Komøk 2015 - Skatteartene og skatteinntektens betydning for din kommune Rune Bye, Fornebu 28. mai
Disposisjon Historikk og finansiering av kommunesektoren Hvilke skatteinntekter har vi i kommunesektoren? Inntektsskatt Formuesskatt Naturressursskatt Selskapsskatt Eiendomsskatt Konsesjonsskatt Skatteandel
Kort historikk skatt(selskapsskatt) Skatteinntektene er skjevt fordelt mellom kommunene - Ofte/alltid debatt om graden av inntektsutjevning og skatteandel Alle kommuner har hatt likt skattøret siden sent 1970 tallet Fra 2000 ble selskapsskatten (den stedbunden) som var en etterskuddsskatt fra bedrifter tatt bort fra kommunene og kompensert ved høyere personskatt I perioden 2005 til 2008 ble «en spesialversjon» av selskapsskatt tilbakeført kommunene via inntektssystemet En form for selskapsskatt planlagt gjeninnføres fra 2017?
Endringer i samlet finansiering Kommuner og fylkeskommuner har finansiert seg slik historisk: 1978 1981 1983 1997 Skatter: 60,6 55,6 52,8 45,7 Avgifter 5,8 6,2 7,3 14,7 Øremerkede tilskudd 28,4 32,1 33,3 11,8 Generelle tilskudd 6,5 6,9 6,9 24,8 Andre overføringer 3,0
Korrigerte «inntekter» kommunene 2014 Inkl eiendomsskatt, konsesjonskraftinntekter, renteinntekter, utbytte og gevinst omløpsmidler I alt 269,1 mrd. kr Gjennomsnitt per innbygger 2014: kr 52.672,- Korrigerte inntekter Antall 89,2 95,3 86 95,3 99,2 86 99,2 104,6 85 104,6 115,7 86 115,7 314 85
Skatteinntekter/skattearter?
Skatteinntektene består av følgende skattearter: Skatt på inntekt og formue som er grunnlaget for skatteutjevningen i inntektssystemet: Inntektsskatt 92,5 % Formuesskatt 6,5 % Naturressursskatt 1% Eiendomsskatt/konsesjonskraft
Skattenivå norske kommuner 2014 Skatt på formue og inntekt personer inkl. naturressursskatt 128,9 mrd. kr Skatt per innbygger 2014 (kr 25.226 per innbygger) Pst av landsgjennomsnitt Antall 55 til 75 % 88 75 til 80 % 79 80 til 90 % 117 90 til 100% 79 100 til 110 % 30 Over 110 % 35
Skatt på inntekt og formue ujevnt fordelt: Antall kommuner I pst av landsgj.sn. Kr per innbyger Innbyggere 10 Over 140 319 403 14 120-140 742 358 425 090 13 110-120 30 100-110 77 90-100 118 80-90 166 50-80 426 568 1 170 378 1 199 435 881 344 Skatteinntektene (per innbygger)varierer sterkt Laveste: 53 pst av landsgjennomsnitt (Verran) Høyeste: 281 pst av landsgjennomsnitt (Bykle)
10 på topp skatt på inntekt og formue Høyest skatteinntekt pr. innb. i 1000 kr i kr pr. innb. i pst av landsgj.sn. kr pr innb. Korrigerte frie inntekter 0941 Bykle 67 140 70 823 280,7 271,0 1252 Modalen 23 282 62 586 248,1 229,6 1232 Eidfjord 49 498 52 103 206,5 239,4 1046 Sirdal 85 268 46 569 184,6 212,4 1421 Aurland 71 151 41 487 164,5 178,1 0219 Bærum 4 694 842 39 590 156,9 104,1 0220 Asker 2 199 038 37 695 149,4 102,1 1129 Forsand 46 467 37 413 148,3 174,4 1103 Stavanger 4 775 553 36 523 144,8 107,7 1665 Tydal 30 854 35 711 141,6 156
10 på bunn skatt på inntekt og formue Lavest skatteinntekt pr. innb. i 1000 kr i kr pr. innb. i pst av landsgj.sn. kr Korrigerte frie pr innb. inntekter 0536 Søndre Land 93 534 16 407 65,0 95,4 1748 Fosnes 10 338 16 103 63,8 121,3 0434 Engerdal 21 656 16 101 63,8 120,3 1867 Bø 42 197 15 972 63,3 102,7 0420 Eidskog 99 815 15 963 63,3 98,8 2015 Hasvik 16 494 15 905 63,1 137,5 1920 Lavangen 15 717 15 500 61,4 115,6 1828 Nesna 29 300 15 405 61,1 112,4 2011 Kautokeino 43 023 14 679 58,2 119,8 1724 Verran 34 092 13 307 52,7 106,8
Inntektsutjevningen (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt per innbygger i pst av landsgjennomsnittet Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon 100 90 60% 60% 35% 60% Kommune A Kommune B Kommune C
Inntekts / Formuesskatt
Skatt på inntekt kr pr innbygger 2014 2011 Kautokeino 13 998 1724 Verran 14 810 1920 Lavangen 15 151 1826 Hattfjelldal 15 472 1940 Kåfjord 15 623 1124 Sola 33 527 220 Asker 33 578 1103 Stavanger 35 291 219 Bærum 36 157 Gj. Snitt innbyggere 24 097 125 mrd totalt
Formuesskatt kommuner 2013 Skatt på formue om lag 9 mrd. kr Formuesskatt 2013 kr 1.771 per innbygger Pst av landsgjennomsnitt Antall 15 til 45 % 108 45 til 60 % 117 60 til 75 % 89 75 til 100% 67 100 til 440 % 47
Fylkesfordelt Mill kr kr per innb Østfold 304 1 077 Akershus 1 316 2 324 Oslo 2 304 3 693 Hedmark 177 916 Oppland 204 1 088 Buskerud 414 1 541 Vestfold 333 1 396 Telemark 176 1 029 Aust-Agder 157 1 391 Vest-Agder 280 1 586 Rogaland 887 1 962 Hordaland 913 1 832 Sogn og Fjordane 156 1 432 Møre- og Romsdag 401 1 545 S-Trøndelag 405 1 337 N-Trøndelag 106 788 Nordland 203 848 Troms 162 1 009 Finmark 50 677 Landet 8 948 1 771
Kommuner med mest formueskatt pr innbygger Formuesskatt mill Formuesskatt 2013, per innb 8 949 1 771 1244 Austevoll 37,5 7 759 1620 Frøya 31,3 6 949 0220 Asker 292,8 5 100 0219 Bærum 516,2 4 424 1411 Gulen 9,2 4 023 0301 Oslo 2 304,1 3 693 1516 Ulstein 29,2 3 689 0612 Hole 23,1 3 581 1515 Herøy 29,9 3 387 0621 Sigdal 10,7 3 022
Naturressursskatt
Naturressursskatt Særskatt for kraftselskap med hjemmel i skatteloven Utgjør 1,1 øre/kwh til kommunen og 0,2 øre/kwh til fylkeskommunen. 1,35 mrd til kommunene - 247 mill til fylkeskommunene Fordelingen bygger på den kommunevise andelen av kraftformuen og på gjennomsnittlig kraftproduksjon i skatteåret pluss de tidligere 6 årene Etterskuddsskatt - utbetales fullt ut i februar og april måned 226 kommuner har naturressursskatt Suldal 46 mill, Tinn 45 mill Lier 223 000, Nittedal 11 000
Naturressursskatt 2001-2014 År 1) Naturressurs- Samlet skatt inntekt Andel skatt og formue naturressursmill kr mill kr skatt 2014 1 358 128 883 1,1 % 2013 1 350 126 421 1,1 % 2012 1 340 119 565 1,1 % 2011 1 330 111 957 1,2 % 2010 1 314 115 695 1,1 % 2009 1 326 108 475 1,2 % 2008 1 299 102 417 1,3 % 2007 1 313 96 670 1,4 % 2006 1 314 95 130 1,4 % 2005 1 292 85 066 1,5 % 2004 1 308 81 464 1,6 % 2003 1 314 76 445 1,7 % 2002 1 334 72 012 1,9 % 2001 1 265 68 971 1,9 %
Kommuner med mest naturressursskatt pr innbygger Naturressursskatt innbyggere Kr pr innb Gjennomsnittelig skattenivå siste 3 år 1252 MODALEN 14 679 372 39 461 233 941 BYKLE 34 651 948 36 552 276 1232 EIDFJORD 24 871 950 26 180 198 1046 SIRDAL 36 554 1831 19 964 184 1421 AURLAND 30 712 1715 17 908 158 1665 TYDAL 14 316 864 16 569 139 1026 ÅSERAL 13 844 923 14 999 137 1129 FORSAND 18 609 1242 14 983 146 1134 SULDAL 45 886 3881 11 823 132 940 VALLE 13 253 1270 10 435 127
Hva skjer fremover? Flere kommuner ønsker at andelen naturressursskatt bør økes i et nytt inntektssystem: Hvis andelen skulle ha vært på 2001 nivå skulle skatten ha økt med litt i overkant av 1 mrd Ved avviklingen av selskapskatten i 2000 ble naturressursskatten økt med 0,1 øre for at kraftkommunene skulle kompenseres for ½ parten av inntektsbortfallet. Men på en annen side har kommuneopplegget økt i perioden, jft flere store oppgaveendringer. Bla annet barnehager inn med 30 mrd kr som igjen gav mer i skatt for å holde andelen oppe på 40 pst. Politisk avgjørelse.
Selskapsskatt fra 2017 Hvordan kan dette påvirke inntektsfordelingen?
Kommuneproposisjonen varsler ny selskapsskatt Et langt mer fornuftig og åpent system for fordeling av avsatt beløp enn tidligere modeller for kommunal selskapsskatt Foto: Kommunal Rapport «Regjeringen ønsker å la kommunene beholde en større del av verdiskapningen lokalt og foreslår å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene. Det foreslås en moderat innføring av ny inntekt fra lokal verdiskapning ved at samlet beløp i 2017 tilsvarer om lag ett prosentpoeng av skattesatsen på 27 pst. for selskaper. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9 mrd. kroner..» Kilde: Kommuneøkonomiproposisjonen 2016 Begrunnelse: kommunene får en bredere del av lokal verdiskapning men liten grunn til å tro at kommunal tilrettelegging for næringsliv endres som følge av dette? og faktorer utenfor kommunenes kontroll er viktigst for underliggende kriterium for fordeling?
Selskapsskatt vil føre til reduksjon i andre frie inntekter rammen skal ikke økes Ny selskapsskatt 2,9 mrd. Skatteinntekter fra personer 135 mrd, fordeler seg slik: Rammetilskudd 122 mrd Skatt på inntekt 125 mrd Skatt på formue 9 mrd Naturressursskatt 1 mrd Eiendomsskatt 10 mrd
Selskapsskatt vil føre til reduksjon i andre frie inntekter rammen skal ikke økes Ny selskapsskatt 2,9 mrd. Skatteinntekter fra personer 135 mrd, fordeler seg slik: Rammetilskudd 122 mrd Skatt på inntekt 125 mrd Skatt på formue 9 mrd Naturressursskatt 1 mrd Eiendomsskatt 10 mrd
Ny selskapsskatt gir fordelingsvirkninger avhenger av hva Stortinget beslutter at den skal erstatte Inntektsskatt? Formuesskatt? Rammetilskudd? Betyr i realiteten at skatteandelen øker - eller utgifter som finansieres med skatt øker
Ny selskapsskatt på 2,9 mrd fra 2017 Hva vet vi? Alt 1 Alt 2 Alt 3 Skatteendringer: Mill kr Mill kr Mill kr Skattenivå 2015 (absolutt nivå): 134 830 134 830 134 830 Innføring av selskapsskatt 2 900 2 900 2 900 Endring av formuessskatt - -2 900 - Justering av ordinær skatt på inntekt -2 900 - - Samlet oppjustering skatter - - 2 900 Nytt skattenivå: 134 830 134 830 137 730 Finansiert av redusert innbyggertilskudd - - -2 900 Gir ny skatteandel: Alt 1 Alt 2 Alt 3 Tillegg 0,0 % 0,0 % 0,8 % Dagens 40,0 % 40,0 % 40,0 % Ny andel 40,0 % 40,0 % 40,8 %
Skattesvake kommuner selskapsskatt erstatter rammetilskudd
Skattesvake kommuner selskapsskatt erstatter inntektsskatt
Skattesvake kommuner selskapsskatt erstatter formuesskatt
Skattesterke kommuner selskapsskatt erstatter rammetilskudd
Eiendomskatt og konsesjonskraft
Eiendomsskatt Eiendomsskatt med omlag 10 mrd i 2014. 341 kommuner benyttet muligheten i 2013 (KOSTRA) Av disse har 229 eiendomsskatt på boliger og hytter, 24 nye i 2013 199 kommuner har skatten i hele kommunen 96 kommuner har skatten kun på bruk og verk Eiendomsskatten inngår ikke i skatteutjevningen Kommunen står fritt i anvendelsen av inntektene
Kommuner med høyest inntekt fra eiendomsskatt Kroner per innb. Antall innbyggere Modalen 62 876 372 Eidfjord 58 479 950 Aukra 53 823 3 377 Bykle 50 201 948 Sirdal 36 529 1 831 Forsand 35 633 1 242 Aurland 31 855 1 715 Suldal 30 485 3 881 Tydal 29 962 864 Øygarden 29 684 4 704
Eiendomsskatt ingen sterke partiforskjeller 160 140 13% 120 100 35% 80 13% 60 40 20 0 34% 39% 45% 29% 0 % SV AP SP KrF V H FrP Andre Med eiendomsskatt Uten eiendomsskatt
Antall kommuner heller ikke på bolig og fritidsbolig 160 140 120 43 % 100 80 54 % 60 55 % 40 20 0 72 % 25 % 29 % 78 % 64 % SV AP SP KrF V H FrP Andre Med eiendomsskatt Uten eiendomsskatt
Antall kommuner. Noe variasjoner i eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer 250 219 200 150 100 95 60 50 41 0 Ingen eiendomsskatt 8 5 1-999 kroner 1000-1999 kroner 2000-2999 kroner 3000-3999 kroner Over 4 000 kroner Eiendomsskatt kroner per innbygger
Kommuner med høyest inntekt fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer Kroner per innb Antall innbyggere Hvaler 8 157 4 386 Høyanger 7 602 4 183 Etnedal 4 298 1 408 Lindesnes 4 155 4 853 Hamar 4 023 29 520 Kvalsund 3 817 1 051 Gildeskål 3 437 2 023 Kragerø 3 359 10 621 Finnøy 3 317 3 058 Gausdal 3 304 6 237
Årlig vekst i eiendomsskatteinntekter 16,00% 14,00% 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Forslag 2015
Skatt på inntekt og formue - eiendomsskatt
Skatteandel Skatteandelen i kommunesektoren er 40 pst Inkludere følgende skattearter Skatt på inntekt og formue Naturressursskatt Eiendomskatt Hva skjer når eiendomsskatten øker?
Regneeksempel Hva betyr dette for en kommune på ca 25 000 innbyggere? Gj.snittlig skatt på 113 Kostnadsnøkkel på 0,95 Ikke eiendomsskatt Ingen vekst i eiendomsskatt ville fått 11,9 mill Nå igjennom innbyggertilskuddet får 9,9 mill
Konsesjonskraft Eiere av større vannkraftverk har plikt til å levere en andel av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. såkalt konsesjonskraft. Skal innebære en varig økonomisk fordel for kommunene Plikten til å avstå konsesjonskraft er lovbestemt og kraften skal leveres til den prisen som loven foreskriver. Retten til konsesjonskraft er begrenset til kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. Overskytende kraft tildeles midlertidig til fylkeskommunen.
Eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter, utbytte og finansielle omløpsmidler 2013 I alt med 14,9 mrd. kr Måles i pst av korrigerte frie inntekter Antall I pst 0 2,5 pst 102 0 7,5 pst 174 7,5 10 pst 49 10 20 pst 52 20-122 pst 53
Takk for meg!
Skatteinntekter og inntektsutjevning Hvor store forskjeller i skatteinntekter (inntekt og formue) per innbygger ønskes / godtas? To hensyn: Kommunenes skatteinntekter skal ha lokal forankring Likeverdig tjenestetilbud To virkemidler som i dag benyttes for å avveie mellom disse hensynene: Utjevning av skatteinntektene (inntektsutjevning) Skattens andel (inkl. eiendomsskatt) av kommunenes samlede inntekter utgjør i dag 40 pst av samlede driftsinntekter. Justert ned fra 45 fra 2009, tidligere et mål på 50 pst (vedtak Stortinget) Lokal skatt påvirkes ikke bare av nasjonale regler, men av lokal sysselsetting, lønnsnivå og sammensetting av næringer. 48
Inntektsutjevningen (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt per innbygger i pst av landsgjennomsnittet 100 90 60% 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskomp. 35% 60% Kommune A Kommune B Kommune C 49
Inntektsutjevningen - Hedmark 110,0 % 100,0 % Skatt og inntektsutjevning - pst av landsgjennomsnittet (januar-desember 2014) Skatt januar-desember 2014 Skatt etter utjevning 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % Hedmark 50
Skatteinntekter og inntektsutjevning Skatteanslag basert på vedtatt statsbudsjett 2015, beregnet folketall 1.1.2015 og skatteandel i 2015 som tilsvarer gjennomsnitt for siste 3 år. Skatteinntekter per innbygger Nord Odal kroner 17 799 per innbygger (70,0 pst av landssnitt 26 350 per innbygger) Anslag for Nord Odals skatteinntekter og inntektsutjevning for 2015: Skatteinntekter: 17 799* innbyggere (5 130) = 91,3 mill. kroner Inntektsutjevning Kompensasjon: (26 350 17 799)*60%*5 130 = 26,3 mill. kroner Tilleggskomp: (26 350*90% - 17 799)*35%*5 130 = 10,6 mill. kroner Trekk finansiering: (-348*5 130) = - 1,7 mill. kroner Sum skatt og inntektsutjevning = 126,5 mill. kroner Bruker dette som referansenivå når vi i de neste lysark skal se på hvordan innbyggerveksten påvirker skatteutviklingen 51
Et eksempel Fremskrevet innbyggertall til 1.1.2016, andre forutsetninger uendret (inkludert skatteinngang i Norge) Nord Odal 5 139 (vekst 0,2 %) og Norge cirka 5,225 mill. innbyggere (vekst 1,13 %) Anslag for Nord Odal sine skatteinntekter og inntektsutjevning : Nytt folketall Statsbudsjett 2014 Skatteinntekter 90,4 mill. kroner 91.3 mill. kroner Inntektsutjevning Symetrisk Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskomp Sum skatt og inntektsutjevning Endring i skatt og inntektsutjevning 52
Et eksempel Fremskrevet innbyggertall til 1.1.2016, andre forutsetninger uendret (inkludert skatteinngang i Norge) Nord Odal 5 139 (vekst 0,2 %) og Norge cirka 5,225 mill. innbyggere (vekst 1,13 %) Anslag for Nord Odal sine skatteinntekter og inntektsutjevning : Nytt folketall Statsbudsjett 2014 Skatteinntekter 90,4 mill. kroner 91.3 mill. kroner Inntektsutjevning Symetrisk 26,1 mill. kroner 26,3 mill. kroner Tilleggskompensasjon 10,5 mill. kroner 10,6 mill. kroner Finansiering tilleggskomp - 1,7 mill. kroner - 1,7 mill. kroner Sum skatt og inntektsutjevning 125,3 mill. kroner 126,5 mill. kroner Endring i skatt og inntektsutjevning - 0,8 mill. kroner 53
Et eksempel Fremskrevet innbyggertall til 1.1.2016, andre forutsetninger uendret (inkludert skatteinngang i Norge) Nord Odal 5 139 (vekst 0,2 %) og Norge cirka 5,225 mill. innbyggere (vekst 1,13 %) Anslag for Nord Odal sine skatteinntekter og inntektsutjevning : Nytt folketall Statsbudsjett 2014 Skatteinntekter 90,4 mill. kroner 91.3 mill. kroner Inntektsutjevning Symetrisk 26,1 mill. kroner 26,3 mill. kroner Tilleggskompensasjon 10,5 mill. kroner 10,6 mill. kroner Finansiering tilleggskomp - 1,7 mill. kroner - 1,7 mill. kroner Sum skatt og inntektsutjevning 125,3 mill. kroner 126,5 mill. kroner Endring i skatt og inntektsutjevning - 0,8 mill. kroner Eksemplet illustrerer at med lavere vekst i innbyggertall enn landssnittet fra 2015 til 2016, vil skatt og inntektsutjevning reduseres. Endringer i kommunens skatteinngang vil i liten grad påvirke dette pga av utjevningsordningen. 54