RETTIGHETSSENTERET Åpent: 10-14, man. ons. Tlf. 96 62 27 60 E-Mail: Rettighetssenteret@ffo.no DETTE SKAL VIL GJENNOMGÅ Rettigheter som arbeidstaker Diskrimineringsvern Tilrettelegging Oppsigelsesvern Sykepenger IA avtalen Arbeidsavklaring Medisinsk, yrkesmessig og beregning av ytelser Uførepensjon Varig og tidsbegrenset Beregning av ytelser Rettigheter som arbeidstaker ved sykdom Diskrimineringsvern Står i diskriminerings- og tilgjenglighetsloven Ikke lov å behandle en funksjonshemmet dårligere enn andre arbeidstakere Gjelder ved utlysning, ansettelse, omplassering og forfremmelse Du kan kreve opplysninger av arbeidsgiver om den andres kvalifikasjoner Loven åpner for positiv særbehandling Kan ha rett til oppreisningserstatning og/eller erstatning etter alminnelige regler Rettigheter som arbeidstaker ved sykdom Rett til å få tilrettelagt arbeidet To bestemmelser Arbeidsmiljøloven 4-6 pålegger arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidet så langt som mulig Skal primært få fortsette i samme stilling Dersom aktuelt å overføres til annen stilling, skal arbeidstaker og tillitsvalgt tas med på råd Trygden dekker de utgifter som det ikke er rimelig at arbeidsgiver dekker Diskriminerings- og tilgjenglighetsloven pålegger arbeidsgiver å iverksette rimelige tiltak som kan sikre at arbeidstaker kan få eller beholde arbeid, utføre og ha fremgang i arbeidet og ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling Fra rettspraksis A hadde i mange år jobbet som konduktør i NSB Ble sykemeldt pga hofteproblemer Hadde en vellykket hofteoperasjon men kunne allikevel ikke gå tilbake til jobben som konduktør (ikke slite ut ny hofte) Var igjennom ulike attføringstiltak og søkte på jobber internt i NSB uten å nå opp Ble innvilget 1 års permisjon: Dersom du ikke har gjenopptatt arbeidet i løpet av permisjonstiden, må det regnes med at ditt arbeidsforhold ved NSB AS opphører for den del av stillingen du ikke fyller. Ved gjenopptakelse av arbeidet etter endt sykelønnsår, må du være forberedt på å gå inn i en annen stilling. Denne hovedregelen kan fravikes dersom du innen rimelig tid kan gjenoppta arbeidet. Hadde arbeidstrening i denne perioden Atle Larsen - Rettighetssenteret 1
Etter 1 år ble han oppfordret til å finne annet arbeid med hjelp fra Nav og ble samtidig oppsagt Domstolen Av forarbeidene til arbeidsmiljøloven fremgår det at en oppsigelse først vil «kunne anses som saklig dersom det ikke kan tilrettelegges slik at arbeidstaker kan fortsette i sin vanlig stilling, og omplassering innen virksomheten heller ikke er mulig», jf. NOU 2004:5 side 315. Bruddet på tilretteleggingsplikten veier altså tungt ved vurderingen av om oppsigelsen skal anses saklig. vektlegges at oppsigelsen har rammet A hardt. A har vært ansatt i NSB hele sin yrkeskariere og nærmer seg pensjonsalderen. Det har vist seg vanskelig for A å få seg nytt arbeid og han er fortsatt i en situasjon hvor videre arbeidssituasjon er uavklart. En samlet rett er etter dette kommet til at oppsigelsen av A må anses som usaklig Rettigheter som arbeidstaker ved sykdom Oppsigelsesvern Kan ikke sies opp pga sykdom de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten har inntrådt Oppsigelse som gis i løpet av disse 12 månedene skal anses å skyldes sykdommen dersom annet ikke en annen grunn gjøres overveiende sannsynlig Ikke fritt frem å si opp etter 12 måneder Etter 15-7 må alltid en oppsigelse være sakelig Hvor sakelig er det å si opp en arbeidstaker etter 12 måneders fravær pga sykdom? Blir en konkret vurdering Rettspraksis oppsigelse/tilrettelegging A ble sagt opp pga sykdom Arbeidet som salgskonsulent Fylle påp varer i butikkene i sitt distrikt Pådro seg en meniskskade i kneet 100 % sykemeldt Etter mislykket op., ny op. I-bedrift sammen med Nav ordnet med arbeidstrening Pga smerter meddelte A at ikke starte som avtalt med arbeidstrening 10 dager senere nån klar Rettspraksis oppsigelse/tilrettlegging Bedrift, ikke nød. å starte da han ville bli innkalt til drøftelsesmøte 7 dager senere oppsagt Domstolen Var arbeidsgivers tilrettleggingsplikt oppfylt? Viste til forarbeidene til arbeidsmiljøloven 4-6 Legges til rette så langt det er mulig Foretas en konkret helhetsvurdering der virksomhetens art, størrelse, økonomi og arbeidstakers forhold må veies opp mot hverandre Rettspraksis oppsigelse/tilrettelegging Har da denne virksomheten tilrettelagt så langt det er mulig? At det tok lang tid før kneet var så bra at A kunne prøve seg i jobb kunne ikke A lastes for Når han kunne prøve seg ut noen timer sa arbeidsgiver nei mente stillingen ikke kunne tilpasses Ny arbeidsuførhet når arbeidstreningen skulle starte var av kortvarig karakter Arbeidsgiver skulle gitt A en mulighet til å prøve ut arbeidstreningen Var ansatt vikar i stillingen Arbeidsgiver hadde ikke på noen måte kommet med konkrete forhold som tilsa at gjennomføringen av arbeidstreningen ville være noe problem Et siste moment var at oppsigelsen rammet A hardt. Atle Larsen - Rettighetssenteret 2
Sykepenger Kan du reise ut av landet mens du mottar sykepenger? Dersom lege bekrefter at du i den perioden du skal oppholde deg i utlandet også ville vært sykemeldt i Norge At utenlandsoppholdet ikke medfører en forlengelse av sykemeldingsperioden At reisen ikke medfører at du må avbryte viktige behandlingstiltak Hvor lenge kan du være borte? Som hovedregel i inntil 3 uker Husk å få godkjennelse av trygdekontoret før du reiser Sykepenger Trygden kan betale sykepenger fra første dag Gjelder: Når du pga kronisk sykdom har økt risiko før særlig høyt fravær Må som hovedregel ha hatt stort fravær siste år(ene) Kan gjøres unntak dersom diagnosen tilsier at du vil komme til å få mye fravær Du eller arbeidsgiver kan søke Nav om ordningen Sykepenger Hvor lenge kan jeg motta sykepenger? I inntil 1 år Du har i utgangspunktet 248 sykepengedager Dette er dager som utbetales fra dag 17 Arbeidsgiver betaler for de første 16 dagene Har du de siste 3 årene brukt av de 248 dagene, må du senere ha vært helt arbeidsfør i 26 uker for å få disse dagene tilbake Sykepenger Hvordan opptjener jeg rett til nye sykepenger? Helt arbeidsfør i 26 uker Betyr at du må være helt friskmeldt Ikke ha fravær utover arbeidsgiverperioden Har du f eks arbeidet i 20 uker, blir sykemeldt i 17 dager, mister du all opptjening å må begynne på nytt. NB! Arbeidsgiver skal betale sykepenger i arbeidsgiverperioden SYKEPENGER Behov for regelmessig behandling? Da mulig å få sykepenger etter en egen ordning Må da pga behandlingen være forhindret fra å gå på jobb den dagen Behovet for behandling må bekreftes av lege Hvert fravær regnes som et stønadstilfelle Betyr at 1 sykemeldingsdag i uken ikke betyr bruk av 5 sykepengedager Arbeidsavklaring medisinske tiltak Vil være aktuelt dersom du etter at sykepengene har utløpt ikke ennå kan gå tilbake i arbeid eller begynne med yrkesrettet arbeidsavklaring eller det er for tidlige å søke om uførepensjon Vilkår: Er under aktiv behandling (med utsikt til bedring av arbeidsevnen) Lengde: Så lenge behandling er nødvendig for å komme i arbeid Hovedregel: inntil 4 år blir fortløpende vurdert Kan forlenges Ellers: Kan graderes Atle Larsen - Rettighetssenteret 3
Yrkesrettet arbeidsavklaring Regler At arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at man hindres i å beholde eller få arbeid Tiltaket må være nødvendig og hensiktsmessig for å oppnå høvelig arbeid Skal legges vekt dine egne ønsker Men: NAV skal ta utgangspunkt i tidligere arbeidserfaring, utdanning, alder, helseproblem, jobbemuligheter etter ferdig attføring Viktig sp. hvor omfattende tiltak er nødvendig for å få høvelig arbeid? Hovedregel er at tiltaket ikke skal vare mer enn 3 år Yrkesrettet arbeidsavklaring Type tiltak Arbeidsutprøving/arbeidstrening Kurser, skole Andre kvalifiseringstiltak Kan i det hele gis stønad til mange ulike tiltak. Avgjørende er om tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig for å oppnå høvelig arbeid Arbeidsavklaringspenger Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 % Utmåles allikevel 100 % ytelse Men er man vurdert som å ha 50 % redusert arbeidsevne, forutsettes det at man arbeider 50 % Betyr at ikke mer enn 50 % AAP selv om siste 14 dagene arbeidet mindre enn 50 % Denne reduseres i forhold til hvor mange timer du har arbeidet siste 14 dager Når du er innvilget AAP kan du arbeide inntil 60 % Arbeider du mer mister du hele ytelsen NB! På slutten av perioden kan du jobbe inntil 80 % og motta 20 % AAP Beregning av arbeidsavklaringspenger 66 % av inntil 6 G (511,490) Beregnes av inntekten året før du ble sykemeldt eller om høyere grunnlag, snittet av de siste 3 år Minste ytelse er 2 G (170,490) Ung ufør da minst 2,44 G (207,998) Er pensjonsgivende inntekt Kan også gis barnetillegg og stønad til barnetilsyn Lønnstilskudd Kan gjøre det noe enklere å komme i jobb 3 ordninger 50 % av lønnen i inntil 12 mnd Yrkeshemmede med variabel og redusert yteevne, inntil 60 % av lønnen i 36 mnd Tidsubestemt lønnstilskudd 1 året, inntil ¾ av lønn, så inntil 2/3 Max 5 G Tidsubestemt lønnstilskudd Må ha en varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne At uførepensjon er et reelt alternativ At det er foretatt en grundig arbeidsevnevurdering At andre tiltak er prøvd/vurdert Er i et ansettelsesforhold, da må arbeidsgiver først ha oppfylt plikten til tilrettlegging Kan også gis når man har gradert eller hel uførepensjon Atle Larsen - Rettighetssenteret 4
Stønader under yrkesrettet avklaring Stønader Arbeidsavklaringspenger Gis i den perioden du er under attføring, samt i inntil 3 måneder etter at du er ferdig attført Mens søknaden om tiltak behandles Dekning av utgifter Får dekket utgifter til skolemateriale, kurser osv Dekket reiseutgifter Utgifter til hybel dersom du har annen bolig Uførepensjon Reglene Skal som hovedregel ha forsøkt yrkesrettet attføring og gjennomgått hensiktsmessig behandling Er disse vilkårene ikke oppfylt vil du normalt få avslag på uførepensjon Inntektsevnen må være (varig) nedsatt med minst 50 % Inntektsevne er en sammenligning av inntektsmuligheter før uførhet med inntektsmuligheter etter uførhet NB! Har rett rehabiliteringspenger i inntil 8 mnd mens søknaden behandles Sak fra Trygderetten A hadde hypotyreose/myksødem langvarig sykmeldt pga. infeksiøs endokarditt og hjertesykdom Etter sykepengene utløp gikk hun på rehab.penger Legeerklæring: Hoveddiagnose er Kolittikke infeksiøs. Bidiagnose er til Tretthetssyndrom INA at hennes problem er begrenset fysisk yteevne på grunn av økt trettbarhet. Så lenge hun kan regulere daglige aktiviteter etter dagsformen fungerer hun greit. Søkte om uførepensjon Nav avslår Begrunnelse At rådgivende lege skriver at alt i alt samsvarer de medisinske opplysningene ikke med en sykdomsbasert funksjonsreduksjon av en slik art eller slikt omfang at denne samtidig kan sies å være hovedårsaken til et varig bortfall av inntektsevnen med så mye som halvparten Anke til Trygderetten Hun har et sammensatt sykdomsbilde. Hun ble født med et "hull" i hjertes skilleveg og går til kontroll for dette. To ganger har hun hatt en betennelse i hjertepose til tross for antibiotika profylakse. I tillegg har hun hatt en stor tarmoperasjon, hvor halvparten av tykktarmen er fjernet. Videre har hun slitt med en betennelsesreaksjon i lungene og må bruke betennelsesdempende medisiner. Lungelidelsen er antakelig den viktigste årsaken til nedsettelse av funksjonsevnen. Etter rettens oppfatning tilsier en samlet vurdering av hennes helseplager at disse er av en art og et omfang som gjør at sykdom må anses som hovedårsak til nedsettelse av funksjonsevnen. Så langt oppfyller hun sykdomsvilkåret i folketrygdloven 12-6 tredje ledd. Men ikke medhold: Det avgjørende for retten er at behandlingsvilkåret i folketrygdloven 12-5 ikke kan anses å være oppfylt. Retten mener således at (fortsatt) behandling vil være hensiktsmessig med sikte på bedring av inntektsevnen. Så lenge fortsatt behandling med sikte på bedring av inntektsevnen anses hensiktsmessig, kan ikke funksjonsnedsettelsen sies å være varig. Atle Larsen - Rettighetssenteret 5
Sak fra Trygderetten A fikk avslag på av Nav på 50 % uførepensjon. Anket til Trygderetten Hoveddiagnoser angitt Hypotyreose/myksødem/kretinisme, nevrotisk lidelse INA og tretthet generell INA. Som bidiagnose er angitt kroniske skulderplager Lege: Hennes psykiske og fysiske lidelser gjør at hun ikke er mer enn 50 prosent arbeidsfør Nav Behandlingsvilkåret oppfylt, men ikke kravet om forsøkt hensiktsmessig attføring Nav: Attføringskravet er skjerpet slik at det er bare der det fremgår at det er åpenbare grunner til at attføring ikke kan forsøkes gjennomgått at attføringskravet kan fravikes. Det fremkommer imidlertid ikke av den medisinske dokumentasjonen at det er åpenbare grunner til at ytterligere forsøk på å øke arbeidsinnsatsen ikke kan forsøkes. Trygderetten gir medhold: Viser til ny legeerklæring: Legen skriver at arbeidsgiver har forsøkt å legge forholdene til rette for å få til yrkesmessig rehabilitering, uten at dette etter hans vurdering har endret på situasjonen. Det fremgår at Ap også blir behandlet for lavt stoffskifte. Lege Viser til at man har forsøkt å legge forholdene til rette og hvor mye hun selv har bidratt i form av egentrening og behandling hos lege, fysioterapeut og psykolog. Han konkluderer med at hun har gjennomgått adekvat rehabilitering og at hun klart er 50 prosent ervervsmessig ufør. Trygderetten viser videre til: At arbeidsgiver har gjort grundig rede for hvilke tilrettleggingstiltak som er forsøkt At skal hun klare å arbeide 50 % er det viktig at hun ikke presser seg ytterligere Sak fra Trygderetten A hadde leddgikt og hypotyreose Trappet ned arbeidet som rengjører til 40 % stilling Hadde TU/AAP ut 2011 Arbeidsrettede tiltak ikke vurdert siden 2008 Søkte uførepensjon 60 % Retten Uførepensjon kan gis dersom det ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/arbeidsevnen I lys av den heldige sykdomsutviklingen (leddgikten) hittil og at hennes muligheter for bedret inntektsevne gjennom ytterligere bedriftsinterne eller eksterne tiltak ikke er tilstrekkelig utredet, ser retten saken slik at vilkårene for uførepensjon ikke er oppfylt Uførepensjon Inntekt ved siden av uførepensjon Gradert pensjon, prosent av inntekt på uføretidspunktet 50 % pensjon og 50 % i inntekt av tidligere inntekt Friinntekt er 1 G (85,245) Kan tjenes 1 år etter at vedtak om pensjon er truffet Gjelder pensjonsgivende inntekt, ingen begrensning på annen type inntekt Atle Larsen - Rettighetssenteret 6
Uførepensjon Beregning av varig uførepensjon Hvilende pensjonsrett ved utvidet arbeidsforsøk Vil du få en inntekt som er høyere enn det du har lov til tjene ved siden av pensjonen, kan du søke trygdekontoret om sette en ny midlertidig uføregrad som samsvarer med den nye og høyere inntekten Pensjonen kan fryses i inntil 5 år Har du fylt 60 år, vil du beholde retten til pensjon frem til pensjonsalder (dvs. at pensjonen kan fryses i 7 år) Det kan innvilges ny periode med hvilende pensjonsrett du kan redusere inntekten og få tilbake din opprinnelige pensjon Består av grunn og eventuell tilleggspensjon Grunnpensjon er lik 1 G Full grunnpensjon forutsetter 40 medlemsår i trygden Tilleggspensjon beregnes etter snittet av dine 20 høyeste pensjonspoengtall (sluttpoengtallet) Ved uførepensjon må det også fastsettes et pensjonspoengtall fra uføretidspunktet og frem til du fyller 67 år Normalt vil dette poengtallet være snittet av pensjonspoengene de siste 3 år, regnet fra året før du ble sykemeldt Full tilleggspensjon forutsetter 40 godkjente poengår År du har hatt en pensjonsgivende inntekt som er 1 G eller høyere Har ektefelle eller samboer pensjon eller en inntekt som er høyere enn 2 G, da reduseres grunnpensjonen med 15 % Beregning av tilleggspensjon Beregning av tilleggspensjon Innledning Full pensjonsopptjening på inntekt inntil 6 G Mellom 6 og 12 G beregnes det pensjonspoeng av kun en tredjedel av inntekten Fra 1967 til og med 1991 er pensjonsprosenten 45, etter 1991 er den 42 Full tilleggspensjon forutsetter 40 poengår Eksempler på beregning av pensjonspoeng Inntekt 400.000 84.204 (gjennomsnittlig G ) : 84.204= pensjonspoengtallet 3,74 Inntekten er 620,000 620000 486918(6 G) : 3 = 38.259 505224 + 38259 84204: 84204= p. tall 5,45 Beregning av tilleggspensjon Beregning av tilleggspensjon Omregning av pensjonspoeng til tilleggspensjon Sluttpoengtallet er 3,74 Alle pensjonspoengene er opptjent etter 1991 Vi bruker dagens grunnbeløp på 85.245 85.245 x 0,42 x 3,74 x 40/40 = 135.550 + grunnpensjon på 85.245 = samlet pensjon på 219.148 Omregning av pensjonspoeng til tilleggspensjon Sluttpoengtall er 3,93 20 år er opptjent før 1992 85.245 x 0,45 x 3,74 x 20/40 = 71.734 85.245 x 0,42 x 3,74 x 20/40 = 66.951 Tilleggspensjon = 138.685 Grunnpensjon = 85.245 Samlet pensjon = 223.930 Har du ektefelle eller samboer blir normalt grunnpensjonen redusert med 15 % Atle Larsen - Rettighetssenteret 7
PENSJONSPOENG 0 2,36: Inntekt er under 283.000 Pensjon blir 170.490 (minstepensjon) 2,80: Inntekt er 320.000 Pensjon blir om lag 185.493 3,51: Inntekt er 380.000 Pensjon blir om lag 210.913 4,82: Inntekt er 490.000 Pensjon blir om lag 257.815 7,1 : Inntekt er 1.022940 eller høyere Pensjon blir om lag 339.446 Ny pensjonsordning Generelt Pensjonsopptjening frem til 75 år Av inntekt inntil 7,1 G (597,848) 18,1 % av inntekt Bygger gjennom dette opp en pensjonskonto Kan ta ut pensjon fra 62 år dersom pensjonen minst tilsvarer den minstepensjonen du ville fått ved fylte 67 år Ingen inntektsbegrensning ved siden av pensjonen Dersom du fortsetter i arbeid etter å ha tatt ut pensjon, vil du også fortsette å opptjene pensjon Ny pensjonsordning Delingstall Levealdersjustering Statistisk levealder bestemmer størrelsen på pensjonen Hvert 10 år øker levealder med 1 år Fastsettes når du fyller 61 år Eks. født i 50, levealder 80 år, født i 55, leve alder 80,5 år 55 kullet må da jobbe lenger for å få samme pensjon som 50 kullet Når pensjonen skal beregnes tas det utgangspunkt i et delingstall Jo lavere tall, jo høyere pensjon Fastsettes på bakgrunn av antatt levealder for ditt årskull og arvegevinst Antatt levealder: Hvor lenge vil en person i årskullet forventes å leve fra tidspunktet for uttak av pensjon? Arvegevinst: Betyr at pensjonsopptjeningen til de i årskullet som dør før fylte 62 fordeles på de gjenlevende Eksempel Pensjonsbeholdning 2800000: 17,5= 160.000 i pensjon Årskullene 43-53 Vil få beregnet sin pensjon etter dagens regler Noen justeringer Kan ta ut pensjon fra 62 år Ingen inntektsbegrensning ved siden av pensjon Beregner først pensjon etter dagens regler Eks. Du er 62 år. Du har 40 poengår. Pensjon etter dagens regler er 210.000 (men må vente til du er 67 før du kan gå av). Du går tar ut pensjon 62 år. 210.000:1,320= 159.090 Tar ut pensjon 68 år. 210.000: 0.973= 215.827 Årskullene 54-62 Vil få sin pensjon beregnet etter nye og gamle regler Beregnes først full pensjon etter gamle og nye regler Så vil en forholdsmessig del komme fra begge ordningene Født i 57, da 4/10 etter gamle regler og 6/10 etter nye regler Pensjon fra 62 år Ingen inntektsbegrensning Atle Larsen - Rettighetssenteret 8
Kullene 63- Hele pensjonen beregnes etter nye regler Pensjon fra 62 Ingen inntektsbegrensning Beregning Født i 63 Tar ut full pensjon når 64 år Gjennomsnittlig inntekt over 42 år er 380.000 380.000 x 18,1 % x 42 år= pensjonskonto 2,888760 2,888760 : 18,13= pensjon, 159,336 Jobber i 3 år til 3,095100 : 15,69 = 197.266 Pensjon med forholdstall Eks: 3,43: Inntekt er 360.000 Pensjon blir om lag 200.427 før levealdersjustering Født i 45 og pensjon fra 67 år: 198,443 Født i 52 og pensjon fra 67 år: 191,065 Født i 52 og pensjon fra 62 år: 150,245 EKSEMPEL PÅ SAMORDNING Inntekt er 305 400 i full stilling 30 opptjeningsår Pensjon fra folketrygden: 187 147 Pensjon fra SPK: 201 564 Etter samordning 219 784 Bortfalt pensjon fra SPK: 168 927 Samlet pensjon på omlag 72 % av lønn før uførhet AFP Stor forskjell på AFP i privat og offentlig sektor Privat sektor Må ha vært ansatt i en virksomhet som er omfattet av fellesordningen siste 3 år før uttak Mer konkret: Årskullene 44-51, 3 av siste 5 år Født i 52, 4 av siste 6 år Født i 55 eller senere da siste 7 av 9 år Sykemeldt 100 % i mer enn 52 uker siste 3 år, da ikke rett til AFP AFP AFP Hva blir AFP pensjonen? Består av folketrygdpensjonen man har krav på ved uttakstidspunktet Så kommer et AFP påslag på 0.314 % av all inntekt inntil 7,1 G som er opptjent i folketrygden fra 1967 og til og mer året man fyller 61 Eks: Har tjent opp 142 G 142 x 85245 x 0,314/100 = 38.000 Dette er påslaget før levealdersjustering Ingen begrensning i arbeidsinntekt Offentlig sektor Må ha fått pensjonspoeng i minst 10 år fra og med fylte 50 år og til med året før uttak av AFP Må ha hatt pensjonspoeng året før uttak Må ha jobbet sammenhengende i offentlig sektor siste 3 år før uttak Gjelder ikke i SPK området Atle Larsen - Rettighetssenteret 9
AFP Hva blir AFP pensjonen? Frem til 65 år: Den folketrygdpensjon man ville fått ved fylte 67 år Et AFP tillegg på 1700 kroner pr. mnd Laveste beløp vil være om lag 110.000 og høyeste om lag 350.000 Pensjonen kan ikke overstige 70 % av tidligere inntekt Fra 65 år blir den tjenestepensjonsberegnet Med full opptjening i tjenestepensjon betyr det om lag 66 % av tidligere inntekt i pensjon Ved uttak av full AFP kan man max tjene 15.000 før pensjonen reduseres Atle Larsen - Rettighetssenteret 10