Attførings-/ uførepensjon

Transkript

1 Attførings-/ uførepensjon

2 FOR DAGENE SOM KOMMER

3 Kort om KLP KLP er et av Norges største livsforsikringsselskap med offentlige tjenestepensjoner som spesialfelt. De fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak har pensjonsordning for sine ansatte i KLP. Det samme gjelder en rekke offentlige bedrifter. I 2011 er det ca medlemmer av pensjonsordningene. På grunnlag av eget pensjonsinnskudd og premiebetaling fra arbeidsgiver, opptjener de rett til alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. Ca personer mottar i dag pensjon fra KLP. Mange arbeidsgivere har også gruppelivsforsikring og ulykkes-/yrkesskadeforsikring for sine ansatte i KLP. KLP har også mange andre gode tilbud innen sparing, lån og forsikringer. Ønsker du å lese mer om KLP kan du gå inn på Ved å gå inn på denne hjemmesiden, kan medlemmer logge seg inn på Min Side Pensjon og kontrollere pensjonsopptjeningen sin eller beregne sin fremtidige pensjon ut fra forskjellige alternativ. Andre opplysninger kan du få ved å ringe KLPs kundesenter: Sentralbord i Oslo har telefonnummer Kundesenteret i Bergen har telefonnummer

4 Innhold Kort om KLP 1 Hovedprinsipper 4 Regelverk 4 Samordning 4 Pensjonsnivå ved full opptjening 5 Grunnbeløp (G) 5 Hvordan søke om attførings/uførepensjon? 6 Rett til attføringspensjon eller uførepensjon 6 Vilkår og tidspunkt for utbetaling 6 Hva er forskjellen på attføringspensjon og uførepensjon? 7 Uførhet som ikke gir rett til pensjon - karensregler 7 Hva får jeg i pensjon? 8 Pensjonsprosenten 8 Pensjonsgrunnlaget 8 Medlemstiden 8 Medlemstid i andre tjenestepensjonsordninger 9 Deltid/varierende stillingsprosent 9 Uføregraden 9 Barnetillegg 9 Arbeid ved siden av attførings-/uførepensjon 10 Endring i helsetilstand eller arbeidsinntekt 10 Inntekter fra tidligere/samme arbeidsgiver eller fra en annen arbeidsgiver som medfører medlemskap i KLP eller i en annen offentlig tjenestepensjonsordning 10 2

5 Inntekter fra andre arbeidsgivere (friinntekt) 11 Årlig friinntekt beregnes slik: 11 Friinntekten overstiges - konsekvenser for uføregrad og medlemskap 11 Folketrygden og KLP har ulike regler for friinntekt 12 Arbeidforsøk - hvilende pensjonsrett 12 Når opphører attførings-/uførepensjonen? 13 Friskmeldt eller ny/økt stilling 13 Overgang til alderspensjon 13 Hvordan blir skatten? 13 Særfradrag 13 Skattebegrensningsregelen 13 Lavere trygdeavgift 14 Netto pensjonsinntekt i forhold til netto arbeidsinntekt 14 Forskuddstrekk av skatt 14 Er det lenge siden du var medlem av en pensjonsordning i KLP? 15 Mer om andre offentlige pensjonsordninger 16 Hvilke ankemuligheter finnes? 16 Pensjonsordbok noen ord og uttrykk 17 KLP har også andre brosjyrer du kan be om å få tilsendt 20 Brosjyren er oppdatert etter dagens regelverk. Nye tilpasninger til folketrygdens pensjonsreform vil komme. For å lese mer om endringene som følge av pensjonsreformen, gå inn på 3

6 Hovedprinsipper Regelverk Her er en oversikt over hvilke regelverk som gjelder for de ulike pensjonsordningene i KLP: KLPs fellesordninger: Vedtekter for offentlig tjenestepensjon i KLP. Pensjonsordningen for sykehusleger: Vedtekter for pensjonsordningen for sykehusleger. Sykepleierpensjonsordningen: Lov om pensjonsordning for sykepleiere. Pensjonsordningen for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner: Tillegg til vedtekter for offentlig tjenestepensjon i KLP. Pensjonsordningene i KLP er basert på tariffavtalen i kommunal sektor og er regulert av forskrifter for kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger. Pensjonsordningene er også underlagt lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og lov om forsikringsavtaler. Den enkelte arbeidsgiver og KLP inngår avtale om tilslutning til pensjonsordningen og dermed også til vedtektene. Samordning Hvis medlemmet samtidig har rett til pensjon fra KLP og en pensjon eller ytelse fra folketrygden, skal disse samordnes. Det betyr at pensjonen/ytelsen fra folketrygden utbetales i sin helhet, mens pensjonen fra KLP reduseres. Beløpet pensjonen reduseres med, kalles «samordningsfradrag». Beløpet vi kommer fram til etter samordning, er den årlige pensjon fra KLP. Hvis det ikke utbetales noe fra folketrygden, utbetales hele pensjonen fra KLP. 4

7 40 20 Pensjonsnivå ved full opptjening Fast lønn 100% 66% Folketrygden 60 KLP Grunnbeløp (G) Folketrygdens ytelser er bygget opp rundt et grunnbeløp, ofte forkortet til «G». Grunnbeløpet (G) oppjusteres 1. mai hvert år av Stortinget etter forventet lønnsutvikling i samfunnet. Pensjonen fra KLP og folketrygden reguleres hvert år med samme prosent som G er økt med. Dette sikrer KLP-medlemmer verdifaste pensjoner som følger inntektsutviklingen i samfunnet. Grunnbeløpet i folketrygden er kroner fra Fra ble det innført ny regulering for alderspensjon, men uførepensjon reguleres fortsatt som før. 5

8 Hvordan søke om attførings-/ uførepensjon? Arbeidsgiver skal fylle ut søknadsskjema i samarbeid med deg. Skjemaet sendes KLP fortrinnsvis via internett. Dersom det ikke er mulig benytte internett, kan papirskjema brukes. Søknadsskjemaet inneholder kun opplysninger om ditt medlemsforhold, lønn, stilling, medlemstid osv, samt sykemeldingsperioder. Hvis KLP trenger opplysninger om din sykdom eller lignende, vil vi ta kontakt med deg direkte. Søknaden bør være mottatt i KLP ca. 1 måned før lønnsopphør (evt. sykepengeopphør). Når søknaden er avgjort, vil melding bli sendt både søker og arbeidsgiver. Dersom søknaden er kommet inn til riktig tid, vil første utbetaling normalt skje ca. den 20. i måneden etter lønnsopphør. Behandlingstiden i KLP er imidlertid også avhengig av at NAV- har behandlet din søknad om ytelser som arbeidsufør. Utbetaling vil derfor først skje når vi har mottatt melding fra NAV- om ytelser derfra. Etter pensjonsordningens regler skal det ved vurdering av det medisinske grunnlaget for å innvilge attføringspensjon eller uførepensjon, benyttes det samme sykdomsbegrepet som folketrygden bruker. Hvis det er innvilget ytelser fra folketrygden, innvilger normalt også KLP pensjon. Rett til attføringspensjon eller uførepensjon Vilkår og tidspunkt for utbetaling Attføringspensjonen eller uførepensjon fra KLP ytes til den som blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, og som på grunn av arbeidsuførheten har et inntektstap. Det kan innvilges hel eller delvis pensjon, avhengig av om du er helt eller delvis ute av stand til å ha inntektsgivende arbeid. 6

9 Pensjonen utbetales fra det tidspunkt lønn og sykepenger blir redusert eller stoppet. I praksis betyr dette at pensjonen vanligvis blir utbetalt først etter at uførheten har vart i ca. 1 år. Det nærmere tidspunkt for utbetaling er avhengig av at NAV har behandlet din søknad om ytelser som arbeidsufør. Hva er forskjellen på attføringspensjon og uførepensjon? Det er ikke et krav i KLP at uførheten skal være varig. KLP innvilger attføringspensjon når folketrygden innvilger arbeidsavklaringspenger. Dersom folketrygden innvilger uførepensjon, får medlemmet det samme fra KLP. Til de som har for lav uføregrad til å få utbetalt noe fra folketrygden kan KLP innvilge attføringspensjon. Denne blir i så fall ikke samordnet. Attføringspensjon og uførepensjon fra KLP innvilges og beregnes etter samme regler. Uførhet som ikke gir rett til pensjon - karensregler Arbeidsuførhet gir ikke alltid rett til pensjon fra KLP. Dette har sammenheng med at det ved innmelding i KLP ikke kreves legeerklæring eller helseattest, i motsetning til ved individuelle pensjonsforsikringsavtaler hvor dette er et krav. Uførhet som inntrer innen 2 år etter innmeldingen og som skyldes sykdom eller lyte man led av ved innmeldingen, gir ikke rett til pensjon. Dette gjelder dersom arbeidstakeren kjente til sykdommen eller lytet ved innmeldingen. Tilsvarende begrensning gjelder ved lønnsøkning eller økning i stillingsprosent. 7

10 Hva får jeg i pensjon? Pensjonens størrelse er avhengig av: Pensjonsprosenten Pensjonsgrunnlaget Medlemstiden Stillingsprosenten Uføregraden Pensjonsprosenten Full attføringspensjon og uførepensjon utgjør 66% av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen fra KLP samordnes blant annet med ytelser fra folketrygden. Folketrygden utbetales alltid i sin helhet, slik at det er tjenestepensjonen som reduseres. Pensjonsgrunnlaget Pensjonsgrunnlag er fast lønn og eventuell pensjonsgivende tilleggslønn. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Lønn utover 12 G medregnes ikke. OBS! I folketrygden medregnes all lønn opptil 6 G som pensjonsgivende, og lønn mellom 6 og 12 G medregnes bare med 1/3. KLP kompenserer for denne forskjellen ved å utbetale en tilsvarende større del til pensjonister som får uførepensjon både fra folketrygden og KLP. Medlemstiden Medlemstid er de årene du har vært medlem av pensjonsordningen. For attføringspensjonister og uførepensjonister regnes også tiden som gjenstår fram til aldersgrensen som medlemstid. For å få full pensjon må medlemstiden være 30 år eller mer. Pensjonen reduseres med 1/30 for hvert år du mangler på 30 år. Hvis du blir meldt inn i pensjonsordningen når du er 37 år og har 65 års aldersgrense, vil du altså være sikret 28/30 av full pensjon (65-37 = 28). Dette gjelder enten du blir ufør etter å ha vært medlem i 3 år eller i 20 år. 8

11 Medlemstid i andre tjenestepensjonsordninger Hvis du tidligere har vært medlem av Statens Pensjonskasse eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, vil denne medlemstiden bli lagt til medlemstiden i KLP. Dette gjøres først når pensjonen skal beregnes. Hele pensjonen vil så bli utbetalt fra KLP. Deltid/varierende stillingsprosent Hovedregelen er at pensjonen skal beregnes på grunnlag av stillingsprosenten du hadde på uføretidspunktet. Ekstravakter som det ikke er betalt overtid for skal telle med. Gjennomsnittlig stillingsprosent beregnes da for hvert kvartal. Det er stillingsprosenten siste kvartal før du ble ufør som skal brukes. Dersom gjennomsnittet av tidligere stillingsprosenter er høyere enn stillingsprosenten på uføretidspunktet, vil du få pensjonen beregnet etter den gjennomsnittlige stillingsprosenten. Ved beregning av gjennomsnittlig stillingsprosent, regner vi også med fremtidig medlemstid. Denne beregnes ut fra den stillingsprosenten du har når du blir ufør, og helt frem til du når aldersgrensen. For de med mer enn 30 års medlemstid ser vi bort fra tiden med lavest stillingsprosent. Uføregraden Uføregraden i KLP retter seg hele tiden etter hvilket inntektstap du har som følge av arbeidsuførhet. Dersom du som følge av sykdom eller skade er helt ute av stand til å fortsette i din stilling, og du heller ikke er i stand til å skaffe deg inntekter ved annet egnet arbeid, vil uføregraden bli satt til 100%. Dersom du har en del av arbeidsevnen i behold, vil uføregraden bli fastsatt i forhold til den reduksjon av inntekten som sykdommen eller skaden har medført. Kan du fortsette f.eks. i halvparten av den stilling du hadde fra før, vil uføregraden bli satt til 50%. Det samme gjelder selv om du må fratre stillingen helt, dersom du er i stand til å oppnå halvparten av din tidligere inntekt ved annet egnet arbeid. Barnetillegg Pensjonister som har barn under 18 år, får utbetalt barnetillegg. Dette utgjør 10% av pensjonen før samordning for hvert barn. Pensjonen inkludert tillegg for barna kan likevel ikke overstige 90% av pensjonsgrunnlaget, eventuelt redusert med uføregrad og medlemstid. 9

12 Arbeid ved siden av attførings-/uførepensjon Endring i helsetilstand eller arbeidsinntekt Skjer det endring i din helsetilstand, stilling eller arbeidsinntekt, har du plikt til å melde fra til KLP skriftlig. Du er innvilget pensjon fordi du på grunn av sykdom eller skade, ikke lenger kan fortsette i, eller må redusere din stilling. Dersom inntekten endres etter at du er innvilget pensjon skal uføregraden i utgangspunktet endres i samsvar med dette. Normal inntektsøkning skal likevel ikke medføre endring av uføregraden. For mye utbetalt pensjon må tilbakebetales til KLP. Inntekter fra tidligere/samme arbeidsgiver eller fra annen arbeidsgiver som medfører medlemskap i KLP eller i annen offentlig tjenestepensjonsordning For at din pensjon til enhver tid skal være riktig, må du snarest gi beskjed til KLP i følgende tilfeller: Fast endring av stilling i form av høyere eller lavere deltid. Ny stilling hos samme eller annen offentlig arbeidsgiver som medfører høyere lønn Bortfall eller økning av tilleggslønn. Ekstravakter Ved tilfeldig ekstra arbeid skal justering av pensjonen foretas for hvert kvartal. Det er viktig at du gir KLP skriftlig melding om hvor mye du antar du skal jobbe. Hvis det viser seg at du har jobbet mer eller mindre enn du selv anslo, må du gi beskjed til KLP om dette i ettertid. KLP vil da rette pensjonen og etterbetale eller kreve tilbakebetalt for mye utbetalt pensjon. Dersom ekstraarbeidet endres eller opphører, må du på nytt sende skriftlig melding til KLP, slik at pensjonen kan justeres i henhold til dette. 10

13 Inntekter fra andre arbeidsgivere (friinntekt) Uførepensjonister kan i enkelte tilfeller ha en viss årlig arbeidsinntekt uten at pensjonen påvirkes. Slik friinntekt er imidlertid knyttet til arbeid som ikke gir rett til medlemskap i KLP eller andre offentlige pensjonsordninger. Ordningen med friinntekt i tillegg til hel eller delvis uførepensjon gjelder bare pensjonister som har uførepensjon fra KLP og uførepensjon fra folketrygden. Ordningen gjelder altså ikke mottakere av attføringspensjon fra KLP og arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Årlig friinntekt beregnes slik: Folketrygdens grunnbeløp x uføregrad x deltid før sykmelding. Eksempel: 50% uførepensjon 70% stilling Friinntekten beregnes slik: x 50% x 70% = Årlig tillatt arbeidsinntekt er således kr i tillegg til den 35% friske stillingen (70% x 50%) som det allerede er tatt hensyn til ved fastsettelse av uføregraden. Friinntekten overstiges - konsekvenser for uføregrad og medlemskap Friinntekten kan i utgangspunktet tjenes opp når som helst i løpet av et kalenderår. Dersom arbeidsinntekten overstiger friinntekten, reduseres pensjonen for hele arbeidsinntekten. Etter reglene er man da delvis «friskmeldt», og får pensjonen beregnet etter en lavere uføregrad. Den stillingsstørrelsen du hadde på uføretidspunket ble ved fastsettelsen av pensjonen medregnet fram til aldersgrensen for stillingen din. Ved delvis friskmelding blir du utmeldt av KLP for denne delen. Det blir da beregnet ny stillingsstørrelse fra friskmeldingstidspunktet og fram til aldersgrensen. Denne stillingsstørrelsen, som er lavere enn den du hadde da du ble syk, medfører at din framtidige alderspensjon blir lavere. 11

14 Ta kontakt med oss dersom du er du usikker på hvor mye du kan tjene ved siden av din pensjon. Folketrygden og KLP har ulike regler for friinntekt Folketrygden har egne regler for hvor høy arbeidsinntekt du kan ha før det berører ytelsene derfra. Ta kontakt med NAVfor nærmere opplysninger. Ettersom folketrygden og KLP har ulike regler for friinntekt, kan dette medføre at pensjonen fra KLP skal reduseres selv om pensjonen fra folketrygden ikke reduseres. Arbeidsforsøk hvilende pensjonsrett Dersom du har fått redusert din pensjon fra KLP som følge av økt arbeid eller inntekt, vil du kunne ha mulighet til å få tilbake din opprinnelige pensjon på et senere tidspunkt. Dette kalles arbeidsforsøk, og er et ledd i vårt attføringsarbeid. Under arbeidsforsøket har du såkalt hvilende pensjonsrett. Hvilende pensjonsrett betyr at du får tilbake din tidligere pensjon uten ny søknad, dersom arbeidsforsøket mislykkes. Har du avtale med NAV om hvilende pensjonsrett, vil du få hvilende pensjonsrett fra KLP begrenset til 3 år. Har du ikke avtale med NAV under arbeidsforsøket, gir KLP hvilende pensjonsrett i inntil 1 år. Ta kontakt med arbeidsgiver eller KLP for ytterligere informasjon om arbeidsforsøk/hvilende pensjonsrett. 12

15 Når opphører attførings-/ uførepensjonen? Friskmeldt eller ny/økt stilling Hvis du er innvilget attføringspensjon eller uførepensjon er dette som kompensasjon fordi du på grunn av sykdom eller skade ikke lenger kan fortsette i, eller må redusere din stilling. Dersom du blir frisk og ikke lenger oppfyller de medisinske betingelser for å motta pensjon, opphører retten til pensjon. Dersom du har en ytelse fra folketrygden og denne opphører av andre årsaker enn friskmelding, vil dette normalt medføre at også ytelsen fra KLP opphører. Dersom du mener du kan ha rett til videre pensjon fra KLP, må du eventuelt søke om dette. Overgang til alderspensjon Pensjonen opphører senest når du når aldersgrensen. Dersom pensjonen skal avløses av alderspensjon, skjer dette automatisk når aldersgrensen nås. Det er derfor ikke nødvendig å søke om alderspensjon hvis du er innvilget attførings-/uførepensjon fra KLP. Dersom du har vært delvis ufør og ønsker å fratre helt, må du likevel søke om alderspensjon for den delen du da fratrer. Hvordan blir skatten? Særfradrag Den som mottar tilnærmet full uførepensjon, kan ha rett til særfradrag i kommune- og fellesskatten. Ta kontakt med ligningskontoret i din kommune for opplysninger om dette. Skattebegrensningsregelen Uførepensjonister som har rett til fullt særfradrag, slipper å betale skatt for inntekt under bestemte minstegrenser. Dersom inntekten overstiger disse skattefrie inntektsgrensene, skal det betales skatt av hele inntekten. 13

16 Denne skattebegrensningsregelen gjelder ikke de som mottar arbeidsavklaringspenger. Ta kontakt med ligningskontoret i din kommune for opplysninger om dette. Lavere trygdeavgift For pensjonsutbetalinger er trygdeavgiften 4,7% mot 7,8% for lønnsinntekt. Dette gjelder også for attføringspensjon og uførepensjon fra KLP, men ikke folketrygdens arbeidsavklaringspenger. Forskuddstrekk av skatt KLP trekker skatt i den månedlige pensjonsutbetalingen, unntatt i desember som er skattefri. 14

17 Er det lenge siden du var medlem av en pensjonsordning i KLP? Hvis du tidligere har vært medlem i KLP, kan du ha rett til uførepensjon dersom du til sammen har en medlemstid på minst 3 år i KLP og i eventuelle andre pensjonsordninger som går inn under overføringsavtalen. Dette kalles oppsatt pensjon. Denne tilstås når du er innvilget uførepensjon i folketrygden. Dersom du mottar arbeidsavklaringspenger fyller du ikke vilkårene for en oppsatt uførepensjon fra KLP. Dersom du blir innmeldt en annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen har du ikke lenger rett til oppsatt uførepensjon fra KLP. Samlet pensjon skal da eventuelt utbetales fra den siste pensjonsordningen du har vært medlem av. For oppsatte pensjoner gjelder egne regler for hva som regnes som full medlemstid. Full medlemstid ved ordinære pensjoner er 30 år. For de fleste oppsatte pensjoner regnes den tid en kunne fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen som full medlemstid. Det kreves da minimum 30 år og maksimum 40 år. Pensjonsgrunnlaget (ofte lik sluttlønnen) vil bli regulert i takt med grunnbeløpet fra den dagen du sluttet i stillingen, og frem til pensjonen skal utbetales. 15

18 Mer om andre offentlige pensjonsordninger Mange skifter arbeidsgiver, og dermed pensjonsordning, flere ganger i løpet av sin yrkesaktive tid. Det er inngått en avtale om overføring av offentlige tjenestepensjonsrettigheter, der blant andre Statens Pensjonskasse, KLP, Storebrand, Vital og de selvstendige pensjonskassene er avtaleparter. Takket være denne overføringsavtalen taper du ikke pensjonsmessig på å skifte arbeidsgiver innen offentlig sektor. Søknad om pensjon skal sendes til den pensjonsordningen som du sist var medlem av. På søknadsskjemaet må du oppgi om du har vært medlem i andre pensjonsordninger (for eksempel Statens Pensjonskasse eller andre kommunale pensjonsordninger). Den pensjonsordningen som du søker pensjon fra, tar så kontakt med de andre pensjonsordningene og innhenter opplysninger om medlemsskapet ditt. Pensjonen vil bli beregnet ut fra den samlede medlemstiden i de forskjellige pensjonsordningene, og ut fra det pensjonsgrunnlaget du har når du går av med pensjon. Hele pensjonen blir utbetalt fra den pensjonsordningen du sist var medlem i. Dersom du har vært medlem av en pensjonsordning gjennom ansettelse i privat næringsliv, vil pensjonen derfra som hovedregel bli beregnet og utbetalt separat. Søknaden må rettes mot den private pensjonsordningen. Hvilke ankemuligheter finnes? KLP gjør sitt beste for å gi riktige pensjonsoppgjør. Dersom du likevel mener at pensjonen er fastsatt i strid med gjeldende regler, kan du anke vedtaket til Trygderetten. KLP vil da se på saken din på nytt. Dersom vi etter dette fortsatt mener vårt vedtak er riktig, vil saken bli forberedt av KLP og oversendt Trygderetten for avgjørelse. I motsatt fall vil KLP gi deg medhold i din anke og gjøre om det påankede vedtaket. 16

19 Trygderetten er en statlig ankeinstitusjon opprettet spesielt for å behandle blant annet pensjonssaker. KLP kan gi deg nærmere opplysninger om hvordan du bør gå frem ved anke. Pensjonsordbok noen ord og uttrykk Aldersgrense Den alderen da du har rett og plikt til å fratre stillingen med alderspensjon. 70 år er den alminnelige aldersgrensen. For enkelte stillinger er det fastsatt lavere aldersgrense (særaldersgrense). Gradert attførings-/ uførepensjon Dette kan være aktuelt dersom du arbeider i en deltidstilling eller en lavere lønnet stilling etter at du ble sykmeldt. Grunnbeløp (G) Grunnbeløpet i folketrygden. Se nærmere om dette under overskriften «Hovedprinsipper». G-regulering Pensjonene og de oppsatte rettighetene økes hvert år i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Dette sikrer opprettholdelse av kjøpekraften og en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive. Grunnpensjon En del av pensjonen fra folketrygden. For gift/samboende pensjonist som har en ektefelle/samboer som mottar pensjonsytelser fra folketrygden, eller har inntekt større enn 2 x G, vil grunnpensjon være lik 85% av grunnbeløpet. For andre er full grunnpensjon lik grunnbeløpet. Medlemstid Medlemstid = pensjonsgivende tjenestetid. 17

20 Offentlig tjenestepensjonsordning Tjenestepensjonsordning i KLP, Statens Pensjonskasse og de kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene. Kommunale tjenestepensjonsordninger i andre private forsikringsselskap regnes også som offentlige tjenestepensjonsordninger. Oppsatt pensjon Rett til en framtidig pensjonsutbetaling for medlemmer som har vært medlem i KLP, men som har sluttet før de kunne få pensjon. En må ha opptjent en samlet medlemstid i offentlige tjenestepensjonsordninger på minst 3 år for å ha rett til oppsatt pensjon. Overføringsavtalen En avtale mellom bl.a. KLP, Statens Pensjonskasse og de frittstående kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene om felles beregning og utbetaling av pensjon. Andre private forsikringsselskap som forvalter offentlige tjenestepensjonsordninger er også parter i avtalen. Pensjonsgrunnlag Den faste lønnen og eventuelle pensjonsgivende tillegg. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Det tas hensyn til deltid. Lønn utover 12 G medregnes ikke. Pensjonspoeng En viktig faktor ved beregning av tilleggspensjonen fra folketrygden. Pensjonspoeng i folketrygden fastsettes hvert år ut fra årsinntekten og grunnbeløpet for det samme året. Gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene utgjør sluttpoengtallet som brukes ved beregning av tilleggspensjon. Pensjonsgivende tjenestetid Medlemstid i pensjonsordningen - dvs. den tiden det er betalt premie for. For å få full pensjon må en ha opptjent en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år. Ved attførings-/uførepensjon medregnes også tiden fram til aldersgrensen som pensjonsgivende tjenestetid. 18

21 Samordning Pensjonen fra KLP og andre offentlige pensjonsordninger samordnes blant annet med ytelser fra folketrygden. Folketrygden utbetales alltid i sin helhet, slik at det er tjenestepensjonen som reduseres. Stillingsprosent Det er den deltiden du er forsikret for. Evt. ekstraarbeid med timelønn skal være med. Overtid regnes ikke med. Særtillegg Ytelse som utgjør en del av pensjonen (minstepensjonen) fra folketrygden for dem som har opptjent liten eller ingen tilleggspensjon. Dette gjelder f.eks. hjemmeværende, de som kun har vært noen få år i arbeidslivet og deltidsansatte med lav lønn. Fra erstattes særtillegg av garantitillegg. Tilleggspensjon Ytelsen er i tillegg til grunnpensjonen en del av uførepensjonen fra folketrygden. Se også under Pensjonspoeng. Tilleggslønn Tilleggslønn kompenserer for ubekvem arbeidstid, og utbetales for enkelte yrkesgrupper i tillegg til hovedlønn. Eksempler er lørdags- og søndagstillegg, samt kvelds- og nattillegg. Tilleggslønn er pensjonsgivende på lik linje med hovedlønnen. Tilleggslønn skal fastsettes på årsbasis og utbetales med samme beløp hver måned. Det er bare faste varige tillegg som kan omgjøres til tilleggslønn. Tillegg som gis i forbindelse med ekstravakter faller derfor utenfor, og er ikke pensjonsgivende i KLP. 19

22 KLP har også andre brosjyrer du kan be om å få tilsendt, f.eks.: Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Alderspensjon/AFP Etterlattepensjon Gruppelivsforsikring/forsikringsvilkår Tilleggsforsikring for ektefelle/samboer Tilleggsforsikring for uførekapital Individuell fortsettelsesforsikring Ulykkes-/yrkesskadeforsikring/forsikringsvilkår Gjeldsgruppelivsforsikring/forsikringsvilkår Du kan ringe eller gå inn på vår internettside 20

23

24 Attførings-/ uførepensjon Kommunal Landspensjonskasse Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo E-post: Hovedkontor Dronning Eufemias gate 10 Oslo Tlf: Faks: Regionskontor Vågsallmenningen 16 Bergen Tlf: Faks: Bl. nr. F-014, opplag 5000, juni Med forbehold om endringer og trykkfeil. Ansvarlige investeringer KLP er en ansvarlig investor og eier som tar miljømessige og sosiale hensyn når vi investerer. Jevnlig kontrollerer vi at investeringene våre ikke bryter med etiske minimumskrav. Vi forsøker også å påvirke virksomhetene vi investerer i, andre interessenter og samfunnet vårt, for å skape en mer bærekraftig utvikling. Denne tankegangen tror vi er til det beste for langsiktig verdiskapning.