Samordningsprosjektet



Like dokumenter
Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen

Barneblikk-satsingen Ålesund

Tidlig Inn arbeid i Skånland kommune

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

Tiltakskatalog helsestasjon

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Berg kommune Oppvekst

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Trygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år. Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket ( )

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten v/jan S.Grøtteland

BARNEBLIKK ÅLESUND. Rådgiver psykisk helse Lisbeth Slyngstad

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Bedre føre var, -enn etter snar FøreVar- prosjektet Tiltak for barn som er pårørende

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Melhus familiesenter

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Tiltakskatalog helse: foreldre

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

SLT HANDLINGSPLAN

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Adresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk.

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN

Friskliv Ung år

Velkommen. til veiledersamling Veiledersamling Tidlig inn

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

Prosjektet «På hjemmebane» Nina Hurlen Prosjektleder

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Levanger kommune, Barne- og familietjenesten november Barne-og familietjenesten

HANDLINGSPLAN SEKTORPLAN BARNEHAGE

BTI. Nøtterøy og Tjøme i prosess med BTI.

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Oppvekst i Åmli. - Informasjonshefte

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

HVORDAN HELHETLIG OPPFØLGING AV UNGDOM HINDRER FRAFALL FRA VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. PRESENTASJON AV HVORDAN VI JOBBER I VALDRES

Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet?

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Sortland kommune. Elisabeth Sjølie, kommunepsykolog Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg. Alna

Ergoterapi- og fysioterapitjenesten

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Barneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund

Barn som pårørende Helse Nord

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring april Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

TALENTER FOR FRAMTIDA

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud

Modellkommuneforsøket

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Konferanse i forbindelse med regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Transkript:

Samordningsprosjektet Arbeidsgruppe - tverrfaglig Samarbeid jordmor/lege/helsesøster Åpen helsestasjon felles, tverrfaglig veiledningstjeneste for gravide og foreldre Felles kartleggingsopplæring for barnevern/helsestasjon Småtrølltreff og trilletur kultur/helsestasjon Småtrøllkafe - et samarbeid med frivillige

Samordning av tjenester for barn og unge i Vestre Toten Bakgrunn opplevde erfaringer statlige føringer/satsninger -bla Modellkommunesatsningen

Hovedmål Legge tilrette for en bedre samordning av tjenestene for barn og unge. Hensikten med en bedre samordning er tidlig intervensjon, dvs at problemer hos gravide, barn og småbarnsfamilier samt ungdom blir avdekket på et tidlig tidspunkt slik at riktige, sammenhengende tiltakskjeder vil kunne bli satt inn. Dette betyr å styrke tverrfaglig kommunalt samarbeide innen tidlig innsats.

Delmål 1 Etablere felles plattform for tjenestene, bla ved hjelp av felles kompetanseheving, avklaring av roller, felles begrepsforståelse med mer.

Delmål 2 Utarbeide gode arbeidsprosesser for gravide og barn 0-6 år med spesiell fokus på barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre, samt voldsutsatte. Dette betyr å: kartlegge eksisterende tiltak etablere rutiner for samarbeid ta i bruk nødvendig kartleggingsverktøy utarbeide langsiktige, sammenhengende tiltakskjeder foreslå nye tiltak om eksisterende tiltak ikke er tilstrekkelige

Organisasjonskart for samordningsprosjektet Styringsgruppe Ressursgruppe Prosjektgruppe Gravide/ 0-6 år Prosjektgruppe 6-20 (23) år Arbeidsgruppe Delmål 1 og 2 Trygghet og trivsel i småbarnsfamilien

Styringsgruppa Prosjektansvarlig (PA): Rådmann Prosjektleder (PL):Barnehagesjef Politiker-/brukerrepresentant Helsesjef Grunnskolesjef Omsorgssjef NAV leder Kommuneoverlege HTV Fellesorgansasjonen (FO)

Ressursgruppe Voksne for Barn FFO (fokus barn) Rektor barneskole Styrer barnehage Øverby kompetansesenter Sykehuset Innlandet, avd BUP Gjøvik Sykehuset Innlandet avd Reinsvoll, Barnerepresentant BUFetat, fagteam Gjøvik Bufetat region øst, koordinator Modellkommunesatsningen Leder helsesøstergruppa i Oppland Høgskolen i Lillehammer

Prosjektgruppe PL barnehagesjef Ledende helsesøster Leder barnevern Leder PPT Avd.leder NAV Helsesøster (lede arbeidsgruppa)

Arbeidsgruppe Repr fra helsesøstertjenesten (leder gruppa) Repr. fra barnevern Repr fra PPt Repr fra barnehage Repr fra NAV Repr fra voksenpsykiatri Repr fra voksenopplæringen Repr. fra fastlegene Jordmor

Mandat for arbeidsgruppa Utarbeide rutiner som sikrer tidlig intervensjon for målgruppen gravide og utsatte barn 0-6 år Spesielt fokus på barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre, samt voldsutsatte barn

Arbeidsgruppe Tverrfaglig sammensatt fordi vi ønsker: Alle faggruppers erfaring og kompetanse At det blir aktivitet også innenfor de forskjellige tjenesteområdene

Skal jobbe med : Åpen helsestasjon Kartlegge rutiner, samarbeid og 1.linje - tiltak Utarbeide nye rutiner Kartlegge 2.linje- tiltak Utarbeide en oversikt over 2.linje - tiltak Muligheter for evt nye tiltak Vurdere behov for kartleggingsverktøy og implementering av disse

Case Nav har en gravid som det er en bekymring rundt De innhenter samtykke for å samarbeide med navngitte andre De kontakter helsestasjon og jordmor Helsestasjonen etablerer en ansv.gr. lege, voksenpsykiatri, jordmor, nav og helsesøster Her kartlegges den gravides hjelpebehov og rutiner Ansv.gr hver mnd Tiltak: Økonomi, veiledning egen helse, morsrollen etc. Oppfølging med praktisk tilrettelegging, -dgl 1times besøk av miljøtjenesten i sam.arb med h.søs i psyk.helsevern

Samarbeidet rundt den gravide Utfordringer: Fremdriftsplan Motivere - Det gyldne øyeblikk for intervenering Kommunikasjon stille de vanskelige spørsmålene Samtykke Nytte hverandres kompetanse Helhetlig hjelp Helsesøster inne på jordmorkonsultasjon 5 min -en del av Trygghet og trivsel på helsestasjonen Kartleggingsverktøy

Helsesøsters konsultasjonsmal i jordmor/helsesøsterkonsultasjonen med den gravide 5min: Informasjon om prosjektet: Åpen h.st og jordmor-/helsesøster - samarbeid. Vårt mål: Forbedring av helsestasjonstilbudet rundt overgangen gravid til nyfødt. Informasjon om helsestasjonstilbudet. Spesielt. erfaring med bruk av helsestasjonen fra før? hjemmebesøk til førstegangsfødende. helsesøster i psykisk helsevern som kan benyttes hvis man møter utfordringer med seg selv eller med partner i psykisk vanske eller lidelse. tar opp hvor viktig det er å åpne opp og finne løsninger rundt denne problematikken for at barnet skal få et trygt omsorgsmiljø.

FORTS: HELSESØSTERS KONSULTASJONSMAL: Helsesøster nevner kort eks på områder det jobbes mye med Samspill og hva som virker inn på dette: Utfordringer hos barnet ( Kolikk,uro, etc) eller foreldrene ( rus, psykisk sykdom, alene om omsorg etc) Amming Stell Motorikk Viktig å ta kontakt med helsestasjonen når det er noen småting man lurer på. Dette for å få lufte og få tilbakemeldinger på de løsninger man selv går god for. Det finnes mange veier. Helsesøster og jordmor avslutter med barnets behov for trygghet Hvordan man som foreldre ser og møter behovene til barnet Barn er forskjellige! Noen barn gråter mye, andre er stille og forsiktige, noen har vondt i maven, etc--- da kan det hende man bruker mer tid som foreldre for å bli kjent med sitt barn. Styrke foreldrenes egne konstruktive tanker.

Planlegging og markedsføring av prosjektet: Trygghet og trivsel i småbarnsfamilien En presentasjon av prosjektet ut til alle tjenestene ble gjennomført våren 2010 Forankring i tjenestene Motivering av alle arbeidstakere Opplæring 3 forskjellige samlinger

Trygghet og trivsel i småbarnsfamilien JORDMOR Tiltak rundt den gravide. Samarbeid kommunal jordmor / fastlege Samarbeid mellom jordmor og helsesøster, barnevern, NAV og psykisk helse for voksne Samarbeid jordmor / lege mot føden Samarbeidet går på: Rutiner rundt konsultasjonene for å fange opp psykisk sårbarhet, rus og vold. (Ha disse temaene på dagsorden gjennom samtalen og bruk av kartleggingsverktøy.) Lage gode rutiner/handlingsplaner mellom samarbeidspartene

Samfunnsnytte Forebygging Samhandlingsreformen Samfunnsøkonomi

ÅPEN HELSESTASJON Trygghet og trivsel for småbarnsfamilien På Sagatunet Møteplass for gravide og foreldre Hver tirsdag kl 12.00-13.00 Kl 12.00-12.15: Informasjon på venterommet - se temaliste Drop in Kl 12.00-13.00: Åpen dør inn til: helsesøster barnevern nav voksenpsykiatri for spørsmål foreldre har ingen for store, ingen for små

Åpen helsestasjon en del av Trygghet og trivsel i småbarnsfamilien Målgruppe: Gravide og foreldre med barn 0-6 år Rekruttering: Småkontrollene første 3 mnd styres til tirsdag 12-13 (14) Foreldre og de gravide får vite om tilbudet via oss ansatte nav, jordmor, lege, barnevern, helsestasjon etc Plakater Brosjyre til alle nyfødte Hovedmål: Skape trygghet og trivsel rundt småbarnsfamilien for å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge. Tjenesteområdene blir kjent med hverandre

Delmål: Tidlig identifisering av utfordringer - fysiske, psykiske og sosiale den gravide foreldrene barnet Et godt kvalitativt og lett tilgjengelig tilbud Gjøre tjenester i kommunen godt kjent De gravide og foreldrene får en følelse av å bli hørt Foreldrene skal oppleve helhet i tjenesteytingen ( ikke blir sendt fra sted til sted når de skal ha tjenester) Senke terskler og alminneliggjøre Skape nettverk mellom foreldrene Styrke samarbeidet mellom tjenestene

Organisering av Åpen helsestasjon Tilbudet for foreldrene 2 timer hver tirsdag fra kl.12 (13)14. ¼time tema 1 time med åpne dører inn til helsesøster, barnevern, psykiatrisk sykepleier, NAV, evt jordmor. Min. 3 stk fra hver tjeneste som er involvert og rullerer. Tjenesteutøvernes oppgave: Ta imot den gravide og foreldres spørsmål og videreformidle timer dit de kan få hjelp Ha oversikt over de tilbud som finnes til spe/småbarnsfamiliene i kommunen Samkjørings- og evalueringstid felles lunsj 11.30-12.00 Holde tema Motivere til nettverksetablering Småtrølltræff

Dato ukenummer Ansvarlig tjeneste og person 07.09-2010 36 Åpning ansvar Elisabeth Informasjon / tema: Annenhver gang rundt den voksne og annenhver gang rundt barnet 14.09-2010 37 NAV - Elin Stønader ved fødsel 21.09-2010 38 Fysioterapi - Inger Barnets motoriske utvikling 28.09-2010 39 Voksenpsykiatri - Siri Mors psyke i forbindelse med fødsel og spedbarnstid 05.10-2010 40 NAV Britt Unni Støtteordninger når barn er syke 12.10-2010 41 Helsestasjon Anne Eli Foreldrerollen mht søvnsituasjonen 19.10-2010 42 Voksenpsykiatri - Merete Samspill 26.10-2010 43 Barnevern - Kristin Foreldrerollen 02.11-2010 44 Fysioterapi - Inger Hudstimulering / babymassasje 09.11-2010 45 Helsestasjon Gun May Trøst 16.11-2010 46 Helsestasjon - Vivi Flyktning 23.11-2010 47 NAV - Elin Bolig 3.011-2010 48 Barnevern - Annette Tilknytning 07.12-2010 49 Fysioterapi - Inger Kvinnekroppen 14.12-2010 50 Barnevern - Monica Barnet Uke 51 52 er stengt Julekaffe - Elisabeth Julen Tradisjoner

ÅPEN HELSESTASJON Trygghet og trivsel for småbarnsfamilien Dato: Tjenesteområde: Flere: Hvem gjelder konsultasjonen? Hva er problemstillingen? S a k N r. Gravid Alder Barn Alder Alder på foreldre som henvender seg. Mor Far Fysisk problemstilling Psykisk problemstilling Sosial problemstilling Vanlige sped - og småbarnsspørs mål

Barneverntjenesten Felles samordning Organisert sammen med helsestasjonen Barnevernet deltar i Modellkommunen Åpen helsestasjon Satser på felles skolering -Kvello

Kartleggingsverktøy Kartlegging av psykisk sykdom, rus og vold. Tweak, Epds og vold samles i et kartleggingsverktøy Enkelt spørreskjema som fylles ut på venterommet før konsultasjonen. Kunnskap om mentalisering som grunnlag for samtalen rundt kartleggingsverktøyet, så vi bruker kartleggingsverktøyet likt inn mot bruker.

Småtrølltræff Historikk Idedugnadsmøte Samarbeid kultur, helse og frivilligsentralen Samarbeid med Åpen helsestasjon Lavterskeltilbud Gratis Mål Nettverksbygging Målgruppe Foreldre og barn i alderen 0-3 år

Tidsbruk: Ons: Foreldre med barn i alderen 8mnd til 3 år, fra kl. 11.00 ca 13.00 Tors: Foreldre med barn i alderen 0-8mnd, fra kl. 11.00 ca 13.00 10 ukers bolker høst og vår Småtrølltrall Musikk fra livets begynnelse med musikkpedagog Benedikte Narum Jenssen Aktivitet som fremmer godt samspill mellom foreldre og barn Småtrøllkafe Foreldreveileder sin rolle - se til at foreldre får kontakt med hverandre

Kafedriften fra de frivillige Småtrøllkafe Organisering Skaffe frivillige til kafeen Planlegging, innkjøp, salg av lunsj Et av mange prosjekt Supplement til det offentlige og de lovpålagte tjenestene Generell informasjon om frivilligsentralen Frivillig

Småtrølltrill- etter 13.00 Foreldreveileder motiverer til tur og blir med ved behov Lea seg motivere for fysisk aktivitet Erfaring og utvikling Kjemperespons økende oppslutning Prosjektets varighet Følger Åpen helsestasjon og Modellkommuneprosjektet 2014 Vægen blir tæll mens vi går

Oppsummering Vi er i startfasen Mange kommuner her har lignende erfaringer ulike prosjekter innspill? Når er nok nok? Når har vi tilbudt nok tiltak? Det evige dilemma. Gjøre selvhjulpen, ikke ta over Øke foreldres selvsikkerhet