LESE OG SKRIVEVANSKER KURS FOR LÆRERE Åsne Midtbø Aas 1
HVEM ER «DYSLEKSI NORGE»? Frivillig organisasjon ca. 7300 medlemmer FFO-organisasjon Lokal og fylkeslag Egen ungdomsgruppe ca. 5 stillinger ALLE kan bli medlemmer!
Lese- og skrivevansker/dysleksi. Matematikkvansker/Dyskalkuli. Spesifikke språkvansker. ca. 5 % i alle vanskegrupper, kanskje opp mot 10%. noen sliter med flere vansker samtidig.
«ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE! 4
OECD 400 000 voksne sliter med grunnleggende ferdigheter. Lesing, skriving og regning. 5
STATPED: WWW.STATPED.NO Dysleksi er en: språkbasert lærevanske arvelig omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : å ha vansker med ord synonymt med spesifikke lese og skrivevansker ca. 20 % av elevene i skolen strever med å lese og skrive ca.3-5 % som har dysleksi. 6
KJERNEPROBLEMET ER: knyttet til evnen til å oppfatte og skille de minste enhetene i språket;språklydene eller fonemene symptomene på dysleksi vil ofte endre seg med elevens alder og utviklingsnivå. problemer med å forstå rim eller lytte ut første og siste lyd i ord. problemer med å lære bokstavene og knytte bokstavene til lyder 7
KJERNEPROBLEMET : leseutviklingen vil være forsinket ofte dårlig leseflyt og dårlig leseforståelse. problemer med å skrive. Vansker både ved formuleringsevne og ved problemer med rettskriving både av lydrette ord og ord med ikke lydrett oppbygging. 8
HVA ER ÅRSAKEN HVIS DET IKKE ER DYSLEKSI? Mangelfull opplæring Spesifikke språkvansker Feil metodebruk SYNSVANSKER Fysiske skader, hørsel, nevrologiske skader Problemer i oppveksten Generelle lærevansker Uansett så skal eleven ha hjelp! 9
FØLGEVANSKER: Problemer med retningssansen Problemer med å lære klokka og med tidsbegrepet. Horisontale tidslinjer best! Problemer med tall (ca.50%) Grovmotoriske vansker, ( klossethet) Finmotoriske vansker uleselig håndskrift Problemer med ordenssansen 10
Konsentrasjonsproblemer Mangelfull begrepsinnlæring Bruker mer energi, MR-undersøkelse Lav selvtillit Psykiske vansker på sikt - Ikke en følgevanske men en livsvanske. Misforstår lett... 11
DYSLEKSI OG PROBLEMADFERD: Norske foreldre og lærere oppfatter og rapporterer ikke problemadferd på samme måte. Lettere å se utagerende adferd, enn angst, depresjon. Over 12 % har så store vansker at de snakker om selvmord. Svært viktig å kartlegge disse vanskene. Anne Elisabeth Dahle, U.I.S./Lesesenteret 13
Det er viktig at lærere oppdager eventuelle tilleggsvansker hos barn og unge så tidlig som mulig slik at målrettede tiltak kan settes inn i forhold til alle områder hvor barnet/ungdommen har behov for hjelp. 60% av barn og unge med dysleksi har en eller form for emosjonelle eller adferdsmessige forstyrrelser. (Willcutt&Gaffery Brown). Barn med alvorlig dysleksi. Ulike former for sosiale og emosjonelle problemer ved dysleksi kan få svært alvorlige konsekvenser for dem som rammes. Anne Elisabeth Dahle, U.I.S./Lesesenteret 14
15
SENTRALE ELEMENTER: Lesing og skriving er en prosess der følelsene spiller en rolle. Lesevanskene utvikler seg i et samspill mellom elevenes forutsetninger og skolens undervisning. Begge parter eier problemet, men skolen har ansvar for å gjøre noe med det.
DYSLEKSI OG VANSKER I MATEMATIKK: Disse elevene sliter også ofte i matematikk. Svake ferdigheter i RAN ( Rapid Automatized Naming), hurtigfremkalling av objekter, tall og bokstaver.) Ekstra utfordring dersom leseferdighet og det å forstå regnefortellinger blir en forutsetning for å løse oppgaven. Ved dysleksi er det derfor viktig også å kartlegge elevers regneferdigheter slik at det ved behov kan settes inn hjelpetiltak i forhold til begge områdene. Ingen forskjell ved ferdig oppstilte stykker +/- 17
HVORDAN OPPDAGE PROBLEMENE? Stakato høytlesing Nesa i bordet Stanser ved lange ord Gjetter seg til ord Bytter om på bokstaver Klager ofte på hodepine Glemmer skriftelig materiell som skal vises frem for andre- innleveringer Unnlater å gjøre skriftelig arbeid Skriver mye lydrett Leser feil på småord/endelser Leser fort, lavt eller utydelig 18
HUSK: ELEVER MED DYSLEKSI ER LIKE FORSKJELLIGE SOM ANDRE ELEVER. 19
HVA SKJER I HJERNEN? Dårlig arbeidsminne er ensbetydende med at mye av undervisningen går eleven hus forbi. Problemer med arbeidsminnet kan se ut som spesifikke fagvansker uten nødvendigvis å være det. Slike problemer kan føre til fagvansker, fordi eleven akkumulerer faglige hull i kunnskapen sin. Det vil i neste omgang gjøre at han/hun mangler det nivået som trengs for å forstå ny kunnskap. s. 138, Lisbeth I. Rønhovde: «..og noen går det trill rundt for.» 20
21
HJERNEN MÅ MED. Samarbeidet mellom ulike områder i hjernen er en god grunn til at lærere bør drive variert undervisning som ivaretar ulike måter å tilegne seg og huske stoffet på. For det første har forskjellige elever ulike læringsstiler, noen fungerer bedre med praktiske innlæringsstrategier og andre med mer teoretiske. For det andre viser studier at hukommelsen for fagstoff for de fleste elever blir bedre i læringssituasjoner hvor teoretiske emner er knyttet sammen med utprøving i praksis. s.57 : Lisbeth I. Rønhovde: «..og noen går det trill rundt for!» 22
NÅR KAN VI OPPDAGE? MATTEUS-EFFEKTEN : De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere. "Ut med språket!", Turid Helland. Høien: 1-2.trinn: 80%, 3.trinn: 50%, 5.trinn:10-15%, komme inn i en god lese- og skriveutvikling. Starte i barnehagen, gode overganger. Planer for kartlegging, hver skole må ha klar tiltaksplan når kritisk grense/bekymring nærmer seg. Dette er SVÆRT viktig! 23
«Skriv et sitat her.» Johnny Appleseed
HVA ER VIKTIG: Spesifikk trening på det som er vanskelig. Tilgang til alt fagstoff. Gjelder i alle, absolutt alle timer. Skolen må ha en plan for kartlegging. Kompetanse hos alle lærerne. Effektivt samarbeid med PPT. Vite hva du som lærer har ansvar for. 26
GODT PLANVERK: Trenger vi både leseplan og kartleggingsplan? En god leseplan må også si noe om hva en gjør når elever IKKE leser godt nok! En god plan er tydelig! Ingen kartlegging uten tiltak! Hvem-hva-når? Husk god kartleggingskompetanse.
UTFORDRINGER MED: å håndtere den daglige undervisningen innenfor en inkluderende ramme. at i stedet for reell tilpasning av undervisningsstoffet mottar LSV-elevene en redusert versjon av det som den øvrige klassen arbeider med. Hagtveit/Frost/Refsdal 2015
ELEVER MED DYSLEKSI HAR NYTTE AV: Undervisning bygd på grundig diagnostisering. Tidlig identifisering og tidlig hjelp. Fonologisk Grunnarbeid. Direkte undervisning. Multisensorisk stimulering. Mestring, overlæring og automatisering. Godt læringsmiljø. Kilde: Høien og Lundberg: Dysleksi fra teori til praksis. 29
7 VIKTIGE BYGGESTEINER: Å hente fram bakgrunnskunnskap (nye emner). Å mestre det du møter i klasserommet. Å lære å lære ved hjelp av ulike strategier. Læringsstrategier og Lesestrategier. Å lære hverandre for selv å lære mer effektivt. Å ha det moro mens en lærer = lærer mer! Å være en del av en gruppe - ikke siles ut. Men det viktigste av alt: STRUKTURERT OG FORUTSIGBAR KLASSELEDELSE.
DEN POSITIVE 9-EREN: 1. Dyktige lærere som utvikler positive og støttende relasjoner til sine elever. 2. Alle lærere samarbeider og yter felles innsats. 3. Høye og tydelige forventninger til alle elever. 4. Felles struktur på alle timer - ingen timer avlyses. 5. Felles samtaler om læring i klasserommet. 6. Mest mulig inkluderende tilnærming - redusjon av spesialundervisning er viktig. (sent i skoleløpet) 7. Vurdering for læring: - feedback FØR oppgaver er ferdige. 8. Enighet om klare standarder for god undervisning. 9. Lærerens ledelse, tydelig og strukturert.
MÅLET ER Å FAVNE DEM ALLE. 32
Generelle tips fortsetter: å innse at lesing, skriving og lytting på samme tid er nærmest umulig for de som sliter med LSV. å tilrettelegge alle prøver du har gjennom året, ikke bare eksamen. å bruke illustrasjoner i tillegg til tekst. Gjerne også multisensorisk innlæring. å gi beskjeder både skriftlig og muntlig. 33
GENERELLE TIPS: å dele ut kopier av/legge ut det som skal vises på prosjektor, tekstkamera eller overhead + det som skal skrives på tavla. å bruke dataskrift istedet for håndskrift. Arial, Verdana, Calibri. Skr. str.14 å lære elevene strategier for å håndtere lærestoffet (alle læreres ansvar) å kompensere ved hjelp av tekniske hjelpemidler og lydbøker (ikke i alle fag på en gang!) 34
Den dysleksivennlige lærer: Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan en skal jobbe. Bruker korte setninger. Gjentar viktige utsagn. Forklarer nye ord/begreper. Forklarer ting på flere måter Sjekker forståelsen ved å la elevene gjenfortelle. Hjelper elevene med å få strukturert hverdagen sin. 35
ENGELSK: Bruk Spelling Guideline. Glosetyggeren e.l. Ny gratis ressurs på nett: www.dysleksinorge.no/no/ engelsk/ 36
http://lesersokerbok.no
NOEN HENGER LITT ETTER.. 38
HVORFOR IKT? Lettere å gi bedre tilpassa undervisningsopplegg Kan gi eleven betydningsfull mestring Bli selvstendig Leselyst, skrivelyst og lærelyst (motivasjon) Gi en sjanse til å få gode produkter Ny master om dette: UIO, Lillian Dale Det er den femte ferdighet. 40
41
HJELPEPROGRAMMER: Lese og skrivestøtte: Stavekontroll Ordbøker Ordfullføring/prediksjon Talesyntese: Leser opp alt på skjerm Kan brukes til å lage egne lydfiler 42
HVA FINNES: Lingdys, Lingright, Lingspeak, Lingpilot (for Mac), Lingtysk, Lingspansk www.lingit.no Textpilot www.lingit.no CD-ord www.mikrov.no Claroread www.tretac.no Dette er produkter som er litt forskjellige, men som alle er laget til samme formål. Alle er godkjent på NAV. Støtte på 3200kr. til PC. 43
LYD: Tilgang til fagstoff via lyd. Husk: diskriminerende å ikke ha tilgang. www.nlb.no Gratis lydbøker for elever med lese- og skrivevansker www.statped.no/skolelydbok Lær elever og lærere å lage egne lydfiler! www.smartbok.no Smartbøker, Unibok. www.kunnskap.no Brettboka: Ny app. Film her: http://vimeo.com/91605345 44
PEDAGOGISK PROGRAMVARE: ASKI RASKI www.askiraski.no Relemo, repetert lesing. www.relemo.no Ordtreneren www.ordtrener.weebly.com/oslashvelser.html Tempolex www.tempolex.no Skolepakka, www.mikrov.no Husk å trene touch! www.gloseboka.no 45
NETTBRETT OG SMARTTELEFONER: «Å skrive seg til lesing», Film: http://vimeo.com/90319446 Nettbrett i undervisningen: http://www.statped.no/ Laringsressurs/ Lese inn tekst, lese opp tekst. Hjelp til struktur Mange gode apps. Benterud skole. 46
47
APPER: Norsk Pedagogisk dataforening. www.nped.no www.statped.no 48
FACEBOOK: Dysleksi Norge- nytt om IKT Brettet Dysleksi Norge L1- Ellens beste skoleapper DIS- data i spesialundervisningen TWITTER: sjova 50
AKTUELL LITTERATUR: Høien/Lundberg: Dysleksi - fra teori til praksis. Hagtvet/Frost/Refsahl: "Den intensive leseopplæringen" Lyster: Elever med lese- og skrivevansker. Roe: Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Frost: Språk og leseveiledning Rønhovde: og noen går det trill rundt for! Refsdal: Når lesing er vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne Lundetræ/Tønnesen: Å lykkes med lesing: Nettkurs for foreldre Nettkurs for lærere i dysleksi, SSV, dyskalkuli 51
KONTAKTOPPLYSNINGER: Åsne Midtbø Aas, Pedagog i Dysleksi Norge www.dysleksinorge.no Blogg: dysleksidama.blogspot.no aasne@dysleksinorge.no Mob: 40435701 52