Områdereguleringsplan Dale

Ecofact rapport 65 Naturmiljø og grønnstruktur Grunnlag for KU Dale Eiendomsutvikling AS Rune Søyland ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-063-5

Naturmiljø og grønnstruktur Grunnlag for KU Ecofact rapport 65

Referanse til rapporten: Rune Søyland. 2010.. Naturmiljø og grønnstruktur Grunnlag for KU. Ecofact rapport 65. Nøkkelord: Biologisk mangfold, rødlistearter, naturtyper, viltområder ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-063-5 Oppdragsgiver: Asplan Viak AS Prosjektleder hos Ecofact AS: Roy Mangersnes Prosjektmedarbeidere: Rune Søyland, Bjarne Oddane, Ole Kristian Larsen Kvalitetssikret av: Roy Mangersnes Samarbeidspartner: Forside: Hagemarkslokalitet ved Dale Foto: Bjarne Oddane Ecofact Sørvest AS Ecofact Nord AS Postboks 560 Postboks 402 4304 SANDNES 9254 TROMSØ

FORORD På oppdrag fra Asplan Viak, ved Arild Byrkjedal, har Ecofact AS utarbeidet en grunnlagsrapport for konsekvensutredning innenfor temaet naturmiljø og grønnstruktur, etter planprogram Dale i Sandnes kommune. Utredningen gir anbefalinger som kan bidra til å sikre spesielle naturverdier og tilrettelegge for god grøntstruktur i utviklingen av området. Dagens situasjon med lite bebygd areal i forhold til grøntarealer gir muligheter til å sikre naturverdier og bruke disse som en viktig ressurs og kvalitet for området i framtiden. Utredningen er en underleveranse til en samlet konsekvensutredning med områdereguleringsplan for Dale-eiendommen. Sandnes 23.12.2010 Rune Søyland

Ecofact AS Side 1 INNHOLDSLISTE 1 INNLEDNING...2 2 UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDET...3 2.1 PLANOMRÅDE OG UTBYGGINGSPLANER...3 2.2 INFLUENSOMRÅDE...3 3 METODE...4 3.1 DATAGRUNNLAG...4 3.2 VERKTØY FOR KARTLEGGING OG VERDISETTING...4 3.3 FELTARBEID...5 4 RESULTATER...6 4.1 KUNNSKAPSSTATUS...6 4.2 NATURGRUNNLAGET...6 4.3 RØDLISTEDE ARTER...7 4.4 TERRESTRISK MILJØ...10 4.5 VERDIFULLE NATURTYPER OG VEGETASJONSTYPER ETTER DN- HÅNDBOK 13...11 4.6 AKVATISK OG MARINT MILJØ...12 4.7 RESULTATER FRA FELTARBEID OG INNSAMLET INFORMASJON. VERDIVURDERING...17 4.8 KONKLUSJON VERDI BIOLOGISK MANGFOLD...28 4.9 VIKTIGE GRØNTAREALER INNENFOR PLANOMRÅDET...31 5 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK/ANBEFALINGER...32 6 USIKKERHET...33 6.1 USIKKERHET I VERDI...33 7 REFERANSER...34 7.1 NETTBASERTE KILDER...34 7.2 SKRIFTLIGE KILDER...34 7.3 MUNTLIGE KILDER...35

Ecofact AS Side 2 1 INNLEDNING Rapporten er utarbeidet som et grunnlagsdokument for prosessen med konsekvensutredning og områdereguleringsplan for Dale Eiendommen, som en underleveranse til Asplan Viak AS. For arbeidet er det tatt utgangspunkt i planprogram datert 28.06.2010 (Dale Eiendomsutvikling AS, 2010. Opplysninger om sannsynlige utbyggingsområder og veganlegg er mottatt av Asplan Viak innledningsvis i prosessen. Feltregistrering og rapportering er basert på fremgangsmåte og metodikk beskrevet i Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) 3 reviderte utgave NVE Veileder 3/2009. Etter vår vurdering gir det samlede datatilfang og anbefalinger i denne rapporten et godt beslutningsgrunnlag for den videre prosessen.

Ecofact AS Side 3 2 UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDET 2.1 Planområde og utbyggingsplaner Figur 1. Planområdet ligger på østsiden av Gandsfjorden, i Sandnes kommune. 2.2 Influensområde Med influensområdet menes de forekomster og områder som kan bli direkte eller indirekte berørt av utbyggingsplanene. Planter, vegetasjon og naturtyper vil stort sett bare bli påvirket på og nær inntil de planlagte inngrepene, mens influensområdet for vilt for enkelte arter kan være større. Influensområdet vil ofte være atskillig mindre i åpent kulturlandskap enn i for eksempel skog. Trekkveier/ferdselsårer for pattedyr og fugler kan bli påvirket dersom nye veglinjer eller andre barrierer krysser slike. Planområdet for Dale ligger i kulturlandskap med noe bebyggelse, og delvis i skog. Influensområdet vil for tiltaket stort sett være i kort avstand fra aktuelle inngrep, neppe over 100 meter fra aktuelle inngrep. Storstilt utbygging av infrastruktur kan imidlertid innebære barrierevirkninger som påvirker ulike artsgrupper.

Ecofact AS Side 4 3 METODE 3.1 Datagrunnlag Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av gjennomgang av litteratur og tilgjengelige databaser (Naturbasen, Lakseregisteret, NVE-atlas, Artsdatabanken og NGU), kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland, Sandnes kommune, flere lokale ressurspersoner, samt egen feltbefaringer i området 2., 7., 30. juni og 9., 10. november 2010. 3.2 Verktøy for kartlegging og verdisetting Vurderingene av naturverdier er basert på metodikk beskrevet i Vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyser tabell 1 og 2. Dette systemet bygger på at en via de foreliggende data vurderer influensområdets verdi samt tiltakets omfang i forhold til verdiene. Ved å sammenholde verdi og omfangsvurderingene i et diagram utledes passivt den totale konsekvens for biologisk mangfold. Vurderinger av omfang og konsekvens blir gjort i samlet KU. Verdivurderinger For å komme frem til riktig verdisetting brukes spesielt Norsk Rødliste 2010, samt DN s håndbok nr. 13 (biologisk mangfold) og 15 (ferskvannslokaliteter). Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper www.naturbasen.no DN-Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper DN-Håndbok 11: Viltkartlegging DN-Håndbok 15: Kartlegging av ferskvannslokaliteter Naturtyper som er vurdert til svært viktige (verdi A) Svært viktige viltområder (vekttall 4-5) Ferskvannslokalitet som er vurdert som svært viktig (verdi A) Naturtyper som er vurdert til viktige (verdi B) Viktige viltområder (vekttall 2-3) Ferskvannslokalitet som er vurdert som viktig (verdi B) Andre områder Rødlistede arter Norsk Rødliste 2010 (www.artsdatabanken.no) www.naturbasen.no Viktige områder for: Arter i kategoriene kritisk truet og sterkt truet Arter på Bern-liste II Arter på Bonn-liste I Viktige områder for: Arter i kategoriene sårbar, nær truet eller datamangel Arter som står på den regionale rødlisten Andre områder Truete vegetasjonstyper Fremstad & Moen 2001 Områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet Områder med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende Andre områder

Ecofact AS Side 5 Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Lovstatus Ulike verneplanarbeider, spesielt vassdragsvern. Områder vernet eller foreslått vernet Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som kan ha regional verdi. Lokale verneområder (pbl.) Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha kun lokal verdi. Tabell 1. Verdivurderinger med metodikk iht. vegvesenets håndbok 140 (Etter Korbøl m fl. 2009). Verdien blir fastsatt langs en kontinuerlig skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- For grøntarealer er det ikke nedfelt standardiserte verdisettingskriterier i relevante håndbøker. Det er derfor gjort en deskriptiv vurdering av hvilke områder som er spesielt viktige innenfor området, og da særlig i forhold til de aktuelle utbyggingsområdene. Det er tatt utgangspunkt i prinsipper omtalt i DN-håndbok 6-1994: Planlegging av grønnstrukturen i tettsteder, DNhåndbok 23-2003: Grønn by arealplanlegging og grønnstruktur og DNhåndbok 19-2007: Kartlegging av marin biologisk mangfold Planområdet som helhet har i dag mye grøntareal i forhold til bygningsmasser og annen infrastruktur, og i utviklingen av området har man derfor mulighet til å tilrettelegge for en god grønnstruktur som sikrer både artsmangfold, landskapsestetiske hensyn og fremtidige beboeres behov og muligheter for nærfriluftsliv og rekreasjonsområder. Struktur og avstander mellom ulike livsmiljøer for sjeldne arter som finnes i området er viktig ved vurdering av grøntområder. Verdisatte områder av naturtyper og viltområder er dermed det viktigste grunnlaget å ta vare på og planlegge ut fra ved etablering av grønnstruktur. Det er i rapport lagt vekt på å gi anbefalinger som sikrer en best mulig grønnstruktur i utviklingen av området. 3.3 Feltarbeid Hoveddelen av feltarbeidet ble utført den 02.06.2010 av Bjarne Oddane og Rune Søyland. Noen etterregistreringer ble utført av Rune Søyland 7. og 30. juni 2010, samt at det ble foretatt marin befaringer 9 og 10 november av Ole Kristian Larsen og Bjarne Oddane. Juni er et gunstig tidspunkt for registrering av karplanter knyttet til eikeskoger og åpne parklandskap. På befaringsdagen var det tørt vær, og det hadde vært tørt over flere dager. For de fleste artsgrupper med unntak av sopp var det gode registreringsforhold.

Ecofact AS Side 6 Områder som ble spesielt undersøkt var aktuell ny vegtrasé ved Gramstad, områder i tilknytning til eksisterende bygningsmasse på Dale og parkområdet, og områder langs strandsonen rundt Dalebukta og de nordvendte sidene av Dalsnuten rundt Daleholen. Det ble fokusert på å registrere karplanter av betydning for klassifisering av eventuelle naturtypelokaliteter i influensområdet. Moser og lav fra potensielle vekstmiljøer for rødlistede og sjeldne arter ble samlet inn og identifisert under stereolupe av John Inge Johnsen (botaniker). Direkteobservasjoner av fugler og territoriehevdende fuglearter ble registrert på befaringen. Marint ble det fokusert på artsobservasjoner med tanke på rødlistearter, samt dominerende og/eller strukturbyggende arter. Det ble også foretatt en kartlegging av naturtyper i henhold til DN-håndbok 19. 4 RESULTATER 4.1 Kunnskapsstatus I Naturbasen er det registrert flere viltområder og naturtyper som overlapper med planområdet. Det er også registreringer av rødlistearter innenfor gruppene fugler, lav, sopp, karplanter og edderkopper. Enkelte registreringer er av gammel dato og med unøyaktig stedfesting. Nasjonal rødliste har også blitt oppdatert høsten 2010. Feltregistreringer gjennomgått manuelt og vi har på den måten allikevel fanget opp endringer og ført dem inn i rapporten. Vekting av artsforekomster er derfor i sin helhet gjort på bakgrunn av nasjonal rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Beskrivelser av tidligere registrerte naturtypelokaliteter og viltlokaliteter er svært sparsomme, og tyder på at områdene tidligere ikke er grundig undersøkte. Ved egne undersøkelser ble karplanteflora, vegetasjonstyper, fugleliv, lav, mose og naturtyper undersøkt i deler av området. Vurderingene i rapporten bygger både på eksisterende kunnskap og resultater fra egne undersøkelser. Det er innhentet opplysninger om naturverdier fra ressurspersoner som kjenner til deler av området. 4.2 Naturgrunnlaget Topografi og bioklimatologi I henhold til nasjonalatlas for Norge Vegetasjon (Moen 1998) ligger området i boreonemoral vegetasjonssone, i klart oseanisk seksjon (Bn-O2). Innenfor planområdet er eksponeringen variert. Nord for Dalsnuten og innerst i dalen ved Kjerdalsfjellet er det nordvendte partier. I den oseaniske sonen er nordvendte skogslier, -bergvegger og -kanter potensielle voksesteder for oseaniske mosearter. Berggrunn og løsmasser

Ecofact AS Side 7 I følge NGU s berggrunnskart består berggrunnen i influensområdet av gneis og granitt (figur 2). Dette er bergarter som vanligvis gir grunnlag for en fattig vegetasjon. Løsmasseforholdene er imidlertid varierte (figur 3), og områder med tykk morene og marine avsetning kan gi grunnlag for rikere vegetasjon. Torv/myrdragene i bunnen av dalen for det meste oppdyrket, sammen med deler av de tykke morenemassene. De tykke morenemassene er også stedvis tilplantet med gran og furu. Figur 2. Berggrunnen i planområdet består av øyegneiss, granitt, foliert granitt. Kilde: NGU Figur 3. Løsmassekart for området rundt Dale. Blått er marine strandavsetninger, brun er torv/myr, oransje er breelvavsetninger, grønn tykke morenemasser, blek grønn tynne morenemasser, svakt rosa fjell i dagen/tynt løsmassedekke og mørk rosa er skredmateriale. Kilde: NGU 4.3 Rødlistede arter De registrerte rødlisteartene innlagt i Artskart innenfor plan og influensområdet er vist i figur 4 og 5. Disse følger rødliste fra 2006. I 2010 ble rødlisten oppdatert og enkelte arter falt ut, mens andre kom til. Dette er forsøkt fanget opp i tabell 2 under. Det er varierende geografisk presisjon på

Ecofact AS Side 8 registreringene i Artskart, og noen registreringer av gammel dato. Enkeltregistreringer av fuglearter kan forekomme utenfor viktige funksjonsområder for de aktuelle artene, og slike enkeltregistreringer tas nødvendigvis ikke med i verdikart for det aktuelle området. Flere av punktene vist i figur 4 og 5 er dermed ikke relevante i forhold til verdivurderingen av de ulike områdene. Nyere registreringer av rødlistede lavarter med god nøyaktighet tas med i verdikart der livsmiljøet er intakt for arten. Figur 4. Registreringer av rødlistearter fra området rundt Dale. Punkt 4 er sommerfugler som ikke er rødlistet. På grunn av geografisk usikkerhet må ikke punktene tolkes som eksakte, med unntak for 7 og 8 som er tilnærmet riktig plassert. Kilde: Artskart Figur 5. Rødlisteregistreringer fra Strondavika og nordover. Samtlige punkter er fuglearter med usikkerhet i presisjon. Kilde: Artskart

Ecofact AS Side 9 Tabell 2. Kjente registreringer av rødlistearter innenfor planområdet Nr Norsk navn Vitenskapelig navn Status 2006 Status 2010 Reg. dato Funn i området 1 Gråspett Picus canus NT - 05.03.1978 1 Steinskvett Oenanthe oenanthe NT - 09.11.2008 1 Dvergspett Dendrocopos minor VU - 06.04.2009 1 Dvergdykker Tachybaptus ruficollis NT NT 06.01.2010 2 edderkopp Silometopus ambiguus NT NT 06.04.2009 Presisjon: ikke oppgitt Presisjon: ikke oppgitt Presisjon: ikke oppgitt Trolig i sjøen. Presisjon: Ikke oppgitt Presisjon: 1000 m 3 Lurvesøtpigg (sopp) Bankera fuligineoalba NT NT 20.10.1972 Presisjon: 707 m 3 Kyststry (lav) Usnea fragilescens VU VU 24.10.1993 På bjørk og eik. Presisjon: 707 m 4 dagsommerfugl Endrosis sarcitrella LC LC 30.07.1968 Ikke rødlistet 4 dagsommerfugl Hofmannophila pseudospretella LC LC 02.08.1973 Ikke rødlistet 5 Grannjamne Diphasiastrum tristachyum EN EN 1955 På sørvendt tørrbakke med grissen granskog, ca 10 mål stort område. Presisjon: 707 m 6 Dvergspett Dendrocopos minor VU - 1994 Presisjon: 486 m 7 Eikelav Flavoparmelia caperata NT NT 24.10.1993 7 Kyststry (lav) Usnea fragilescens VU VU 24.10.1993 På bjørk. Presisjon: 71 m På eik og bjørk. Presisjon: 71 m 8 Kystkorallav Bunodophoron melanocarpum NT NT 24.10.1993 På stein/berg. Presisjon: 71 m 9 Liten praktkrinslav Parmotrema chinense VU VU 1988 På eik. Presisjon: 1110 m 10 Dvergspett Dendrocopos minor VU - 30.04.2007 Presisjon: 707 m 10 Bøksanger Phylloscopus sibilatrix NT - 30.04.2007 Presisjon: 707 m 11 Hettemåke Larus ridibundus NT NT 01.04.2009 Holmalia. Tilknytning til sjøen. Presisjon: ikke oppgitt

Ecofact AS Side 10 11 Dvergspett Dendrocopos minor VU - 01.05.2008 11 Toppdykker Podiceps cristatus NT NT 17.02.2010 11 Gråspett Picus canus NT - 18.03.2009 12 Dvergspett Dendrocopos minor VU - 17.05.2009 Holmalia. Presisjon: ikke oppgitt Trolig i sjøen. Presisjon: ikke oppgitt Holmlia. Presisjon: Ikke oppgitt Holmlia. Presisjon: ikke oppgitt 13 Toppdykker (6 ind) Podiceps cristatus NT NT 17.02.2010 Strondavika 14 Toppdykker (3 ind) Podiceps cristatus NT NT 07.03.2010 Strondavika Arter som ikke var inkludert på rødliste fra 2006, men som regnes som truet i Norge anno 2010 er ask (NT). Ask forekommer i nedre del av Dalebekken og i parklandskapet rundt sentrale Dle (omr. 3 under) Av svartelistede arter er det registret knoppsvane i Holmavika. Arten bruker store deler av indre Gandsfjorden. 4.4 Terrestrisk miljø Virvelløse dyr Fra området rundt Dale er det en rekke registreringer av insektarter innlagt i Artskart - også mange registreringer av nyere data. Det er registrert en rødlistet art i kategorien Nær truet- Silometopus ambiguus (edderkopp, tabell 2). Det er opplyst at dette funnet var fra strandsonen nede ved Dalsvågen, og arten skal være knyttet til kysten (pers.medd. Harald Løvbrekke.) Det er i området en stor variasjon i livsmiljøer av ulike naturtypene med gamle trær og varierende innslag av død ved, i kombinasjon med kystnær beliggenhet, som gjør området interessant. Det er både jordbruksområder og naturtyper med lang kontinuitet, og den store variasjonen i livsmiljøer gir et visst potensial for å finne sjeldne og truede insektarter. Gamle trær er potensielle leveområder. Det er ikke gjort spesielle søk etter insekter i prosjektet. Fugl og pattedyr I Naturbasen er det registrert 3 viltlokaliteter innenfor planområdet:

Ecofact AS Side 11 Figur 6. Registrerte viltlokaliteter fra planområdet. Kilde: Naturbase De aktuelle lokalitetene er disse: Loknr/Navn Arter Funksjon Viltvekt Areal Reg.dato BA00016790, 68,0 Dale Spurvefugler Yngleområde 2 144 daa 01.01.1994 BA00016792, 69,0 Dale Dvergspett, Spettmeis Yngleområde 3 94 daa 01.01.1994 BA00016794, 71,0 v/holmavika Spurvefugler, Spettmeis Yngleområde 2 100 daa 01.01.1990 BA00016895, 93,0 Dale* Fossekall Beiteområde 2 0 daa 01.01.1994 Tabell 3. Viltlokaliteter i planområdet * Fossekallpunktet skal trolig være i bekken fra Dalevannet, og er sannsynligvis markert feil i basen.. 4.5 Verdifulle naturtyper og vegetasjonstyper etter DN-håndbok 13 Store deler av influensområdet omfatter areal som ikke oppfyller kriteriene for verdivurdering av biologisk mangfold. Dette betyr at det ikke er påvist spesielle naturverdier i disse områdene, men det er viktig å påpeke at arealene likevel ikke er uten naturkvaliteter og har betydning for vanlige arter. I Naturbasen er det registrert 4 verdifulle naturtyper som er verdisatt etter DNhåndbok 13. Beskrivelsene av de fleste lokalitetene er imidlertid svært sparsomme, og følger ikke standarden etter den oppdaterte DN-håndbok 13 (2006).

Ecofact AS Side 12 Figur 7. Oversikt over tidligere registrerte naturtypelokaliteter innenfor og nær planområdet. Kilde: Naturbase De registrerte lokalitetene er: BN00008254, Dale sykehus, Gammel fattig edellauvskog, verdi B, areal 34 daa. Områdebeskrivelse: Parkpreget eikeskog. Store trær. Nær sykehus. BN00008292, Dalsnuten N, Gammel lauvskog, verdi B, areal 263 daa. Områdebeskrivelse: Gammel bjørkeskog med en del innslag av sjeldne lav og moser. BN00008255, Dale, Gammel fattig edellauvskog, verdi B, areal 224 daa. Områdebeskrivelse: Ingen BN00045266, Gramstad-Dalsnuten, Kystlynghei, verdi B, areal Områdebeskrivelsen av lokaliteten er grundig. Siden lokaliteten er lite relevant i forhold til de aktuelle utbyggingsplanene, er ikke områdebeskrivelsen tatt med. 4.6 Akvatisk og marint miljø Fisk og ferskvannsorganismer I følge Lakseregisteret er det ikke registrert anadrom fisk i noen av bekkene innenfor planområdet. Sjøørret har tilgang på rundt 15 meter i nederste del av bekken som renner gjennom Dale, men bekken har trolig liten betydning som gytebekk for arten. Ved undersøkelser utført av Ecofact i august 2010 ble det påvist ungfisk av både ørret og laks på denne korte strekningen (Søyland, in prep). Trolig påvirkes nedre del tidvis av saltvann. Bekken som kommer ut ved Dalevågen er svært liten og var på befaringsdagen nærmest uttørket.

Ecofact AS Side 13 Marine undersøkelser Tirsdag den 09.11.2010 ble det foretatt en marin befaring sør for kaiområdet ved Dale (Dalsvågen sør). Topografisk sett er området relativt bratt. På det bratteste er hellingen 45 mens ved de slakeste partiene er hellingen ca 18.5. Under dykket ble det registrert en rekke arter, men ingen av spesiell verdi. Artene som ble registrert er typiske for bunnforholdene som for det meste bestod av berg og skjellsand. I noen områder var det fin sand og mudder. Det som utmerkes seg var mengden taskekrabbe. Ved tidligere observasjoner av Ecofact i Gandsfjorden har store mengder taskekrabbe blitt observert. Hvorfor det er så mye taskekrabbe er ikke kjent, men dette kan skyldes kostholdsrådene for nærliggende områder og dermed lite fiske på arten. Figur 8: Undersøkt området, sør for kaiområdet. Blå linje beskriver dykkerruten Observerte arter Vortesvamp, sekkedyr (hovedsakelig tarmsjøpung), anemoner (Utrica aques og Actina aquina), sirkelskjell, albuskjell, hjerteskjell, piggstjerne, korstroll, blæretang, grisetang, sagtang, sukkertare, pollpryd, slettrugl, sandkutling, svartkutling, torsk, sypike. Figur 9: Dalsvågen sør. Venstre, store individer av tarmsjøpung. Høyre, sjørose på bergveggen. Foto O.K.L

Ecofact AS Side 14 Dalsvågen nord ble undersøkt 10.11.2010 og ligger litt lengre nord for kaiområdet. Området ligger avskjermet fra bebyggelse og brukes som rekreasjonsområdet. Vågen er langgrunn med fin sand med til 5-6 meter, deretter er det en del organisk mudder. På grunnen finnes det noen steiner hvor tang har muligheten til å finne feste, dette gjør området mer heterogent med mer dyreliv som strandkrabber, reker og eremittkreps. Under den marine befaringen ble det observert en større ålegresseng. Engen målte ca 3300 m2 og hadde tette forekomster av ålegress. Sett i forhold til resten de undersøkte områdene i Sandnes kommune så er engen relativt stor. Ålegressenger har fått stor oppmerksomhet de siste årene, dette fordi det har blitt klart hvor viktige gyte og oppvekstområder de er for fisk og andre marine dyr. Områdene er også viktige for fugler som beiter på ålegresset. Figur 10: Undersøkt området, Dalsvågen nord. Blå linje beskriver dykkerruten. Grønn skravur viser ålegressengens utbredelse. Observerte arter Ålegress, sukkertare, blæretang, slettrugl, vortesvamp, Anemoner (ålegressanemone, Utrica aques, Actina aquina og sjønellik), sirkelskjell, albueskjell, kamskjell, blåskjell, hjertemuslinger, sandskjell, eremittkreps, strandkrabbe, taskekrabbe, torsk, sandkutling og steinkobbe.

Ecofact AS Side 15 Figur 11: Ålegresseng med ålegresssjøroser på fin sand. Foto O.K.L Holmavika ble første gang undersøkt med dykking av Ole K. Larsen og Hans Olav Sømme i august 2010, men da med tanke på generell kartlegging av marine naturtyper. Det ble derfor foretatt en supplerende feltbefaring med fridykkerutstyr 7.7.2011 for å sjekke helning og forandring i ålegrasbestanden. Området er i dag benyttet som offentlig rekreasjonsområde og er noe preget av dette. På stedet er det en trebrygge og en offentlig tilrettelagt badestrand. Vegetasjonen er parkliknende og består av klipte plener og løvtrær. Området er omkranset av Holmalia som ligger på østsiden av Daleveien. Fjæresonen består i nord av steinur, mens den i midten av undersøkelsesområdet består av en sand/skjellsand-strand. Sør for stranden er det igjen hardbunn i form av steinur. Denne strekker seg sørover til Dyrnesvika. Utenfor vika ligger to holmer som gir noe dynamiske strømforhold i området. Holmavika er til dels beskyttet området, men kan bli eksponert ved hard vestlig og nordvestlig vind. Rundt den nordligste holmen er det ur. Denne strekker seg et stykke ut sørover. Sørover mot Dyrnesvika blir det en overgang fra skjellsand til bløtbunn, fra 7 meters dyp forandrer bunnforholdene seg gradvis. Området oppfølger kravene til verdisetting etter DN- håndbok 19. Dette skyldes i hovedsak ålegrasengen på til sammen ca. 2 daa, som ligger på 2,5-5 meters dybde. Det gjørs oppmerksom på at området har gode marine forhold for vanlige arter og relativt høy artsdiversitet av trivielle arter dermed en verdi i seg selv. Artsdiversiteten i området kan trolig tilskrives topografien med dynamiske strømforhold, samt et godt yngleområdet med 2 daa ålegras som fungerer som spisskammer og skjulested for forskjellige arter. Ut mot den nordligste holmen er det relativt grunt (3-5) meter med gode vekstvilkår for

Ecofact AS Side 16 makroalger. Dette kombinert med et bratt heng rett utenfor hvor større fisk kan flykte i dypet gjør området attraktivt for pelagisk fisk. (sei og lyr). Figur 12. Rosa skravur er det undersøkte området, grønn skravur er ålegrasenger. Estimat av helning i strandsonen er også tatt med. Observerte arter Sei, lyr, brisling, sandflyndre, fløyfisk, kutling, leppefisk, taskekrabbe, sypike, knivskjell, kamskjell, kuskjell, pigghuder, sekkedyr, vortesvamp og anemoner. Av flora ble det observert ålegras, sagtang, blæretang, grisetang, pollpryd, japansk drivtang, lodnetaum, sukkertare, skulpetang og diverse kryptiske rødalgearter (trivielle arter). Figur 13. (Venstre) rikt makroalgesamfunn. (Høyre) japansk drivtang dominerer enkelte plasser fra 0.5-3 meters dyp.

Ecofact AS Side 17 Makroalgesamfunnet har en viss diversitet i området, men består kun av trivielle arter. Det gjørs oppmerksom på at svartliste arten japansk drivtang er utbredt i dette området og har blitt mer dominerende i 2011 enn i 2010. Utenom ålegress ble det ikke observert andre arter av spesiell interesse på de tre lokalitetene. Artene som ble registrert var av triviell karakter og er generelt vanlige arter for fjordsystemene i Ryfylke. Dalsvågen sør får ingen verdi. Dalsvågen nord får liten (lokal) verdi på grunn av naturtypen ålegraseng og andre undervannsenger (3.3 daa). Holmavika får også liten (lokal) verdi på grunn av naturtypen ålegraseng og andre undervannsenger (2 daa). Hvis det i fremtiden blir registrert gyteområdet for torsk (pågående nasjonal kartlegging) i nærheten av ålegressengene kan den bli oppjustert til middels verdi. 4.7 Resultater fra feltarbeid og innsamlet informasjon. Verdivurdering Undersøkte områder og verdifulle lokaliteter er beskrevet, med vurdering av verdisetting. Nummerering av lokaliteter som er verdisatt er gjengitt i verdikart i figur 13 og 14. Vegtrasé for alternativ 2 ved Gramstad Aktuell vegtrasé ble undersøkt, uten at noen interessante arter, vegetasjonstyper eller naturtyper ble påvist. Det er eike- og bjørkeskog av blåbærutforming (A4-varianter) som dominerer området, det meste skog av ung alder. Enkelttrær av eik har brysthøydediamenter opp mot 50 cm. Det er en del ur i området, og partier med mye moser. Vanlige oseaniske arter som bjønnkam, kystjamnemose, kystkransmose, blåmose og enkelte kristtorn finnes i området. Langs Gramstadbekken står det enkelte svartor, med kantvegetasjon dominert av bregner og hvitveis. Skogburkne, geittelg, hengjeving og fugletelg dominerer, og det er innslag bjørnebær, skogfiol og myrfiol. I bekken er det gode forekomster av vanlige fuktkrevende arter som flikvårmose og kysttornemose. Det ble bare registrert vanlige spurvefuglarter her på befaringen. Det er ikke grunnlag for å verdisette noen lokaliteter i dette området. Som grøntareal har området en viss verdi for ordinære arter, og i forhold til boligområder som ligger opp mot dette ubebygde arealet. 1. Gammel fattig edellauvskog langs vegen mot Dale Eikeskogen nærmest vegen er delvis yngre skog, men grovere eiker og innslag av død ved finnes i varierende mengde i lokaliteten. Bunnvegetasjonen tilsier at det er snakk om fattig utforming (blåbæreikeskog D1a). Stort innslag av blåbær, stormarimjelle, maiblom, tepperot og andre typiske arter indikerer denne vegetasjonstypen, og naturtypekategorien Gammel fattig edellauvskog er riktig. Verdisetting som B-område (Viktig) vurderes som riktig. Den fineste utformingen ligger i all hovedsak ovenfor veien. Mot sjøen er skogen relativt ung, og preget av noe inngrep og noe forsøpling. Det er dumpet en del asfalt sentralt i området. Nord i området er et parti med lysåpen eikeskog med høyreiste kraftige trær. Einstape og blåtopp dominerer. Det er lite død ved her men skogen har et visst potensial for kryptogamer, spesielt innen gruppen lav.

Ecofact AS Side 18 Under supplerende befaring 1. juli 2011 ble det registrert liten pratkrinslav, Parmotrema chinense, (sårbar, VU) på to trær her. På et mindre berg på ned mot sjøen nær turparkering er det funnet hinnebregne og den mindre vanlige mosearten dvergperlemose (pers.medd. Harald Løvbrekke). Ingen av disse artene er rødlistede, men viser at det innenfor den avgrensede lokaliteten finnes spesielle livsmiljøer som krever høy luftfuktighet. Arter som bøksanger og dvergspett er registrert her (se figur 6 og tabell 2). Figur 14: Lysåpen eikeskog nord i avgrensningen. Lokaliteten får middels verdi.. 2. Viltområde for spurvefugler og spettmeis overlapper også med lokaliteten. Lokaliteten er trolig også viktig for spetter, og lokalitet får middels verdi. 3. Parklandskap rundt sentrale Dale Parklandskap er en egen naturtypekategori i DN-håndbok 13. Store deler av Dale-eiendommen kvalifiserer for denne naturtypekategorien, der de gamle bygningen sammen med de store trærne utgjør de viktigste komponentene. Store, gamle trær er en annen naturtypekategori som er aktuell for området. Verdien knyttet til parklandskap og store, gamle trær er i stor grad basert på kontinuiteten som gamle trær, murer og bygninger representerer. På trærne er det særlig rødlistede lav, mose og sopparter som kan finnes, i tillegg til insekter. Flaggermus kan også finnes i tilknytning til slike områder. Hule eller styvede trær har ofte større verdier enn andre trær.

Ecofact AS Side 19 I området er det særlig eiketrær som preger landskapsbildet, sammen med de gamle bygningene. Det er også grove bjørketrær, asketrær (NT), bøketrær og platanlønn (svartelistet art). Eplehagen foran FG-bygningen er blitt styvet og har et spesielt preg trærne kan være forholdsvis gamle selv om de ikke er veldig store. Flere av de største trærne ble undersøkt med tanke på mose og lav. I eplehagen ble den mindre vanlige mosearten ynglehårstjerne (Syntrichia papillosa) funnet. I området ble det funnet få grove trær som var tydelig hule eller styvet. Epletrærne foran FG-bygningen er styvet. Generelt gjelder at jo eldre og større de aktuelle trærne er, jo større verdi vil de ha. Det sentrale parkområdet på Dale med bygninger, grøntarealer og store trær kvalifiserer som naturtypelokalitet av typen parklandskap med verdi viktig (B-område). Det er mye hageareal, og mange hageplanter og svartelistede arter som typisk finnes i hager. Vegetasjonen i hageområdene ble ikke grundig undersøkt, men arter som berberis, platanlønn, mispel og rødhyll finnes i store mengder. I verdikartet er det foreslått avgrensning av det mest verdifulle parklandskapet som kan verdisettes som B-område med middels verdi. Bilde 1. Grå punktlav (sterkt truet) ble funnet på noen få trær innenfor planområdet. Foto: R.S. 4. Store gamle bøketrær ved sykehuset De to rødlistede lavartene grå punktlav (Punctelia subrudecta, sterkt truet) og liten praktkrinslav (Parmotrema chinense, sårbar) ble funnet på bøk i en gruppe på 4 større trær bak sykehuset. Særlig treet nærmest den dyrka marka