Moss kommunale pensjonskasse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Moss kommunale pensjonskasse"

Transkript

1 Moss kommunale pensjonskasse din pensjonskasse

2

3 Om denne brosjyren Denne brosjyren tar sikte på en innføring i hvordan Moss kommunale pensjonskasse beregner sine pensjoner. Brosjyren gir ikke svar på alle spørsmål og opplysningene som gis må nødvendigvis bli generelle. Vi anbefaler at man ser på eksemplene bakerst i brosjyren for å få en bedre forståelse. Som de fleste sikkert har fått med seg trådte pensjonsreformen i kraft fra Alle vil på en eller annen måte bli berørt av den nye pensjonsreformen i NAV. Offentlig tjenestepensjon har som en følge av reformen måttet tilpasse sitt regelverk. Regelverket vedrørende tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd er vedtatt for årskullene 1943 t.o.m For disse årskullene er det laget overgangsordninger og er de årskullene som vi i stor grad vil ta for oss når det gjelder alderspensjon i denne brosjyren. Det er foreløpig ikke gitt regler vedrørende offentlig tjenestepensjon for årskullene fra og med 1954 og disse kullene blir dermed ikke behandlet her. Innledningsvis vil vi også gjøre oppmerksom på at beregningen av de ulike ytelsene fra Moss kommunale pensjonskasse henger nøye sammen med hvordan NAV beregner sine pensjoner. Det er jo også slik at det er det man totalt får utbetalt i pensjon som er det viktige for den enkelte. Frem til nå har det vært beregningen av alderspensjon i NAV som det er vedtatt endringer i. For tiden arbeides det med utformingen av ny uføreordning som skal fungere sammen med alderspensjonen. Brosjyren er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor, Lov om samordning av pensjons og trygdeytelser av 6 juli 1957 med forskrifter og gjeldende lovgivning. 1

4 Kort om Moss kommunale pensjonskasse Moss kommunale pensjonskasse ble opprettet i 1961 av Moss kommune med det formål å yte pensjoner til medlemmer og deres etterlatte. Moss kommunale pensjonskasse er en selvstendig pensjonskasse ledet av et eget styre. Moss kommunale pensjonskasse er medlem av Pensjonskasseforeningen, en interesseorganisasjon for norske private og offentlige pensjonskasser. Moss kommunale pensjonskasse har i dag (2011) i overkant av premiebetalende medlemmer og vel 1000 pensjonister. Pensjonskassen har 3 ansatte. Jørgen Eliassen behandler alt som har med pensjoner og medlemstid å gjøre, Anita Frågodt har hovedsaklig regnskap og lånesøknader som arbeidsfelt og Marita Grimling Følstad er daglig leder for pensjonskassen. Hva er den beste løsningen for deg? Hva som er den beste løsningen for den enkelte må gjøres etter en helhetsvurdering. Hvor lenge du velger å jobbe og hvor mye må vurderes i forhold til din livssituasjon, økonomi, ønsket om å fortsette å arbeide som igjen påvirkes av f.eks trivsel på arbeidsplassen og type arbeid. Hva som lønner seg for deg økonomisk vil avhenge av fødselsåret ditt, lønnen din og pensjonsopptjeningen i både folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Hvis du i tillegg har en stilling med særaldersgrense er dette også viktig å ta med i betraktningen. Moss kommunale pensjonskasse er behjelpelig med individuell veiledning, og dette anbefales hvis man er usikker på hva man skal gjøre og hvilke konsekvenser ens valg gir for fremtiden. Dette gjelder hovedsaklig for de som er født i årene Det første man må gjøre før man kontakter pensjonskassen for timeavtale er å fremskaffe serviceberegning fra NAV vedrørende AFP og alderspensjon. Dette kan fremskaffes gjennom Din pensjon i NAV eller ved direktekontakt med NAV. For timeavtale eller ved spørsmål til dette ta kontakt med rådgiver Jørgen Eliassen på tlf

5 Innholdsfortegnelse 1. Medlemskap side 4 2. Sentrale begreper side Uførepensjon side AFP side Alderspensjon side Etterlattepensjon side Barnepensjon side Overføringsavtalen side Folketrygdens ytelser side Samordning side Oppsatt pensjonsrett side Anke side Regulering av pensjonen side Skatt/utbetaling side Lån side Eksempler side

6 1. Medlemskap Arbeidstakere som er fast ansatt i minst 50% stilling eller mer meldes inn i pensjonskassen på ansettelsestidspunktet. Et tilleggsvilkår for å bli medlem av pensjonskassen er at man må ha minst 3 år igjen til stillingens aldersgrense ved innmelding. Har man en ukentlig arbeidstid som utgjør minst 14 timer pr uke eller 168 timer pr kvartal, etterinnmeldes man ved kvartalets slutt. Overtidsarbeid medregnes ikke i denne sammenheng. Etter kvartalets slutt mottar Moss kommunale pensjonskasse rapport fra lønningskontoret hvor det kommer frem om den ansatte er over minstegrensen eller ikke for siste kvartal. Stillingsstørrelsen blir beregnet hvert kvartal ut fra summen av fast regulativlønn og timelønn. Om man er medlem eller ikke av pensjonskassen kan således variere fra kvartal til kvartal og gjelder i særlig grad for de som er timelønte. Det gis alltid skriftlig melding til den ansatte ved utmeldinger fra pensjonskassen. Se eksempel 1 bakerst i brosjyren m.h.t. hvordan pensjonskassen avgjør om man skal meldes inn eller ikke. Tiltakstilsatte og lærlinger blir ikke innmeldt i Moss kommunale pensjonskasse. I tillegg til ansatte i Moss kommune er også de ansatte i det interkommunale selskapet MOVAR, Kirkelig fellesråd og Krisesenteret medlemmer i Moss kommunale pensjonskasse. Ansatte i de kommunale foretakene Moss havn, Moss drift og anlegg og Moss kommunale eiendomsselskap er også medlemmer i Moss kommunale pensjonskasse. Medlemmer/ virksomheter i MKP Ansatte i Moss Kommune Det interkommunale selskapet MOVAR, Kirkelig fellesråd Krisesenteret Moss havn, Moss drift og anlegg og Moss kommunale eiendomsselskap 4

7 2. Sentrale begreper Størrelsen på pensjonen fra Moss kommunale pensjonskasse er avhengig av mange forhold som; medlemstid, pensjonsgrunnlag, pensjonsgrad og selve samordningen med folketrygdens ytelse. Medlemstid: Full tid i pensjonsordningen er 30 år. Har du vært medlem lenger enn 30 år teller likevel bare 30. Har du medlemstid som er lavere enn 30 år blir pensjonen avkortet i forhold til hvor mange medlemsår du har. Pensjonsgrunnlag: I beregningen av pensjonsgrunnlaget tar vi utgangspunkt i den lønnen du hadde på sluttidspunktet i tillegg til eventuelle pensjonsgivende tillegg. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Hvis du har eller har hatt perioder med deltid vil pensjonskassen beregne en gjennomsnittlig deltidsprosent. I beregningen av pensjonsgrunnlaget tar vi så utgangspunkt i sluttlønnen for 100% stilling redusert med gjennomsnittlig deltidsprosent. Pensjonsgivende tillegg blir ikke redusert med gjennomsnittlig deltidsprosent men medregnes i pensjonsgrunnlaget i sin helhet. Pensjonsgrad: Pensjonens størrelse avhenger også av hvilken pensjonsgrad man mottar pensjon etter. Pensjonsgraden beregnes hovedsaklig ut fra stillingsnedgangen i forhold til tidligere stillingsprosent. Bruttopensjon: Når Moss kommunale pensjonskasse skal beregne hva som skal komme til utbetaling, tar vi alltid utgangspunkt i det som kalles bruttopensjonen. Bruttopensjonen utgjør 66% av pensjonsgrunnlaget redusert med medlemstiden og pensjonsgraden. Beregningen kan forklares med følgende formel: Pensjonsgrunnlag x 66% x medlemstid/full tid x pensjonsgrad/ 12 måneder = bruttopensjon pr mnd. Samordning: Bruttopensjonen skal samordnes med den ytelse man mottar fra folketrygden. Samordning innebærer at vi gjør fradrag i bruttopensjonen fra Moss kommunale pensjonskasse i.h.t. samordningslovens bestemmelser. Vi gjør oppmerksom på at folketrygdens ytelse utbetales uavkortet. Regelverket omkring hvordan man samordner pensjonen vil bli 5

8 nærmere behandlet i kapittel 10 med eksempler bakerst i brosjyren. Særlig gjelder dette samordning i forhold til tilpasningen av ny pensjonsreform. Levealdersjustering: Selv om årskullene 1943 til 1953 får beregnet selve pensjonen etter gammelt regelverk kommer disse årskullene likevel inn under det som kalles levealdersjustering. Dette innebærer at beregningen av pensjonen skal ta hensyn til utviklingen i befolkningens levealder. Fordi gjennomsnittlig levealder øker må vi jobbe noe lenger for å motta samme alderspensjon som tidligere. Ved levealdersjusteringen deles pensjonen på et forholdstall som fastsettes av Arbeids og velferdsdirektoratet. Dette forholdstallet skal gjenspeile hvor lang levealder årskullet du tilhører forventes å ha. Du kan kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe noe lenger. Ytelser fra Moss kommunale pensjonskasse Moss kommunale pensjonskasse kan utbetale følgende ytelser: uførepensjon, AFP, alderspensjon, etterlattepensjon og barnepensjon. I det følgende vil vi informere om hver enkelt ytelse, vilkår og hvordan reglene er for inntekt ved siden av pensjonen. Alderspensjon 52% Etterlattepensjon 11% AFP 4% Uførepensjon 33% Illustrasjonen viser antall personer prosentvis fordelt i forhold til ytelse i Moss kommunale pensjonskasse. 6

9 3. Uførepensjon Uførepensjon fra pensjonskassen ytes normalt til den som blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, og som følge av dette helt eller delvis får redusert sin lønn midlertidig eller varig. Vi skiller mellom to typer uføreytelse i Moss kommunale pensjonskasse. Er man innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden kalles ytelsen fra pensjonskassen midlertidig uførepensjon. Er man innvilget en varig uførepensjon fra folketrygden innvilges uførepensjon fra pensjonskassen. Type uføreytelse Moss kommunale pensjonskasse NAV Arbeids- avklaringspenger Uførepensjon Midlertidig uførepensjon Uførepensjon Vilkår I hovedtariffavtalen for kommunal sektor er det fastsatt at pensjonskassen skal benytte samme sykdomsbegrep og samme uføregrad som folketrygden. Dersom det er innvilget ytelser fra folketrygden innvilges normalt også pensjon fra pensjonskassen. Arbeidsuførhet gir ikke alltid rett til pensjon fra pensjonskassen. Uførhet som inntrer 2 år etter innmelding og som skyldes sykdom man led av på innmeldingstidspunktet (men som ennå ikke hadde ført til arbeidsuførhet), gir ikke rett til pensjon dersom arbeidstakeren må antas å ha kjent til sykdommen på innmeldingstidspunktet. Saksgang Uførepensjon utbetales normalt etter at man har vært sykemeldt i ett år. Det er ikke nok bare å søke om en uføreytelse i folketrygden. Uføreytelse må også søkes i Moss kommunale pensjonskasse. Søknadsskjema fås ved henvendelse til oss. Søknaden må være oss i hende helst to måneder før sykepengene opphører. Pensjonskassen er selvfølgelig behjelpelig med utfylling av søknadsskjemaet. Størrelsen på pensjonen Pensjonskassen garanterer medlemmer med full medlemstid en pensjon fra folketrygden og pensjonskassen på til sammen minst 66% av pensjonsgrunnlaget. Forsørger man barn under 18 år får man dessuten utbetalt barnetillegg som for hvert barn utgjør 10% av bruttopensjonen. 7

10 Ved innvilgelse av uførepensjon i Moss kommunale pensjonskasse får man medregnet medlemstid frem til stillingens aldersgrense. Man får altså beregnet medlemstiden som om man hadde stått i stilling helt frem til stillingens aldersgrense. Ved innvilgelse av uførepensjon tar pensjonskassen i beregningen av pensjonsgrunnlaget utgangspunkt i det beste av gjennomsnittlig deltidsprosent eller deltiden på sluttidspunktet. Se eksempel 2 del 1 for beregning av bruttopensjon ved uførhet. Inntekt ved siden av uførepensjon Folketrygden og Moss kommunale pensjonskasse har ulike regler for hvordan inntekt ved siden av uførepensjon påvirker pensjonsutbetalingen. Det er dermed ikke nok å informere NAV hvis man skulle få en inntekt ved siden av uførepensjonen som er høyere enn det som ble lagt til grunn ved pensjoneringen. Moss kommunale pensjonskasse må også informeres om dette. Det er forskjell på reglene for inntekt ved siden av uførepensjon i forhold til hvor inntekten skriver seg fra. Hvis det dreier seg om tilfeldig arbeid som ikke er i offentlig/ kommunal sektor kan man tjene 1 G sett i forhold til tidligere deltidsprosent. Har man delvis uførepensjon kan man tjene 1 G redusert med tidligere deltidsprosent og uføregrad. Bestemmelsen om inntektsgrensen på 1 G gjelder ikke når inntekten kommer fra samme arbeidsgiver eller fra annen stilling i offentlig/ kommunal sektor. Når man arbeider ekstra hos tidligere arbeidsgiver eller har en annen stilling i offentlig/kommunal sektor, skal justeringen av pensjonen foretas hvert kvartal. Det er viktig at Moss kommunale pensjonskasse i forkant av hvert kvartal får melding om hvor mange ekstravakter, utenom det som er lagt til grunn for beregningen, du antar du skal jobbe. Er man innvilget 50% uførepensjon ut fra en stilling på 100% og har en reststilling på 50%, samtidig som man et kvartal tar ekstravakter slik at stillingen blir beregnet til 60%, settes uføregraden ned til 40% som en følge av dette. Plikter Pensjonisten plikter å gi pensjonskassen beskjed hvis helsetilstanden endrer seg, arbeidsinntekten eller 8

11 stillingsprosent endrer seg eller hvis pensjonen fra folketrygden endres eller opphører. Får man for mye utbetalt pensjon kan vi kreve beløpet tilbakebetalt, eventuelt med trekk i pensjonen. Er du usikker på hvordan fremtidig inntekt vil påvirke pensjonen ta kontakt med pensjonskassen. Ny uføreordning Pensjonsreformen så langt har hatt fokus på alderspensjon. For tiden arbeides det med utformingen av ny uføreordning i NAV som også vil måtte kreve tilpasninger i regelverket for offentlig tjenestepensjon. Omregning av uførepensjonen Det er viktig å være klar over at det forekommer en omregning av uførepensjonen ved stillingens aldersgrense. Hvis det er slik at pensjonskassen i beregningen av uførepensjonen har benyttet deltiden på sluttidspunktet er det slik at det ved omregning til alderspensjon benyttes gjennomsnittlig deltidsprosent. Hvis dette er tilfelle vil pensjonen bli noe redusert ved stillingens aldersgrense. Uførepensjonen vil også omregnes ved stillingens aldersgrense som en følge av regelverket vedrørende levealdersjustering.(se side 6). 9

12 I.h.t. ny hovedtariffavtale for kommunal sektor med utløp ble det ingen endringer i vilkårene for AFP og selve beregningen av AFP. Man kan fratre med hel eller delvis AFP. Det ble videre bestemt at AFP ikke skal levealdersjusteres. Det er veldig viktig å være klar over følgende: man kan ikke ta ut AFP fra Moss kommunale pensjonskasse samtidig som man tar ut alderspensjon fra folketrygden. Avtalefestet pensjon fra 62 år: Vilkår Arbeidstakere kan gå av med AFP måneden etter man fyller 62 år såfremt samtlige vilkår er oppfylt: man må være omfattet av hovedtariffavtalen man må ha vært tilsatt i lønnet arbeid i pensjonsordningen frem til uttakstidspunktet man må ha vært sammenhengende medlem i offentlig/ kommunal pensjonsordning de siste 3 år arbeidstakeren må ha minst 10 år med poengopptjening i folke trygden i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret. Arbeidstakeren må i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjons Avtalefestet pensjon givende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunn beløp. Er du i tvil om du har rett til AFP så ta kontakt med pensjonskassen. Saksgang Søknadsskjema vedrørende AFP fås ved henvendelse Moss kommunale pensjonskasse. De fleste foretrekker å bestille time hos saksbehandler slik at man kan fylle ut skjemaet sammen. Man bør søke ca 3 måneder før pensjoneringstidspunktet. Når skjemaet er utfylt og Moss kommunale pensjonskasse har fylt ut de nødvendige opplysninger, sendes skjemaet til NAV. Det er nemlig NAV som beregner hva som skal utbetales i AFP fra 62 til 65 år. Det er imidlertid Moss kommunale pensjonskasse ved lønningskontoret som står for selve utbetalingen av pensjonen. Størrelse på pensjonen AFP beregningen består av tre deler: grunnpensjon, tilleggspensjon,( eventuelt særtillegg) og AFP - tillegg. 1. Grunnpensjonen tar utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp som endres pr 1. mai hvert år. Pr er grunnbeløpet kr Man mottar redusert

13 grunnpensjon (85% pr ) hvis man har ektefelle som tjener mer enn 2 G eller får utbetalt pensjon fra folketrygden. Hvis så ikke er tilfelle mottar man full grunnpensjon. 2. Tilleggspensjonen beregnes ut fra hvilken inntekt man har hatt. NAV har hvert år etter å ha mottatt personinntekt fra ligningskontoret, omgjort dette til et såkalt poengtall i forhold til det grunnbeløp som gjaldt på det tidspunktet. Det er gjennomsnittet av de 20 beste poengårene etter 1967, som danner grunnlaget for sluttpoengtallet som igjen brukes i beregningen av tilleggspensjonen. 3. Særtillegg ytes i tilfeller hvor opptjeningen av tilleggspensjonen er for lav til å komme opp til et minstenivå. Mer om særtillegg se kapittel 9 om folketrygdens ytelser. 4. Det ytes et AFP- tillegg på kr ved 100% AFP. Dette er et fast tillegg, som skal holdes utenfor ved den årlige reguleringen av pensjonen. Hvis man ønsker å vite hvor mye man vil motta i AFP må man ta kontakt med NAV og be om en såkalt serviceberegning. Denne oversikten kan også tas ut gjennom Din side ved hjelp av NAV sine internettløsninger. Grunnpensjon Tilleggspensjon Særtillegg AFP-tillegg Folketrygdens AFPs 4 deler - et eksempel Avtalefestet pensjon ved 65 år: Ved 65 år utbetaler Moss kommunale pensjonskasse det som er gunstigst av folketrygdberegnet AFP, såkalt garantipensjon, eller bruttopensjon fra Moss kommunale pensjonskasse. AFP vil aldri gå ned etter fylte 65 år. Vilkår For å få rett til en bruttoberegnet AFP fra Moss kommunale pensjonskasse må man i tillegg til vilkårene nevnt ovenfor ha minst 10 års medlemskap i pensjonskassen etter fylte 50 år. Oppfyller du ikke dette vilkåret har du likevel rett til folketrygdberegnet AFP, såfremt du oppfyller vilkårene som er nevnt tidligere. 11

14 Størrelse på pensjonen Moss kommunale pensjonskasses bruttopensjon beregnes på følgende måte: Pensjonsgrunnlag x 66% x tjenestetid/full tid/12 måneder Hvis bruttopensjonen fra Moss kommunale pensjonskasse er gunstigere enn folketrygdberegnet AFP utbetales denne fra måneden etter fylte 65 år til og med måneden man fyller 67 år. Inntekt Man kan tjene pr år i tillegg til 100% AFP uten at det blir reduksjon i utbetalingen. Hvis man mottar en bruttoberegnet AFP ved 65 år kan man imidlertid tjene så mye man vil hvis denne inntekten kommer fra privat sektor. Ved delvis AFP justeres pensjonsgraden ved endringer i den inntekt som ble lagt til grunn ved pensjoneringen. kontroll av årlig arbeidsinntekt til de som mottar AFP fra pensjonskassen. Omregning av AFP ved overgang til alderspensjon Måneden etter fylte 67 år opphører AFP og det vil bli utbetalt alderspensjon fra Moss kommunale pensjonskasse. Det er viktig å være klar over at utgangspunktet for vår beregning av alderspensjon er det pensjonsgrunnlag som ble beregnet når man sluttet i stilling. Pensjonsgrunnlaget blir imidlertid oppregulert i.h.t. årlig prosentvis økning av grunnbeløpet. I omregningen til alderspensjon ved fylte 67 år levealdersjusteres pensjonen som om man hadde stått i stillingen frem til fylte 67 år. Dette innebærer at AFP ikke er levealdersjustert! Uttak av AFP må således ikke forveksles med uttak av fleksibel alderspensjon fra NAV. Les mer om folketrygdens alderspensjon side 23 og 24. Plikter Medlemmet plikter å gi pensjonskassen beskjed ved større endringer i den lønnsinntekt som ble lagt til grunn på pensjoneringstidspunktet. Pensjonskassen kan kreve feilutbetalt pensjon tilbakebetalt eventuelt med trekk i pensjon. Pensjonskassen foretar hvert år 12

15 Eksempel på uttak av AFP fra fylte 62 år og veien videre. MKP: NAV: Fra 62 år Fra 65 år Fra 67 år AFP med folketrygdens beregning AFP beste av folketrygdens beregning - eller MKPs bruttopensjon Ingen mulighet for uttak av alderspensjon Alderspensjon fra Moss kommunale pensjonskasse Alderspensjon fra NAV = SUM Total alderspensjon 13

16 5. Alderspensjon Når vi snakker om alderspensjon er det veldig viktig å være klar over skillet mellom alderspensjon fra NAV og alderspensjonen fra Moss kommunale pensjonskasse. Det er to forskjellige ytelser med helt forskjellig beregningsmåte og regelverk. Som vi skal se fremover er det imidlertid slik at hva som utbetales i alderspensjon fra pensjonskassen henger sammen med hva som utbetales i folketrygden. Dette fordi Moss kommunale pensjonskasses alderspensjon skal samordnes med ytelsen fra NAV. Dermed kan vi ikke ta for oss utbetalingen av alderspensjon fra Moss kommunale pensjonskasse uten å forstå beregningsmåten i NAV. Vi vil gå grundig gjennom beregningen av bl.a. alderspensjonen i NAV i kap 9. Samordning av alderspensjonen og endringer i forbindelse med pensjonsreformen vil bli behandlet i kap 10. Saksgang Alle stillinger har en egen aldersgrense i Moss kommunale pensjonskasse. Denne aldersgrensen må ikke forveksles med folketrygdens gamle aldersgrense på 67 år. Den alminnelige aldersgrensen for de fleste stillinger er 70 år. Det er likevel slik at man kan gå av med alderspensjon i Moss kommunale pensjonskasse ved fylte 67 år selv om stillingens aldersgrense er 70 år. Noen stillinger har imidlertid lavere aldersgrense enn dette. Det er fastsatt lavere aldersgrense, såkalt særaldersgrense, for stillinger hvor; tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på arbeidstakerne slik at de normalt ikke makter å utføre arbeidet til fylte 70 år. Eksempler på denne type stillinger er renholdere, hjelpepleiere og hjemmehjelpere som har en aldersgrense på 65 år. Ta kontakt med pensjonskassen hvis du er i tvil om du har en stilling med særaldersgrense. Det er viktig å være klar over at medlemmer med særaldersgrense kan gå av med alderspensjon tre år før stillingens aldersgrense såfremt summen av alder og tjenestetid er minst 85 år. Se eksempel 5 bakerst i brosjyren. Man kan dermed ta ut sin alderspensjon dersom: 1. aldersgrensen er nådd, 2. medlemmet har fylt 67 år eller 3. sum av alder og medlemstid er minst 85 år og det ikke er mer enn 3 år til stillingens aldersgrense. Viktig å være klar over i denne sammenheng er at så lenge man 14

17 mottar full lønn har man ikke rett på alderspensjon fra Moss kommunale pensjonskasse. Men hvis man fratrer delvis og stillingsreduksjonen utgjør minst 10% har man rett på en delvis alderspensjon fra pensjonskassen. Størrelse på pensjonen Brutto alderspensjon, d.v.s pensjon før samordning, beregnes på følgende måte: Pensjonsgrunnlag x 66% x medlemstid/full tid/12 måneder/ forholdstall (levealdersjustering). Det som er viktig å være klar over i beregningen av bruttopensjonen er at pensjonskassen på samme måte som i folketrygden skal ta hensyn til utviklingen i befolkningens levealder. Fordi gjennomsnittlig levealder øker må vi jobbe noe lenger for å motta samme alderspensjon som tidligere. Ved levealdersjusteringen deles pensjonen på et forholdstall som gjenspeiler hvor lang levealder årskullet du tilhører forventes å ha. Du kan kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe noe lenger etter fylte 67 år. Det er imidlertid slik at hvis man har gått av med alderspensjon etter reglene for særaldersgrense skal denne ikke levealdersjusteres før ved fylte 67 år. Ved fylte 67 år levealdersjusteres alderspensjonen som om man hadde stått i stilling til 67 år. Se eksempel 4 del 1 for beregning av brutto alderspensjon. Inntekt Det gjelder forskjellige regler for inntekt ved siden av alderspensjon i Moss kommunale pensjonskasse og folketrygden. NAV I.h.t. ny pensjonsreform i NAV kan man tjene så mye man vil ved siden av utbetaling av alderspensjon uten av pensjonen blir avkortet. Det spiller ingen rolle om inntekten kommer fra privat eller offentlig sektor. Inntekt fra offentlig/kommunal sektor Hvis man fortsetter i full stilling med medlemskap i Moss kommunale pensjonskasse eller andre pensjonsordninger i offentlig/ kommunal sektor vil man ikke ha rett til noen utbetaling fra pensjonskassen. Reduserer man stillingsandelen utbetales alderspensjon i.h.t reduksjonen i forhold til tidligere stillingsandel. Har man det som kalles tilfeldig arbeid på timesbasis reduseres alderspensjonen dersom man arbeider mer enn 168 timer pr kvartal. 15

18 Inntekt fra privat sektor Inntekt fra privat sektor påvirker ikke alderspensjonen fra Moss kommunale pensjonskasse. Plikter Du har plikt til å informere Moss kommunale pensjonskasse om alle endringer i inntekten som kan tenkes å påvirke din pensjon. Hvis du får utbetalt for mye i pensjon fordi du har oppgitt feil inntekt eller ikke har meldt i fra i det hele tatt, kan for mye utbetalt pensjon bli krevd tilbakebetalt av Moss kommunale pensjonskasse. 16

19 6. Etterlattepensjon Gjenlevende ektefelle etter et medlem kan ha rett til etterlattepensjon. Reglene for etterlattepensjon gjelder også for parforhold registrert etter partnerskapsloven. Samboere har ingen etterlatterettigheter. Etterlattepensjon utbetales fra og med den måned medlemmet dør. Vilkår Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter innmelding i pensjonskassen, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsettingen og som medlemmet eller ektefellen må antas å ha kjent til. Dersom medlemmet dør innen ett år etter at ekteskapet ble inngått og dødsfallet skyldes sykdom som enten avdøde selv eller ektefellen kjente til ved vielsen har ektefellen heller ikke rett til etterlattepensjon. Saksgang Har avdøde hatt en løpende pensjon fra Moss kommunale pensjonskasse får vi melding om dødsfall fra NAV, og kan starte opp etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle. Etterlattepensjon utbetales også etter aktive medlemmer. Gjennom kvartalsvis rapport fra lønningskontoret vil Moss kommunale pensjonskasse få melding om dødsfall på disse. Behandlingstiden for etterlattepensjoner anslås til ca 3 måneder. Har man ikke hørt noe fra Moss kommunale pensjonskasse etter den tid og mener seg berettiget til etterlattepensjon herfra må man ta kontakt. Størrelsen på etterlattepensjonen Reglene for etterlattepensjon for offentlig tjenestepensjonsordning har vært endret en rekke ganger. Dette innebærer at utbetaling av etterlattepensjon er ulik fra person til person og er avhengig av en hel rekke faktorer. Dette har medført at beregningen av etterlattepensjon har blitt uoversiktig og i mange tilfeller komplisert. Vi kan dele etterlattepensjoner grovt sett inn i fire kategorier. 1. Bruttoberegnet ikke-inntektsprøvd etterlattepensjon 2. Bruttoberegnet inntektsprøvd etterlattepensjon 3. Nettopensjon 4. Kombinasjon bruttoberegnet inntektsprøvd etterlattepensjon og ikke-inntektsprøvd 17

20 Bruttoberegnet ikke-inntektsprøvd etterlattepensjon Brutto etterlattepensjon utgjør 60% av det den avdøde ville ha mottatt i brutto alderspensjon fra Moss ikommunale pensjonskasse. Dernest skal etterlattepensjonen samordnes med folketrygdens ytelse. Bruttopensjonen her avkortes ikke i forhold til inntekt og egenpensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning. Samordningen foretas ved at man gjør fradrag for ¾ grunnpensjon og dernest for tilleggspensjon hvor egenopptjent tilleggspensjon holdes utenfor. At egenopptjent tilleggspensjon holdes utenfor gjør at dette i de fleste tilfeller er en gunstig samordning. Denne type etterlattepensjon gjelder for enker hvor avdøde var medlem i offentlig tjenestepensjonsordning før og hvor enken var født før Det er disse enkene som på folkemunne er kalt gullenker. Bruttoberegnet inntektsprøvd etterlattepensjon Her er også utgangspunktet 60% av avdødes brutto alderspensjon d.v.s. pensjon før samordning. Men har man inntekt over en halv G (kr pr ) gjør man fradrag for inntekt. I tillegg reduseres også pensjonen hvis man har en egenpensjon fra offentlig/kommunal tjenestepensjonsordning. I tillegg er det ikke like gunstige samordningsregler i disse tilfellene. Her gjør man fradrag for 55% av avdødes tilleggspensjon uten at egenopptjent tilleggspensjon går til fradrag. I tilfeller hvor hele etterlattepensjonen utbetales etter dette regelverket gjelder dette for enker født før og hvor avdøde var medlem etter og frem til Nettoberegning Ved netto beregning skal etterlattepensjonen utgjøre 9% av det pensjonsgrunnlaget som avdøde medlem hadde i pensjonskassen. Pensjonsgrunnlaget reduseres etter medlemstid. Netto etterlattepensjon skal ikke samordnes med ytelsen fra folketrygden. Kort oppsummert utbetales netto etterlattepensjon i de tilfellene som ikke kommer inn under bruttoberegnet ikke-inntektsprøvd og inntektsprøvd etterlattepensjon. 18

21 Kombinasjon bruttoberegnet inntektsprøvd og ikke-inntektsprøvd etterlattepensjon I denne kategorien finner vi en del enkemenn som et utslag av en EFTA-dom som fant forskjellsbehandling av enkemenn og enker rettstridig. Tidligere var samtlige enkemannspensjoner inntektsprøvde. Dette har medført at enkemenn under visse vilkår har fått deler av sin etterlattepensjon beregnet etter reglene for ikke-inntektsprøvde etterlattepensjoner. Et av vilkårene er at avdøde medlem må ha hatt medlemstid i pensjonskassen forut for og ha fått beregnet medlemstid etter Dødsfallet må ha skjedd etter Ekteskapet må i tillegg ha vært inngått før Det er også et vilkår at gjenlevende ektemann er født før for å komme inn under denne kategorien. Plikter Mottar man etterlattepensjon og gifter seg på nytt mister man retten til etterlattepensjon. Man har plikt til å informere pensjonskassen i slike tilfeller. For mye pensjon vil bli krevd tilbakebetalt. Etterlattepensjon ved skilsmisse Ved skilsmisse beholder fraskilt ektefelle retten til etterlattepensjon etter den ekteskapslovgivningen som til enhver tid gjelder. Vilkår I tillegg til de vilkårene som nevnt ovenfor kommer følgende vilkår inn i bildet ved skilsmisse: Ekteskapet må ha vart i minst 10 år Den gjenlevende fraskilte ektefellen må ha fylt 45 år ved skilsmissetidspunktet Retten til etterlattepensjon må ikke ha blitt fraskrevet på skilsmisseerklæringen fra fylkesmannen. Hvis den fraskilte gifter seg på nytt før den tidligere ektefelles død, faller retten til etterlattepensjon for all tid bort. Avdøde må ha vært medlem av Moss kommunale pensjonskasse eller annen offentlig/ kommunal pensjonsordning som omfatter etterlattepensjon før skilsmissen. Hvis en fraskilt mottar etterlattepensjon fra pensjonskassen, og så gifter seg stoppes pensjonsutbetalingen. Dersom dette ekteskapet skulle oppløses enten ved skilsmisse eller den annen ektefelles død, har imidlertid vedkommende igjen rett til pensjon etter første ektefelle. 19

22 7. Barnepensjon Gjenlevende barn har rett til barnepensjon. Barnepensjonen utbetales til utløpet av den måneden barnet fyller 20 år. Hvor mye? Full barnepensjon utgjør for hvert barn 15% av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde. Er den avdødes pensjonsgivende tjenestetid 30 år eller mer ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde hadde tjenesteår. 20

23 8. Overføringsavtalen Moss kommunale pensjonskasse har avtale med andre kommunale/ offentlige pensjonskasser om overføring av pensjonsrettigheter. Dette innebærer at den pensjons ordning man sist var medlem av utbetaler pensjonen og medregner tjenestetiden fra tidligere pensjonsordninger. På denne måten kan man veksle mellom stillinger i offentlig/kommunal sektor uten å tape pensjonsrettigheter. Ved søknad om ytelse søker man kun i den pensjonsordning man sist var medlem av. Men det er veldig viktig at man i den forbindelse oppgir hvilke andre offentlige/ kommunale pensjonskasser man har vært medlem av. Siste ordning sender alltid en forespørsel om medlemstid til de ordningene som er oppgitt på søknadsskjemaet. Det er å anbefale at man kontrollerer riktigheten av og får tilsendt bekreftelse på hva som er registrert av medlemstid i tidligere ordninger. Er man i tvil om man har vært medlem av pensjonsordninger er selvfølgelig Moss kommunale pensjonskasse behjelpelig med å undersøke dette for våre medlemmer. Eksempel på opptjening i flere offentlige pensjonsordninger ved pensjonering i Total opptjeningstid blir 34 år. KLP Statens Moss kommunale pensjonskasse pensjonskasse år 7 år 19 år 21

24 Det er to grunner til at vi velger å gå nærmere inn på folketrygdens ytelser i vår brosjyre. Den ene er at våre alders- og uførepensjonister mottar hoveddelen av sin totale pensjonsutbetaling fra folketrygden. Den andre grunnen er at når vi i neste kapittel skal ta for oss temaet samordning, bygger mye av dette regelverket på folketrygdens måte å beregne pensjonen på. For å forstå hvordan vi samordner må vi forstå hvordan folketrygden beregner pensjoner. Folketrygden ble innført 1.januar Alle med noen få unntak kommer inn under folketrygden og har rett til pensjon derfra. Hvordan folketrygden beregner sin pensjon avhenger av hvilken type ytelse man mottar: Vi skal ta nå for oss ytelsene; arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, alderspensjon og etterlattepensjon. Arbeidsavklaringspenger fra folketrygden Arbeidsavklaringspenger skal sikre personer inntekt i perioder man på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV Folketrygdens ytelser For å ha rett til arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at man har fått nedsatt sin arbeidsevne med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsavklaringspenger(AAP) utgjør 66% av inntektsgrunnlaget. Forsørger du barn under 18 år får du kr 27 pr dag 5 dager i uken. Som hovedregel kan man motta AAP i 4 år. Uførepensjon fra folketrygden For å ha rett til uførepensjon fra folketrygden må inntektsevnen være nedsatt med minst 50% på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. En må videre ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og individuelle og hensiktsmessige tiltak for å bedre arbeidsevnen. Folketrygdens uførepensjon består av det man kaller grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Se nærmere forklaring på disse begrepene i kap 4 under avtalefestet pensjon fra 62 år. Alderspensjon fra folketrygden Tidligere var det slik at man fra fylte 67 år fikk utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Når pensjonsreformen trådte i kraft fra ble det innført det som kalles fleksibel alderspensjon. Dette innebærer at man kan velge

25 å ta ut sin alderspensjon fra folketrygden måneden etter fylte 62 år hvis man oppfyller kravene til en minsteopptjening. Vi gjør her oppmerksom på at man ikke kan ta ut alderspensjon fra folketrygden hvis man allerede har gått av med AFP. For årskullene 43 til 53 er utgangspunktet for beregningen av alderspensjonen den samme som tidligere. Med det menes at pensjonen fra folketrygden utbetales med en grunnpensjon, tilleggpensjon og med eventuelt særtillegg akkurat som ved beregning av AFP og uførepensjon.(se kap 4). Tilleggspensjonen er fortsatt basert på dine 20 beste inntektsår fra 1967 d.v.s. den såkalte besteårsregelen. Men forskjellen fra tidligere er at folketrygdens alderspensjon skal levealdersjusteres. Dette innebærer at vi må jobbe noe lenger for å få den samme alderspensjonen som tidligere. Hvis du f.eks er født i 1944 må du jobbe en måned lenger etter fylte 67 år for å få utbetalt den samme alderspensjonen som tidligere. Forskjellen fra tidligere er også at man med utgangspunkt i den opprinnelige alderspensjonen kan øke sin alderspensjon i folketrygden frem til fylte 75 år hvis man venter med å ta ut sin alderspensjon. Jo lenger man venter dess større blir alderspensjonen. Hvis man imidlertid velger å ta ut alderspensjonen tidlig vil dette medføre en langt lavere månedlig utbetaling enn om man valgte å ta ut alderspensjonen fra f.eks 67 år. Tidliguttak vil medføre en vesentlig mindre pensjonsutbetaling pr år livet ut. Ved overgang til levealdersjustert alderspensjon har begrepsbruken blitt noe annerledes. Folketrygdens alderspensjon består nå av det NAV kaller basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og eventuelt basispensjonstillegg. Samlet betegnes dette som basispensjonen. Basispensjonen er pensjonen fra folketrygden før levealdersjusteringen. Etter levealdersjusteringen snakker vi om grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg (gamle særtillegget). Det er altså disse begrepene som brukes for å oppgi det som faktisk kommer til utbetaling. La oss nå ta for oss de ulike delene i folketrygdens alderspensjon. 23

26 Basisgrunnpensjon: Du har rett til basisgrunnpensjon selv om du ikke har hatt arbeidsinntekt. For å få full basisgrunnpensjon kreves 40 års medlemstid i folketrygden. Med noen få unntak betyr det 40 års botid i Norge etter fylte 16 år. Er du enslig har du rett til en basisgrunnpensjon som er lik folketrygdens grunnbeløp som er kr pr d.v.s. kr pr måned. Man mottar imidlertid 85% av full basisgrunnpensjon (kr pr måned) hvis man har ektefelle som tjener mer enn 2 G, eller får utbetalt pensjon fra folketrygden. Basistilleggspensjon: Basistilleggspensjonen beregnes ut fra hvilken inntekt man har hatt etter d.v.s ved innføringen av folketrygden. NAV har hvert år, etter å ha mottatt lønnsopplysninger fra ligningmyndighetene, omgjort arbeidsinntekten til et såkalt poengtall. Dette poengtallet er et uttrykk for din inntekt dette året i forhold til det grunnbeløp som gjaldt på det tidspunktet. Det er gjennomsnittet av de 20 beste poengårene som danner grunnlaget for sluttpoengtallet som igjen brukes i beregningen av basistilleggspensjonen. En annen faktor som bestemmer 24 størrelsen på basistilleggspensjonen er hvor mange år man har opptjent pensjonspoeng. Man må ha hatt en inntekt over 1 G for å få opptjent poengår. I tillegg har det også noe å si hvor stor del av basistilleggspensjonen som er opptjent før og etter Basispensjonstillegg: Basispensjonstillegg er det som tidligere ble kalt særtillegg. Pensjonister som mottok særtillegg ble tidligere kalt minstepensjonister. Begrepet minste pensjonsnivå erstatter fra og med begrepet minstepensjon. Folketrygden opererer med i hovedsak 2 pensjonstilleggssatser; lav og høy sats. Pensjonstillegg høy sats utgjør 100% av grunnbeløpet. Høy sats gjelder for enslige og for ektefeller hvor ektefellen også mottar minstepensjon. Har man en basistilleggspensjon som ikke kommer opp til minste pensjonsnivå, fyller man opp med pensjonstillegg til man kommer til dette nivået. Basispensjonstillegg lav sats utgjør 74% av grunnbeløpet og utbetales når ektefellen også mottar pensjon fra folketrygden og denne ikke er minste pensjonsnivå.

27 Se eksempel 3 hvor forskjellen mellom å ta ut sin alderspensjon tidlig ellers sent kommer frem. Etterlattepensjon fra folketrygden Som etterlattepensjonist i folketrygden mottar man full grunnpensjon. I tilleggspensjon mottar man det som er gunstigst av 100% egenopptjent tilleggspensjon, eller 55% av egen og avdødes tilleggspensjon. 25

28 10. Samordning For at samlet pensjon fra Moss kommunale pensjonskasse og folketrygden ikke skal overstige den lønnen man hadde som yrkesaktiv er vi pålagt å samordne våre pensjoner med tilsvarende ytelse fra folketrygden. Samordningsbestemmelsene er hjemlet i Lov om samordning av pensjons og trygdeytelser av 6.juli 1957 med forskrifter. Vi har tidligere sett hvordan vi har beregnet bruttopensjonen fra Moss kommunale pensjonskasse d.v.s pensjonen før samordning. Nedenfor skal vi forklare hvordan vi samordner, eller med andre ord gjør fradrag i bruttopensjonen fra Moss kommunale pensjonskasse. Beløpet vi sitter igjen med etter at fradragene er foretatt, er den pensjon som kommer til utbetaling fra Moss kommunale pensjonskasse før skatt d.v.s. den samordnede pensjonen. Folketrygdens ytelse utbetales uavkortet. Pensjonskassens ytelse kommer i tillegg til folketrygdens utbetaling. Først tar vi for oss samordningen av midlertidig uførepensjon i Moss kommunale pensjonskasse i forhold til arbeidsavklaringspenger i NAV. Deretter tar vi for oss samordning av uførepensjon og til slutt samordning av alderspensjon. Samordning av midlertidig uførepensjon Arbeidsavklaringspenger fra folketrygden går til fradrag i sin helhet. Det skal imidlertid trekkes ut et beløp tilsvarende folketrygdens grunnbeløp som er kr pr Fradraget skal reduseres med medlemstiden og eventuelt uføregrad. Moss kommunale pensjonskasse gjør videre fradrag for ¾ grunnpensjon kr pr Fradraget blir redusert i forhold til uføregrad, medlemstid og til den deltidsprosent som er benyttet i beregningen av pensjonsgrunnlaget. Barnetillegg skal holdes utenfor samordningen. Barnetillegget som man mottar for barn under 18 år utgjør 10% av bruttopensjonen pr barn. Se eksempel 6 for denne samordningskombinasjonen Samordning av uførepensjon Når vi samordner med folketrygdens uførepensjon brukes de gamle begrepene grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg. Uførepensjonen skal ikke levealdersjusteres. 26

29 Fradrag for grunnpensjon: Moss kommunale pensjonskasse gjør fradrag for ¾ grunnpensjon kr pr Fradraget for grunnpensjon blir redusert i forhold til pensjonsgrad, medlemstid og den deltidsprosent som er benyttet i beregningen av pensjonsgrunnlaget. Fradrag for tilleggspensjon: Tilleggspensjonen du får beregnet fra folketrygden skal i utgangspunktet gå til fradrag i sin helhet. Det skal imidlertid kun gjøres fradrag for den delen av tilleggspensjonen som tilsvarer den pensjonsgivende inntekten i Moss kommunale pensjonskasse. Moss kommunale pensjonskasse beregner derfor sin egen tilleggspensjon og benytter denne i fradragsberegningen når denne blir lavere enn den folketrygdberegnede tilleggspensjonen. Fradraget for tilleggspensjon blir avkortet i forhold til pensjonsgrad og medlemstid. Fradrag for særtillegg: Moss kommunale pensjonskasse gjør fradrag for hele særtillegget. Fradraget for særtillegg reduseres med pensjonsgrad og medlemstid. Se eksempel 2 del 2 for å se hvordan vi samordner vår uførepensjon med folketrygdens uførepensjon Samordning av alderspensjon Alderspensjonen fra Moss kommunale pensjonskasse skal samordnes med alderspensjonen i folketrygden fra fylte 67 år. Mottar du alderspensjon fra både Moss kommunale pensjonskasse (særaldersgrense) og folketrygden før 67 år skal pensjonene ikke samordnes før ved fylte 67 år. Selve samordningsprinsippene er de samme som ved uførepensjon. Det som kompliserer samordningen av alderspensjonen er det at alderspensjonen fra NAV nå kan tas ut fra 62 år. D.v.s. man kan ta ut alderspensjonen fra NAV og Moss kommunale pensjonskasse på forskjellig tidspunkt. Det som er hovedregelen her er at Moss kommunale pensjonskasse, i likhet med alle andre offentlige/ kommunale pensjonsordninger, ikke skal kompensere for at man velger å ta ut alderspensjonen fra folketrygden før 67 år. Dette innebærer at hvis man velger å ta ut sin alderspensjon fra 62 år fra folketrygden mens man samtidig står i stilling til 67 år skal vi samordne vår alderspensjon som om man tok ut sin alderspensjon fra 67 år. Se eksempel 4 del 2. 27

30 En konsekvens er at dersom du tar ut folketrygd tidligere enn ved fylte 67 år, kan samordningen føre til at samlet pensjon fra folketrygden og Moss kommunale pensjonskasse blir lavere enn 66% av sluttlønn. Det innføres imidlertid en individuell garanti for medlemmer som pr har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år. Det gjelder alle som er født eller tidligere. Denne garantien sikrer en alderspensjon fra pensjonskassen og folketrygden på totalt 66% av pensjonsgrunnlaget (d.v.s. sluttlønn) ved full opptjening. 100 % lønn tjenestepensjonsordningen for dette. Fra skal altså ikke alderspensjonen fra Moss kommunale pensjonskasse samordnes med den reelle alderspensjonen som kommer til utbetaling fra folketrygden men med den alderspensjonen man ville ha fått hvis man hadde arbeidet til 67 år og ventet med å ta ut pensjonen til da. Til deg som har tenkt å arbeide etter fylte 67 år. P.g.a. de nye samordningsreglene gjør vi oppmerksom på at du får mest i pensjon totalt sett dersom du tar ut alderspensjonen i folketrygden og Moss kommunale pensjonskasse samtidig. 66 % av lønn Alderspensjon fra Mkp Alderspensjon fra NAV Hvis du velger å stå i stilling etter fylte 67 år og har full medlemstid skal du være oppmerksom på at man ikke får like mye i tjenestepensjon fra f.eks 70 år enn man ville fått fra tjenestepensjonsordningen hvis man hadde sluttet ved 67 år. Dette gjelder uansett om når man velger å ta alderspensjonen fra Nav. Vi presiserer her at denne garantien gjelder etter levealdersjustering og tidligst ved uttak av alderspensjon ved fylte 67 år. Tar man ut alderspensjon fra folketrygden tidligere kompenserer ikke Hvis du har tenkt til å stå i stilling etter 67 år ber vi om at du tar kontakt med Moss kommunale pensjonskasse slik at vi kan regne på hvilke konsekvenser dette gir. 28

31 11. Oppsatt pensjonsrett Hvis du slutter i stilling med medlemskap i Moss kommunale pensjonskasse og går over i en stilling i privat sektor og har en medlemstid på 3 år eller mer vil du få en såkalt oppsatt pensjonsrett. Hvis du imidlertid fortsetter i annen stilling med rett til medlemskap i offentlig/kommunal pensjonsordning kommer du inn under overføringsavtalen og har fortsatt et aktivt medlemskap. Medlemstiden fra tidligere offentlige/kommunale pensjonsordninger vil dermed bli tillagt medlemsopptjeningen i den nye pensjonsordningen. Vi gjør oppmerksom på at hvis du har oppsatte rettigheter fra flere offentlige/kommunale pensjonsordninger er det den ordningen du sist var medlem av som skal medregne medlemstiden fra tidligere ordninger og utbetale samlet oppsatt pensjon. Utbetaling av oppsatt pensjon Når det kommer til selve utbetalingen av oppsatt pensjon kan man dele denne i to: oppsatt uførepensjon og oppsatt alderspensjon. For å få rett til oppsatt uførepensjon fra pensjonskassen må du ha blitt innvilget en varig uførepensjon i folketrygden. Uføregraden i pensjonskassen følger folketrygdens uføregrad. Den oppsatte uførepensjonen fra Moss kommunale pensjonskasse vil bli samordnet med folketrygdens uførepensjon etter vanlige samordningsregler. jfr kap 10. Når det gjelder utbetaling av oppsatt alderspensjon kommer denne til utbetaling ved stilingens aldersgrense dog senest fra måneden etter fylte 67 år. Hvis man har en særaldersgrense vil man ha rett på en oppsatt alderspensjon fra denne dato. Det er således viktig at man undersøker sin stillings aldergrense når man har en oppsatt pensjonsrett. Alle som har en oppsatt pensjonsrett mottar utmeldingsbrev fra pensjonskassen ved avsluttet medlemskap. Det er viktig å være klar over at du selv må søke om oppsatt pensjon fra Moss kommunale pensjonskasse. Moss kommunale pensjonskasse fanger ikke automatisk opp når du har krav på en oppsatt pensjon. Vennligst ta kontakt med pensjonskassen hvis du lurer på om du har oppsatte rettigheter. Pensjonens størrelse Bruttopensjonen beregnes på følgende måte: 29

32 Pensjonsgrunnlag x 0,66/ 12 måneder x medlemstid/full tid. Den oppsatte pensjonen beregnes av pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget oppreguleres i.h.t. årlig prosentvis økning av grunnbeløpet. Beregningen av full tid når det gjelder en oppsatt pensjonsrett er annerledes enn om man hadde hatt et aktivt medlemskap. Ville medlemmet oppnådd mer enn 30 år frem til stillingens aldersgrense avkortes pensjonen i forhold til hva denne medlemstiden hadde blitt. Full medlemstid kan ikke bli mer enn 40 år. Den oppsatte alderspensjonen skal også levealdersjusteres. Men viktig å være klar over er at den oppsatte alderspensjonen skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Dette innebærer altså at hvis man har en særaldersgrense på 65 år og får utbetalt oppsatt alderspensjon fra denne datoen skal denne ikke levealdersjusteres før ved fylte 67 år. Den oppsatte uførepensjon skal imidlertid ikke levealdersjusteres. Når det kommer til samordningen av en oppsatt alderspensjon skal dette ikke foretas før ved 67 år, uavhengig av om man har tatt ut alderspensjon i folketrygden eller ikke. Se eksempel 7 for beregning av oppsatt alderspensjon. 30

33 12. Anke Hvis man mener at vedtaket eller pensjonsutbetalingen fra Moss kommunale pensjonskasse fortsatt er feil etter korrespondanse/samtale med pensjonskassen kan du klage vedtaket inn for pensjonskassens styre. Ankefristen er 6 uker fra man mottok vedtaksbrevet fra Moss kommunale pensjonskasse. Hvis vedtaket opprettholdes av styret kan saken ankes inn for trygderetten. Vennligst ta kontakt med pensjonskassen når det gjelder fremgangsmåte. 13. Ny regulering av alderspensjon/afp: I dagens ordning er regulering av pensjonen knyttet opp til folketrygdens grunnbeløp og den årlige prosentvise økningen av denne. Det nye nå er at alderspensjon og AFP fra Moss kommunale pensjonskasse fra skal reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75%. Dette gjelder alle uavhengig av hvilket år de er født og om de har tatt ut pensjon før eller etter Dette vil medføre en noe svakere regulering av pensjonen enn tidligere. Det som er viktig å være klar over er at de som tar ut alderspensjon eller AFP fra Moss kommunale pensjonskasse før 67 år, får pensjonsgrunnlaget oppregulert i samsvar med lønnsveksten når de fyller 67 år. Uførepensjon, etterlattepensjon og oppsatte pensjonsrettigheter reguleres med lønnsveksten. Fra 67 år vil imidlertid reguleringen bli den samme som for alderspensjon d.v.s. med lønnsveksten fratrukket 0,75%. 14. Skatt/utbetaling Når man blir innvilget pensjon bør man ta kontakt med skattekontoret og be om et nytt skattekort. Har man kun utbetaling fra Moss Kommunale Pensjonskasse leveres del 1 til lønningskontoret. I andre tilfeller leveres del 2 til lønningskontoret. 31

34 15. Lån Moss kommunale pensjonskasse kan yte lån til medlem av pensjonskassen til boligformål. For nærmere informasjon om retningslinjer for lån og for å få søknadsskjema, se intranett. For ytterligere informasjon kan også Anita Frågodt tlf eller Marita Grimling Følstad tlf kontaktes. 32

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1 Sola kommune 11.mai 2011 1 Innhold Tariffestet kollektiv tjenestepensjon Generelle bestemmelser Pensjonsytelsene Alderspensjon Avtalefestet pensjon (AFP) Regneeksempler 2 Hvem pensjonsordningen omfatter

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

FOR DAGENE SOM KOMMER

FOR DAGENE SOM KOMMER Etterlattepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2

DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2 Innhold DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2 1.1 Etterfølgende medlemskap, alle ytelser 2 Eksempel 1 - Straks begynnende pensjon 2 Eksempel 2 - Oppsatt pensjon 3 b) Opphold i medlemskapet 3 Eksempel 3 - Etterfølgende

Detaljer

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Virkning fra 1. januar 2014 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Grunnlaget for vedtektene Vedtekten gjelder folkevalgte

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE

PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE Vedtekten er vedtatt av bystyret i møte 17.02.99 (sak 74), og endret i møter 14.03.01 (sak 88), 20.03.02 (sak 77), 01.02.06 (sak 26), 17.06.09 (sak 214), 15.12.10 (sak

Detaljer

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak.

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak. Vedtekter Offentlig tjenestepensjon i KLP Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak Utgave 22 Gjelder fra 01.05.2014 Innhold 1. Pensjonsordningens formål og organisasjon.

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Agenda. Pensjon og valgmuligheter MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse

Agenda. Pensjon og valgmuligheter MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER 2018 Pensjon og valgmuligheter Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP Uførepensjon

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Pensjon. Medlemsmøte 04.oktober Christian Bethuelsen

Pensjon. Medlemsmøte 04.oktober Christian Bethuelsen Pensjon Medlemsmøte 04.oktober 2016 Christian Bethuelsen Agenda Pensjonskassen og sparing Medlemskap Ytelser SKP hvem er vi? Pensjonspyramide Egen sparing Tjenestepensjon, offentlig eller privat Folketrygd

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Hva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang

Hva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang PENSJON OG VALGMULIGHETER Møre og Romsdal fylkeskommune 2. Oktober 2017 Torgeir Engebakken og Jon Rodvang Hva påvirker valget Arbeidsplassens betydning Hvordan er det på jobben? Individuelle faktorer Helse

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Rettigheter som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning i DNB

Rettigheter som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning i DNB Rettigheter som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning i DNB Innhold Generell informasjon 3 Medlemskap 4 Alderspensjon 5 Avtalefestet pensjon (AFP) 8 Uførepensjon 9 Etterlattepensjon (ektefelle- og

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE

PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE Vedtekten er vedtatt av bystyret i møte 17.02.99 (sak 74), og endret i møter 14.03.01 (sak 88), 20.03.02 (sak 77), 01.02.06 (sak 26), 17.06.09 (sak 214), 15.12.10 (sak

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO

Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO Kap. 1 Pensjonsordningens formål og organisasjon. Samordning, regulering av aktuelle pensjoner 1-1 Om ordningen Disse vedtekter gjelder tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Alderspensjon og AFP 2

Alderspensjon og AFP 2 Alderspensjon og AFP 2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon

Detaljer

Dersom et medlem dør, kan gjenlevende ektefelle eller registrert partner ha rett på ektefellepensjon fra AIPK.

Dersom et medlem dør, kan gjenlevende ektefelle eller registrert partner ha rett på ektefellepensjon fra AIPK. Ektefellepensjon Søknad om etterlattepensjon Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 Pensjon fra Folketrygden Dersom et medlem dør, kan gjenlevende ektefelle eller registrert partner ha rett på ektefellepensjon

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Særskilte vedtekter PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER

Særskilte vedtekter PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Særskilte vedtekter PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser 4 Kapittel 2 Alderspensjon opptjeningstid fra 1. januar 2014 5 Kapittel 3 Alderspensjon

Detaljer

Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016

Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016 Pensjon i endring Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016 1 Tema i dag Innledning og generelt om pensjon Ny folketrygd Dagens tjenestepensjon (alderspensjon) Dagens avtalefesta pensjon (AFP)

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

FOR DAGENE SOM KOMMER

FOR DAGENE SOM KOMMER Etterlattepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon

Detaljer

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 1

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 1 Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Utgave 1 Gjelder fra 01.01.2014 Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser 3 Kapittel 2 Alderspensjon opptjeningstid fra

Detaljer

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler Informasjonsmøte Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP Uførepensjon Medlemsfordeler Hvem er omfattet? Fast ansatt Før 01.01.74 Forskjellige regler for hver arbeidsgiver. 01.01.74-01.01.78 Minstekrav

Detaljer

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 2

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 2 Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Utgave 2 Gjelder fra 01.01.2015 Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser 3 Kapittel 2 Alderspensjon opptjeningstid fra

Detaljer

Lovvedtak 86. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 360 L ( ), jf. Prop. 107 L ( )

Lovvedtak 86. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 360 L ( ), jf. Prop. 107 L ( ) Lovvedtak 86 (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 360 L (2009 2010), jf. Prop. 107 L (2009 2010) I Stortingets møte 14. juni 2010 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det

Detaljer

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL 28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON...

OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON... DINE RETTIGHETER I OSLO PENSJONSFORSIKRING 2014/2015 OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON...24 BEREGNING AV

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR. 2 21. april 2010 kl. 14.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2010 Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april 2010. For øvrig legger KS følgende til grunn:

Detaljer

Høring Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

Høring Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor ARBEIDSDEPARTEMENTE / ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET M OTTATT 18 JAN 2010 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Pensjonsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200905712-/FH Vår ref.: Dato:

Detaljer

Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov

Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov Lovvedtak 31 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII I Stortingets møte 13. desember 2010 ble det gjort slikt

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN VEDTEKTER LEGEORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 01.01.2015 VEDTATT AV STYRET I PENSJONSKASSEN FOR HELSEFORETAKENE I HOVEDSTADSOMRÅDET

Detaljer

Du har fortsatt rettigheter i KLP

Du har fortsatt rettigheter i KLP Du har fortsatt rettigheter i KLP SELV OM DU ER UTMELDT AV DEN OFFENTLIGE TJENESTEPENSJONSORDNINGEN Dette skjer NÅR DU MELDES UT AV DEN OFFENTLIGE TJENESTEPENSJONSORDNINGEN Når du meldes ut av den offentlige

Detaljer

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN VEDTEKTER LEGEORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetak i hovedstadsområdet 2/23 Gjeldende fra 3/23 1 Legeordningens formål og organisasjon... 4 2 Legeordningens omfang... 5

Detaljer

Innledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu

Innledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu Innledning Angrepene på offentlig tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon Mandag 10/5 2010 Stein Stugu Viktigste innvendinger til høringsutkastet, hva skjedde? Pensjonsgrunnlag skal oppreguleres med

Detaljer

Vedtekter for offentlig tjenestepensjon

Vedtekter for offentlig tjenestepensjon Vedtekter for offentlig tjenestepensjon FELLESORDNINGEN FOR FYLKESKOMMUNER, HELSEFORETAK, KOMMUNER OG BEDRIFTER Innhold 1. Pensjonsordningens formål 6 2. Hvem pensjonsordningen omfatter 8 3. Unntak fra

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til endring i lov om Statens pensjonskasse 28 andre ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv 11 andre ledd og lov om pensjonsordning for

Detaljer

Attførings-/ uførepensjon

Attførings-/ uførepensjon Attførings-/ uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Kort om KLP KLP er et av Norges største livsforsikringsselskap med offentlige tjenestepensjoner som spesialfelt. De fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak

Detaljer

VEDTEKTER FELLESORDNINGEN

VEDTEKTER FELLESORDNINGEN VEDTEKTER FELLESORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 01.01.2015 VEDTATT AV STYRET I PENSJONSKASSEN FOR HELSEFORETAKENE I HOVEDSTADSOMRÅDET

Detaljer

Attførings-/ uførepensjon

Attførings-/ uførepensjon Attførings-/ uførepensjon 1 FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Kort om KLP 5 Hovedprinsipper 6 Folketrygden og tjenestepensjon 6 Pensjonsnivå ved full opptjening 6 Samordning 6 Grunnbeløp (G) 7 Rett til attføringspensjon

Detaljer

Det er klokt å tenke pensjon 1963

Det er klokt å tenke pensjon 1963 nær NAV alderspensjon 62 pensjonsalder 60 særaldersgrense nøktern 65 nyttig folketrygden AFP uførepensjon aldersgrense Det er klokt å tenke pensjon Informasjon for deg som er født 1963 eller senere Din

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

NAV Pensjon Informasjonsmøter Filippinene og Thailand

NAV Pensjon Informasjonsmøter Filippinene og Thailand Februar 2016 NAV Pensjon Informasjonsmøter Filippinene og Thailand Lisbeth Bergan og Pia-Suzann Skulevold NAV Pensjon hvem er vi? NAV Pensjon forvalter disse ytelsene fra folketrygden; - Alderspensjon

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01.

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01. Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter Utgave 8 Gjelder fra 01.01.2011 Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner 2 Innhold 1. Omfang 4 2. Pensjonsgrunnlaget 4 3.

Detaljer

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret

Detaljer

Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense

Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense Notat 14. februar 2019 Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense 1 Innledning og hovedpunkter Partene Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,

Detaljer

Vedtekter. Pensjonsordningen for sykehusleger og AFP for sykehuslegene. Utgave 2

Vedtekter. Pensjonsordningen for sykehusleger og AFP for sykehuslegene. Utgave 2 Vedtekter Pensjonsordningen for sykehusleger og AFP for sykehuslegene Utgave 2 Gjelder fra 01.04.2013 Innhold Del 1 Vedtekter for Pensjonsordningen for sykehusleger 3 Kap. 1 Pensjonsordningens formål og

Detaljer

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak.

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak. Vedtekter Offentlig tjenestepensjon i KLP Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak Utgave 20 Gjelder fra 01.01.2011 Innhold 1. Pensjonsordningens formål og organisasjon.

Detaljer

PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA

PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: rådgiver Arkiv: 084 Arkivsaksnr.: 14/261-2 PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA 1.1.14 Ferdigbehandles i: Kommunestyret. Saksdokumenter: - Brev dat. 31.10.13 fra

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Uførepensjon. Uførepensjonen kommer først til utbetaling etter at du har vært sykemeldt i 1 år.

Uførepensjon. Uførepensjonen kommer først til utbetaling etter at du har vært sykemeldt i 1 år. Uførepensjon Uførepensjon egenerklæring Uførepensjon arbeidsgivererklæring Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 Pensjon fra Folketrygden Uførepensjon kan være aktuelt dersom du pga. sykdom eller skade

Detaljer

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak.

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak. Vedtekter Offentlig tjenestepensjon i KLP Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak Utgave 21 Gjelder fra 01.04.2013 Innhold 1. Pensjonsordningens formål og organisasjon.

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Pensjonsvedtekter for Sporveien er vedtatt av Styret 21.11.2014 og gjelder fra vedtaksdato med unntak av kapittel 6 som gjelder fra 1.1.2015.

Pensjonsvedtekter for Sporveien er vedtatt av Styret 21.11.2014 og gjelder fra vedtaksdato med unntak av kapittel 6 som gjelder fra 1.1.2015. PENSJONSVEDTEKTER FOR SPORVEIEN OSLO AS Vedtekten gjelder for Sporveien Oslo AS, Sporveien Trikken AS og Sporveien T-banen AS, i pensjonsvedtekten omtalt under fellesbetegnelsen Sporveien eller arbeidsgiver.

Detaljer