Utenlandske turister foretrekker uberørte landskap Jens Kr. Steen Jacobsen, Aslak Fyhri og Hans Tømmervik Foto: Hans Tømmervik. Moderat gjengroing av kystlandskap har liten negativ effekt for utenlandsturismen. Begynnende gjengroing gjør ikke nordnorske kystlandskap mindre attraktive for utenlandske turister, men jordbruksrelaterte landskap blir mindre interessante når gjengroingen er kommet langt, slik som når enger blir til krattskog. Nordnorske kystlandskap er gjenstand for omfattende forandringer, særlig knyttet til endringer i jordbruk, klimavariasjoner, næringsutvikling og byggevirksomhet. Blant de mest synlige endringene utenfor byer og tettsteder er gjengroing og overgroing, spesielt av landbruksrelaterte områder. Store områder er blitt kratt- og skogbevokst. Slike forandringer kan blant annet føre til redusert artsmangfold, forringelse av utsikt for sightseeingturister, og vanskeligere atkomst til ettertraktede områder for friluftsliv og bærplukking. Endringer kan trolig også føre til stedstap blant dem som er kjent i områdene at følelsen av tilhørighet til omgivelsene svekkes. I offentlig debatt har det vært hevdet at det er uheldig om det gror igjen langs hurtigruteleia og langs veier som brukes mye av turister og fritidsreisende, altså at det vil være negativt for turismen om det blir mindre jordbruk. For eksempel sa daværende hurtigrutedirektør Tor Lægreid til NRK Troms i 2004 at han fryktet at nedleggelsene av gårdsbruk skulle ødelegge Norge som turistmål. På bakgrunn av manglende dokumentasjon av hvordan endringsprosesser i jordbruksrelaterte kystlandskap i Nord-Norge kan virke inn på reiselivet, ble det flerfaglige prosjektet Top-Coast gjennomført i perioden 2005 2007. Landskapsorientert sightseeing er typisk for store deler av den Hurtigruta på vei gjennom Raftsundet. 31
Fjordlandskap fra Sildpollnes i Lofoten. 32 Foto: Hans Tømmervik.
utenlandske turismen i landsdelen, enten de besøkende er på busstur, kjører egen bil eller er passasjerer på skip langs kysten. Derfor har landskapene og trolig også deler av landskapsendringene betydning for reiseliv som næring. Flertallet av de utenlandske besøkende er på ulike former for rundreiser og er opptatt av å se særegne landskaper i forbifarten. Atskillig færre er opptatt av aktiviteter som friluftsliv og sportsfiske. En del av prosjektet Top-Coast var en fotobasert undersøkelse blant tilfeldig utvalgte utenlandske turister, utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA). De besøkende ble forelagt tolv fotografier av ulike kulturlandskap i Vesterålen og deler av Lofoten. Bildene ble valgt ut etter en omfattende prosess. Noen av fotografiene ble manipulert, for å sikre at alle landskapene inneholdt noen elementer som man vet vanligvis blir verdsatt (fjell og vann). Deltakerne ble bedt om først å sortere fotografiene helt fritt og vurdere hvilke landskap de mente hører sammen. Så ble de bedt om å gi landskapene bedømming etter tre kriterier: hva de syntes om vegetasjonen, hvor typiske de syntes landskapene er for besøksområdet, samt hvor attraktive de oppfattet hvert enkelt landskap. Første del av intervjuene foregikk ved at deltakerne ble vist fotografiene av landskap i regionen, de fleste med varierende grad av gjengroing, og med varierende grad av menneskelig innflytelse. Til sist fylte de ut et lite spørreskjema om holdninger til gjengroing og landbruksaktivitet. Totalt 52 personer ble forespurt om intervju og 43 av dem var villig til å delta: 21 hurtigrutepassasjerer og 22 bilturister (inkludert noen få som kjørte motorsykkel). Gjennomsnittsalderen var 53 år, og 43 prosent var kvinner. Turistene kom fra mange forskjellige land og ble intervjuet på dansk, engelsk, norsk, svensk og tysk, eller en kombinasjon av disse språkene. Undersøkelsen er ikke representativ for utenlandske besøkende, men gir likevel noen tydelige indikasjoner. Selv om utvalget er lite, gir den anvendte metoden gode muligheter for å få et Tabell 1: Utvalgte grunner for valg av reiserute som inkluderer Vesterålen og Lofoten, utenlandske turister (i prosent, 43 respondenter) Litt Ganske Svært Gj.sn. Uviktig viktig viktig viktig skåre (1) (2) (3) (4) Interessante landskap - - 2 98 4.0 Spesielle naturattraksjoner 9 5 16 70 3.5 Spesielle kulturattraksjoner 28 30 33 9 2.2 Friluftsliv 35 26 21 19 2.2 Tabell 2: Vurderinger av påstander om kystlandskapene i Vesterålen og Lofoten blant utenlandske turister (i prosent, 43 respondenter) Enig Verken/ Uenig eller I disse kystområdene foretrekker jeg å se landskaper hvor det er få eller ingen spor av menneskelig aktivitet 47 47 7 Jeg liker å se bondegårder/gårdsbruk og aktivt jordbruk i disse kystområdene 43 31 26 Jeg liker særlig de grønne engene i disse kystområdene 51 40 9 Jeg synes at nedlagte gårdsbruk gjør disse kystområdene mindre interessante 33 33 35 Jeg synes at trær og busker ved kysten ødelegger utsikten fra veiene 23 21 56 Jeg synes at nærvær av fugler er viktig for å skape liv i disse landskapene 95 5 - Jeg synes at nærvær av beitende kyr og sauer er viktig for å skape liv i disse landskapene 63 30 7 33
utfyllende bilde av landskapspreferansene til de utenlandske turistene. Norske turister og lokalbefolkningen kan ha andre oppfatninger, slik at ytterligere undersøkelser er nødvendig for å få sikker dokumentasjon. Undersøkelsen viser at turister som besøker Vesterålen og Lofoten liker fargerike enger som ikke er i særlig god hevd, preget av engsoleie, hundkjeks og geitrams. Men når gjengroingen kommer lenger, til busker og kratt, så synker interessen. Beitemark med store gresstuer (illtuer, se faktaboks side 35) og områder med granplantefelt er minst populært. Turistene mislikte ikke noen av landskapene som de ble bedt om å vurdere. Det de utenlandske besøkende liker best, er det de oppfatter som mest særpreget for området, i dette tilfellet ganske nakne fjell ved havet. Tre bilder pekte seg ut som de allment sett mest foretrukne: utsnitt av et fiskevær i Lofoten, en gård med bryggeanlegg ved Raftsundet, samt et relativt nakent kystparti i Øksnes kommune. De minst foretrukne bildene var av et granplantefelt og en beitemark med illtuer, begge ved Sortlandssundet på Langøya. Studien avdekker delte holdninger til aktivt jordbruk ved kysten. De utenlandske turistene misliker ikke gårdsdrift, men flertallet foretrekker å se ubebodde kystområder fremfor jordbruksområder og andre bebodde kystområder. Nesten halvparten av de intervjuede sier at de helst vil oppleve kystlandskaper med få eller ingen spor av menneskelig aktivitet, altså det de oppfatter som tilnærmet uberørte landskaper. Samtidig er det så mange som to av fem som liker å se gårdsbruk og aktivt jordbruk. De utenlandske turistene er også delt i synet på hvorvidt nedleggelse av små gårdsbruk gjør kystområdene mindre interessante. En tredel er enig i dette, en tredel er uenig, mens den siste tredelen ikke har noe spesielt synspunkt. Det turistene særlig liker i forbindelse med landbruk, er beitedyr og grønne enger. Et flertall på tre av fem besøkende synes beitende sauer og kyr er viktig for å gi liv til kystlandskapene. 34 En snau firedel av dem som ble intervjuet i øyriket synes at trær og busker ved kysten ødelegger utsikten fra veiene, mens over halvparten er uenig i dette. Her var det ikke forskjell mellom bilturistene og hurtigrutepassasjerene. På dette området står to generelt foretrukne aspekter mot hverandre: verdsettelsen av rik løvskog og utsikt til vann. I andre deler av Top- Coast-prosjektet kom det fram at generell gjengroing av veitraseer som ble ryddet i 1950 60-årene, i kombinasjon med reduserte bevilgninger til rydding av kratt og skog langs med veiene, også har ført til redusert utsikt fra veiene i undersøkelsesområdet. Henningsvær i Lofoten. Foto: Jens Kristian Steen Jacobsen.
Et trekk ved resultatene er at ingen av landskapene ble mislikt. Det er vanskelig å tenke seg at man kunne unngått denne tendensen, da de fleste landskapene i studieområdet generelt oppfattes som ganske vakre eller interessante, om de ikke innbefatter nye og større landskapsinngrep som for eksempel skjæringer, utfyllinger og større bygninger. Top-Coast På bakgrunn av endringsprosesser i jordbruksrelaterte kystlandskaper i Nord-Norge ble det flerfaglige prosjektet Top-Coast gjennomført i perioden 2005 2007. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråds program «Landskap i endring» samt sentermidler fra Polarmiljøsenteret i Tromsø. Gradvis gjengroing av enger Enger som er i god hevd og som brukes til siloslått og høy er stort sett tilsådd med timotei, og representerer dermed en (tilnærmet) monokultur. Ut fra etablert kunnskap i vegetasjonsøkologi vet man at enger som er i dårlig hevd vil endre seg gradvis. Først kommer ofte engsoleie (smørblomst). Når gjengroingen er kommet lenger, vil geitrams dominere, deretter hundkjeks, og så vil det etter hvert danne seg kratt som gradvis vokser til større trær. Deler av resultatene samsvarer med tidligere vestlig landskapsforskning, som har påvist at landskaper uten tydelige spor av menneskelig påvirkning blir høyt verdsatt, og at det er ganske allmenne preferanser for landskaper med innslag av vann. Videre setter folk generelt pris på utsikt til fjell og åser. Forekomst av løvtrær er generelt verdsatt i den vestlige verden, men denne studien viser ingen spesiell preferanse for rikt løvverk, snarere setter turistene pris på det nakne og karrige. I motsetning til tidligere forskning, viser denne undersøkelsen en preferanse for visse typer hus og bygninger. Dette gjelder landskaper med småskala og tradisjonelle gårdsbruk og brygger, som inngår i det man kanskje kan kalle landlig idyll. Studien viser dessuten at man må ta hensyn til hva som er typisk for et område, for å kunne avklare hva som foretrekkes av turister. Turistenes eventuelle begreper om jordbruksrelaterte landskaper ble også undersøkt. Generelt hadde de aller fleste turistene ikke noe forhold til gjengroing som fenomen. Siden 1980-årene har det på grunn av nedleggelse av driften på mange gårdsbruk vært betydelige landskapsendringer i Vesterålen, fra et ganske åpent kulturlandskap til mer skog og kratt. Arealet av løvskog og kratt økte med over 30 prosent i perioden 1985 2005 og det er blitt langt større områder med granplantefelt. De raskeste endringene skjer i områder med liten bosetting. Til tross for disse forandringene oppfattet 65 prosent av turistene kystlandskapet som perfekt for sightseeingturisme, mens ytterligere 21 prosent syntes det var nær perfekt. Litteratur: Arnstad, M. A. 2006. Kysten gror igjen for Hurtigruten. Nordlys 15. juli. Arriaza, M., Cañas-Ortega, J. F., Cañas- Madueño, J. A. & Ruiz-Aviles, P. 2004. Assessing the visual quality of rural landscapes. Landscape and Urban Planning 69:115 125. Fyhri, A., Jacobsen, J. K. S. & Tømmervik, H. 2009. Tourists landscape perceptions and preferences in a Scandinavian coastal region. Landscape and Urban Planning 91:202 211. Illtuer og beiting Fuktig mark som ikke blir slått og brukes til beiting vil gradvis kunne bli dominert av gressarten sølvbunke, eller illtuer, som man i Nord-Norge kaller de høye gressklumpene som denne arten danner. Sølvbunke akkumulerer silikakrystaller fra jorda. Opp mot en tidel av tørrvekta kan være silikakorn, som er harde og totalt ufordøyelige. Et synlig resultat av beiting er at store og faste sølvbunke-tuer blir stående igjen, fordi dyra velger noe annet fremfor dette stikkende og stive gresset. Geiter spiser imidlertid røttene til sølvbunke. 35
Hartig, T. & Staats, H. 2006. The need for psychological restoration as a determinant of environmental preferences. Journal of Environmental Psychology 26:215 226. Kaplan, R. & Kaplan, S. 1989. The experience of nature: a psychological perspective. Cambridge: Cambridge University Press. Losvik, M. H. 1999. Plant species diversity in an old, traditionally managed hay meadow compared to abandoned hay meadows in southwest Norway. Nordic Journal of Botany 19:473 487. Norsk Rikskringkasting 2004. Reiselivet trenger Dagros. NRK Troms og Finnmark, 10. august. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ troms/3986505.html, hentet 26. desember 2005. Real, E., Arce, C. & Sabucedo, J. M. 2000. Classification of landscapes using quantitative and categorical data, and prediction of their scenic beauty in north-western Spain. Journal of Environmental Psychology 20:355 373. Relph, E. 1976. Place and placelessness. London: Pion. Tombre, I. M., Tømmervik, H. & Madsen, J. 2005. Land use changes and goose habitats, assessed by remote sensing techniques, and corresponding goose distribution, in Vesteralen, Northern Norway. Agriculture Ecosystems & Environment 109:284 296. Zube, E. H., Sell, J. L. & Taylor, J.G. 1982. Landscape perception: research, application, and theory. Landscape Planning 9:1 33. Forfatterne: Aslak Fyhri, (MSc) er seniorforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Han har bakgrunn som miljøpsykolog og har i sin forskning fokusert på folks daglige opplevelser av omgivelsene, med særlig vekt på bylandskapets betydning. Hans internasjonale publikasjoner har blant annet dreid seg om hvordan folk blir påvirket av sine fysiske omgivelser og hvordan de vurderer estetiske kvaliteter. E-post: af@toi.no Jens Kr. Steen Jacobsen, (Dr. Polit. & Mag. Art.) er reiselivsforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og Norsk hotellhøgskole, Universitetet i Stavanger. Han har deltatt i og ledet en rekke forskningsprosjekter og har publisert et stort antall vitenskapelige og populærvitenskapelige arbeider i tidsskrifter, bøker og rapporter. Jacobsen er blant annet resource editor i Annals of Tourism Research og er tidligere visepresident i forskningskomiteen for internasjonal turisme i Den internasjonale sosiologforeningen (ISA). E-post: jsj@toi.no Hans Tømmervik, se side 7. Strumse, E. 1996. Demographic differences in the visual preferences for agrarian landscapes in Western Norway. Journal of Environmental Psychology 16:17 31. Gjengroing i Vesterålen. 36 Foto: Hans Tømmervik.