Baring Farsund AS Søknad om akvakultur i landbaserte anlegg Lokalitet: Lundevågen, Farsund kommune

Like dokumenter
Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Landbaserte matfiskanlegg

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

NRS Triploid-Prosjekt

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Helse- velferdsplan Dato

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

NRS Triploid-Prosjekt

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

IK system for Fredikstad Seafood

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fokus på fiskevelferd

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Vedlegg 13 a) Risikovurdering av kommuner basert på kommunenes halvårsrapportering

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 16/

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Systematisk arbeid forebygger. Lusekonferansen TRONDHEIM LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS

Erfaring med postsmolt i SCCS på SMØLA

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING TOMBRE FISKEANLEGG AS - LOKALITET GRISHOLMSUNDET OG LITLETVEITHOLANE

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Høring revisjon av Luseforskriften

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

NRS Triploid-Prosjekt

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

RESCONSULT AS PROSEDYRE NS ISO 9001

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

RAPPORT VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG

2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone.

IMM-erfaringer. Har vi blitt bedre?

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Brønnbåtruter slaktetransport i området Stadt -Hustadvika

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

NIVA Akvakultur. - rådgivning og FoU

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Sunnhordland Fiskehelsenettverk

Saksframlegg. Trondheim kommune. RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD Arkivsaksnr.: 09/19256

Medarbeiderundersøkelse - innledning

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Årsaker til pustebesvær

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Beredskapsplan. Struktur og innhold

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

INTERKONTROLL FOR LYNGSSKJELLAN

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

RAPPORT UTARBEIDET AV HAVMEGLER AS

Retningslinjer for eksamen i modul 2, blokk 1, 2 og 3 (OD2100/OD2200)

Vedlegg Søknadsskjema for flytende akvakulturanlegg

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

Bjørn Berg, Marianne Dragsten og Karin Fløistad

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land?

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Erfaringer fra lokal sjømatprodusent. Ottar Bakke, daglig leder

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM PRODUKSJONSREGULERENDE TILTAK FOR OPPDRETTA V LAKS OG ØRRET.

ROS analyse - Ulvåmoen massetak

ILA-påvisninger i Norge

Transkript:

Baring Farsund AS Søknad om akvakultur i landbaserte anlegg Lokalitet: Lundevågen, Farsund kommune Vedlegg 12: IK Produksjon Rapport utarbeidet av STIM

Produksjonsplan: produksjonsøkning ved oppstart/innkjøring Ved oppstart og innkjøring av RAS-anleggets funksjonalitet (biofilter mv.) benyttes færrest mulig fisk og produksjonsenheter. Dette vil lettere gi optimalisering av driften, sikre vannkvalitetsparametere og samtidig gi god oversikt over fisken: dens adferd, velferd, appetitt og tilvekst. Videre vil konsekvensen ved oppstart / innkjøring fordeles på et relativt lavt antall fisk, noe som er gunstig ut fra en total fiskevelferdsmessig vurdering. Samtidig ved innkjøring av RAS-anlegget vil det være nødvendig at antall og tetthet av fisk er tilstrekkelig til å vurdere biofilterets effekt ved en forventet og realistisk kapasitet. For å sikre disse to momentene (færrest mulig fisk og realistisk kapasitet) legges følgende plan: Mattilsynet og anleggets fiskehelsetjeneste orienteres først om start for innkjøring av RAS-anlegget, herunder spesielt inntak av fisk, samt om forventet slutt for innkjøring. Produksjonsøkning Baring Farsund AS planlegger å produsere 24.000 tonn årlig i 12 ulike avdelinger og med 6 innlegg pr år. Ved oppstart i anleggets ferskvannsfase skal første og andre innlegg utgjøre 50 % (omtrent 850.000 yngel) av planlagt innsett ihht produksjonsplanen 1. Tredje og fjerde innlegg skal henholdsvis utgjøre 75 % (1.250.000 yngel). Det vil si at i femte innlegg (uke 35 etter første innlegg) skal anlegget først følge den planlagte produksjonsplanen. For å sikre god vannkvalitet ved oppbygging av biofilteret benyttes stor grad av gjennomstrømning i starten. I oppstartsperioden skal alle relevante vannkvalitetsparametere kontinuerlig måles, evalueres og dokumenteres jfr. utført risikovurdering 2 og de enkelte parameteres grenseverdier. Med denne tilnærmingen vil produksjonen få en gradvis oppskalering hver 4. måned (omtrentlig), samtidig som anlegget og de forskjellige avdelingene i både ferskvann- og sjøvannsfasen får utprøvd sine respektive RAS-enheter underveis i produksjonen. Oppstart/innkjøring I løpet av denne oppskaleringsfasen av første og andre innlegg skal 50 % av antall fisk (850.000 yngel) ihht produksjonsplanen benyttes. I tillegg vil 1/2 av de tilgjengelige karene for hver avdeling både i ferskvann- og sjøvannsfasen driftes, med sine respektive RAS-enheter. Under oppbygning av biofilteret og dets funksjonalitet (dokumenteres) vil fisken naturlig flyttes til neste avdeling ihht produksjonsplanen. Dette for å sikre et stort nok antall fisk i forhold til oppkjøring av biofilterets bæreevne / kapasitet. Dersom biofilter, vannkvalitetsmålinger og driftserfaring tilsier at fiskebiologi / fiskevelferd fungerer tilfredsstillende, kan anlegget starte produksjon med det tredje innlegget (i uke 17 etter oppstart). Ved tredje innlegg oppskaleres produksjonen til 75% av antall fisk (1.250.000 1 Se Produksjonsplan Dokumentasjonsvedlegg i søknad 2 Se Risikovurdering for kontinuerlig produksjon Fiskevelferd og Vannkvalitet 1

yngel) ihht produksjonsplanen. I denne fasen skal anlegget benytte ¾ av de tilgjengelige karene fra samme RAS-enhet pr. avdeling. Dersom driftsforholdene ivaretas vil det samme gjelde for det fjerde innlegget. På dette tidspunkt er første innlegg blitt flyttet til smoltavdelingene (uke 34). Produksjonen kan nå legge inn 1.667.000 ved femte innlegg ihht produksjonsplanen. I denne omgang vil RAS-enheten som også ble benyttet under de 4 første innleggene bli testet for vannforsyning til alle kar. Driftserfaring fra «innkjøringskarene» ved de første innleggene benyttes ved innkjøring av stadig nye avdelinger i anlegget, etter hvert som fisken flyttes gjennom de forskjellige produksjonsavdelingene. Denne oppskaleringen medfører at alle avdelinger i ferskvannsfasen har blitt utprøvd, med sine respektive RAS-enheter, samt produksjon og drift i avdelingene i sjøvannsfasen påbegynt. Under oppskaleringen har biofilteret og dets kapasitet blitt gradvis oppbygd og utprøvd. Ved overføring av fisk til avdeling 7 i sjøvannsfasen planlegges det ifølge produksjonsplanen å selge 1.000.000 postsmolt med resterende produksjon av 610.000 til matfisk i eget anlegg. Oppskaleringen vil følge samme prosentforhold gjennom de første innleggene med utgangspunkt i at postsmolt går ut av produksjonen til videre salg. Det vil si at 50% (305.000 postsmolt) og 75% (460.000 postsmolt) av antall fisk benyttes under oppstart i henholdsvis innlegg 1 og 2, og innlegg 3 og 4 fra og med overføring til avdeling 7. Innkjøring av anlegget (og evt «restart» av biofiltere) gjennomføres i tett samarbeid med fiskehelsetjenesten. Dette inkluderer måling av de ulike vannkvalitetsparametere og vurdering av fiskens status. Som redskap for overvåking av fiskevelferd vil velferdsscoring ihht Veterinærinstituttet ved S. Gismervik eller tilsvarende bli benyttet. Dermed forutsettes det at fiskehelsetjenesten i innkjøringsfasen har hyppig besøksfrekvens og for øvrig tett dialog med personell ved RAS-anlegget. Fiskehelsetjenesten lager en oppsummeringsrapport for innkjøringsprosessen av anlegget med hovedfokus på fiskevelferd. Etter hvert som driften kommer inn i en normal produksjonsfase vil besøksfrekvensen avta naturlig, og tilpasses RAS-anleggets behov (minimum et besøk månedlig ved 1 mill stk matfisk). Stoppkriterier (stans av produksjon) Dersom det oppstår langvarige og tilsynelatende «uløselige» problemer ved produksjon / vannkvalitet som ikke lar seg løse innen et rimelig tidspunkt, må det vurderes hvorvidt produksjonen av fiskevelferdsmessige hensyn skal stanses. Stoppkriterier ved fiskeproduksjonen blir knyttet til velferdsvurdering / velferdsscoring og grenseverdier for vannkvalitetsparametere. Fiskevelferden skal vurderes som «god», «redusert» og «nær kritisk» i en fortløpende evaluering. Stoppkriteriene vil også være gjeldene under oppstart/innkjøring. 2

Velfersvurderingen er basert på 4 kriterier som vurderes av fiskehelsetjenesten minimum månedlig: dødelighet målt som gjennomsnittlig månedlig dødelighet per smittehygienisk adskilt enhet appetitt målt som daglig utfôringsprosent i gjennomsnitt gjennom en måned, per enhet. risikobasert helseundersøkelse (klinikk og diagnostikk) hvor helse og velferd undersøkes av autorisert fiskehelsepersonell som klassifiserer helsetilstanden til majoriteten av fisken som 1) god, 2) redusert eller 3) nær kritisk basert på en faglig vurdering av adferd i kar, kliniske symptom, organfunksjon (histologi), mengde og type potensielle patogen i anlegget (PCR). velferdsscoring 3 som utføres månedlig på minst 20 fisk per kar under innkjøringsfasen. Fra hver av disse 4 kriteriene gis en enkeltscore basert på tabellen under: Score/Parameter Dødelighet/mnd Appetitt; dagl.utf.* Klinisk status Velferdsscore, ytre 1 2 3 0-2% Over 0,5 % God 2-20% 0,2 til 0,5 % Redusert 20-50% Under 0,2 % Nær kritisk Lavest score på majoriteten av fisk Moderat score på majoriteten av fisk Høyeste score på majoriteten av fisk Sum: Samlet score for de 4 kriteriene over vurderes etter tabell for vurdering av totalscore * Snitt daglig utfôringsprosent målt som månedlig gjennomsnittstall for den smittehygieniske adskilte enheten Vannkvalitet: grønt lys dersom alle vannkvalitetsparametere er innenfor sitt respektive toleransenivå. gult lys dersom en / flere vannkvalitetsparametere er nær sin / sine respektive grenseverdi. rødt lys om en / flere vannkvalitetsparametere overskrider sin / sine respektive grenseverdi. Basert på en vurdering av totalscore (= sum for de 4 kriteriene) samt vannkvalitet, vil produksjonen kunne oppskaleres (grønt lys), stabiliseres (gult lys) eller reduseres / stoppes inntil tiltak er iverksatt (rødt lys). For hver av de 4 kriteriene gis en score fra 1 til 3, slik at samlet poengsum er minimum 4 og maks 12, som vist i tabellen under. Status for vannkvalitet kommer i tillegg. 3 Se Risikovurdering for kontinuerlig produksjon Fiskevelferd og Vannkvalitet 3

Tabell for vurdering av totalscore som gir grunnlag for eventuell opp / nedskalering av produksjon: Totalscore 4-6 poeng Totalscore 7-9 poeng Totalscore 10-12 poeng. God velferd og / eller vannkvalitet. Innebærer at produksjonen kan fortsette og gradvis oppskaleres ihht produksjonsplan (ingen tiltak nødvendig). Redusert velferd og / eller vannkvalitet. Innebærer at man fortsetter produksjon i begrenset skala. Videre oppskalering avventes inntil velferd / vannkvalitet er stabilisert eller normalisert. Nær kritisk velferd og / eller vannkvalitet. Oppdretter skal - i samråd med fiskehelsetjenesten vurdere om det er forsvarlig å drive med nedskalert produksjon eller om utslakting er nødvendig. Stoppkriterier - fiskevelferd: 1. Så lenge fiskevelferden for majoriteten av fisk og vannkvalitetsparametere i de produserende enhetene vurderes som «god» (grønt lys) kan produksjonen fortsette og oppskaleres gradvis som planlagt. 2. Så lenge fiskevelferden for majoriteten av fisk og / eller vannkvalitetsparametere i de produserende enhetene vurderes som «redusert» (gult lys) skal produksjonen stabiliseres uten videre opp- / nedskalering. Det skal iverksettes tiltak umiddelbart for å finne årsaken til de reduserte fiskevelferdsmessige- / vannkvalitetsforholdene. Dette innebærer å undersøke / kontrollere og måle alle vannkvalitetsparametere ihht sin respektive grenseverdi. Dersom årsaken oppklares der både fiskevelferden og vannkvalitetsparameterne normaliseres og stabiliseres tilsvarer dette «grønt lys». Vedvarer dette i en 3 måneders periode kan produksjonen fortsette med vanlig oppskalering (grønt lys). Dersom situasjonen ikke utbedres og årsaken ikke oppklares ila en måneds periode vurderes velferden som «rødt lys». 3. Så lenge fiskevelferden for majoriteten av fisk og / eller vannkvalitetsparametere i de produserende enhetene vurderes som «nær kritisk» (rødt lys) skal oppdretter i samråd med fiskehelsetjenesten - vurdere om det er forsvarlig å drive med nedskalert produksjon eller om utslakting er nødvendig. 4

Det skal iverksettes tiltak umiddelbart for å finne årsaken til de reduserte fiskevelferdsmessige- / vannkvalitetsforholdene. Dette innebærer å undersøke / kontrollere og måle alle vannkvalitetsparametere ihht sin respektive grenseverdi. Dersom dødeligheten er på over 50 % i noen av de produserende enhetene, vil dette overstyre trafikklyssystemet, slik at dette alltid vurderes som «rødt lys» uavhengig av status på vannkvalitet. For vannkvalitetsparametere vil da en / flere parametere være vedvarende nær kritisk grenseverdi, eller at teknisk / hydraulisk justering av utstyr ikke gir tilfredsstillende forbedring. Dersom disse ikke kan utbedres innen 48 timer under det aktuelle innsett (50-, 75-, eller 100 % av maksimal produksjon) kan produksjonen nedskaleres med 50 % av det innlegget. For eksempel: 1. Innlegg: Fra 50 % til 25 % 2. Innlegg: Fra 75 % 37,5 % 3. Innlegg: Fra 100 % til 50,0 %. Ved nedskalering av produksjonen skal 50 % av innlegget slaktes ut / destrueres. Produksjonen kan fortsette dersom dette vurderes som forsvarlig. Dersom årsaken oppklares der både fiskevelferden og vannkvalitetsparameterne normaliseres og stabiliseres tilsvarer dette «grønt lys». Vedvarer dette i en 3 måneders periode kan produksjonen fortsette med vanlig oppskalering (grønt lys). Dersom fiskevelferden og / eller vannkvalitetsparameterne forblir på «rødt lys» og verken situasjonen eller årsaken forbedres / oppklares i løpet av 2 uker, må det vurderes hvorvidt produksjonen skal stanses med påfølgende utslakt av de affiserte enheter. 5