,3511 35,1 % 36

Beregnet utgiftsbehov øvrige delkostnadsnøkler, Eidfjord 2015 (1) Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon 2015. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel administrasjon Vekter Utgiftsbehovsindeks Innbyggere i alt 0,8518 1,0000 0,0 % Basistillegg 0,1172 12,5827 135,7 % Landbrukskriteriet 0,0310 4,7746 11,7 % Kostnadsindeks 1,0000 2,4743 147,4 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse 2015. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel kommunehelse Vekter Bidrag til «hovedindeks» Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb 0 22 år 0,3449 0,8975-3,5 % Innb over 23 år 0,4482 1,0406 1,8 % Basistillegg 0,0568 12,5827 65,8 % Sone 0,0478 0,9777-0,1 % Nabo 0,0478 1,4846 2,3 % Dødelighetskriteriet 0,0546 1,1913 1,0 % Kostnadsindeks 1,0000 1,6732 67,3 % 37

Beregnet utgiftsbehov øvrige delkostnadsnøkler, Eidfjord 2015 (2) Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern 2015. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel barnevern Vekter Utgifts-behovsindeks Innb. 0 22 år 0,4485 0,8975-4,6 % Barn 0 15 år m/enslig forsørger 0,3590 1,0170 0,6 % Lavinntekt 0,1926 0,9857-0,3 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9574-4,3 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp 2015. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel sosialhjelp Vekter Bidrag til «hovedindeks» Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb. 16 66 år 0,1759 0,9718-0,5 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,1232-8,3 % Uføre 0,0924 1,0756 0,7 % Opphopningsindeksen 0,2793 0,6269-10,4 % Urbanitetskriteriet 0,3575 0,4586-19,4 % Kostnadsindeks 1,0000 0,6212-37,9 % 38

Metode KOSTRA- og effektivitetsanalyser (1) Til bruk i KOSTRA-analyser har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner. Den faktiske ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. 39

Metode KOSTRA- og effektivitetsanalyser (2) I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et riktig nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Vi har i analysene basert oss på foreløpige/ureviderte KOSTRA-data for 2015 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen fører regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for kommunen som konsern. 40

KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Eidfjord kommune 2015 Beregnet utgiftsbehov 2015 Eidfjord kommune Eidfjord "normert nivå" Netto driftsutgifter 2015 Landsgjennomsnitt Landsgjennom-snitt Mer-/mindreutgift ift. "Normert utgiftsnivå" «Normert og inntektsjust. utgiftsnivå» kr pr innb kr pr innb kr pr innb Mill. kr Mill. kr Mill. kr Barnehage 0,7859 11 307 7 855 6 173 3,2 4,7-6,4 Administrasjon 2,4743 22 917 4 020 9 945 17,5 12,0 5,3 Grunnskole 1,1742 26 440 12 333 14 482 13,0 11,1-8,9 Pleie og omsorg 1,3511 30 179 15 903 21 486 13,2 8,0-14,5 Kommunehelse 1,6732 5 640 2 348 3 929 3,0 1,6-1,3 Barnevern 0,9574 742 1 807 1 730-1,0-0,9-3,1 Sosialtjeneste 0,6212 1 058 2 216 1 376-1,1-0,3-3,6 Sum 1,2812 47,9 36,2-32,6 Våre beregninger viser at Eidfjord kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 48 mill. kr i 2015. I forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet merutgifter på om lag 36 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 247 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 68,8 mill. kr), har vi beregnet et samlet mindreforbruk på om lag 32,6 mill. kr (=68,8-36,2). 41

Netto driftsutgifter og mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRAfunksjoner på barnehage, Eidfjord 2015 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov på barnehage 2015. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Netto driftsutgifter (kr per innb) Mer-/mindreutgifter (1 000 kr) Eidfjord ift. Landsgjennomsnittesnittet Landsgjennom- "Normert Eidfjord nivå" Barnehage (F201, F211 og F221) 11 307 7 855 3 193 4 749 201 Førskole 9 293 6 788 2 317 3 661 211 Styrket tilbud 298 558-240 -130 221 Førskolelokaler og skyss 1 716 509 1 117 1 217 I tabellen over har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på barnehage. Samlet sett er det beregnet et merforbruk på ca. 4,7 mill. kr (ift. «normert nivå»). Beregningene viser et merforbruk på F201 (3,7 mill. kr) og F221 (1,2 mill. kr) og et mindreforbruk på F211 (-0,1 mill. kr). 42

Netto driftsutgifter og mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRAfunksjoner innenfor grunnskole, Eidfjord 2015 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov på grunnskole 2015. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Netto driftsutgifter (kr per innb) Mer-/mindreutgifter (1 000 kr) Eidfjord ift. Landsgjennomsnittesnittet Landsgjennom- "Normert Eidfjord nivå" Grunnskole (F202, 215, 222, 223) 26 440 12 333 13 049 11 061 202 Grunnskole 21 404 9 887 10 653 9 060 215 Skolefritidstilbud 1 721 177 1 428 1 400 222 Skolelokaler 3 126 2 020 1 023 697 223 Skoleskyss 188 248-56 -96 I tabellen over har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på grunnskole. Samlet sett er det beregnet et merforbruk på ca. 11,1 mill. kr (ift. «normert nivå»). Beregningene viser et merforbruk på F202 på ca. 9,1 mill. kr, og et merforbruk på ca. 2,0 mill. kr på de øvrige «grunnskolefunksjonene». 43

Netto driftsutgifter og mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRAfunksjoner på pleie og omsorg, Eidfjord 2015 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov på pleie og omsorg 2015. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Netto driftsutgifter (kr per innb) Mer-/mindreutgifter (1 000 kr) Eidfjord ift. Landsgjennomsnittesnittet Landsgjennom- "Normert Eidfjord nivå" Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) 30 179 15 903 13 206 8 041 234 Aktiviserings- og servicetjenester 224 871-598 -881 253 Institusjon 25 491 6 328 17 726 15 671 254 Hjemmetjeneste 2 148 7 886-5 308-7 869 261 Institusjonslokaler 2 317 819 1 386 1 120 I tabellen over har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på pleie og omsorg. Samlet sett er det beregnet et merforbruk på ca. 8,0 mill. kr (ift. «normert nivå»). Beregningene viser et merforbruk på F253 og F261 på hhv. 15,7 mill. kr og 1,1 mill. kr. På F234 og F254 er det beregnet et mindreforbruk på hhv. 0,9 mill. kr og 7,9 mill. kr. 44

Illustrasjon av mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRA-funksjoner. Mill. kr. Eidfjord kommune 2015 Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå» «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage (F201, 211, 221) 3,2 4,7-6,4 201 Førskole 2,3 3,7-5,5 211 Styrket tilbud til førskolebarn -0,2-0,1-0,4 221 Førskolelokaler og skyss 1,1 1,2-0,5 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) 17,5 12,0 5,3 100 Politisk styring 2,5 2,0 1,1 110 Kontroll og revisjon 0,5 0,4 0,2 120 Administrasjon 10,9 6,9 2,6 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 0,7 0,3 0,1 130 Administrasjonslokaler 2,9 2,4 1,4 Grunnskole (F202, 215, 222, 223) 13,0 11,1-8,9 202 Grunnskole 10,7 9,1-7,1 215 Skolefritidstilbud 1,4 1,4 0,1 222 Skolelokaler 1,0 0,7-1,7 223 Skoleskyss -0,1-0,1-0,2 Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) 13,2 8,0-14,5 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede -0,6-0,9-1,0 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 17,7 15,7-3,4 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet -5,3-7,9-9,5 261 Botilbud i institusjon 1,4 1,1-0,6 Kommunehelse (F232, 233, 241) 3,0 1,6-1,3 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste -0,1-0,4-0,7 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 0,2 0,1-0,1 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 3,0 1,9-0,6 Barnevern (F244, 251, 252) -1,0-0,9-3,1 244 Barneverntjeneste -0,2-0,2-1,3 251 Barneverntiltak i familien -0,1-0,1-0,4 252 Barneverntiltak utenfor familien -0,7-0,6-1,5 Sosialtjeneste (F242, 243, 281) -1,1-0,3-3,6 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 0,0 0,3-2,3 243 Tilbud til personer med rusproblemer -0,3-0,2-0,2 281 Økonomisk sosialhjelp -0,8-0,4-1,2 45

Dokumentasjon av utviklingen i utgiftsutjevnende tilskudd/trekk 2013-2016 fordelt på delkostnadsområder Utgiftsutjevningen 2013 2016 fordelt på delkostnadsområder. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsområder Delkostnadsområder Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Utslag fra delkostnadsnøklene 2013 2014 2015 2016 2013 2014 2015 2016 Barnehage 0,7723 0,7689 0,7859 0,8831-1 593-1 669-1 540-880 Administrasjon 2,4360 2,4645 2,4743 2,4933 5 862 6 056 6 325 6 390 Grunnskole 1,2338 1,1857 1,1742 1,1682 2 880 2 326 2 244 2 222 Pleie og omsorg 1,2649 1,3239 1,3511 1,3139 3 612 4 473 5 098 4 752 Kommunehelse 1,6622 1,6732 1,6732 1,6689 1 177 1 212 1 270 1 293 Barnevern 0,8545 0,7967 0,9574 0,9708-194 -281-61 -43 Sosialhjelp 0,5911 0,5305 0,6212 0,5027-854 -994-814 -1 132 Samhandling 1,1116 1,1331 1,1398-127 153 - - Kostnadsindeks 1,2540 1,2551 1,2812 1,2743 11 012 11 261 12 472 12 573 Nto.virkn. statl/priv. skoler 282 306 340 370 Sum utgiftsutjevn m.m. 11 294 11 568 12 812 12 943 46

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Kommunene får ellers et trekk i rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) knyttet til antall elever i statlige og private skoler (korreksjonsordningen). Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. I denne ordningen får kommunene et uttrekk i rammetilskuddet for de elevene de har i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir det samlede trekket tilbakeført til alle kommuner etter kommunens andel av utgiftsbehovet/kostnadsnøkkelen (UB). Nettovirkningen av ordningen for Eidfjord utgjør om lag 0,5 mill. kr i 2016. Korreksjonsordningen 2016, Eidfjord (1000 kr). Kilde: KMD Trekk (0 elever) Tilbakeføring Netto virkning Eidfjord 0 458 458 Trekksatser per elev (1000 kr). Kilde: KMD Trekksatser per elev 2016 Vanlig undervisning 84 500 Spesialskoler 276 200 Opphold 291 800 47

Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Vi har beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Eidfjord kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har brukt det samme beregningsopplegget som Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. Mens TBU bare har anslått demografikostnader for 2016 og 2017, har vi også sett på kostnadene i perioden fram mot 2040. TBU presiserer at beregningene må betraktes som grove anslag. Vi vil understreke at usikkerheten også vil øke når vi ser på flere år framover i tid. Vi tar ellers utgangspunkt i middelalternativet (4M-alternativet) fra de siste befolkningsframskrivningene til SSB (som ble publisert den 17. juni 2014). 48

Demografiske forhold/utvikling I figuren over er faktisk utvikling fra 2000 til 2016, videreført med SSBs framskrivninger fra 2017 2040. Utviklingen er her indeksert slik at nivået i 2000=100 150 140 130 120 110 100 Eidfjord Hordaland Hele landet 90 80 Befolkningsutvikling 2000 2040, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Fra 2016 til 2040 foreskriver SSB en befolkningsvekst for Eidfjord på 11,1 prosent, eller 67 personer. Til sammenligning er det forventet en befolkningsvekst for fylket og landet på hhv. 24,9 prosent og 21,3 prosent i samme periode. Fra 2000 til 2016 har Eidfjord hatt en befolkningsnedgang på 10,8 prosent, eller 112 personer. Hordaland har hatt en befolkningsvekst på 18,7 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 16,4 prosent. 49

Alderssammensetning (2016) Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr 1.1.2016. Kilde: SSB. Eidfjord Hordaland Hele landet 0-5 år 5,3 7,5 7,1 6-15 år 10,7 12,3 12,0 16-66 år 65,3 66,6 66,6 67-79 år 12,3 9,4 10,1 80-89 år 4,6 3,3 3,4 90 år og eldre 1,7 0,9 0,8 0-66 år 81,3 86,4 85,7 67 år og eldre 18,7 13,6 14,3 Eidfjord har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 18,7 prosent av befolkningen pr. 1.1.2016. Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 13,6 prosent og 14,3 prosent. 50

Alderspyramide Eidfjord (%-vis avvik ift. landsgjennomsnittet i ulike aldersgrupper i 2000 og i 2016) 90 år 85 år 80 år 75 år 70 år 65 år 60 år 55 år 50 år 45 år 40 år 2016 2000 35 år 30 år 25 år 20 år 15 år 10 år 5 år 0 år -60-40 -20 0 20 40 60 Prosentvis avvik i forhold til landsgjennomsnittet i ulike alderstrinn 0-90 år i 2000 og 2016. Eidfjord. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking 51

Utvikling i antall barn/unge 2000 2040, Eidfjord I figuren under er vist faktisk utvikling i aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år fra 2000 til 2016, videreført med SSBs framskrivninger fra 2017 2040. Ifølge SSB er det ventet en vekst i aldersgruppen 0 5 år i de nærmeste årene, mens det er ventet en moderat/svak utvikling i aldersgruppen 6 15 år. Fra 2016 til 2040 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år på hhv. 22,4 prosent og 8,1 prosent. Til sammenligning er det for kommunen totalt anslått en vekst på 11,1 prosent i samme periode. 100 90 80 70 60 50 40 "Barne og ungdomsgruppene" 0-5 år 6-15 år Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år fra 2000-2040. Eidfjord. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking 52

Utvikling i antall eldre 2000 2040, Eidfjord I figuren under er vist faktisk utvikling i aldersgruppene 67 79 år, 80 89 år og 90 år og eldre fra 2000 til 2016, videreført med SSBs framskrivninger fra 2017 2040. Ifølge SSB er det ventet en relativt kraftig vekst i aldersgruppen 67 79 år og 80 89 år i de neste årene. I aldersgruppen 90 år og eldre er det ventet en svak utvikling i de nærmeste årene, og en vekst etter ca. 250 200 150 100 50 "Eldregruppene" 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre 2022. Utvikling i aldersgruppene 67-79 år, 80-89 år og 90 år og eldre fra 2000-2040. Eidfjord. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking 53

Utvikling i ulike alderstrinn 2000 2040 - Eidfjord Oppstillingen under viser antall personer i ulike aldersgrupper i 2000 og 2016, videreført med SSBs framskrivinger (alt. «4M») i 2020, 2025, 2030, 2035 og 2040. Antall personer i ulike aldersgrupper i 2000 og 2016, videreført med SSBs framskrivninger (alt. 4 M) i 2020, 2025, 2030, 2035 og 2040. Eidfjord. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking 2000 2016 2020 2025 2030 2035 2040 0-5 år 78 49 60 60 60 60 60 6-15 år 173 99 99 103 108 108 107 16-66 år 614 604 622 609 591 587 594 67-79 år 114 114 123 142 152 165 162 80-89 år 50 43 47 58 62 69 85 90 år og eldre 8 16 10 11 13 16 20 0-66 år 865 752 781 772 759 755 761 67 år og eldre 172 173 180 211 227 250 267 54

Behovsindeks aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år fram til 2040 1,0000 0,9500 0,9000 0,8500 0,8000 0,7500 Behovsindeks 0,7000 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 0-5 år 6-15 år Utvikling i behovsindeks aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år. 2016-2040. Eidfjord. Kilde: SSB og KMD, beregninger ved Telemarksforsking Eidfjord får i dag beregnet en behovsindeks knyttet til aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år tilsvarende om lag hhv. 25 prosent og 11 prosent under landsgjennomsnittet. Hvis vi tar utgangspunkt i framskrivningene fra SSB (alt «4M»), ser vi at behovsindeksene vil øke i de neste årene spesielt for aldersgruppen 0 5 år. I 2040 er det anslått en behovsindeks for aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år på hhv. om lag 12 prosent og 8 prosent under landsgjennomsnittet. 55

Behovsindeks aldersgruppen 80 år og eldre fram til 2040 2,2000 80 år og eldre 2,0000 1,8000 1,6000 1,4000 1,2000 1,0000 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 Utvikling i behovsindeks aldersgruppen 80 år og eldre. 2016-2040. Eidfjord. Kilde: SSB og KMD, beregninger ved Telemarksforsking Eidfjord får i dag beregnet en behovsindeks knyttet til aldersgruppen 80 år og eldre tilsvarende om lag hhv. 90 prosent over landsgjennomsnittet. Hvis vi tar utgangspunkt i framskrivningene fra SSB (alt «4M»), ser vi at behovsindeksen vil reduseres i årene framover. I 2040 er det anslått en behovsindeks for aldersgruppen 80 år og eldre på om lag 70 prosent over landsgjennomsnittet. 56

Beregnede mer-/mindreutgifter 2017 2040 som følge av den demografiske utviklingen Eidfjord Befolkningsframskrivninger (alt. 4M) 2016-2040 i prosent. Eidfjord. Kilde: SSB (4M) Vekst i aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene. I perioden 2017 2040 anslås Eidfjord å få økte demografikostnader på om lag 12,9 mill. kr. I aldersgruppene 0 66 år er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 0,9 mill. kr. I aldersgruppene 67 år og eldre er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 12,0 mill. kr. 2016 2017-2020 2021-2030 2031-2040 2016-2040 0-5 år -3,6 % 11,1 % 0,0 % 0,0 % 7,1 % 6-15 år 2,9 % -5,7 % 9,1 % -0,9 % 4,9 % 16-66 år 0,0 % -0,8 % -3,8 % 0,0 % -5,5 % 67-79 år 1,8 % 7,9 % 15,2 % 4,8 % 37,5 % 80-89 år 0,0 % -1,8 % 24,6 % 34,7 % 76,4 % 90 år og eldre -21,7 % -16,7 % 35,7 % 26,1 % 26,1 % Totalt -0,2 % 0,0 % 2,5 % 3,7 % 6,7 % Beregnede demografikostnader (1000 kr) 2017-2040. Eidfjord. Kilde: TBU, beregninger ved Telemarksforsking 2017 2018-2020 2021-2030 2031-2040 2017-2040 0-5 år -347 1 041 0 0 694 6-15 år 437-874 1 311-146 728 16-66 år -41-135 -351 33-494 67-79 år 105 473 1 103 525 2 206 80-89 år 0-171 2 907 4 447 7 183 90 år og eldre -2 166-1 299 1 733 4 331 2 599 Totalt -2 012-966 6 703 9 190 12 916 57

Beregnede mer-/mindreutgifter 2017 2040 som følge av den demografiske utviklingen Eidfjord 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0 0,7 0,7 Demografikostnader 2017-2040, mill kr -0,5 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre 2,2 7,2 2,6 12,9 Totalt Beregnede demografikostnader (1000 kr) 2017-2040. Eidfjord. Kilde: TBU, beregninger ved Telemarksforsking 58

Demografikostnader 2016 (basert på faktisk befolkningsutvikling i 2015) - Eidfjord Eidfjord er beregnet å få reduserte demografikostnader på 1,9 mill. kr i 2016, som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i 2015. Færre barn og unge i aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år bidro spesielt til reduserte demografikostnader for Eidfjord i 2016. Beregnede demografikostnader (1000 kr) 2016. Eidfjord. Kilde: TBU, beregninger ved Telemarksforsking Endring 2015 Mer- Antall Prosent /mindreutgifter 2016 0-5 år -7-12,5 % -1 499 6-15 år -3-2,9 % -437 16-66 år -14-2,3 % -256 67-79 år -2-1,7 % -105 80-89 år 0 0,0 % 0 90 år og eldre 1 6,7 % 433 Totalt -25-2,6 % -1 864 59

Oppsummering økonomi Eidfjord hadde et nivå på korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) som lå ca. 247 prosent av landsgjennomsnittet i 2014. Kommunen hadde et beregnet utgiftsbehov som lå ca. 28 prosent over landsgjennomsnittet i 2015. I 2015 hadde Eidfjord et netto driftsresultat på 10,7 prosent. Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Samlet sett viser beregningene et mindreforbruk på rundt 32,6 mill. kr i forhold til det de økonomiske rammebetingelsene skulle tilsi i 2015. Basert på beregningsopplegget fra TBU har vi beregnet økte demografikostnader for Eidfjord på ca. 13 mill. kr i perioden 2017 2040. I aldersgruppene 0 66 år er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 0,9 mill. kr. I aldersgruppene 67 år og eldre er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 12,0 mill. kr. Eidfjord er beregnet å få reduserte demografikostnader på ca. 2 mill. kr i 2016, som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i 2015. 60

Nå-situasjonen, vurderinger og forslag

Administrasjon og styring

Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av totale brutto driftsutgifter Eidfjord bruker mer til administrasjon og styring i % av totale brutto driftsutgifter enn alle sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppen. 14 12 10 8 6 12,4 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av tot.brt. driftsutg., konsern 10,4 12 10,7 10,9 9,8 8,6 8,6 9,4 8,1 5,9 5,3 6,4 5,7 6 5,3 4 2 2 1,4 2,4 1,2 1,3 0,6 0,7 0,7 0 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av tot.brt. driftsutg., konsern - herav Brutto driftsutgifter, styring og kontrollvirksomhet, i % av tot.brt. driftsutg., konsern - herav Brutto driftsutgifter, administrasjon, i % av tot.brt. driftsutg., konsern Kilde: KOSTRA 2015 63

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter Eidfjord bruker mer til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter enn de fleste sammenligningskommunene og KOSTRAgruppen. Bare Bykle bruker mer. 30 25 20 15 10 5 0 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern 18,4 15,4 24 21,1 3 2,9 3,3 14,5 14,2 13,7 12,3 11,3 11,7 1,8 1,9 7,4 8,1 7,6 6,6 7,2 6,7 0,8 1 0,9 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern - herav Netto driftsutgifter styring og kontrollvirksomhet, i % av totale netto driftsutg, konsern - herav Netto driftsutgifter administrasjon, i % av totale netto driftsutg, konsern Kilde: KOSTRA 2015 64

Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Eidfjord bruker mer til administrasjon og styring i kr pr. innbygger enn de fleste sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppen. Bare Bykle bruker mer. 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr pr. innb., konsern 23 348 30 814 16 994 15 718 14 022 10 000 5 000 4 181 4 729 4 436 - Kilde: KOSTRA 2015

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring Eidfjord bruker mer til administrasjon og styring i kr pr. innbygger enn de fleste sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppen. Bare Bykle bruker mer. 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr pr. innb., konsern 22 917 29 301 16 321 14 539 13 370 10 000 5 000 3 861 4 265 4 020 - Kilde: KOSTRA 2015 66

Lønn administrasjon og styring Eidfjord bruker mer til lønn, administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter enn flere av sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppen. Bykle og Aurland bruker mer. 16 14 12 10 8 6 12,1 10,5 Lønn, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter, konsern 14,3 12,4 8,9 6,2 12,5 11,2 9,3 8 7,1 6,5 6,7 6,4 5,9 5,7 4 2 1,6 1,9 2,7 1,3 1,3 0,6 0,8 0,7 0 Lønn, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter, konsern - herav Lønn, styring og kontrollvirksomhet, i % av totale lønnsutgifter, konsern - herav Lønn, administrasjon, i % av totale lønnsutgifter, konsern Kilde: KOSTRA 2015 67

Vurdering Eidfjord bruker store ressurser på administrasjon og styring sammenlignet med sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppen. Bare Bykle bruker mer. I overordnet analyse framgår at Eidfjord prioriterer administrasjon og styring høyere enn KOSTRA-gruppen. Kommunen benyttet 16,7 % av totale netto driftsutgifter til administrasjon og styring i 2013,17,8 % i 2014 og 18,4 % i 2015. Til sammenligning benyttet KOSTRA-gruppen 13,7 % i 2015. KOSTRA- og effektivitetsanalysen, jf. overordnet analyse, viser at Eidfjord hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 17,5 mill. kroner til administrasjon i 2015. I forhold til kommunens normerte og inntektsjusterte utgiftsnivå var merutgiftene i 2015 om lag 5,3 mill. kr. Kommunen bør redusere utgiftene til administrasjon og styring vesentlig når det totale utgiftsnivået i kommunen skal reduseres i den størrelsesorden som oppdraget tilsier. Tiltakene er beskrevet under etterfølgende funksjonsbeskrivelser. 68

Politisk styring

Politisk styring KOSTRA-funksjon 100 KOSTRA-funksjonen omfatter samlede godtgjørelser til folkevalgte, inkl. utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter, befaringer/høringer arrangert av folkevalgte organer, partistøtte, utgifter til valgavvikling og utgifter til interkommunale /regionale politiske råd og samarbeidstiltak. Eidfjord bruker kr 1 484,- (92 %) mer enn kommunegruppen pr. innbygger. Bare Forsand kommune bruker mer. 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr pr. innb., konsern 3 091 2 688 3 229 1 630 1 607 364 417 397 Kilde: KOSTRA 2015 70

Politisk organisering i Eidfjord kommune 71

Politisk organisering i Bykle kommune 72

Politisk organisering i Forsand kommune 73

Politisk organisering i Aurland kommune 74

Vurdering (1) Det inngår ikke i mandatet å fremme evt. forslag til ny alternativ politisk organisering Modell for politisk organisering i Eidfjord vurderes i det store og hele å fungere godt. Kommunen nedsetter årlig 3 5 ad hoc-komiteer, avhengig av behov. Disse får et mandat og en administrativ sekretær. Komiteenes innstillinger framlegges direkte for kommunestyret. Eidfjord har råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet bør inngå i politisk organisasjonskart på linje med eldrerådet og ungdomsrådet. Kommunestyret har 17 medlemmer. I hht. 7 i kommuneloven skal det minst være 11 medlemmer. Antall medlemmer kan reduseres til 15, 13 eller 11. Tre partier er representert i kommunestyret. Ved å redusere antall medlemmer i kommunestyret ned til minimum vil det bli «noen få utvalgte» som styrer hele kommunen. Dette kan vurderes å være en trussel for lokaldemokratiet. Besparelse må veies opp mot ulemper. En løsning kan være å redusere antall kommunestyremedlemmer fra 17 til 15 f.o.m 2019. 75

Vurdering (2) I Bykle kommune er det 13 medlemmer i kommunestyret, og 5 partier er representert; i Forsand kommune er det 17 medlemmer i kommunestyret og 6 partier/lister er representert; og i Aurland kommune er det 17 medlemmer i kommunestyret og 5 partier er representert. Den som har et kommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring (kl 41) og godtgjøring for sitt arbeid (kl 42). Regler fastsettes av kommunestyret. I hht. møteplan har kommunestyret 9 møter i 2015 og 2016. Det bør være tilstrekkelig med 6-7 møter i både formannskap og kommunestyre i et normalår (år uten kommunevalg). Dette vil medføre reduserte kostnader. Kommunestyret har møter på dagtid. Kveldsmøter vil redusere utgifter for tapt arbeidsfortjeneste. 76

Vurdering (3) Tidlig og bedre samhandling og «underveisdialoger» mellom folkevalgte og administrasjonen savnes ifb. overordnede planprosesser, f.eks. vedrørende kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett. Kommunen oppleves å være en positiv ja-kommune og en pådriver for utvikling av lokalsamfunnet. Folkevalgte har store ambisjoner, og det er tverrpolitisk enighet om å få til gode løsninger og gode tjenester til innbyggerne, næringslivet, lag og foreninger etc. Kommunen har hatt svært gode økonomiske rammebetingelser. Forslag om nye eller forbedrede tjenester, nye investeringstiltak og ulike tilskuddsordninger har ofte blitt vedtatt. Kommunen må tilpasse seg framtidige forventede inntektsrammer. 77

Vurdering (4) Det erkjennes nå blant folkevalgte og innen administrasjonen at utgiftsnivået i kommunen er vesentlig høyere enn det bør være ift. påregnelige framtidige tilgjengelige inntekter. Telemarksforsking stiller spørsmål om viljen og evnen til å ta konsekvenser av denne erkjennelsen ved å redusere ambisjons- og kostnadsnivå (drift og investeringer) er tilstede i samme grad? Er kommunen tilstrekkelig innovativ og omstillingsevnen tilstrekkelig stor, f.eks. i jakten på nye løsninger, utvidelse av det interkommunale samarbeidet, etc.? 78

Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Redusere antall møteserier Vurdere kveldsmøter Redusere møtegodtgjørelse folkevalgte Redusere antall medlemmer i kommunestyret Redusere andre utgifter som kurs/konferanser, bevertning, abonnement etc. I hht. møteplan gjennomføres 9 møter i kommunestyret både i 2015 og i 2016. Det bør være tilstrekkelig med 6-7 møter både i formannskapet og i kommunestyret i et ordinært år. Dette vil medføre reduserte kostnader. Bør vurderes ifb. utarbeidelse og behandling av møteplan 2017. Formannskap og heradsstyre har møter på dagtid. Kveldsmøter vil redusere utgifter til tapt arbeidsfortjeneste. Fordeler, ulemper og kostnader med henholdsvis dagmøter og kveldsmøter bør drøftes ifb. utarbeidelse av budsjett 2017 og behandling av møteplan 2017. Ordførers godtgjørelse og andre godtgjørelser til folkevalgte kan reduseres, anslag. F.o.m. valgperioden 2019 2023 bør det vurderes å redusere antall kommunestyremedlemmer fra 17 til 15. 100 000 300 000 100 000 40 000 60 000 Sum Innsparingstiltak 600 000 79

Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Kommentar «Temamøter», «politiske verksteder», «dialogkonferanser» «Underveissamhandlingen» mellom folkevalgte og administrasjonen, f.eks. i kommuneplanprosessen og økonomiplan- og budsjettprosessen bør forbedres. Forholdet bør vurderes ifb. med utarbeidelse av møteplaner og sakslister. Organisasjonskulturen bør vies oppmerksomhet God samhandling og gjensidig tillitsfullt samarbeid mellom folkevalgte, administrasjonen og tillitsvalgte er en forutsetning for at kommunen som helhet skal kunne levere gode tjenester over tid. Tiltak for å sikre samhandlingen bør vurderes. 80

Overordnet administrativ organisering

Administrativ organisering i Eidfjord kommune 82

Administrativ organisering i Bykle kommune 83

Administrativ organisering i Forsand kommune 84

Administrativ organisering i Aurland kommune 85

Forslag til ny administrativ organisering 86

Begrunnelse for ny administrativ organisering Enhetsledermøtene oppleves av noen å være bortkastet. Ledergruppen fungerer ikke godt nok. Strategiske utfordringer og arbeid mot langsiktige mål får ikke nok oppmerksomhet. «Hverdagsproblematikk» og løpende saker blir prioritert Etablere en effektiv ledergruppe bestående av rådmann, ass. rådmann og tre kommunalsjefer som har strategisk fokus, og som arbeider sammen for å nå overordnede mål Gjøre det mulig å utføre dagens oppgaver med mindre ressursbruk ved å: Samle samtlige stab-/støttefunksjoner i en enhet under ledelse av ass. rådmann Forbedre det tverrsektorielle samarbeidet 87

Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Ny administrativ organisering Det er en klar sammenheng mellom forslag til ny administrativ organisering og innsparingstiltak under administrasjon. Tiltakene er samlet på samme tiltaksliste, jf. administrasjon Jf. administrasjon 88

Administrasjon 89

Administrasjon KOSTRA-funksjon 120 Funksjonen omfatter administrativ ledelse, stab-/støttefunksjoner, fellesfunksjoner og fellesutgifter. Eidfjord bruker mer enn de fleste andre sammenligningskommunene og KOSTRAgruppen pr. innbygger. Bare Bykle bruker mer. 25 000 20 000 15 000 10 000 Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr pr. innb., konsern 15 096 23 416 11 770 11 427 10 416 5 000 3 132 3 566 3 323 - Kilde: KOSTRA 2015 90

Lønnsutgifter administrasjon Eidfjord bruker mer enn de fleste andre sammenligningskommunene og KOSTRAgruppen pr. innbygger. Bare Bykle bruker mer. 25 000 20 000 Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr pr. innb., konsern 19 416 15 000 12 978 10 000 8 577 9 338 8 017 5 000 2 851 2 956 2 777 - Kilde: KOSTRA 2015 91

Administrative stillinger (rådmannsnivå, økonomiavdeling og tjenestetorg) Rådmann (AOL) 1,00 årsverk Ass. rådmann (GU) 1,00 «Organisasjonssjef (EJ) 1,00 «IKT-leder (EAS) 1,00 «Økonomiavdelingen (MT, KIM,BKL) 2,90 «Tjenestetorget (GS, IM, EMG, BM, (GRW, JMH, SHM) 5,40 «Sum 12,30 årsverk I tillegg har kommunen: IKT-lærling i 2015 2017 Utgifter til eks-rådmann som utfører oppgaver 92

Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Redusere antall faste stillinger stab/tjenestetorg Finansiering av kommunalsjefer Redusere utgifter ved å inngå interkommunalt samarbeid om sentralbordtjeneste og lønn. Redusere utgifter til konsulentbistand, overtid, annen lønn, annonser/reklame, opplæring, trening i arbeidstiden, rabattordninger etc. I forslag til ny administrativ organisering er samtlige stab-/støtte- /fellesfunksjoner samlet i en enhet under ledelse av ass. rådmann. Det bør være mulig å redusere bemanningen med minimum 4,00 årsverk (600 000 x 4,0 årsverk). Kan noen oppgaver utgå? Ved å spare inn 2,4 millioner på stab mener vi det vil være fornuftig å flytte noe av midlene over til nye kommunalsjefer. 0,5 årsverk til kommunalsjef for oppvekst og kultur, og 0,5 årsverk til kommunalsjef for helse, omsorg og velferd. Resten av stillingene finansieres ved innsparing fra enhetene. Kommunalsjef for teknisk, areal og miljø mener vi kan finansieres innen budsjettet til kommunalteknisk drift og dagens areal- og miljøbudsjett. Netto besparelse er anslått 2 400 000-900 000 500 000 500 000 Sum Innsparingstiltak 2 500 000 93

Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Kommentar Innføring av ny modell for administrativ organisering Jf. administrativ organisering Innkjøpssamarbeid IKT Internkontrollsystem Det er etablert et innkjøpssamarbeid i Hardanger med kontor i Odda kommune. Kommunene Ullensvang, Eidfjord, Jondal og Ulvik kjøper tjenester. Eksisterende og evt. nye rammeavtaler må benyttes lojalt i alle deler av kommuneorganisasjonen. Kommunen bør ha et oppdatert anskaffelsesreglement og sørge for å ha tilgang til tilstrekkelig kompetanse ift. lov om offentlige anskaffelser, enten i egen regi eller i regi av det interkommunale innkjøpssamarbeidet. Kommunen har en IKT-medarbeider i 100 % stilling og lærling. Kommunen har så langt ikke en vedtatt strategisk IKT-plan. Arbeid med denne er påbegynt. Kommunen samarbeider med nabokommuner vedrørende IKT-løsninger, jf. interkommunalt samarbeid. Kommunen som helhet synes å ha noen utfordringer ift. digital kompetanse. Kommunen klarer ikke å sikre IKT-driften 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Kommunen synes å mangle helhetlig plan og system for internkontroll og kvalitetsstyring. Planen og systemet skal bidra til: Kvalitet og effektivitet i tjenestene, godt omdømme og legitimitet, helhetlig styring og riktig utvikling og etterlevelse av lover og regler. Internkontroll er et ledelsesansvar og skal være naturlig del av de løpende lederoppgavene. Mange rutiner som naturlig vil inngå i et helhetlig internkontrollsystem, er utarbeidet. 94

Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Kommentar Kommunens HMS-arbeid, bl.a. vernerunder, bør inngå som del av et helhetlig internkontrollsystem. HMS-arbeidet har noen mangler. Det gjennomføres ikke systematiske medarbeiderundersøkelser, men dette har vært drøftet i AMU. De fleste ledere gjennomfører årlige medarbeidersamtaler med sine ansatte, men noen enheter har ikke gjennomført medarbeidersamtaler med alle. Disse forhold er et ledelsesansvar og bør være naturlig del av de løpende lederoppgavene. ROS-analyser og beredskap Kommunen har betydelig fokus på dette. Bør inngå som del av et helhetlig internkontrollsystem. Leder- og ledelsesutvikling Leder- og ledelsesutvikling har blitt prioritert i kommunen. Gode ledere, god ledelse og tilstrekkelig ledelseskapasitet er en forutsetning for å kunne produsere og levere gode tjenester, jf. internkontroll. Kompetanse og kompetanseutvikling I en liten kommune vil det naturlig nok være kompetanse som kommunen har behov for, men som ikke er tilgjengelig innenfor egen organisasjon. Slik kompetanse må kjøpes eller skaffes på annen måte. Kommunen har en vedtatt strategisk kompetanseplan 2014 2018. 95

Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Brukerundersøkelser Tilsyn, formelle klager og mishagsytringer Kommentar Det er vanskelig å ha objektive meninger om hvordan brukerne opplever kommunens tjenester hvis det ikke gjennomføres regelmessige og systematiske brukerundersøkelser i hele kommunen. Tilfeldige uttalelser på «butikken» eller på andre «arenaer» er ikke tilstrekkelig. Brukerundersøkelser bør gjennomføres innenfor de viktigste virksomhetsområdene i kommunen Fylkesmannen og andre offentlige tilsynsmyndigheter gjennomfører tilsyn i kommunen. Disse vil avstedkomme avvik (lovbrudd) eller merknader (forbedringspunkter) hvis tilsynsmyndighetene finner grunnlag for det. Vi har ikke kjennskap til om tilsynene ofte medfører avvik eller merknader. Tilsynsrapporter bør framlegges for folkevalgte. Vi har heller ikke oversikt over omfanget av formelle klager til fylkesmannen eller andre klageinstanser, ei heller om klagene tas til følge eller ikke. Vår opplevelse gjennom intervjuene er at det ikke er stort omfang av formelle klager. Mishagsytringer fra innbyggere, folkevalgte og andre forekommer, men oppleves ikke som noe stort problem. Saksbehandling og vedtaksoppfølging Saksbehandlingen i kommunen vurderes å fungere tilfredsstillende. I kommunens saksbehandlingssystem vil restanser framgå. Dette bidrar til å sikre at saker blir framlagt til rett tid. Kommunens toppledelse gjennomgår jevnlig saker som trenger oppfølging. 96

Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Kommentar Partssamarbeid Partssamarbeidet i kommunen opplyses å være konstruktivt uten store konflikter mellom partene (folkevalgte, administrasjonen og tillitsvalgte). Sykefravær Sykefraværet er for høyt i deler av organisasjonen. Nærværsfremmende tiltak bør vurderes. 97

Kontroll og revisjon Eidfjord kommune 98

Kontroll og revisjon KOSTRA-funksjon 110 KOSTRA-funksjonen omfatter utgifter og inntekter knyttet til kontrollutvalg og revisjon, herunder møtegodtgjørelser og andre utgifter knyttet til møteavvikling i kontrollutvalget, utgifter knyttet til kontrollutvalgssekretariat og utgifter knyttet til regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Eidfjord kommune bruker kr 349,- (114 %) mer per innbygger enn kommunegruppen. Bare Bykle kommune bruker mer enn Eidfjord kommune. 1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 - Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr pr. innb., konsern 653 869 442 247 304 49 106 103 Kilde: KOSTRA 2015 99

Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Undersøkelse for å begrense utgiftene Eidfjord inngår i Indre Hordaland Revisjonsdistrikt (IHR) sammen med 5 andre kommuner. Tjenestene omfatter forvaltningsrevisjon, regnskapskontroll/ revisjon, revisjon av den interne internkontrollen, rådgivning og oppdrag. IHR er et selvstendig rettssubjekt, organisert etter 27 i kommuneloven med egne vedtekter. Styret er sammensatt av representanter for eierkommunene. Eidfjord hadde i 2015 høyere totale utgifter pr. innbygger til kontroll og revisjon enn de andre kommunene i IHR. Det bør undersøkes nærmere hva dette skyldes. Forklaringer kan være modell for kostnadsfordeling, at Eidfjord kjøper flere kontrolltjenester og forvaltningsrevisjonsrapporter enn de andre kommunene fra IHR, og/eller annet? 93 000 Det bør være et mål at Eidfjord kommune ikke skal bruke mer enn hva sammenligningskommunene bruker i gjennomsnitt pr. innbygger til denne funksjonen, dvs. ca. 552,- pr. innbygger, Sum Innsparingstiltak 93 000 100

Administrasjonslokaler 101

Administrasjonslokaler - KOSTRA-funksjon 130 Funksjonen omfatter utgifter til drift og vedlikehold av lokaler som benyttes til oppgaver under funksjonene 100, 110, 120 og 121. Eidfjord bruker mer enn de fleste andre sammenlignings-kommunene og KOSTRA-gruppen pr. innbygger. Bare Bykle bruker mer. Det er opplyst at kommunen har ført utgifter til renhold og vedlikehold for helse, kultur/bibliotek, areal og miljø og kommunalteknisk drift her, som skulle vært belastet andre funksjoner. 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 - Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr pr. innb., konsern 3 530 3 668 1 323 1 984 1 411 325 390 358 Kilde: KOSTRA 2015 102

Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Arealeffektivisering, ENØK og andre tiltak Kommunen bør foreta en gjennomgang av arealbehov for administrasjonslokaler og andre bygningsmessige arealer for å redusere kostnader. Se nærmere beskrivelse av tiltakene under kommunalteknisk drift - tiltaksliste innsparingstiltak. 103

Barnehage 104

Barnehage Som vi så innledningsvis, fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov for barnehage tilsvarende om lag 21,4 prosent under landsgjennomsnittet i 2015. Et utgiftsbehov under landsgjennomsnittet kan i hovedsak forklares ut fra en lavere andel barn i aldersgruppen 1 5 år enn landsgjennomsnittet. Det ventes imidlertid en ikke ubetydelig vekst i tallet på barn i alderen 0 5 år fram mot 2020. Forholdene over danner rammene for forventet behov for et barnehagetilbud. Eidfjord er i ferd med å slå to barnehager sammen til én. I det følgende vil vi ta for oss hvordan denne er driftsmessig organisert, barnehagebyggets egnethet og kostnader per barn og per oppholdstime Utslag delkostnadsnøkler 2015 Vekt Indeks Bidrag til «hovedindeks» Barnehage 0,1621 0,7859-3,5 % Administrasjon 0,0967 2,4743 14,3 % Grunnskole 0,2904 1,1742 5,1 % Pleie og omsorg 0,3274 1,3511 11,5 % Kommunehelse 0,0425 1,6732 2,9 % Barnevern 0,0324 0,9574-0,1 % Sosialhjelp 0,0484 0,6212-1,8 % Sum 1,0000 1,2812 28,1 % 105

Organisering av barnehage Eidfjord har to barnehagebygg, Modnen med inntil tre avdelinger for barn 3 5 år, og Hereid med to avdelinger for barn under 3 år. Avdelingene har nå felles personale og felles ledelse. Avstanden mellom byggene er ca. én km. Modnen barnehage ligger tett inntil Lægreid skole. Det betyr at man har tilgang til samfunnssal, idrettshall og basseng. Barnehagen er en driftsenhet med styreren som enhetsleder. En så stor barnehage har etter avtaleverket styrer i hel stilling. Som enhetsleder har styreren utvidede oppgaver, bl.a. knyttet til tilsettinger og økonomi. Dette kan gå på bekostning av å være tett på i arbeidet med å lede barnehagens virksomhet. Kommunen har en skole- og barnehagefaglig rådgiver (delt med Granvin og Ulvik). Dette synes å medføre en vesentlig avlastning for styreren, spesielt i kommunikasjonen med andre og møtevirksomhet utenfor kommunen. Det holdes møter hver måned med barnehager i Granvin og Ulvik. Samarbeidet med skolen om overføring til skolen skjer rutinemessig og bra. En del kulturtilbud er felles med skolen, og man har delvis felles lekeområde. En spesialpedagog arbeider både i skolen og barnehagen. Samarbeidet med PPT preges bl.a. av lang saksbehandlingstid og kan bli bedre. 106

Eidfjord barnehage Eidfjords barnehager Type avdeling Antall barn (plasser) Antall barn med 33 oppholdstim er eller mer Årsverk m. godkjent barnehagelærerutdanning Årsverk m. fagbrev barneog ungdomsarbeider Årsverk assistenter Barn og ansatte i Eidfjords barnehager 1. mars 2016 Oversikten over barn og ansatte viser at det var 41 barn og 14 årsverk (i begynnelsen av mars 2016). I tillegg til oversikten over kan det nevnes en 15 % stilling som gir spesialpedagogisk hjelp, og at en lærling har tilknytning til barnehagen. Organiseringen av driften i avdelingene er preget av at det er mange ansatte i små stillinger. Det er en grunnbemanning på mer enn ett årsverk for seks plasser. Utdanningsnivået er høyt, med fem årsverk barnehagelærere. Barnehagen tar inn barn hele året, men med tre hovedopptak. Det betyr at personalet kan ha en «overkapasitet» i begynnelsen av barnehageåret, som man forsøker å avhjelpe med vikararbeid og spesialpedagogikk. 107

Minoritetsspråklige barn Språkutvikling er en viktig oppgave i barnehagene. Barn med foreldre som har et annet morsmål enn norsk, krever ekstra oppmerksomhet. Eidfjord har en større andel minoritetsspråklige barn enn kommuner i samme kommunegruppe, Hordaland. I 2015 var Eidfjords andel omtrent som gjennomsnittet for hele landet, mindre enn i Bykle, men større enn i Forsand og Aurland 25 20 15 10 5 0 20 15 10 5 0 15 Andel minoritetsspråklige barn (%) 11,6 12 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Andel minoritetsspråklige barn 2015 (%) Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass (%). Kilde: KOSTRA. 15,3 2011 2012 2013 2014 2015 108

Voksentetthet Eidfjords barnehager er delt inn i fire avdelinger, hver med ca. 18 plasser. Barn under tre år teller dobbelt. Hver full avdeling har minst tre årsverk ansatte. Eidfjord hadde i 2014 og 2015 ca. 15 25 % færre barn per årsverk enn i Hordaland og landet. Bykle hadde færre barn per ansatt enn Eidfjord. Grunnen til den store voksentettheten er delvis at avdelingene ikke er fylt opp, men det skyldes også en generelt god bemanning. 8 6 4 2 0 8 6 4 2 4,6 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet 4,6 5,5 5,5 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet 2015 6,3 6,1 6,1 6,1 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 4,2 6 6,1 2011 2012 2013 2014 2015 0 Eiidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Bykle Forsand Aurland Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager. Kilde: KOSTRA. 109

Leke- og oppholdsareal Ved godkjenning av barnehager er det innvendige leke- og oppholdsarealet sentralt. Departementets veiledende arealnorm er 4 m 2 per barn over tre år og ca. 5,3 m 2 for yngre barn. Eidfjord har vedtatt tilsvarende normer, men i praksis ligger arealet i Eidfjord godt over denne normen. Arealet er betydelig større enn gjennomsnittet for Hordaland og landet og litt større enn for sammenlignbare kommuner, men Bykles areal er 30 % større enn Eidfjords. Grunnen til det store arealet per barn er delvis at avdelingene ikke er fylt opp. Modnen barnehage utvides i 2016, slik at også avdelingene ved Hereid barnehage kan få plass der. 12 10 8 6 4 2 0 14 12 10 8 6 4 2 0 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 9,6 7,6 5,3 5,8 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 9,6 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 7,6 5,1 5,8 12,7 7,1 2011 2012 2013 2014 2015 5,2 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager. Kilde: KOSTRA. 110

Driftsutgifter per barn Mål for kostnadseffektiviteten i driften finner vi ved å se på brutto utgifter. Inntektene er i hovedsak foreldrebetalingen. Denne kan kommunen til en viss grad selv bestemme innenfor de maksimalgrenser som staten setter. Sammenligningen av brutto driftsutgifter viser merkostnader per barn fra ca. kr 80 000 (KOSTRA-gruppe 16) til kr 110 000 (landet) Enhetskostnadene kan beregnes på flere måter. Eidfjords barnehager har betydelig større kostnader per barn enn kommuner i samme kommunegruppe, Hordaland og landet. Det er her ikke tatt hensyn til hvor mange timer barna er i barnehagen. Det gjør man ved å beregne driftsutgifter per oppholdstime. 400000 300000 200000 100000 0 400000 300000 200000 100000 0 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 291800 208466 191007 181520 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 2015 291800 208466 160305 181520 278609 163722 206604 2011 2012 2013 2014 2015 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage. Kilde: KOSTRA. 111

Driftsutgifter per oppholdstime Barnehagene utnytter vanligvis ikke kapasiteten fullt ut. Alle barn har ikke like mange timers opphold per uke i barnehagen, og ikke alle plasser er fylt hele året. Det samlede antall oppholdstimer i barnehagen vil være et mål på kapasitetsutnyttelse og danne et nytt grunnlag for å vurdere enhetskostnadene. Eidfjords barnehager hadde i 2015 ca. 50 % større kostnader per oppholdstime enn kommuner i samme kommunegruppe og ca. 70 % høyere enn i Hordaland og landet. Forholdsvis høye enhetskostnader kan både forklares med god bemanning og at det er ledige plasser i avdelingene, bl. a. for å kunne ta inn nye barn i løpet av året. 120 100 80 60 40 20 0 120 100 80 60 40 20 0 Brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime (kr) 103 94 71 70 61 62 59 60 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) 103 70 53 60 98 57 64 2011 2012 2013 2014 2015 Brutto driftsutgifter per oppholdstime i kommunale barnehager. Kilde: KOSTRA. 112

Kostnadsdrivende forhold Vårt inntrykk er at barnehagen i Eidfjord gir et kvalitativt godt tilbud. Foreldrenes behov blir i stor grad ivaretatt ved kontinuerlig inntak. Et godt kvalifisert personale sikrer kvaliteten i tilbudet til barna, men det er ingen fordel at virksomheten er delt på to steder. Dette endres i 2016. Hvis man skal gjøre innsparinger eller foreta omprioriteringer, må de ulike delkostnadene vurderes. Vi har inntrykk av at det i hovedsak er fem forhold som kan virke kostnadsdrivende. Barnehagen har forholdsvis store arealer per barn. Modnen bygges nå om til fire avdelinger med god plass. Man har valgt å utvide arealet i hver avdeling slik at man har rom til 24 plasser (12 eller 24 barn). Dermed sikres man mulighet for å kunne ta inn flere barn i framtida og samtidig ha god plass når barnehagen har færre barn. Foreløpig er det lite som tilsier at det kommer nok barn til å fylle alle plassene. Dermed blir de bygningsmessige kostnadene per barn fortsatt store. Barnehagen(e) har nå 1,4 styrerårsverk. Ved å redusere til én styrer vil man spare inn 0,4 årsverk pluss lønnsdifferansen mellom styrer og pedagogisk leder. Dette kan anslås å være ca. kr 350 000. Barnehagen har en grunnbemanning på ca. to-tre flere årsverk enn hva som er vanlig etter barnetallet. Barnehagen har stort sykefravær, og overtalligheten brukes i stor grad til å dekke opp for dette. Overtalligheten gir også rom til å ta inn flere barn i løpet av året. Likevel må det antas at barnehagen må bære ekstra kostnader på minst ett årsverk i løpet av året, eller ca. kr 500 000. Barnehagen har et godt utdannet personale. Barnehagen synes å ha to årsverk med barnehagelærerutdanning mer enn hva gjeldende regler krever. Ved slutten av året er det ventelig kommet til noen flere barn, noe som tilsier at det ene årsverket er påkrevet. Men fortsatt har man minst ett årsverk med bedre kompetanse enn påkrevet. Avhengig av ansiennitet mv. er merkostnaden ca. kr 60 000 årlig. Barnehagen tar inn barn gjennom hele året. Merkostnadene for dette må beregnes ut fra valgte forutsetninger. Hvis vi sammenligner med et mildere alternativ på to hovedopptak, og at det kommer fire nye barn i løpet av året, jevn spredt, vil dette gi ett års kostnader for et barn under tre år, eller ca. kr 350 000. 113

Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Redusere styrerressursen Færre årsverk Lavere kompetanse Ved at alle avdelinger samles i Modnen barnehage, kan styrerressursen reduseres til ett årsverk Med nåværende barnetall og avdelinger skal barnehagen ha en grunnbemanning på minst ni hele årsverk. Det vil vanligvis være noen barn med særlige behov som krever ytterligere bemanning. Likevel har man 2-3 årsverk for mye med dagens barnetall. Om 1-2 årsverk brukes til å dekke opp sykefravær («fast vikar»), bør man kunne redusere bemanningen med minst ett årsverk Med nåværende barnetall og avdelinger skal barnehagen ha minst tre hele årsverk som barnehagelærer i avdelingene. Økt barnetall i løpet av våren kan utløse behov for ytterligere ett årsverk. Fortsatt har man ett årsverk barnehagelærer som kan erstattes med en barne- og ungdomsarbeider og gi ca. kr 60 000 i lavere lønnsutgifter. Anbefales ikke. Ca. kr 350 000 Ca. kr 500.000 To hovedopptak årlig Eidfjords barnehager starter barnehageåret med ledige plasser slik at nye barn kan komme i løpet av året. Dette gir større personaltetthet enn om man har ett eller to opptak årlig. Antatt at fire små barn kommer inn i løpet av året vil det være ekstra kostnader svarende til to plasser på årsbasis. Innsparingspotensialet er ca. kr 350 000. Anbefales ikke. Sum Innsparingstiltak Ca. 850 000 114

Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Samle avdelingene i én bygning. Kommentar Dette tiltaket er allerede vedtatt og under forberedelse. Fleksibel størrelse på avdelingene opp til 24 plasser Fast vikarordning Forventet framtidig norm i barnehagene er minst ett voksenårsverk per seks plasser, med én barnehagelærer per 12 plasser én barne- og ungdomsarbeider per 24 plasser. Dermed vil det bli hensiktsmessig med avdelinger som har 12 eller 24 plasser. Med sykefravær på over 10 % vil det være fordelaktig med én til to fast ansatte vikarer som eventuelt kan gå inn i grunnbemanninga når barnetallet øker i løpet av barnehageåret. 115

Grunnskole 116

Grunnskole Som vi så innledningsvis, fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov for grunnskole tilsvarende om lag 17,4 prosent over landsgjennomsnittet i 2015. Et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet kan i hovedsak forklares ut fra kommunestørrelse. Kommunen fikk beregnet om lag 7,8 prosent lavere andel innbyggere 6 15 år enn landsgjennomsnittet i 2015. I de påfølgende analysene vil vi ta for oss SFO og grunnskoletilbudet. Vi sammenligner kostnadene i Eidfjord med andre kommuner i kommunegruppa, fylket og landet. Vi går særlig grundig inn i organiseringen og ressursbruken for grunnskoletilbudet. I den forbindelse ser vi på behovet for lærere og assistenter og vurderer omfanget av spesialundervisningen. Vi går inn på inndelingen i klasser og grupper. Utslag delkostnadsnøkler 2015 Vekt Indeks Bidrag til «hovedindeks» Barnehage 0,1621 0,7859-3,5 % Administrasjon 0,0967 2,4743 14,3 % Grunnskole 0,2904 1,1742 5,1 % Pleie og omsorg 0,3274 1,3511 11,5 % Kommunehelse 0,0425 1,6732 2,9 % Barnevern 0,0324 0,9574-0,1 % Sosialhjelp 0,0484 0,6212-1,8 % Sum 1,0000 1,2812 28,1 % 117

Skole og SFO Det er én kommunal grunnskole i Eidfjord kommune: Lægreid skule. Skolen hadde 104 elever på 1. 10. trinn skoleåret 2014 2015, og den har 90 elever skoleåret 2015 2016 33 elever bruker SFO, av disse har 15 full plass. Skolen er i god stand med beliggenhet ved barnehage, samfunnshus/gymsal og svømmehall m. off. bad. Rett ved skolen er det idrettshall og utendørs idrettsanlegg. 118

Organisering SFO SFO er en del av driftsenheten skole, med skolens rektor som enhetsleder. Leder for SFO har 8 % tid til lederoppgaver/administrasjon av en stilling på 100 % i skole og SFO. Dessuten har SFO ytterligere 6 assistenter/fagarbeidere, som også har oppgaver i skolen. Samlet er det 1,34 årsverk i SFO. Assisterende rektor har «personalansvaret» for de SFO-tilsatte. SFO har tilbud i skoleferiene med unntak av tre uker i juli. 119

Bruk og netto kostnader SFO Eidfjord kommune har de siste årene hatt en betydelig større andel av elevene i 1. 4. klasse som bruker SFO enn i sammenlignbare kommuner, Hordaland og i landet. Det er derfor naturlig at netto driftsutgifter fordelt på alle elever på 6 9 år er forholdsvis høye. Dette kan forklare forskjellen fra sammenlignbare kommuner når det gjelder utgifter. Den store forskjellen fra Hordaland og landet kan i tillegg skyldes lav foreldrebetaling. Andel 6-9 åringer i kommunal SFO 30000 Netto driftsutgifter 6-9 åringer SFO 90 80 70 60 50 40 30 20 10 73,2 59,8 61,3 59,4 2011 2012 2013 2014 2015 25000 20000 15000 10000 5000 18452 15339 3310 3589 2011 2012 2013 2014 2015 0 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 0 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Andel innbyggere (%) 6-9 år i kommunal SFO. Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år. Kilde: KOSTRA. Feilføring for 2015 utelatt. 120

Ressursbruk SFO Eidfjord kommune hadde fram til 2014 reduserte utgifter per bruker i SFO. Da lå kommunen omtrent på linje med gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. (Feilføring gjør at 2015-tallet ikke er tatt med.) Reduksjonen tyder på en gradvis mer effektiv organisering, til tross for at man mangler stordriftsfordelene som man har ved større skoler. Brutto utgifter ligger betydelig over landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Hordaland. Diftsutgifter SFO per bruker 45000 40000 36906 37986 35000 30000 25000 26108 27546 2011 2012 20000 2013 15000 2014 10000 2015 5000 0 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Brutto driftsutgifter til SFO per bruker. Kilde: KOSTRA. Feilføring for 2015 utelatt. 121

Organisering skole Skolen har en administrasjonsressurs (rektor og assisterende rektor) på 150 %. Det er noe mer enn minimumsressursen etter «gammel regnemåte», som er basert på en trenivå-kommune. Som «driftseining» med utvidet personal- og økonomiansvar både for grunnskole, SFO og kulturskole kan dette synes tilstrekkelig. Kommunen har skole- og barnehagefaglig rådgiver (delt med Granvin og Eidfjord). Dette er en vesentlig avlastning for skolens rektor når det gjelder ekstern møtevirksomhet, og det er samtidig en hjelp i samarbeidet med skolene i Ulvik og Granvin. (Personalet har «langdager» sammen med naboskolene.) Skolen har sekretær i 70 % stilling, 10 % bibliotekar, 16,01 årsverk lærere og 3,63 årsverk assistenter. Lærere er delt i tre bolker (hovedtrinnene). Bolk-lederene har hver ca. 8 % av arbeidstida avsatt til lederoppgaver. Rektor, assisterende rektor og bolk-lederene fungerer som skolens «plangruppe» med ukentlige møter. Samarbeidet med PP-tjenesten (Voss) fungerer systematisk og faglig godt. Det meste av samarbeidet dreier seg om enkeltelever. Det arbeides med å utvide systemarbeidet. Generelt har de ansatte god utdanning. Det er forholdsvis god tilgang til videreutdanning etter skolens behov. Nå er det behov for norsk for minoritetsspråklige elever og pedagogisk bruk av IKT. 122

Ressursbruk skole Eidfjord kommune har en ressursbruk, målt i kroner per barn i grunnskolealder, som er høyere enn sammenlignbare kommuner, og høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Hordaland. Utgiftene per barn vokser forholdsvis raskt. Dette tyder på at man ikke har klart å redusere de samlede utgiftene i takt med reduksjonen i elevtallet. Bakgrunnstallene viser at det er utgiftene til undervisning som i størst grad trekker opp kostnadene. Utgiftene er mer enn dobbelt så høye som landsgjennomsnittet. Eidfjord har en god kantineordning som også slår ut på driftskostnadene. Netto kostnader per elev årlig er i overkant av kr 10 000. 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor 247040 2011 162948 2012 103285 104836 2013 2014 2015 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Netto driftsutgifter til grunnskoles. 2015 267422 247040 182370 163976 143203 103317 102376 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern. Kilde: KOSTRA. 123

Lærertetthet Lærertetthet Lærertetthet kan oppfattes både som et mål på effektivitet og på kvalitet i tilbudet til elevene. «Store grupper betyr god ressursutnyttelse.» «Små grupper betyr tett oppfølging.» Lægreid skule har en lærertetthet på 7,6 i ordinær undervisning skoleåret 2015 2016. Det betyr at i ordinær undervisning var det gjennomsnittlig 7,6 elever per lærer. Gjennomsnittlig lærertetthet i landet og i Hordaland er på ca. 17. Gjennomsnittlig klassestørrelse var ca. 11 for barnetrinnet og ca. 10 for ungdomstrinnet Det er forholdsvis få kommuner i Norge med bare én skole og et elevtall på rundt 100 elever, slik som i Eidfjord, og som dermed danner et godt sammenligningsgrunnlag. Figuren til høyre viser at lærertettheten i små kommuner gjennomgående er høy. Eidfjords lærertetthet var stor (lavt elevtall per lærerårsverk i ordinær undervisning) i 2014/15 også når man sammenligner med andre små kommuner. Lærertettheten er ytterlig økt i 2015/16. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Lærertetthet i ordinær undervisning 7,6 16,9 16,8 Eidfjord Hordaland Nasjonalt 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Lærertetthet i små kommuner 0 20 40 60 80 100 120 140 Elevtall Lærertetthet i ordinær undervisning. Kilde: Udir. Lærertetthet i ordinær undervisning, eksempler fra små kommuner med én skole. Tallgrunnlag 2014/15 fra Udir. 124

Assistenter i undervisningen Den siste generasjonen har skolene fått en ny, betydelig ressurs inn i skolen; barne- og ungdomsarbeidere. «Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling kan hjelpe til i opplæringa dersom dei får nødvendig rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ein slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa.» ( 10-10 i opplæringsloven) Eidfjord har forholdsvis mange assistenter i undervisningen, 3,63 årsverk. Lægreid skule hadde ca. 25 elever per assistent-årsverk skoleåret 2015 2016. Dette er langt færre enn i Hordaland og nasjonalt med hhv. 77,0 og 74,1 elever per assistentårsverk. En reduksjon på ca. 2,5 assistentårsverk ville gitt samme dekningsgrad som i landet for øvrig. 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Elever per assistentårsverk 77 24,8 Eidfjord Hordaland Nasjonalt 74,1 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen. Kilde: Udir. 125

Spesialundervisning Eidfjord har en noe høyere andel av elever som får spesialundervisning, enn kommunene i K- gruppe 16, landsgjennomsnittet og Hordaland. Det var en stor variasjon i andelen de siste fem årene for hele skolen og for hvert av «hovedtrinnene». Underliggende data viser at ca. 25 % av lærertimene brukes til spesialundervisning og særskilt språkopplæring i Eidfjord, mot ca. 18 % på landsbasis. Når vi tar hensyn til at der er forholdsvis mange lærere ved skolen, ser vi at timetallet avsatt til spesialundervisning per elev med spesialundervisning og for elevene samlet er forholdsvis høyt. 20 Andel elever med spesialundervisning 2012 2013 2014 2015 1.-4. trinn 13.3 8.3 11.1 2.9 15 10 5 0 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 2011 2012 2013 2014 2015 5.-7. trinn 15.2 18.2 16.7 25.8 8.-10. trinn 6.5 18.8 17.2 25.0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent. Konsern 2015. Kilde: KOSTRA. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (%), ulike trinn. 2012-2015. Kilde: KOSTRA. 126

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Aksetittel Fødselstall og elevtall (1) I små kommuner vil den relative variasjonen fra år til år i fødselstall være betydelig. Fram til århundreskiftet ble fødselstallene i Eidfjord halvert i løpet av ti år. Elevtallene påvirkes av inn- og utflytting. For årskullene født før 2001 var det en svak tendens til at årskullene ble redusert både før skolestart og i skolealder. Gjennomsnittlig var det to færre elever på tiende trinn enn hva fødselstallet skulle tilsi. Fraflyttingen gjorde at man fra årskullene født i 1995 og senere hadde så få elever at det oftest kunne være aktuelt å slå sammen to årskull til én klasse. (Årskullet født år 2000 går siste året i grunnskolen 2015-2016.) 25 20 15 10 5 0 Fødselstall før århundreskiftet 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Levendefødte i Eidfjord kommune 1991-2000: Kilde: SSB. 25 20 15 10 5 0 Årskullutvikling for fødte 1991-2000 Fødselstall Første trinn Tiende trinn Årskullutviklingen for fødte 1991-2000: Kilde: SSB og GSI. 127

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Aksetittel Fødselstall og elevtall (2) Etter århundreskiftet har tendensen vært et svakt stigende fødselstall mot i underkant av 10 fødsler årlig i gjennomsnitt. Netto innflytting fører til et noe høyere elevtall. For årskullene født 2001 2009 er det en tendens til at det blir to til tre flere barn før skolestart. Skolen får likevel inn så små årskull at to påfølgende årskull oftest til sammen er på 24 eller mindre. Tradisjonelt tilsier dette to trinn i samme klasse. 25 20 15 10 5 0 Fødselstall etter århundreskiftet Levendefødte i Eidfjord kommune 2001-215: Kilde: SSB. Årskullutvikling for fødte 2001-2009 20 15 10 5 0 Fødselstall Første trinn Årskullutviklingen for fødte 2001-2009: Kilde: SSB og GSI. 128

Elevtall og klasser I 2003 ble klassedelingsreglene fjernet fra opplæringsloven. Stortinget vedtok at det skulle føres tilsyn med at dette ikke førte til færre ressurser i skolen. De fire siste skoleårene ville man i Eidfjord kunne hatt fem klasser uten å bryte Stortingets forutsetninger. Hvis det ikke skjer en betydelig tilflytting, vil man for alle årskullene som man nå kjenner fødselstallene for, kunne sette sammen klassene med to og to trinn. Dermed kan man redusere tallet på klasser fra ti til fem eller seks. Tabellen under viser hvordan klassene kunne vært satt sammen de siste årene og likevel unngå å ha klasser med årskull fra to «hovedtrinn». Skoleår 12-13 13-14 14-15 15-16 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 9 13 11 12 10 13 10 13 12 6 6 7 13 10 12 10 11 9 11 12 17 7 9 12 9 12 9 11 8 10 8 13 5 9 11 9 11 7 9 8 Mulig klasseinndeling ved Lægreid skule: Kilde: Udir. 129

Særskilt språkopplæring For elever med et annet fremmedspråk enn norsk skal rektor gjøre en vurdering av om de trenger særskilt norskopplæring og eventuelt andre tilbud. Ingen elever ved Lægreid skule får morsmålsundervisning, men i 2014/15 var det 5 elever som fikk særskilt norskopplæring på småskoletrinnet (7 timer per uke). Som det framgår av figuren øverst, hadde skolen i Eidfjord i 2014 flere elever og i 2015 færre elever med behov for særskilt norskopp-læring enn Hordaland og landet. Den nedre figuren viser stor variasjon blant referansekommunene. 10 8 6 4 2 0 20 15 10 5 0 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 3,3 4,8 6,5 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 3,3 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 4,8 6,5 7 14,6 4,1 7 0 2011 2012 2013 2014 2015 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring: Kilde: Kostra. 130

Klasserom Store klasser trenger store klasserom. Veilederen til forskrift for miljørettet helsevern setter et minimumskrav på 2 m 2 per elev/voksen i vanlige undervisningsrom. Man anbefaler imidlertid 2,5 m 2 per elev/voksen. Det er vanlig å regne tilliggende grupperom inn i arealet. Lægreid skule har stort sett små klasserom, tilpasset små klasser. Et klasserom med 24 elever og to voksne skulle være på hhv. 52 m 2 og 65 m 2. Skolen synes å ha tilstrekkelig med klasserom på minst 52 m 2 til å kunne undervise to og to årstrinn i samme klasse. 131

Organisering av elevene i klasser eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. (Opplæringsloven 8-2) Ordinær undervisning kan deles inn i et minstetimetall (én lærer per klasse per time) og delingstimer. Ved å redusere tallet på klasser etter de gamle reglene vil minstetimetallet bli redusert. Behovet for delingstimer vil til gjengjeld øke. Figuren viser et anslag for seks klasser: Norsk, engelsk og matematikk undervises her årstrinnvis. Dette gir delingstimer i tillegg til tidligere delingstimer. Ressursene til spesialundervisning og særskilt språkopplæring er uforandret. Samlet reduksjon blir ca. 2,3 lærerårsverk. Samme effekt kan oppnås ved å opprettholde klassedelingen men likevel slå sammen i grupper på to årstrinn i alle timer med unntak av norsk, engelsk og matematikk. 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2067 1118 7856 2067 2554 4739 10 klasser 6 klasser Spesialundervis ning Delingstimer og styrking Minstetimetall Beregnet for deling av undervisningstimetallet med hhv 10 og 6 klasser. 132

Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Redusert klassetall, færre lærerårsverk Eidfjord kommune bruker forholdsvis mye på undervisning. Opplæringsloven gir mulighet for enten å redusere klassetallet eller å slå sammen klasser i fag. Den pedagogiske og økonomiske konsekvensen blir den samme. Hvis to trinn slås sammen til én klasse, men med trinnvis undervisning i norsk, engelsk og matematikk, vil man gjennomsnittlig spare vel et halvt lærerårsverk. Fødselstallene og elevtallene tilsier at dette kan gjøres så ofte at man gjennomsnittlig har seks klasser. Dermed reduseres timetallet til ordinær undervisning med ca. 19 %, svarende til ca. 2,3 årsverk. Ca. 1 600 000 Reduksjon av assistent-ressursene Øke foreldrebetalingen for SFO Lægreid har, selv med et redusert klassetall, en forholdsvis stor lærertetthet. Normalt bør derfor assistentressursen (utenom spesialundervisning) ikke ligge over nivået på landsbasis. Skolen bør derfor kunne redusere med minst to årsverk til assistent. Foreldrebetalingen for SFO dekker langt fra utgiftene, og den er svært lav sammenlignet med andre kommuner. En økning med kr 1 000 per måned ville redusere forskjellene. Ca. 1 000.000 Ca. kr 300 000 Fjerne subsidiert kantine Subsidiert kantine er et velferdstilbud som ikke er lovpålagt, men som antas både å fremme fellesskapet og styrke læringsarbeidet. Ca. 1 000 000 Sum Innsparingstiltak grunnskole Ca. 3 900 000 133

Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Interkommunalt samarbeid på ungdomstrinnet Styrke skolebiblioteket Kommentar Få elever på årstrinnet, og på ungdomstrinnet samlet, gir begrensede faglige valgmuligheter. Dette gjelder trolig også Granvin og Eidfjord. Det bør vurderes et samarbeid på tvers av kommunegrensene, kanskje med interkommunale grupper av elever. Biblioteket er det eneste spesialrommet som er nevnt i opplæringsloven. Språket og leseferdighetene utvikles gjennom bruk av bøker. Inspirerende bøker vil også utvide elevenes begrepsverden. Skolen har et mediatek som man kan bygge videre på, gjerne i samarbeid med folkebiblioteket. 134

Kultur 135

Kultur - organisering Kommunen skal i henhold til kulturlovens 4 sammen med fylkeskommunen «syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt». Kulturlovens 5 sier at kommunen sammen med staten og fylkeskommunen skal sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår, fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter, og at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og om andre virkemiddel og tiltak. Kultursektoren i Eidfjord er organisert som en egen enhet. 1. Kulturkontor med kultursjef og kulturkoordinator i ca. 2 årsverk 2. Bibliotek med 0,6 årsverk, hvorav 0,1 skolebibliotek 3. Fritidsklubb og juniorklubb med 0,15 årsverk 4. Kino har ca. 0,19 årsverk (maskinister) 5. Babysvømming 0,05 årsverk Kulturskolen med 3,77 årsverk ligger under «Driftseining for skule». Kulturskolens rektor har likevel fullmakt til å tilsette lærere og tilvise lønn. Andre tilvisninger skal gå om grunnskolens rektor som har et overordnet budsjettansvar. 136

Ressursbruk, kultur Eidfjord kommune har betydelig høyere netto driftsutgifter til kultur enn gjennomsnittet for landet og gjennomsnittet for Hordaland. Eidfjord ligger også høyt blant referansekommunene, over Forsand og Aurland En vesentlig del av driftsutgiftene til kultur dekkes av en «kulturfondbevilgning» på kr 450 000 årlig. Dette finansierer bl.a. samarbeidsavtaler med andre på ca. kr 80 000. 20000 15000 10000 5000 0 25000 20000 15000 10000 5000 0 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Eidfjord K-gruppe 16 Hordaland Landet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Eidfjord Bykle Forsand Aurland 2011 2012 2013 2014 2015 2011 2012 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern 2011-2015. Kilde: KOSTRA. 137

Ressursbruk, kultur Eidfjord kommune har betydelig høyere netto driftsutgifter til kultur enn gjennomsnittet for landet og gjennomsnittet for Hordaland. 15 10 5 0 Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Eidfjord K-gruppe 16 Hordaland Landet 2011 2012 2013 2014 Eidfjord ligger også høyt blant referansekommunene, over Forsand og Aurland. 25 20 15 10 5 0 Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Eidfjord Bykle Forsand Aurland 2011 2012 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern, 201-2015. Kilde: KOSTRA. 138

Ressursbruk kultur Museer og kommunale kulturbygg peker seg ut som områder der Eidfjord bruker en klart større andel av kulturbudsjettet enn K-gruppa og landet. På museer bruker Eidfjord 11,2 % mens K-gruppa og landet bruker henholdsvis 6,3 % og 3,7 %. På kommunale kulturbygg bruker Eidfjord 25,2 %, mens K-gruppa og landet bruker henholdsvis 19,4 % og 11,6 %. Eidfjord kommune bruker også forholdsvis mye på kino (2,8 %) sammenlignet med K-gruppa og landet, som bruker hhv 1,1 % og 0,2 %. Eidfjord bruker en mindre andel på folkebibliotek enn K-gruppa og landet. I kroner per innbygger ligger Eidfjord på nivå med K-gruppa og over Hordaland og landet. 14,6 25,2 Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren 2015 19,3 8 4,9 2,8 13,1 11,2 Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren i Eidfjord 2015. Kilde: KOSTRA. 3,7-2,6 Aktivitetstilbud barn og unge Folkebibliotek Kino Museer Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Kultur- og musikkskoler Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg 139

Barn og unge Som vist tidligere bruker Eidfjord kommune forholdsvis mye på kultursektoren. Selv om andelen av kulturmidler til aktivitetstilbud for barn og unge prosentvis ligger lavere i Eidfjord enn i Hordaland og landet, ligger man høyt i kronebeløp. To fritidsklubber «Jentegruppe» Ungdomsrådet 8000 6000 4000 2000 0 8000 6000 4000 2000 0 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år 6611 2044 1012 1211 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern 6611 Eidfjord 2044 Kostragruppe 16 1223 5868 1787 1954 Landet Bykle Forsand Aurland 2012 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge, per innbygger 6-18 år. Kilde: KOSTRA. 140

Driftsutgifter bibliotek Driftsutgiftene til bibliotek i Eidfjord var i 2014 og 2015 på nivå med sammenlignbare kommuner det dobbelte av hva vi finner i Hordaland og i landet. Lavere utgifter tidligere år kan bl.a. forklares med permisjoner. En del av utgiftene til drift av et bibliotek vil være lite avhengig av størrelsen. Et bibliotek i en liten kommune vil derfor per innbygger måtte være forholdsvis kostbart. 700 600 500 400 300 200 100 0 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Eidfjord 551 535 Kostragruppe 16 Hordaland 247 265 Landet 2012 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger. Kilde: Kostra 141

Aksetittel Bibliotek Et bibliotek er både et studiested, en møteplass og et sted man kan låne bøker og andre media. Innbyggerne i Eidfjord besøker biblioteket under halvparten så ofte som i K- gruppa, Hordaland og landet. Besøkstallet vil bl.a. være avhengig av åpningstidene og bibliotekets tilgjengelighet. 6 Antall bibliotekbesøk per innbygger 5 4 3 2 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 1 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Besøk i folkebibliotek per innbygger. Kilde: Kostra. Kostratall for Eidfjord for 2015 foreligger ikke.

Utlån og låntakere Manglende besøk på biblioteket synes å påvirke utlånet. Det registrerte utlånet av bøker og andre media ligger under halvparten av hva vi finner andre steder. Det lavere utlånet gjelder både litteratur for barn og for voksne, og for andre media. Skolen har et skolebibliotek, og utlånet fra dette er ikke med i statistikken, hverken når det gjelder utlånstall eller antall aktive lånere. 7 6 5 4 3 2 1 0 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger. Kilde: Kostra 2011 2012 2013 2014 2015 143

Kulturskole Netto driftsutgifter til kulturskole er langt høyere i Eidfjord enn i K-gruppa, Hordaland og landet. Tilbudet synes å treffe elevenes interesser svært godt. Kulturskolen har 2,72 årsverk. Av 1637 undervisningstimer i kulturskolen 2015--16 er ca. 1295 i musikk (68 elever), 95 i teater (15 elever) og 247 (40 elever) i dans. 2500 2000 1500 1000 500 0 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 2012 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til kulturskole, per innbygger. Kilde: Kostra 144

Kulturskole Antall elever er svært høyt, selv om det falt noe i 2014. Kulturskolen gir også tilbud til andre kommuner (0,84 årsverk) og til kor og korps (0,11 årsverk). Eidfjord er et unntak fra andre kommuner ved at det ikke betales deltakeravgift. 80 60 40 20 0 80 60 40 20 0 Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, 2015 65,7 36,3 13,9 42,4 33,6 53,2 2012 2013 2014 2015 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år. Kilde: Kostra 145

Kulturskole per bruker Det er ikke bare den store oppslutningen som gjør at Eidfjord kommune har uvanlig store kostnader til kulturskoledrift. Hvis vi fordeler utgiftene på antall elever, ser vi at Eidfjord i 2014 har betydelig større utgifter enn K-gruppa, Hordaland og landet. Flere forhold kan forklare dette. Utveksling av lærere mellom kommunene gir forholdsvis store transportkostnader. Kulturskolen har to elever per time i musikk (30 minutter undervisning per elev). I teater og dans er det gruppeundervisning med 10 minutter per elev. 40000 30000 20000 10000 0 40000 30000 20000 10000 0 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker 33900 25537 19058 17156 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, 2015 33900 25537 17280 37653 22884 18606 2012 2013 2014 2015 Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker. Kilde: Kostra 146

Kino Kommunene er ikke pliktige til å gi et lokalt kinotilbud. Kostnadene må derfor vurderes i forhold til de positive effektene man har av at spesielt barn og unge slipper å reise ut av kommunen for å gå på kino. Netto driftsutgifter til kino er på kr 296 000 (2015). Per innbygger er utgiftene langt høyere i Eidfjord enn i K-gruppa, Hordaland og landet. Høye netto utgifter skyldes i noen grad besøkstallet per forestilling og størrelsen på kinoprogrammet. Besøkstallet er noe lavere enn i K-gruppe16 og betydelig lavere enn tallet for landet og for Hordaland. 350 300 250 200 150 100 50 0 Eidfjord Netto driftsutgifter til kino per innbygger Kostragruppe 16 Hordaland Landet 2012 2013 2014 2015 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Eidfjord Besøk per kinoforestilling Kostragruppe 16 Hordaland Landet 2012 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til kino per innbygger. Kilde: Kostra Besøk per kinoforestilling. Kilde: Kostra 147

Driftsutgifter og kinobesøk Med store utgifter, og fordelt på et lavt besøkstall, blir også utgiftene per besøk høye. Figuren viser at kommunens 300 utgifter per solgt billett på to år har økt fra ca. kr 140 med ca. 60 %. Dette skyldes 250 flere forhold. Antallet besøkende per forestilling har blitt redusert med en firedel. 200 150 Driftsutgiftene har samtidig vokst med omtrent 20 %. En del av utgiftene til drift av en kino vil være forholdsvis uavhengig av 100 50 besøkstallet. Samarbeid med Granvin og Ulvik bidrar til å redusere utgiftene. 0 Netto driftsutgifter til kino per besøkende Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 2012 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til kino per besøkende. Kilde: Kostra 148

Aksetittel Kinoprogrammet Eidfjord har et lavt folketall, og tallet på kinoforestillinger er tilpasset dette. Ca. 80 forestillinger per 1000 innbyggere årlig er over nivået for Hordaland og landet. Eidfjord hadde en litt større andel norske filmer enn i Hordaland og landet. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Antall forestillinger per 1000 innbyggere 2011 2012 2013 2014 2015 Eidfjord Kommunegruppe 16 Hordaland Landet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fordeling mellom norske og utenlandske filmer Utenlandske filmer Norske filmer Antall kinoforestillinger pr. 1000 innbyggere. Eidfjord, Hordaland, hele landet og utvalgte kommuner i perioden 2011-2015. Kilde: KOSTRA. Prosentvis fordeling mellom forestillinger med norske og utenlandske filmer 2015. Kilde: KOSTRA. 149

Museer Kommunene er ikke pliktige til å drive museer. Tilskudd til museumsdrift er imidlertid vanlig. Netto driftsutgifter til museer i Eidfjord ligger på 1267 kr per innbygger, mot 422 og 83 kr per innbygger for henholdsvis K-gruppa og Hordaland. Eidfjord ligger også høyt i forhold til referansekommunene. Ca. 70 % av utgiftene til museum i Eidfjord går til avskrivinger til Hardangervidda Natursenter, restaurering av Måbø Museum og kunsterboligen Bergsliskorane. 1500 1000 500 0 1500 1000 500 0 Netto driftsutgifter til muséer per innbygger 1267 Eidfjord 422 Kostragruppe 16 Hordaland 83 75 Landet Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern, 2015 1267 419 75 593 30 0 2012 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til museer, per innbygger. Kilde: KOSTRA 150

Driftsutgifter til andre kulturaktiviteter I Eidfjord blir en rekke kulturaktiviteter arrangert av kommunen. I forhold til andre kommuner ligger derfor Eidfjord høyt i netto utgifter per innbygger, sammenlignet med Hordaland og landet og med referansekommunene. Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2012 2013 2014 2015 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1650 916 261 1093 1764 227 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger. Kilde: KOSTRA 151

Tilskudd til lag og foreninger Eidfjords tilskudd til lag og foreninger har ligget under gjennomsnittet for K-gruppa, og langt under gjennomsnittet for landet. I 2015 ble tilskuddet økt betydelig og er det nest høyeste blant referansekommunene. Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr. lag som mottar tilskudd Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger per lag som mottar tilskudd 50000 40000 30000 20000 10000 0 32500 21722 38772 26714 12111 16455 50000 40000 30000 20000 10000 0 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 2012 2013 2014 2015 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger. Pr. lag som mottok tilskudd. Kilde: KOSTRA 152

Kunstformidling Eidfjord har forholdsvis store utgifter til kunstformidling, uansett hvem man sammenligner med. En betydelig del av disse knytter seg til drift av Galleri N. Bergslien med den stor faste billedsamlingen og med skiftende utstillinger gjennom sommerhalvåret. Den årlige skulpturutstilling i sentrum av Eidfjord i samarbeid med Norsk billedhoggerforening gir transportkostnader på over kr 100 000 årlig. Kommunen tildeler også årlig et kunstnerstipendet på 40 000 til en kunstner som skal oppholde seg i kommunen (Bergsliskorane), 500 400 300 200 100 0 600 400 200 0 Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Eidfjord 414 73 Kostragruppe 16 222 Hordaland Landet Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern 414 73 96 194 91 0 0 2012 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger. Konsern. Kilde: KOSTRA 153

Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Kommentar Årlig besparelse Avslutte samarbeidet om skulpturutstillinger Redusere undervisningstida per elev i kulturskolen Foreldrebetaling i kulturskolen Legge ned kinodriften Redusere kulturfondbevilgningen Den årlige skulpturutstillingen i sentrum av Eidfjord i samarbeid med Norsk billedhoggerforening gir store transportkostnader. Kulturskolen har to elever per time i musikk (30 minutter undervisning per elev). Hver elev kan få 22,5 minutter, eller man kan undervise to og to i 45 minutter. I teater og dans er det gruppeundervisning med ca.10 minutter per elev. Her kan gruppene øke noe. En reduksjon med ca. 25 % i tid per elev kan gi en årlig innsparing på ca. kr 600 000. Eidfjord er et unntak fra andre kommuner ved at det ikke betales deltakeravgift. Dette bidrar til store netto driftsutgifter. En gjennomsnittlig elevavgift på kr 2 000 per elev og år vil kunne gi ca. kr 150 000 i inntekter. Elevavgifter vil kunne føre til frafall, færre inntekter og enda færre utgifter. Kinodrift er ingen kommunal forpliktelse. Forrige regnskap viste at netto driftsutgifter de to siste årene har vært ca. kr 300 000. Ca. kr 130 000 Ca. kr 600 000 Ca. kr 150 000 Ca. kr 300 000 Årlig avsetning til kulturfond reduseres fra kr 450 000 til kr 150 000. Ca. kr 300 000 Sum Innsparingstiltak kultur Ca. kr 1 480 000 154

Tiltaksliste Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Flytte biblioteket Overføre kulturskolen til enhet for kultur Kommentar Biblioteket ligger i tredje etasje i kommunehuset med en noe kronglete adkomst. En mulighet er å slå sammen folkebiblioteket og skolebiblioteket og dermed flytte folkebiblioteket opp til skole/barnehage/samfunnshus. Den organisatoriske plasseringen av kulturskolen er et praktisk spørsmål. Undervisningen i kulturskolen og grunnskolen foregår i samme lokaler og delvis med de samme instrumentene. Det taler for at kulturskolen sorterer under enhetsleder for skole. Personalarbeidet skjer uavhengig av enhetsleder for skole. Dette taler for at kulturskolen sorterer under enhetsleder for kultur. Alternativt kan enhetsleder for skole ha kontroll med personalarbeidet i kulturskolen. Hvis det opprettes en stilling som kommunalsjef, kan kulturskolerektor sortere direkte under kommunalsjefen. 155

Areal og miljø 156

Areal og miljø Areal og miljø ivaretar følgende oppgaver: Arealplan og planarbeid Byggesak Kart, oppmåling og GIS Landbruk Natur og miljø Det er til sammen 3,5 årsverk direkte knyttet til areal og miljø: Enhetsleder (1 årsverk) Kart, oppmåling og GIS (2 årsverk) Byggesak (0,5 årsverk) Eidfjord har interkommunalt samarbeid om: Landbrukskontor. Odda, Ullensvang og Eidfjord, Ullensvang er vertskommune. Eidfjord kjøper 0,5 årsverk. Kart og oppmåling. Ullensvang kjøper denne tjenesten av Eidfjord. Eidfjord selger 1 årsverk. Byggesaksbehandling. Eidfjord selger 0,5 årsverk til Ullensvang. Til sammen er det altså 5 årsverk som i utgangspunkt har Eidfjord som arbeidsplass når en tar hensyn til tjenestene som selges og kjøpes til/fra Ullensvang.

Plan og byggesak Figuren til venstre viser at Eidfjord har høye kostnader til plansaksbehandling per innbygger i 2015. Bykle ligger så vidt over, ellers ligger sammenlignbare kommuner og landssnittet langt under. Vi får oppgitt at Eidfjord i 2015 hadde en seniorkonsulent på plansaksbehandling i 25 % stilling, tilsvarende 242 000 i 2015. Denne kostnaden er borte i 2016. Det gjør at kostnaden i 2016 per innbygger vil være noe lavere, men fortsatt ligge langt over landssnittet og gjennomsnittet av KOSTRA-gruppe 16. I 2015 hadde Eidfjord netto inntekter på bygge-, delesaksbehandling og seksjonering per innbygger. Figuren til høyre viser at Eidfjord ikke har spesielt høye gebyrer for behandling av privat reguleringsplan til boligformål eller oppføring av enebolig. Vi har ikke grunnlag for å si at Eidfjord ikke bruker selvkost på gebyrer, men det er noe kommunen bør se på. Eidfjord har lav saksbehandlingstid. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist er 15 dager i 2015, mens gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist er 29 kalenderdager. 2015 Saksbehandlingsgebyr 3000 2500 2000 1500 2467 2681 100000 80000 60000 87507 51893 1000 500 0-500 774 534 574 571 239 98 218 10 Eidfjord Bykle Forsand Aurland -4 Kostragruppe Landet -238 16 40000 20000 0 12922 15200 17028 10796 11085 5085 6750 4944 Eidfjord Bykle Forsand Aurland 2014 Landet 2014 Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Saksbehandlingsgebyr, privat reguleringsplan, boligformål Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering per innbygger Saksbehandlingsebyret for oppføring av enebolig Netto driftsutgifter til plansaksbehandling, og bygge-, delesaksbehandling og seksjonering per innbygger. Konsern 2015. Kilde: KOSTRA Saksbehandlingsgebyr, privat reguleringsplan og oppføring av enebolig. Konsern 2014/2015. Kilde: KOSTRA 158

Tilskudd til boligbygging Eidfjord kommunestyre vedtok 15. februar 2015 følgende regler for å stimulere til økt boligbygging i Eidfjord: For private som bygger egen bolig/leilighet i kommunale boligfelt, blir det gitt et tilskudd på 200 000,-. For private som bygger egen bolig/leilighet i Eidfjord kommune utenom kommunale boligfelt, blir det gitt tilskudd på 250 000,-. Nybygg i Holmane boligfelt får en reduksjon på 80 000,-. For private som bygger helårsbolig med hybelleilighet som egen boenhet, blir det gitt tilskudd på 50 000,-. I kommunale boligfelt rundt Eidfjord sentrum koster en tomt 300 000,-. Det betyr at de som bygger, netto må betale 100 000,- for en boligtomt. I øvre Eidfjord er det mulig å få gratis boligtomt. I regnskapet for 2014 og 2015 ser vi at tilskuddet utgjorde henholdsvis ca. 1,2 og 1,3 millioner. 159

Kart og oppmåling Figuren til venstre viser netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. Som vi ser, varierer kostnaden fra år til år. Eidfjord ligger et godt stykke over landssnittet og KOSTRA-gruppe 16, men lavere enn to av sammenligningskommunene og omtrent på samme nivå som Aurland. Figuren til høyre viser nivået på standardgebyr for oppmåling for areal tilsvarende en boligtomt på 750 kvadratmeter. Her ligger Eidfjord over landssnittet (tallet for landet er fra 2014) og sammenligningskommunene Bykle og Aurland. Nivået er lavere enn Forsand. 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger 710 1164 1111 610 439 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 78 Landet 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. Konsern 2013-2015. Kilde: KOSTRA 25000 20000 15000 10000 5000 0 Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 17209 1600 21172 11717 15462 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Landet 2014 Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2. Konsern 2015. Kilde: KOSTRA 160

Oppsummering areal og miljø Til sammen er det 5 årsverk som jobber med areal og miljø i Eidfjord kommune. Av disse selges 1,5 årsverk til Ullensvang kommune; 1 årsverk på kart og oppmåling og 0,5 årsverk på byggesaksbehandling. Til gjengjeld kjøper Eidfjord 0,5 årsverk landbruk av Ullensvang. Eidfjord har forholdsvis høye kostnader til plansaksbehandling, mens netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering i 2015 var negativ. Eidfjord har en egen tilskuddsordning for boligbygging. Utgiftene til kart og oppmåling per innbygger varierer fra år til år ut fra aktivitet. I 2015 var nivået høyere enn landssnittet og KOSTRA-gruppe 16, men lavere enn to av sammenligningskommunene. Gebyret for oppmåling av boligtomt tilsvarende 750 kvadratmeter er ikke spesielt lavt. Enhetene Areal og miljø og Kommunalteknisk drift foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef teknisk, areal og miljø 161

Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Gjennomgang av selvkost plan og byggesak Kutte ordningen med tilskudd til bygging av boliger Det kan være noe å hente på inntektssiden dersom kommunen tar en gjennomgang av gebyrregulativet, spesielt på plan- og byggesaksområdet. Bør gjøres ifb. utarbeidelse av økonomiplan 2017 2020 og budsjett 2017. Eidfjord har i dag en ordning med tilskudd til boligbygging. Det vil selvsagt variere fra år til år hvor mye dette utgjør, men de siste to årene har samlet tilskudd variert fra ca. 1,2 til 1,3 millioner. Bør gjøres ifb. utarbeidelse av økonomiplan 2017 2020 og budsjett 2017. Ikke kostnadsberegnet 1 000 000 Administrativ omorganisering. Etablere kommunalsjef for teknisk, areal og miljø og fjerne stillingene som enhetsledere for areal og miljø og kommunalteknisk drift. Enhetene Areal og miljø og Kommunalteknisk drift foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef teknisk, areal og miljø. Bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende stillings- og ressursramme. Ingen nye kostnader Sum Innsparingstiltak 1 000 000 162

Kommunalteknisk drift

Kommunalteknisk drift Kommunalteknisk drift (KTD) ivaretar følgende hovedoppgaver: Drift- og vedlikeholdsansvar av: kommunale bygg/anlegg veger vann avløp grøntområder Brann og redning Renhold Eidfjord har interkommunalt samarbeid om: Renovasjon. Håndteres av Indre Hordaland miljøverk IKS Brannvern Eidfjord, Ulvik og Granvin har felles brannsjef VA-program og driftsovervåking: Eidfjord, Granvin og Ulvik samarbeider 164

Kommunalteknisk drift Det er til sammen 22,15 årsverk knyttet til kommunalteknisk drift: Enhetsleder (1 årsverk) Vann og avløp (2,43 årsverk) Vei/anlegg, grønt (5,4 årsverk) Brannvern (0,5 årsverk) Renhold (7,02 årsverk) Vaktmestertjeneste og håndverkere (5,8 årsverk) Organiseringen på KTD har nylig blitt endret. Kommunestyret gjorde et vedtak i desember 2012 om at KTD skal deles i tre avdelinger som ledes av driftsleder for anlegg, driftsleder for bygg og renholdsleder. Det har fungert fram til nå. Nå har driftsleder for bygg gått inn som byggeleder ved utbygging av ny barnehage og sykehjem, og driftsleder for anlegg har overtatt ansvaret for alle som jobber med bygg og anlegg. Ordningen med renholdsleder er videreført. Hele enheten ledes av en enhetsleder. 165

Ressursbruk på andre områder I det videre har vi sett på ressursbruk innenfor følgende områder: Gebyrnivå, VAR Samferdsel og kommunal vei, ressursbruk Eiendomsmasse og lokaler Energikostnader i kommunal eiendomsforvaltning Kommunale boliger Brannvern Grøntarealer mm. 166

VAR Vann, avløp og renovasjon er tjenester som kommunen har inntekter på i form av gebyrer. Norske kommuner har anledning til å legge seg på et gebyrnivå tilsvarende selvkost, det vil si at inntektene skal kunne dekke kostnadene. Eidfjord har samarbeid om renovasjon, og vi har ikke sett nærmere på denne tjenesten. Men vi har sett på hvordan gebyrene på vann og avløp harmonerer med de faktiske kostnadene. Figurene under viser selvkostgrad på vann og avløp i Eidfjord, sammenlignbare kommuner og landsnittet. Eidfjord kommune har to selvkostområder for VA: ett for Sysendalen og ett for resten av kommunene. Figurene under viser selvkostgraden samlet for hele kommunen. Som vi ser, har Eidfjord den laveste selvkostgraden av alle, hhv. 89 prosent på avløp og 77 prosent på vann. Det betyr at Eidfjord ikke tar inn høye nok gebyrer til å dekke utgiftene, men sponser innbyggere (og hytteeiere) med billigere gebyrer. Gebyrnivået vil variere fra kommune til kommune siden det er ulikt hvor dyrt det er å bygge ut. Dersom en kommune har lite spredd bosetning, er gebyrnivåene ofte lavere enn om kommunen er stor geografisk og har spredd bosetting. I Eidfjord ligger nivået på gebyr for avløpstjenesten, septiktømming og vannforsyning under landssnittet. Selvkostgrad avløp Selvkostgrad vann 100 98 96 94 92 90 88 86 84 82 89 100 100 Eidfjord Bykle Aurland Kostragruppe 16 96 97 Landet 100 80 60 40 20 0 77 82 100 Eidfjord Bykle Aurland Kostragruppe 16 83 98 Landet 167

Samferdsel Figuren under viser netto driftsutgifter i kr per innbygger på samferdsel i Eidfjord, sammenlignbare kommuner og landssnittet. Som vi ser, bruker Eidfjord mindre per innbygger enn Bykle og Aurland, mens nivået er høyere enn Forsand, KOSTRA-gruppe 16 og landssnittet. På neste side har vi sett på driftsutgifter per km vei. Vi har også sett på andre utgifter, og figuren til høyre viser brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. lyspunkt langs kommunal vei og gate i 2015. Her ligger Eidfjord noe lavere enn landssnittet per lyspunkt. Vi får oppgitt fra kommunen at en har skiftet til led-lys i 222 lyspunkt langs kommunale veier. Til sammen er det 503 punkter. Til gatebelysning langs fylkes- og riksveger bruker Eidfjord 220 000,-. Til sammen driftes 300 lyspunkter til en kostnad på 733 per punkt. 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Netto driftsutgifter samferdsel per innbygger 5 574 8 722 3 415 8 028 4 589 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 771 Landet 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter i kr per innbygger, samferdsel i alt. Konsern 2013-2015. Kilde: KOSTRA 800 700 600 500 400 300 200 100 0 642 Brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate 2015 751 423 690 676 696 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe Landet Brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal 16 vei og gate. Konsern 2015. Kilde: KOSTRA 168

Vei I figuren under har vi sett nærmere på netto driftsutgifter til gate og vei per km. Nivået i Eidfjord har vært ganske jevnt fra 2013 til 2015. Sammenligner vi Eidfjord med de sammenlignbare kommunene og landet, så er driftsutgiftene per km lavere enn hos de andre. Eidfjord har en større lengde kommunal vei og gater enn de øvrige kommune, det kan forklare noe av hvorfor enhetskostnaden er lavere. Samtidig har kommunen mer vei å vedlikehold og drifte. Eidfjord har 58 km kommunal vei og gate, mens Bykle har 44, Forsand 38 og Aurland 55 km. Rapporteringen for 2015 for Aurland er sannsynligvis enten feil, ellers så er det gjort en ekstraordinær innsats i 2015. Netto driftsutgifter gate og vei per km 350000 322 745 300000 250000 200000 150000 100000 78 845 181 000 94 079 146 711 107 210 50000 0 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter i kroner per km kommunal vei og gate. Konsern 2013-2015. Kilde: KOSTRA 169

Driftsutgifter eiendomsmassen Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger ligger høyt i Eidfjord. Det er betydelig høyere enn landssnittet, men også høyere enn KOSTRA-gruppa og sammenligningskommunene utenom Bykle. Det at kostnadene er høyere enn landssnittet og flere av sammenligningskommunen, kan både være at en har en stor bygningsmasse, eller at kostnadene per kvadratmeter er høyere. Vi har sett nærmere på dette på de neste sidene. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 30 000 25 000 25 049 20 000 15 000 10 000 5 000 15 899 10 766 9 874 11 260 4 890 - Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, 2013-2015. Konsern. KOSTRA. 170

Driftsutgifter ulike formålsbygg Figuren under viser netto driftsutgifter til ulike formålsbygg i 2015. I Eidfjord er utgiftene til administrasjonslokaler omtrent på samme nivå som i Bykle kommune, og betydelig høyere enn andre sammenlignbare kommuner og landssnittet. Førskolelokaler er på samme nivå som Bykle, og noe høyere enn andre. Eidfjord kommune er i ferd med å redusere antall barnehager fra 2 til 1, det vil sannsynligvis redusere kostnaden. Skolelokaler ligger over landssnittet, men lavere enn sammenlignbare kommuner. Eidfjord har bare én skole, det gir ofte lavere netto driftsutgifter enn om en har flere. Institusjonslokaler ligger på samme nivå som Forsand og KOSTRA-gruppe 16, men betydelig høyere enn landssnittet. Eidfjord kommune planlegger å bygge ny sykeheim. På kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg ligger Eidfjord under Bykle kommune, men høyere enn andre sammenlignbare kommuner og landssnittet. Som vi også så på forrige side, så har Eidfjord samlet høyere driftsutgifter til ulike formålsbygg enn Forsand, Aurland, KOSTRA-gruppe 16 og landssnittet, men lavere enn Bykle. Eidfjord har ikke rapportert inn renholdsutgifter fordelt på ulike bygg. 30000 25000 Netto driftsutgifter til ulike formålsbygg 20000 15000 10000 5000 0 8325 3758 2853 1478 3386 2317 1397 957 0 1298 885 3126 4074 2630 2189 2017 1716 1684 3526 4361 4198 857 447 236 3431 3649 1347 619 1240 2301 1124 1834 1336 306 541 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Netto driftsutgifter til ulike formålsbygg som administrasjonslokaler, førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg. Konsern 2015. Kilde: KOSTRA 171

Vedlikeholdsaktiviteter og driftsaktiviteter eiendomsmassen Figuren under viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter og driftsaktiviteter i Eidfjord, sammenligningskommunene og landssnittet. Eidfjord er den av kommunene som bruker mest på vedlikeholdsaktiviteter per kvadratmeter. Nivået på utgifter til driftsaktiviteter per kvadratmeter er lavere enn både sammenlignbare kommuner og landssnittet. Samlet har Bykle og Forsand høyere kostnader per kvadratmeter enn Eidfjord. KOSTRA-gruppe 16 er på omtrent samme nivå, mens Eidfjord ligger høyere enn Aurland og landssnittet. Vi tar forbehold om at det kan være feilrapportering av hvilke utgifter som er rapport på vedlikehold, og hvilke som er rapportert på driftsaktiviteter. Det er ikke uvanlig med slik feilrapportering. 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 326 319 102 96 58 152 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 77 856 655 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 423 510 426 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter og driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Konsern 2015. Kilde: KOSTRA 172

Areal eiendomsmassen Tabellen nede til venstre viser arealet på den totale bygningsmassen i Eidfjord kommune. Til sammen har en nesten 24 000 kvadratmeter, tilsvarende 25 kvadratmeter per innbygger. Vi får oppgitt fra Eidfjord kommune at landssnittet er på 6 kvadratmeter. Figuren nede til høyre viser samlet areal til formålsbyggene (administrasjonslokaler, førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg) i kvadratmeter per innbygger i Eidfjord, sammenligningskommunene og landet. Eidfjord ligger under Bykle, men over de andre. Eidfjord har nesten 4 ganger så mange kvadratmeter per innbygger som landssnittet. Vi mener Eidfjord vil kunne redusere bygningsmassen. Type bygg m2 Antall bygg/enheter Kommunale bygg 9347 17 Kulturbygg 4324 15 Omsorgsbolig/aldersbolig 1177 13 Utleieobjekt 2681 32 Tekniske anlegg 2101 42 Næringsbygg 4238 11 Sum 23868 130 Areal per innbygger 25 Kilde: Eidfjord kommune 25 20 15 10 5 0 16,1 Samlet areal på formålsbyggene i kvardatmeter per innbygger 19,2 10,4 14,7 10,9 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 4,7 Landet Samlet areal på formålsbyggene per innbygger, konsern 2015. KOSTRA. 173

Energikostnader kommunal eiendomsforvaltning Figurene under viser energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Figuren viser utviklingen i Eidfjord fra 2013 til 2015, som har vært positiv. Figuren til høyre sammenligner nivået i Eidfjord med sammenlignbare kommuner og landssnittet i 2015. I 2015 lå Eidfjord omtrent på samme nivå som Bykle når det gjelder energikostnader per kvadratmeter. Nivået er lavere enn Forsand, men betydelig høyere enn Aurland og landssnittet. Nivået er også høyere enn KOSTRA-gruppe 16. Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 200 183 180 160 151 151 140 120 100 80 60 40 20 0 2013 2014 2015 Utgifter til energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern 2013-2015. Kilde: KOSTRA 200 150 100 50 0 151 148 178 2015 85 123 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til energikostnader for kommunale eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern 2015. Kilde: KOSTRA 89 Landet 174

Nå-situasjonen: Kommunale boliger Figuren til venstre viser antallet kommunale boliger per 1000 innbyggere. Eidfjord har et høyere antall kommunale boliger per 1000 innbyggere enn landssnittet, KOSTRA-gruppa 16, Aurland og Forsand. Men lavere enn Bykle. Aurland har ikke innrapportert tall for 2015, det er derfor det står 0. Figuren til høyre viser netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger. Når vi ser på tallene for 2015, så har Eidfjord omtrent like mye inntekter som utgifter på kommunale boliger. Nivået er lavere enn flere av sammenligningskommunene (med unntak av Forsand) og noe høyere enn landssnittet. På landssnittet er inntektene høyere enn utgiftene. Vi får oppgitt at Eidfjord kommune har en del ledig kapasitet på kommunale boliger per februar 2016 i påvente av bosetting av flyktninger som kommunestyret har vedtatt at kommunen skal gjøre. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 42 63 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 32 0 34 21 Landet 3000 2500 2000 1500 1000 500 0-500 -1000 44 2218 540 292 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe -485 16 Landet -78 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Kommunalt disponerte boliger og omsorgsboliger per 1000 innbyggere, konsern 2013-2015. Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr, konsern 2013-2015. Kilde: KOSTRA. 175

Brannvern Eidfjord har felles brannsjef med Granvin og Ulvik, mens det er en lokal varabrannsjef i Eidfjord. Til sammen utgjør brannverntjenesten 0,5 årsverk fordelt på 15 ansatte. 14 har to prosent stilling, og en har 22 prosent stilling som varabrannsjef. Eidfjord har utgifter til forebygging av branner og andre ulykker som er omtrent som på landssnittet, og som, utenom Forsand, er lavere enn sammenlignbare kommuner. Når det gjelder beredskap, har Eidfjord betydelig høyere utgifter i forhold til sammenlignbare kommuner (med unntak av Bykle) og landsgjennomsnittet når en tar hensyn til antall innbyggere. Utigfter forbygging og beredskap mot branner og andre ulykker 2015 3000 2500 2000 2557 2720 2033 1696 1500 1000 1129 963 679 Forebygging av branner og andre ulykker Beredskap mot branner og andre ulykker 500 0-500 57 105 86 60 Eidfjord Bykle -40 Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Netto driftsutgifter til funksjon 338 og 339 pr. innbygger. Konsern 2015. Kilde: KOSTRA. 176

Grøntarealer m.m. Gjennom intervjuene kom det fra at Eidfjord har mye grøntarealer som skal vedlikeholdes og driftes. Vi har derfor sett nærmere på dette. Tabellen under viser samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper i km, andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar, og sykkel-, gangveier/turstier med kommunalt driftsansvar per 10 000 innbyggere. Vi ser at Eidfjord ligger høyt på alle parametrene. Det eneste er Bykle som har 100 prosent kommunalt driftsansvar på turstier og sommerløyper. Figuren til høyre viser kostnader til naturforvaltning og friluftsliv og rekreasjon i tettsteder. Ved siden av Bykle ligger Eidfjord høyest av sammenligningskommunene og landssnittet på begge områdene. For eksempel har Eidfjord brutto driftsutgifter på rekreasjon i tettsted på 3,2 millioner årlig. Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar (prosent) Sykkel-, gangveier/turst ier med kommunalt driftsansvar per 10 000 innbyggere Eidfjord 762 17 1 254 Bykle (2014) 320 100 1 994 KOSTRAgruppe 16 309 29 445 Landssnittet 387 14 46 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 3841 3847 551 596 359 149 27 718 383 951 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger 92 178 Landet Kilde: KOSTRA 2014 og 2015 Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv og rekreasjon i tettsteder per innbygger, konsern 2015. Kilde: KOSTRA 177

Bemanning og oppgaver Innledningsvis i delkapittelet så vi at det er 22,15 årsverk knyttet til kommunalteknisk drift i Eidfjord kommune. Sammenlignet med andre kommuner vi har utredet tidligere, så er bemanningen høy. Men oppgavene er også mange: Vi har tidligere sett at antall kvadratmeter med kommunale bygg er høye. Hvis vi sammenligner med Ulvik kommune hvor vi gjorde en tilsvarende utredning i fjor, så har eksempelvis renholderne i Eidfjord omtrent like mange kvadratmeter å håndtere her som i Ulvik. Eidfjord har ikke rapportert renholdsutgiftene, men det var gjort i Ulvik. Der konkluderte vi med at det var rom for å redusere bemanningen med 1 årsverk. Eidfjord har bedre kapasitet på vaktmestere og håndverkere enn det Ulvik hadde, når en tar utgangspunkt i antall kvadratmeter bygg. Vi mener en må vurdere å redusere bygningsmassen. Eidfjord har mye grøntarealer, turstier også videre som kommunen har driftsansvar for. Nivået er som vi har sett, betydelig over landssnittet og flere av sammenligningskommunene. Samtidig satser Eidfjord på turisme, og det er viktig å holde områdene i orden. Vi mener derfor en bør vurdere om mengden grøntområder skal reduseres. Vi får også oppgitt i intervjuer at det er en tradisjon i Eidfjord at kommunalteknisk drift stiller opp når noe skal arrangeres i bygda. Eksempelvis som mannskap som er med å rigge til. Vi mener at den høye bemanningen på kommunalteknisk drift i Eidfjord bør kunne reduseres. Spesielt dersom en reduserer bygningsmassen, grøntområder og ikke deltar på ikke-kommunale oppgaver. En kan også jobbe mer effektivt ved å benytte allerede innkjøpte hjelpeverktøy (V-pro) på en bedre måte. Vi har forstått det slik at dette ikke fungerer optimalt i dag, og at eksempelvis ansatte ute på ulike bygg både melder inn behov i programmet og tar kontakt via e-post og telefon for å forsikre seg om at beskjeden kommer fram. 178

Nå-situasjonen: Oppsummering kommunalteknisk drift På VA-område har Eidfjord en selvkostgrad som er lavere enn 100 prosent. Det betyr at kommunen «sponser» utbygging og drift av disse tjenestene slik at innbyggerne får lavere gebyrer enn det Eidfjord har mulighet til å ta inn i inntekter. Samlet på samferdsel bruker Eidfjord mer midler enn landssnittet, men er billigere enn noen av sammenligningskommunene og dyrere enn andre. Driftskostnader per km på vei og gate er billigere enn både sammenligningskommunene og landssnittet, mens kostnaden til gatebelysning er betydelig høyere. Eidfjord har høye kostander til eiendomsforvaltning per innbygger. Dette skyldes delvis at eiendomsmassen er svært stor, men også at samlede utgifter til formålsbyggene er høyere enn sammenligningskommunene (utenom Bykle) og landssnittet. Spesielt ligger Eidfjord høyt på vedlikeholdsaktiviteter. Energikostnadene for kommunal eiendomsforvaltning er omtrent på samme nivå som flere av sammenligningskommunene, men betydelig høyere enn landssnittet. Av sammenligningskommunene er det kun Bykle som har et høyere antall kommunale boliger enn Eidfjord. Netto driftsutgifter per innbygger til kommunale boliger ligger over landssnittet og KOSTRA-gruppe 16. Innenfor brannvern ligger kostnadsnivået på forebygging omtrent som på landssnittet per innbygger, mens kostnaden til beredskap er betydelig høyere. Det er imidlertid krevende å se for seg noe innsparing på dette område siden en må ha vaktberedskap Enhetene Areal og miljø og Kommunalteknisk drift foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef teknisk, areal og miljø 179

Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak 100 prosent selvkostgrad på avløp 100 prosent selvkostgrad på vann Reduksjon i bemanning i kommunalteknisk drift ENØK-tiltak Beskrivelse Eidfjord kommune har i dag et gebyrgrunnlag (driftsutgifter + kapitalkostnader andre inntekter) på 4 776 000 på avløp. Dette tilsvarer nivået Eidfjord kan ta inn i gebyrinntekter. Samtidig er gebyrinntektene i 2015 på 4 238 000 kroner. Det betyr at en årlig kan ta inn omtrent en halv million ekstra i gebyrinntekter. Eidfjord kommune har i dag et gebyrgrunnlag (driftsutgifter + kapitalkostnader andre inntekter) på 5 763 000 på vann. Dette tilsvarer nivået Eidfjord kan ta inn i gebyrinntekter. Samtidig er gebyrinntektene i 2015 på 4 446 000 kroner. Det betyr at en årlig kan ta inn omtrent 1,3 million ekstra i gebyrinntekter. Vi mener det er rom for å redusere bemanningen på kommunalteknisk drift betydelig både innenfor vei/anlegg/grønt, renhold og vaktmestertjenester og håndverkere. Med en redusering av grøntarealet, reduksjon av bygningsmasse, slutte å gjennomføre ikke-kommunale oppgaver og reduksjon av renhold mener vi en kan redusere med til sammen 4 årsverk. Energikostnadene til formålsbygg er høye i Eidfjord kommune. En bør vurdere ENØK-tiltak som på sikt kan få ned energikostnadene. Vi får oppgitt at kommunen allerede har skiftet til led i mange av gatebelysningspunktene. Dette arbeidet bør fortsette. Årlig besparelse Ca. 500 000 Ca. 1 300 000 Ca. 2 000 000 Ikke beregnet 180

Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Arealeffektivisering, andre FDVS- tiltak (forvaltning, drift, vedlikehold og service) og bemanningsreduksjoner Beskrivelse Kommunen bør prioritere å gjennomføre et tverrsektorielt prosjekt der det foretas en kartlegging og gjennomgang av arealbehov i samtlige formålsbygg. Stikkord i et mandat: - Hvilke formålsbygg eier kommunen? - Hvilke bygninger kan kommunen klare seg uten og selge? - Hvilke bygninger eller arealer leier kommunen? - Kan behovet dekkes i kommunalt eide bygninger - Hvordan kan den bygningsmassen som kommunen skal beholde, utnyttes bedre og driftes mere rasjonelt og med mindre kostnader? - Færre bygninger innebærer mindre behov for vedlikehold og renhold og færre stillinger. Det er vanskelig å anslå hva årlig besparelse kan bli, men det er sannsynlig at det blir et stort beløp. Årlig besparelse Må utredes Administrativ omorganisering. Etablere kommunalsjef for teknisk, areal og miljø og fjerne stillingene som enhetsledere for areal og miljø og kommunalteknisk drift. Enhetene Areal og miljø og Kommunalteknisk drift foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef teknisk, areal og miljø. Bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende stillings- og ressursramme. Ingen nye kostnader 181

Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Administrativ omorganisering. Etablere kommunalsjef for teknisk, areal og miljø og fjerne stillingene som enhetsledere på areal og miljø og kommunalteknisk drift. Beskrivelse Enhetene Areal og miljø og Kommunalteknisk drift foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef teknisk, areal og miljø. Bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende stillings- og ressursramme. Årlig besparelse Ingen nye kostnader Sum Innsparingstiltak Ca. 3 800 000 182

Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Kommentar Beløp Benytt V-pro på en bedre måte Kommunen har kjøpt inn FDV-systemet V-pro for å gjøre arbeidet i uteseksjonen mer effektivt. Men det er delte meninger om hvordan dette fungerer. Dersom en kan få systemet opp å gå, så vil det kunne sikre at en til enhver tid arbeider der det er behov og en slipper mange «turer» rundt på de ulike bygningene for å sjekke om det er oppgaver som skal ivaretas. - 183

Helse

Kommunehelsetjenesten Helseavdelingen er en egen enhet i Eidfjord kommune. Tjenesten består av legekontor og fysioterapitjeneste. Legetjenesten består av to fastleger og tre sykepleiere. Til sammen er det 5 årsverk fordelt på 7 ansatte. Dette inkluderer helsesøster og psykiatrisk sykepleier. Turnuslege kommer i tillegg. Helsesøster utgjør 0,6 årsverk. Psykiatrisk sykepleier utgjør 0,5 årsverk. Fysioterapitjenesten består av 1,6 årsverk fordelt på 2 ansatte. Eidfjord har interkommunalt samarbeid om: Legevakt. Kommunen har samarbeid med Granvin og Ulvik på helg og kveldstid, og med Voss interkommunale legevakt på nattestid. Miljøretta helsevern med Odda kommune. Felles kommuneoverlege for Eidfjord, Ulvik og Granvin. Eidfjord kjøper 25 prosent stilling. 185

Ressursbruk kommunehelsetjenesten Figuren under viser netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten per innbygger i årene 2013 til 2015 for Eidfjord, sammenligningskommunene, KOSTRA-gruppe 16 og landet. Eidfjord har utgifter omtrent på nivå med Aurland og KOSTRA-gruppe 16, men lavere enn Bykle og høyere enn Forsand og landssnittet. Vi får oppgitt fra Eidfjord kommunen at kostnadene knyttet til terapibassenget i helseavdelingen også er ført på kommunehelsetjenesten i regnskapet. Kostnaden til dette har vært hhv. 160 000, 158 000 og 206 000 i årene 2013 2015. Dersom en trekker ut utgiften til dette i regnskapet for 2015, så blir netto driftsutgifter om lag 220 kroner lavere per innbygger enn det som vises i figuren under. Fortsatt vil nivået i Eidfjord være betydelig høyere enn landssnittet, og også høyere enn gjennomsnittet av KOSTRA-gruppe 16. I innledningskapittelet så vi at Eidfjord kommune har et beregnet utgiftsbehov for kommunehelse tilsvarende 67,3 prosent over landssnittet i 2015. Vi så også at Eidfjord i 2015 brukte omtrent 4,5 prosent av de totale driftsutgiftene til helse. Denne andelen er omtrent som på landssnittet, og lavere enn KOSTRA-gruppe 16. 12000 10000 8000 6000 4000 2000 5 640 6 647 4 302 5 649 5 047 2 348 0 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner per innbygger, 2013-2015. Kilde: KOSTRA 186

Ressursbruk helsetjenesten Figurene under viser netto driftsutgifter til forebyggende helsearbeid (til venstre) og til diagnose, behandling og rehabilitering (til høyre). Eidfjord bruker mindre midler til forebygging per innbygger enn Bykle, men mer enn Forsand og omtrent på samme nivå som Aurland. Nivået er høyere enn KOSTRAgruppe 16 og landssnittet. På diagnose, behandling og rehabilitering har Eidfjord kostnader omtrent på samme nivå som Bykle og Aurland, og dermed høyere enn Forsand, KOSTRAgruppe 16 og landssnittet. Netto driftsutgifter til forebyggende helsearbeid per innbygger Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 323 1031 27 307 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 187 157 Landet 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 4832 4670 3475 4871 4008 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 1637 Landet 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse per innbygger. 2013-2015 konsern. Kilde: KOSTRA 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger. 2013-2015 konsern. Kilde: KOSTRA 187

Kapasitet kommunehelsetjenesten Figuren nede til venstre viser antall årsverk til lege og fysioterapi per 10 000 innbyggere i 2015. Figuren viser at Eidfjord både på lege og fysioterapi har god dekning, og ligger betydelig over både KOSTRA-gruppa og landssnittet. På legeårsverk ligger Eidfjord på samme nivå som Bykle, mens på fysioterapi har Eidfjord best dekning av sammenligningskommunene. Figuren nede til høyer viser reservekapasitet fastlege. Det viser kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent. En verdi over 100 betyr at det er ledig plass. Som vi ser av figuren, så er det god kapasitet i Eidfjord, betydelig høyere enn både sammenligningskommunene og landssnittet. Årsverk per 10 000 innbyggere, 2015 Reservekapasitet fastlege 35 30 25 20 15 10 33 32,9 24,9 14,3 24,2 8,9 22,7 17 19,6 13,5 10,4 9 250 200 150 100 228 125 105 119 122 105 5 0 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Legeårsverk Fysioterapiårsverk Landet Legeårsverk og fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, 2015. Kilde. KOSTRA 50 0 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Reservekapasitet fastlege, 2015. Kilde: KOSTRA Landet 188

Kapasitet i kommunehelsetjenesten Figurene under viser årsverk av helsesøstre per 10 000 innbyggere 0 5 år, samt årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere. Tallene er fra 2014 siden det ikke er rapportert inn tall for 2015 enda. Eidfjord har 0,6 årsverk helsesøster, og sett i forhold til antall barn i alderen 0 5 år har Eidfjord bedre kapasitet enn snittet av KOSTRA-gruppa og landssnittet, men lavere enn de tre sammenligningskommunene. Videre har Eidfjord 0,5 årsverk psykiatrisk sykepleie, noe som er omtrent samme kapasitet som Aurland og snittet av KOSTRA-gruppe 16. Det er høyere enn landssnittet. Vi ser av figuren til høyre at Bykle og Forsand ikke har denne kompetansen. Eidfjord har ikke jordmortjeneste. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Årsverk av helsesøstre per 10 000 innbyggere 0-5 år, 2014 107,1 166,7 150,5 120,5 77,3 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 62,4 Landet Årsverk av helsesøstre per 10 000 innbyggere 0-5 år. 2014. Kilde: KOSTRA 7 6 5 4 3 2 1 0 5,3 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere, 2014 0 0 5,8 5,8 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere (helse + pleie og omsorg). 2014. Kilde: KOSTRA 4,2 189

Ressursbruk helsestasjon m.m. Figuren viser netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste per innbygger 0 20 år i Eidfjord, to sammenligningskommuner, KOSTRA-gruppe 16 og landssnittet i 2013 2015. Vi har valgt å ikke ta med Bykle kommune siden det så ut til å være feilrapporterte tall i 2013 og 2014. I 2015 ligger Eidfjord omtrent som på landsnittet, og mellom Aurland og Forsand kommune når det gjelder ressursbruk på dette område. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innb. 0-20 år 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 3595 3397 2873 2861 2713 2619 2395 2286 2331 2193 1925 2005 2098 1937 Eidfjord Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år, 2013-2015. Konsern. Kilde: Kostra. 2177 190

Helsestasjonen, produksjon Som det fremgår av figuren, har Eidfjord kommune god oppfølging av hjemmebesøk til nyfødte, spedbarnskontroller innen utgangen av 8. leveuke og barn som har fullført helseundersøkelser ved 4 års alder. Dårligst oppfølging er det på helseundersøkelse ved 2-3 års alder der dette er fullført på 67 % av 2-3-åringene. Snittet for de andre kommunene varierer mellom 64 % 100 %. Andelen barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn, ligger på omtrent samme nivå som Bykle, men høyere enn Forsand og lavere enn Aurland. Andel barn med fullførte undersøkelser 140 120 100 80 60 40 20 133 129 122 100 86 90 86 84 67 64 90 86 65 43 26 116 100 98 99 97 99 96 97 92 91 91 92 83 84 78 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn 0 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Andel nyfødte/spedbarn/barn som har fullført helseundersøkelse i ulike aldre. Konsern 2015. Kilde: KOSTRA 191

Oppsummering helse Det er mange oppgaver som skal ivaretas innenfor helseområde i en kommune. I Eidfjord er det til sammen 6,6 årsverk innenfor helsetjenesten. Kommunen har samarbeid med andre kommuner om legevakt, miljøretta helsevern og kommuneoverlege. Når det gjelder ressursbruk, så ligger Eidfjord på omtrent det dobbelt av landssnittet når vi ser på ressursbruken per innbygger, men på omtrent samme nivå som sammenlignbare kommuner. Fordelingen mellom forebyggende arbeid og diagnose, behandling og rehabilitering er også omtrent som sammenlignbare kommuner selv om det er noen unntak. Bykle bruker mer på forebygging, og Forsand noe mindre enn Eidfjord på diagnose, behandling og rehabilitering. Eidfjord har beregnet et høyere utgiftsbehov i 2015, tilsvarende 67,3 prosent over landssnittet. Vi har sett nærmere på bemanning av helsetjenestene. Både på legeårsverk og fysioterapiårsverk har Eidfjord god bemanning best av sammenligningskommunene. Årsverk på helsesøster er noe lavere enn sammenligningskommunene, mens psykiatrisk sykepleier er på samme nivå som Aurland. Forsand og Bykle har ikke dette. Ressursbruk til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste ligger omtrent på nivå som de sammenlignbare kommunene og landssnittet. Eidfjord har en høyere andel barn som gjennomfører de første helseundersøkelsen, samt helseundersøkelsen etter 4 år. Andelen er lavere enn landssnittet for barn i alderen 2-3 år og ved utgangen av 1. skoletrinn. Enhetene Helse og Pleie og omsorg foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef Helse, omsorg og velferd. 192

Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Reduksjon i antall årsverk innenfor legetjenester, eventuelt interkommunalt samarbeid Reduksjon i 0,6 årsverk fysioterapi Lavere kompetanse Beskrivelse 2 årsverk på om lag 950 innbyggere er høyt. Det er også høyere enn snittet av KOSTRA-gruppa, og vi har sett at legene i Eidfjord har stor reservekapasitet. Det kan imidlertid være krevende å redusere antall legeårsverk når en skal ivareta legevakt, tilgang ved fravær, faglig nettverk, rekruttering også videre. En bør imidlertid vurdere om antall legeårsverk skal reduseres. Et alternativ er å vurdere interkommunalt samarbeid også om fastlegene med andre kommuner. Eidfjord har allerede i dag felles legevakt og kommuneoverlege med Ulvik og Granvin. Dersom en ser ressursene i sammenheng, kan det være aktuelt å klare seg med færre legeårsverk samlet enn det en har i dag. Eidfjord har i dag god fysioterapidekning sett i forhold til innbyggertall, og kommunen vil fortsatt ha et nivå over landssnittet dersom en går fra 1,6 årsverk til 1 årsverk. En konsekvens av kuttet vil være at ventetiden for innbyggerne kan bli økt. Utenom lege er det kun sykepleiere som er ansatt ved legekontoret. Til sammen utgjør disse 3 årsverk (inkludert helsesøster og psykiatrisk sykepleier). Det er mulig å erstatte eks. 1,5 årsverk sykeleier med helsesekretær. Kan gi ca. 200 000 i innsparing. Anbefales ikke. Årlig besparelse 250 000 800 000 Avhengig av nivå Ca. 300 000-193

Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Administrativ omorganisering. Etablere kommunalsjef for Helse, omsorg og velferd og fjerne stillingene som enhetsledere i Helse og Pleie og omsorg Tiltaket er beskrevet og hensyntatt under tiltaksliste administrasjon Jf. administrasjon Sum Innsparingstiltak Ca. 550 000 1 100 000 194

Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Kommentar Beløp Interkommunalt samarbeid - jordmortjeneste Eidfjord har ikke jordmortjeneste, og innbyggerne må dra til nabokommuner for å få denne tjenesten uten at det er et organisert samarbeid. Antall fødte de to siste årene har vært hhv. 10 og 9, så det er neppe forsvarlig å bygge opp et eget tilbud. Men det kunne vært vurdert interkommunalt samarbeid med en eller flere nabokommuner. - 195

NAV

NAV - generelt I følge Lov om sosiale tjenester i NAV skal kontoret som minimum tilby: økonomisk sosialhjelp kvalifiseringsprogrammet generell rådgivning og veiledning økonomisk rådgiving individuell plan midlertidig husvære Som vi ser av figuren til høyre, velger mange kommuner i tillegg å legge andre oppgaver til NAV-kontoret. I Eidfjord er NAV-kontoret delt mellom en statlig og en kommunal del, og det er 1 årsverk knyttet til den kommunale delen. Teneste/tiltak Tal Prosent Rusbehandlinga 366 77 Bustadverkemidla 360 76 Flyktningtenesta 239 50 Gjeldsrådgjevinga 287 60 Tiltak for personar med psykiske lidingar 38 8 Barnevernstenesta 25 5 Støttekontaktordninga (LOST 4-2c) 120 26 Avlastning og assistanse (LOST 4-2a og b) 69 15 Omsorgsløn (LOST 4-2d) 37 8 Kilde: UNI Rokkansenteret, 2011 197

NAV Den kommunale delen av NAV Eidfjord har ansvar for saksbehandling knyttet til sosiale tjenester, økonomisk rådgivning og omsorgslønn. Tjenester som er interkommunale, men som sosialleder har ansvar for å følge opp, er: Barneverntjenesten (Hardanger barnevern) Introduksjonsprogrammet (kjøper tjenesten fra Ullensvang) Krisesenter (kjøper plasser i Bergen) Figuren nede til venstre viser utgifter til sosialtjenesten per innbygger i 2013 2015. Eidfjord ligger under Bykle, Aurland og landssnittet. Det ser ut til å være feilrapportering hos Forsand kommune for 2015, og tall for KOSTRA-gruppa er ikke rapportert. Men Eidfjord lå under disse i 2014. Figuren til høyre viser andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20 66 år, av innbyggere 20 66 år. Eidfjord har en noe høyere andel enn Bykle, men lavere enn Forsand, Aurland og landssnittet. I 2015 var det 13 sosialhjelpsmottakere i Eidfjord. 2500 2000 1500 1000 500 0-500 Utgifter til sosialtjenesten per innbygger 1058 2230 1516 Eidfjord Bykle Forsand -54 Aurland Kostragruppe 16 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger. 2013-2015, konsern. Kilde: KOSTRA 0 2216 Landet 5 4 3 2 1 0 2,3 Andelen sosialhjelpsmottakere 1,8 4,3 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Landet Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggere 20-66 år. 2015. Kilde: KOSTRA 2,7 4 198

Bosetting av flyktninger Eidfjord kommune har liten erfaring med å ta imot flyktninger. Kommunen gjorde dette i 1995, samt 2 familier i 2013. Oppfølging av flyktninger er lagt til NAV uten at det så langt er etablert noen ekstra stillingsressurs. Eidfjord kommunestyre vedtok at kommunen kan bosette inntil 30 flyktninger i årene 2016 og 2017. I samme vedtak står det at det skal opprettes en 100 % stilling som miljøarbeider i 3 år som legges til NAVkontoret. Eidfjord kjøper i dag tjenester til introduksjonsprogrammet fra Ullensvang kommune. Det legger en opp til å fortsette med. Tildeling av kommunale boliger er i dag organisatorisk lagt til organisasjonssjefen. Vi har fått opplyst om at en holder boliger ledige i påvente av flyktningene. I tillegg har kommunestyret bedt administrasjonen legge fram en sak om bygging av flyktningeboliger. Godt og vellykket integrering av flyktninger forutsetter kompetanse og kapasitet i kommuneadministrasjonen, samt at en har kapasitet til å gi arbeidstrening, fritidstilbud også videre. Det kan vurderes om en skal inngå ytterligere interkommunalt samarbeid utover introduksjonsprogrammet. 199

Oppsummering NAV NAV-tjenesten i Eidfjord er todelt i en kommunal og en statlig del. Den kommunale består av en ansatt; sosialleder. Mens den statlige delen har to ansatte. Andelen sosialhjelpsmottakere er ikke spesielt høyt i kommunen, og Eidfjord har lavere utgifter til sosialtjenesten enn sammenligningskommunene og landsnittet. Vi har derfor ikke foreslått noen innsparingstiltak. Eidfjord har vedtatt at de kan bosette flyktninger. Kommunen har i dag begrenset erfaring med dette, og det vil være behov for ny kompetanse inn i organisasjonen. Det vil også kreve gode rutiner og klar ansvarsfordeling, og det kan være aktuelt med ytterligere samarbeid med nabokommuner. Enhetene Helse og Pleie og omsorg foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef Helse, omsorg og velferd. NAV vil inngå som del av denne sektoren. Det foreslås ingen konkrete innsparingstiltak. 200

Pleie og omsorg

Pleie og omsorg I Eidfjord er pleie og omsorgstjenesten en integrert tjeneste, hvor hjemmetjenestene (hjemmesykepleie, hjemmehjelp og vaktmestertjenester m.m.) og sykehjemmet er samlet under ett. Slik sett kan en bruke ansatte fleksibelt både inne på sykehjemmet og ute i hjemmesykepleien. Vi har allikevel laget en oversikt under som skiller dette siden vi må gjøre noen forutsetninger for de økonomiske analysene. Kjøkkenet betjener sykehjemmet. På sykehjemmet er det egne lokaler til arbeidsstue som driftes for beboerne mandag til fredag. På torsdager er det også mulig for hjemmeboende å delta på tilbud her. Eidfjord har eget vaskeri som betjener sykehjemmet. Pleie og omsorg Stillingsprosent Pleie og omsorgsleder, kontorressurs og leder sykehjem/hjemmetjeneste 2,6 Sykehjem 19,6 Hjemmesykepleie 3,1 Hjemmehjelp 1,4 Kjøkken 3,54 Arbeidsstue 2,25 Vaskeri 1 Vakant stilling hjemmehjelp 1,2 Totalt 34,7 202

Pleie og omsorg Som vi så innledningsvis, fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov for pleie og omsorg tilsvarende om lag 35,1 prosent over landsgjennomsnittet i 2015. Alderssammensetningen (alderskriteriene) bidrar til å trekke opp utgiftsbehovet med ca. 20 prosent, mens øvrige kriterier gir et bidrag til samleindeksen på om lag 15,2 prosent. I de påfølgende analysene vil vi ta for oss de 2 hovedvirksomhetene som retter seg mot pleie- og omsorgstjenestene i Eidfjord kommune: Institusjonsvirksomheten, dvs. tjenester som sorterer under KOSTRA-funksjon 253 Hjemmebasert omsorg med alle tjenester dette innebærer, dvs. tjenester som sorterer under KOSTRA-funksjon 254 203

Nøkkeltall pleie og omsorg Figuren nede til venstre viser netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg i Eidfjord, sammenligningskommunene og landet. Vi ser at Eidfjord har dobbel så høye kostnader per innbygger som landssnittet, men nivået er noe under Forsand og Aurland. Nivået er noe over Bykle og snittet av KOSTRA-gruppe 16. Figuren til høyre viser netto driftsutgifter per innbygger i 2015. Den blå søylen viser per innbygger 80 år og over, og den oransje søylen per innbygger 67 år og over. Vi ser at Eidfjord ligger over landssnittet på begge, men det varierer om nivået er over eller under sammenlignbare kommuner. 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Netto driftsutgifter per innbygger, pleie og omsorg 30 179 24 153 33 505 33 091 27205 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 2013 2014 2015 Netto driftsutgifter per innbygger, pleie og omsorgstjenesten. Konsern 2013-2015. Kilde: KOSTRA 15 903 Landet 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 - Netto driftsutgifter per innbygger, aldersjustert 473 153 1 086 905 161 364 215 330 703 034 474 577 516525 376 850 234 345 180 164 159987 111 343 Eidfjord Bykle Forsand Aurland EKG16 Kostragruppe 16 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Landet 204

Enhetskostnader fra KOSTRA Figuren under viser enhetskostnader per mottaker pleie og omsorg, samt fordelt på hjemmetjenester og institusjon. Tallene er hente fra KOSTRA. Senere i rapporten vil vi også vise andre enhetsberegninger. Når det gjelder kostnad per mottaker av pleie- og omsorgstjenester, så ligger Eidfjord over landssnittet, men under Bykle og på samme nivå som flere av sammenligningskommunene. Enhetskostnaden per mottaker av hjemmetjenester er lavest av dem vi har sammenlignet mot, mens enhetskostnaden for institusjonsplass er omtrent som på landssnittet. Sammenligning enhetskostnader 2015 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000-1 035 643 1 057 404 448 571 390 625 236 352 52 810 Enhetskostnad per mottaker PLO Enhetskostnad per mottaker av hjemmetjenester Enhetskostnad institusjon, per kommunal plass Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, per mottaker av hjemmetjenester og institusjon, per kommunale plass. Konsern 2015. Kilde: KOSTRA 205

Tjenesteprofil pleie og omsorg Tjenesteprofil Eidfjord 30,0 % 0,0 % 70,0 % Bykle 38,2 % 0,0 % 61,8 % Aurland 21,3 % 5,5 % 73,2 % Forsand 13,5 % 19,2 % 67,3 % Kostragruppe 16 17,9 % 8,6 % 73,4 % Landet 16,4 % 8,8 % 74,9 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Institusjon Bolig m/heldøgns bemanning Hjemmetjenester Av figuren ser vi at Eidfjord i 2015 hadde en andel av sine pleie- og omsorgsmottakere i institusjon. Landssnittet er på 16,4 prosent, mens i Eidfjord er andelen 30 prosent. Kun Bykle kommune har en høyere andel. Verken Eidfjord eller Bykle har heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Andelen mottakere av hjemmetjenester er lavere enn landssnittet: 70 prosent i Eidfjord mot 74,9 prosent på landssnittet. Også Aurland og KOSTRA-gruppe16 har en høyere andel mottakere i hjemmetjenesten enn Eidfjord. Bykle og Forsand har en lavere andel. Eidfjord kommune planlegger utbygging av ny sjukeheim. Her vil antall institusjonsplasser reduseres fra 28 til 20, samtidig som antall omsorgsboliger øker fra 12 til 18. 206

Tjenesteprofil pleie og omsorg 60% 50% Figuren nede til høyre viser at antall innbyggere over 80 år vil reduseres fram mot 2021, men deretter stige igjen fram mot 2030. Figuren til venstre viser dekningsgraden heldøgnsplasser institusjon/bolig i forhold til befolkningen over 80 år. Når vi bruker antall innbyggere over 80 år som måltall for behovet i institusjon, ser vi at behovet vil reduseres fram mot 2021, og deretter øke noe igjen. Vi har vist to kurver for Eidfjord. Den blå viser situasjonen med 28 institusjonsplasser, slik det er i dag. Den rød viser situasjonen med 20 institusjonsplasser som det er planlagt på det nye sykehjemmet. Dekningsgraden ligger uansett over landssnittet. Mange kommuner har lenge gått ut ifra et normtall på 25 prosent i dekning av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger i prosent av antall eldre over 80 år. Tallet skriver seg fra Stortingsmelding nr. 50 (1996-1997) om Handlingsplan for eldreomsorgen, der det står at det er lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig svarende til ca. 25 pst av befolkningen 80 år og eldre. I stortingsmelding nr. 31 (2001-2002) understrekes det videre at behovsanslaget gjelder folk i alle aldersgrupper som har behov for heldøgns omsorg og pleie, ikke bare de som er over 80 år. De 25 prosentene må derfor tolkes som et antatt behov for heldøgns omsorg i kommunens totale pleie- og omsorgstilbud. En dekningsgrad på 25 prosent av de over 80 år er tenkt å ligge så mye over det reelle behovet for denne gruppen at det også er kapasitet til å dekke heldøgns omsorg for de under 80 år. Det faktiske behovet vil variere i kommunene, blant annet som følge av innbyggernes aldersfordeling og generelle helsetilstand. Eidfjord vil også med færre institusjonsplasser ligger omtrent på dette nivået i 2030. Kommunen vil også ha mulighet til å ha heldøgnsbemanning i noen av de nye omsorgsboligene. 40% 33% 30% 20% 10% 0% Dekningsgrad heldøgnsplasser institusjon/bolig i forhold til befolkning 80+ 46% 53% 38% 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 37% 27% 19% 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 100 Utvikling befolknings 80+ 87 108 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 158 123 Eidfjord - 28 plasser Eidfjord - 20 plasser Landet Eidfjord Landet Dekningsgrad heldøgnsplasser i institusjon/bolig i forhold til befolkning 80+. Kilde: SSB og Eidfjord kommune Utvikling i antall innbyggere over 80 år i Eidfjord og på landsbasis. Kilde: SSB. 207

Kompetanseprofil pleie og omsorg Kakediagrammene viser kompetanseprofilen for Eidfjord og landet generelt. Generelt har Eidfjord en høyere kompetanse enn landssnittet. Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning var 82 prosent i Eidfjord i 2014. Snitt på landsbasis var 75 prosent. Spesielt har Eidfjord god sykepleierdekning. 32 prosent av de ansatte i pleie og omsorg er sykepleiere mot 21 prosent på landsbasis. Andelen hjelpepleiere og helsefagarbeidere er omtrent den samme, mens andelen pleiemedhjelper/assistent er lavere i Eidfjord enn snitt på landsbasis. 5 % Kompetanseprofil Eidfjord 0 % 2 % 2 % 2 % 11 % 17 % 17 % Kompetanseprofil landet 13 % 0 % 3% 23% 1% 1% 1% 1% 2% 4% 16% 5% 7 % 20 % 0 % 2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 % Psykiatrisk sykepleier Geriatrisk sykepleier Sykepleiere med annen spes. Andre sykepleiere Vernepleier Hjelpepleier Ergoterapeut Sosionom Barnevernpedagog 7% 22% Miljøterapeut og pedagog Aktivitør Omsorgsarbeider Kilde: KOSTRA 2014 1% 1% 5% 3% 1% 1% 1% Barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider Pleiemedhjelper/ assistent Annet pleiepersonell Administrative personell Servicefunksjoner Uspesifiserte årsverk 208

Kostnadsanalyser: Regnskapsmessige forutsetninger For å gjøre gode kostnadsanalyser innenfor pleie og omsorg bruker vi ulike metoder i tillegg til det som finnes i KOSTRA og annen offentlig statistikk. I de følgende avsnittene har vi basert våre beregninger på detaljregnskap og budsjettall som vi har fått oversendt fra kommunen på KOSTRA-funksjon 253 og 254, som dekker institusjon og hjemmetjenester. Enhetskostnader og andre nøkkeltall fra analysene er benyttet i sammenstillinger og sammenlikninger med andre kommuner der vi har utført de samme analysene. Vi har plukket ut de kommunene som er mest sammenliknbare for å gi høyest mulig relevans i sammenlikningen. Som vi skrev innledningsvis, så ser Eidfjord institusjonstjenesten og hjemmebaserte tjenester i ett slik at en kan bruke personale fleksibelt. Dermed er det gjort en forholdsmessig fordeling av årsverk i samarbeid med Eidfjord kommune, og vi tar utgangspunkt i regnskapet når vi ser på kostnader innenfor institusjon og hjemmetjenester. Det må imidlertid presiseres at dette gjør beregningene noe «gunstig», men vi gjør dette for å kunne sammenligne med andre kommuner som vi har gjort lignende analyser i. 209

Kostnadsanalyser: Institusjon 210

Kostnadsanalyser: Institusjon Pleiefaktor Det er vanlig å bruke antall pleieårsverk pr. døgnplass som mal for å beregne bemanningssituasjonen i et sykehjem. I en undersøkelse utført av SINTEF Helse ble denne størrelsen beregnet til å være 0,79 pleieårsverk per døgnplass. Undersøkelsen baserte seg på gjennomgang av 29 ulike sykehjem i Norge. Pleiefaktor er et sentralt begrep for å måle personaltettheten i institusjonsbasert pleie og omsorg. Begrepet pleiefaktor kan defineres slik: Pleiefaktor er forholdstallet mellom antall pasienter og antall pleiepersonell, altså et måltall for personellressurser til direkte brukerkontakt. På denne måten kan en si at pleiefaktor er et lignende begrep som målingene på ansikt-til-ansikt-tid i hjemmebasert omsorg. Ressurser til administrasjon og lignende er ikke inkludert i pleiefaktorbegrepet. Pleiefaktor må fastsettes og defineres slik at det er samsvar mellom behovet til brukerne, gjerne fastsatt gjennom IPLOS-score, og den innsatsen som trengs fra turnuspersonell (pleiefaktor) for at brukerne skal få faglig forsvarlig stell og pleie etter det som er fastlagt ved den institusjonen der brukeren har fått tildelt plass. I Eidfjord er datamaterialet knyttet til IPLOS-score for usikkert, vi har derfor ikke benyttet dette i utredningen. 211

Totalutgifter, institusjon I tabellen til høyre har vi summert opp og fordelt totalkostnadene på institusjon i Eidfjord kommune. Om kostnadsinndelingen: I fastlønn inngår faste lønninger med fratrekk for eventuell sykelønnsrefusjon. I variabel lønn inngår alle kostnader til overtid, ekstrahjelp, vikarer og eventuelt vikarbyrå. Andre lønnskostnader utgjør pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og eventuelt annen lønn. Andre driftskostnader er alle andre kostnader som blant annet forbruksmateriell, støttefunksjoner, kontorkostnader, transportkostnader osv. I de videre beregningene har vi holdt brukerbetaling utenom, dvs. vi holder oss til bruttotall, siden brukerbetalingen fastsettes etter særlige regler som er uavhengig av tjenesteproduksjonen Ved å bruke brutto driftsutgifter får vi et mer riktig sammenlikningsgrunnlag fordi dette, uavhengig av om kommunen kjøper/selger plasser, gir et reelt bilde av produktiviteten innenfor kommunens egen institusjonsdrift. I kostnadsbildet til institusjon har vi ikke tatt med kostnader til kjøkken, arbeidsstue og vaskeri. Det gjør at vi kan sammenligne utgiftene i Eidfjord med andre kommuner. Oversikt utgifter Fast lønn 11 810 931 Variabel lønn 2 492 175 Annen lønn 4 135 802 Sum lønn 18 438 908 Andre driftsutgifter 1 258 128 Sum brutto driftsutgifter 19 697 036 Sum netto driftsutgifter 16 662 810 Brukerbetaling/salg -3 034 226 I tillegg vises til viktige posteringer: Statstilskudd ressurskrevende brukere 0 Kjøp fra eksterne: 292 469 Kjøp fra staten (samhandlingsreformen): 6 227 212

Utgiftsammensetning, institusjon Samlede lønnsutgifter er nesten 95 % av samlede brutto driftsutgifter knyttet til institusjonsdriften. Dette er langt høyere enn landsgjennomsnittet på 73 %, og også noe høyere enn for kommunene i vårt datagrunnlag. I tillegg til faste lønnsutgifter på om lag 60 % av utgiftene utgjør andre typer faste lønnsutgifter, som pensjon, arbeidsgiveravgift osv., 21 %. Til sammen betyr dette at om lag 81 % av lønnsutgiftene er bundet opp i fast lønn og tilhørende sosiale utgifter, mens 13 % er knyttet til variabel lønn. Driftsutgifter i denne sammenheng inkluderer ikke driftsutgifter til selve institusjonslokalene (renhold, og bygningsmessig drift og vedlikehold). Disse utgiftene er bevisst holdt utenfor denne analysen for å enda mer direkte kunne se kostnadsbildet knyttet til driften som mer direkte relaterer seg til brukerne. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Utgiftssammensetning, institusjon 6% 21% 13% 60% Andre driftsutgifter Annen lønn Variabel lønn Fast lønn 0% 213

Lønnsutgiftene i institusjon Vi har sammenliknet fordelingen av ulike typer lønnsutgifter i Eidfjord kommune med tilsvarende fordeling i andre kommuner der vi har tilgang til detaljert tallmateriale. Det presiseres at institusjonene i sammenligningsgrunnlaget i all hovedsak er større enn institusjonstjenesten i Eidfjord kommune. Vi ser at Eidfjord har en høy andel fastlønn og en forholdsvis lav andel variabel lønn. Andelen variabel lønn er normalt sterkt knyttet opp mot sykefravær. De stedene hvor sykefraværet er høyt, ser man som regel at også de variable lønnsutgiftene er høye. Det ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle i Eidfjord. Her er sykefraværet forholdsvis høyt med 11,21 prosent på innetjenesten i 2015. En annen forklaring kan være at lav variabel lønn kan være knyttet til en noe høyere grunnbemanning. Det gjør at en i større grad kan håndtere fravær uten å ta inn vikar. Det tyder også på god kontroll på vikarbruk, bruk av ekstrahjelp, overtid også videre. Fordeling av type lønnsutgifter 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 22% 18% 25% 20% 19% 26% 22% 14% 23% 10% 21% 17% 16% 14% 64% 59% 65% 59% 64% 58% 64% Eidfjord A B C D E F Fast lønn Variabel lønn Annen lønn 214

Tjenesteproduksjon, institusjon Eidfjords institusjonstilbud besto i 2015 av totalt 28 plasser, med et gjennomsnittlig belegg på 79 prosent (22 senger). Totalt 19,6 faste årsverk er direkte knyttet til brukerne. Lønnskostnaden per timeverk ligger noe høyere sammenliknet med andre vi har i vårt beregningsgrunnlag. Dette kan skyldes ulikt lønnsnivå i kommunene, noe som igjen kan ha sammenheng med sammensetningen av formell kompetanse og ansiennitet hos de ansatte. Vi har tidligere sett at Eidfjord har en høy andel sykepleiere sammenlignet med landssnittet. Vi har tatt utgangspunkt i at et turnusårsverk utgjør 1 568 timer per år. Når vi tar utgangspunkt i de 28 plassene som Eidfjord har, så ligger brutto utgifter per plass under snitt sammenliknet med vårt grunnlag av sammenliknbare kommuner. Men Eidfjord benyttet i snitt 22 plasser i 2015, og vi vet samtidig at antallet skal reduseres ytterligere med et par plasser når det nye sykehjemmet står klart. Vi har derfor regnet ut utgifter per anvendt plass. Når en tar hensyn til dette er utgiftene per plass betydelig høyere. Oversikt tjenesteproduksjon Antall plasser 28 Antall faste årsverk i pleie (eks. avdelingsleder) 19,6 Lønnskostnad per time 600 Brutto lønnsutgifter per heltidsplass 658 532 Brutto totalutgifter per heltidsplass 703 466 Netto driftsutgifter per plass 595 100 Brutto lønnsutgifter per anvendt plass 838 132 Brutto totalutgifter per anvendt plass 895 320 Netto driftsutgifter per anvendt plass 757 400 215

Utgifter per døgn, institusjon Vi har beregnet utgifter per døgn med to ulike metoder: ABC-metodikk og en sammenlikning basert på KOSTRA-indikatoren utgifter per oppholdsdøgn i institusjon. Utslagene for de to metodene kan være noe ulike. Hensikten med å bruke ulik metodikk er å vurdere utgiftene med ulike vinklinger, fordi dette gir et bedre grunnlag for å kunne konkludere om utgiftsnivået innenfor området. ABC står for aktivitetsbasert kostnadsføring. Den beregnede døgnprisen i Eidfjord ligger på 1 927 kr/døgn ut fra aktivitetsbaserte kostnader. Det er noe under snittet for vårt sammenlikningsgrunnlag. Dette er imidlertid når en tar utgangspunkt i 28 institusjonsplasser. Når vi tar hensyn til at det benyttes 22 plasser i snitt i 2015, så stiger døgnkostnaden til 2 453 kroner. Dette er høyere enn snittet for sammenligningskommunene. Ser vi på KOSTRA-tallene, ser vi at Eidfjord ligger over landssnittet og Aurland, men under både Bykle, Forsand og KOSTRA-gruppe 16. 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon 3 893 4 343 6 001 3 013 4 283 3 120 ABC-kalkyle Tilgjengelige liggedøgn pr år 10 220 ABC totalkostnad pr. liggedøgn, tilgjengelige liggedøgn 1 927 - ABC totalkostnad pr. liggedøgn, anvendte liggedøgn 2 453 Brutto utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern, 2014. Kilde: KOSTRA 216

Pleiefaktor Produktivitetsanalyse Pleiefaktor tilgjengelige plasser (ant. ÅV/ant. plasser) 0,70 Pleiefaktor anvendte plasser (ant. ÅV/ant. plasser) 0,89 Lønnskostnad per time per tilgjengelig plass 600 Pleiefaktoren beskriver det reelle forholdstallet mellom antall plasser og bemanning. Bemanning omfatter her årsverk som jobber direkte i pleien. Pleiefaktoren i Eidfjord (0,70) ligger noe under gjennomsnittet for de kommunene vi har i vårt sammenlikningsgrunnlag (0,90), og under snittet som er beregnet av SINTEF Helse (0,79). Men det er med fullt belegg på 28 plasser. Dersom belegget er på 22 plasser, eller 79 prosent som i 2015, så er faktisk pleiefaktoren 0,89. Det er omtrent på snittet vi har i vårt sammenligningsgrunnlag, men høyere enn SINTEF-snittet. Lønnskostnad per time per plass er fremkommet av forholdet: totale lønnskostnader ført på institusjon/timer per turnusårsverk. Lønnskostnaden per time per plass i Eidfjord ligger over snittet i vårt sammenlikningsgrunnlag. Dette kan blant annet skyldes en høyere kompetanse. Det må presiseres at Eidfjord ikke har ressurskrevende brukere på sykehjemmet med statstilskudd, mens flere av kommunene i sammenligningsgrunnlaget har flere slike brukere. Eidfjord registrerer IPLOS på alle sine brukere, men gjennomsnittlig IPLOS-score er ikke tilgjengelig i Eidfjord kommune siden registering ikke er oppdatert. Betydningen av IPLOSscore som et produktivitetsmål er forklart på de neste sidene. 217

Bistandsbehov, IPLOS IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om, eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og sosialtjenester, og hvilke tjenester som ytes (Helsedirektoratet). Brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester registreres i IPLOS-registeret. Hensikten bak opprettelsen av registeret i 2006 var å systematisere kunnskapen om den enkelte brukers ressurser og bistandsbehov, å gi kommunene mulighet for å planlegge og tilrettelegge tjenestene bedre, å sikre et mer likeverdig tilbud, og for at sentrale myndigheter skulle få bedre kunnskap som grunnlag for å styre og utvikle tjenestene. I tillegg skulle registeret også brukes til statistikk og forskning. Målet var at registeret skulle bidra til en god ressursutnyttelse samt likeverdige og virkningsfulle tjenester. IPLOS kategoriserer beboernes bistandsbehov i 5 grupper: 1. Utgjør ingen problem/utfordring 2. Ikke behov for bistand/assistanse 3: Middels behov for bistand/assistanse 4: Store behov for bistand/assistanse 5: Fullt bistands-/assistansebehov Kategori 1 og 2 tilsvarer et behov der man ikke har behov for personbistand, mens kategori 3 5 er et bistandsbehov som krever personbistand. 218

Pleiefaktor og IPLOS-score Innenfor institusjoner rundt i kommune-norge varierer gjennomsnittlig IPLOS-score relativt mye. Dette har i stor grad sammenheng med at kommunene organiserer institusjonsplasser og plasser i heldøgnsbemannede omsorgsboliger på ulike måter. Enkelte kommuner har ikke lenger tradisjonelle langtidsplasser. Dette innebærer at brukerne som har sykehjemsplass, har svært omfattende bistandsbehov, og gjennomsnittlig IPLOS-score i institusjon blir derfor svært høy (over 4,5). De resterende brukerne innvilges i stedet tjenester innenfor hjemmebasert omsorg, og bidrar i større grad til høyere gjennomsnittlige bistandsbehov, og dermed høyere utgifter innenfor hjemmetjenesten, mens utgiftene i institusjon reduseres. Da vi ikke har tilgjengelig IPLOS-score for Eidfjord, kan vi ikke si noe om brukerbehovene, og heller ikke sammenlikne med andre sykehjem. 219

Oppsummering, institusjon Eidfjord kommune har i dag 28 institusjonsplasser, hvorav 4 er definert som aldershjemsplasser. Kommunen har vedtatt å bygge nytt sykehjem hvor antall plasser skal reduseres fra 28 til 20. Aldershjemplassene vil avvikles, og samtidig vil en øke antall omsorgsboliger fra 12 til 18. Vi har fått oppgitt at faktisk belegg i 2015 var omtrent 22 plasser, eller 77 %. Eidfjord har en integrert pleie- og omsorgstjeneste, det vil si at en ser institusjon og hjemmetjenester i sammenheng og kan bruke personalet fleksibelt. Per i dag har ikke hjemmetjenesten nattoppdrag. Ut fra våre analyser ser ikke utgiftene eller bemanningen til sykehjemmet spesielt høy ut når vi tar utgangspunkt i at det er 28 plasser der. Men siden en ikke bruker kapasiteten fullt ut, og skal ytterligere ned på plasser når nytt sykehjem er klart, så ser grunnbemanningen ut til å være noe høy. Tar en hensyn til at en bruker 22 plasser, så er pleiefaktoren (0,89) relativt høy. Eidfjord har heller ikke ressurskrevende brukere. Pleiebehovet er ikke tatt i betraktning da vi ikke har hatt tilgang på IPLOSscore. Eidfjord har en høy andel lønnskostnader når en ser på de samlede kostnadene til institusjon. Dette skyldes delvis høy grunnbemanning, men også at Eidfjord har god kompetanse på sine ansatte. Dersom en skal redusere kostnadsnivået, så må en kutte i stillinger. Kommunen har pr. i dag ingen heldøgnsbemannede boliger. Ved ombygging og rehabilitering av sykehjemmet er det planlagt å øke antallet omsorgsboliger fra 4 til 10. Kommunen kan vurdere om noen av disse skal ha heldøgnsbemanning etter behov. En dreining mot et lavere omsorgsnivå kan være hensiktsmessig. 220

Kostnadsanalyser: Hjemmebaserte tjenester 221