Saknr. 16/880-1 Saksbehandler: Kristian Reinfjord Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ser det som viktig å videreføre pilotprosjektet Grøntlager i skog i 2016. Satsingen er i samsvar med vedtatt fylkesdelplan for kulturminner og i tråd med målsettinger i regional planstrategi. Samtidig bidrar satsingen til å oppfylle og realisere viktige mål og innsatsområder i Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016. 2. Fylkesrådet vil fremheve prosjektets overføringsverdi og bidrag til tverrfaglig nettverksbygging samt verdiskaping. 3. I samsvar med Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjettet 2016 fordeler Fylkesrådet kr 75.000 til videreføring av prosjektet. Beløpet på kr 75 000.- belastes Fylkesdirektørens budsjettområde 11608 4209 2904 Verdiskaping - Grøntlager i skog. Posten er dermed redusert til kr. 120 100.- Vedlegg:
-Tilsagnsbrev fra Riksantikvaren, Verdiskaping på kulturminneområdet 2015, Grøntlager skog Tømmer for restaureringsarbeider, Hedmark fylke. Tildeling av tilskudd 8.5.2015 -Søknad fra Hedmark fylkeskommune om midler til verdiskaping på kulturminneområdet datert 2.2.2015 Hamar, 01.02.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - Videreføring i 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Verdiskapingsprosjektet Grøntlager i skog ble igangsatt som et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune ved kulturminneavdelingen, Høyskolen i Hedmark avdeling Evenstad og Romedal Allmenning i 2015. For å utløse tilskudd fra Riksantikvarens verdiskapingsprogram prioriterte fylkesrådet 75 000.- til prosjektet. Grøntlager i skog tilrettelegger for at kvalitetsvirke skal kunne plukkes på rot i skogen av tradisjonshåndverker til øremerkede restaureringer av fredete og verneverdige bygninger. Videre muliggjør prosjektet etterlevelse av krav om prosessuell autentisitet i restaureringsprosjekter, samtidig som tradisjonelle håndverksteknikker og materialkunnskap ivaretas og videreføres. I kulturminneforvaltningen har det i senere tid vært økende fokus på håndverksteknikkene og materialforståelsen, og Grøntlager i skog bidrar til å imøtekomme dagens utfordringer. For etablering av en videre ordning og videreføring av aktiviteter startet opp i 2015 videreføres prosjektet i 2016. Dette er i samsvar med vedtak fattet i mars..sak 14/9854- Saksopplysninger fakta Antikvarisk restaurering krever håndverkere med kunnskap innen tradisjonelle håndverksteknikker. En annen vesentlig del er tilgang på godt og riktig virke, bearbeidet på riktig måte til istandsetting av gammel bebyggelse. På landsbasis har det vist seg å være vanskelig å fremskaffe kalitetsvirke til enkelte restaureringsprosjekter. En spørring blant restaureringshåndverkere viser at det er utfordrende å finne rett virke til rett jobb. For å kunne etterkomme antikvariske krav om prosessuell autentisitet i restaureringsprosjekter er det ønskelig å følge treet hele veien fra skog til vegg. Dette innebærer at håndverker blinker ut riktig virke i skogen, feller det og barker det for hånd, for så å bearbeide stokkene på bygdesaga for ønskete dimensjoner. Hedmark og Opplands strategi for skog- og tresektoren 2013 2016 vektlegger at Innlandet skal ivareta miljøverdiene i skogbruket. Hovedmålet i strategien er at: «skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskapning i Innlandet, og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen miljø». Hedmark fylkeskommune mener at å øremerke tømmer og virke til restaureringsprosjekter er med på å realisere skogstrategien. Dette er mål som videreføres i Nasjonal skogpolitikk hvor det tilrettelegges for å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet (St. Meld. Nr. 9 2011-2012). Stortingsmeldingen legger også til rette for «en mer målrettet miljøinnsats i skogbruket, herunder
å styrke kunnskapen om natur- og kulturverdier i skog». Prosjektet ivaretar også regional skogstrategi gjennom å «videreutvikle undervisningsopplegg om skog og tre i skoleverket». Hedmark fylke har en mangfoldig bygningsarv med hovedvekt av trehus fra 1500-tallet og frem til i dag, fordelt på rundt 260 fredete bygninger og 51 000 bygninger oppsatt før 1900. Nasjonale føringer stiller krav om vanlig vedlikeholdsnivå for alle våre fredete bygninger innen 2020 gjennom antikvarisk restaurering med kvalitetsvirke. Gjennom tilskuddsordninger for fredete og verneverdige bygninger er Hedmark fylkeskommune den største regionale aktøren for forvaltning av trebygninger. Årlig bevilges i underkant av fire millioner til istandsetting av gamle hus i Hedmark, fordelt på rundt 20 prosjekter. Samtidig genererer tilskuddet tilsvarende sum i egeninnsats og egne midler i istandsetting av gamle hus og anlegg. I forbindelse med istandsetting av gamle bygninger og anlegg har det vist seg vanskelig å fremskaffe tilstrekkelig materialer av godt virke. Grøntlager i skog vil bidra til å øke materialkvalitet og kvalitet på restaureringsprosjekter i Hedmark og Østlandet. Prosjektet ledes av styringsgruppe med medlemmer fra Hedmark fylkeskommune, Romedal allmenning, Høyskolen i Hedmark og Fylkesmannen i Hedmark. Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond er observatører. Prosjektet ledes av Evenstad, Romedal allmenning sammen med Hedmark fylkeskommune. Fagpersoner som arbeider innen tradisjonshåndverk, kulturminnevern og bearbeiding av virke for restaureringsprosjekter deltar i prosjektgruppe. Aktiviteter gjennomført i 2015 Prosjektstyret ble konstituert i møte 7. september og kom i gang på høsten 2015. Det har vært en del aktivitet både praktisk, i møter og faglig prosjektutvikling. Det er gjennomført registrering av ca. 300 trær med høyde og diameter som regnes spesielt egnet til restaureringsformål i skogen i Romedal allmenning. Registrering er gjennomført og kvalitetssikret mot fagfolk innen håndverk og treteknologi samt skogfaglig takseringskompetanse. Trærne er registrert i forhold til utvendig kvalitet, koordinat satt- og lagret i database. Rutinen er beskrevet i rapport «VRI 3 bedriftsrapport; Grøntlager grov furu 2015» (forventes publisert 1. halvår 2016) Prosjektet har samarbeidet med håndverkere og avvirket og lagret et antall trær som skal benyttes i to restaureringsprosjekter i Hedmark. Prosjektene som er involvert i Grøntlager er istandsetting av en fredet bygning på Arneberg i Stange og fredete Flisa stasjon i Åsnes. Restaureringene er forskjellige og godt egnet til utprøving av Grøntlager på rot. Grunneiere er involvert i prosjektene. Grøntlager er presentert for publikum i brukseierbefaring i Romedal Almenning i juni 2015, samt gjennom to foredrag i forbindelse med «Anne Evenstads næringsseminar» på Høgskolen i Hedmark, Evenstad, 17.12.15. Det var ca. 100 personer til stede på begge arrangementer. I tillegg er prosjektet presentert for studenter og skogfaglige på Evenstad ved flere anledninger. Representanter fra Hedmark fylkeskommune har deltatt på- og presentert prosjektet på Riksantikvarens nettverkssamling for verdiskaping på kulturminnefeltet i Tønsberg 11.-12. november 2015. Hedmark fylkeskommune var også representert ved det årlige Treseminaret på håndverksskolen Hjerleid på Dovre i juni 2015. Fylkeskommunens nettsider har nå egen side for prosjektet. Det er vist stor interesse for prosjektet i fagmiljøene og det er lagt inn bestillinger på trær til istandsetting fra større aktører som bl.a Norsk folkemuseum.
Mål, tiltak og aktiviteter i 2016 For 2016 er det planlagt å følge materialene videre i prosessen fra lager til ferdig restaurering ved å registrere forskjellen i synlig kvalitet på rot og faktisk kvalitet. I tillegg vil det bli vurdert verdiskapning og behov for justering av registrering på rot. Utfordringene i prosjektet er å finne balansepunktet mellom 1) tilstrekkelig informasjon til brukeren av tømmeret og kostnaden på innsamlet informasjon; grøntlageret må beskrives så presist at håndverkeren unngår å bruke tid til å befare «alle» trær, samtidig som forvalteren av grøntlageret skal unngå å bruke unødvendig tid på registrering. 2) Gjennom korrekt beskrivelse av ekstern kvalitet å forutsi kvalitet internt og i forhold til fremtidig bruksområder. I tillegg skal det arrangeres et større seminar med fokus på materialkvalitet og eldre håndverksteknikker i kulturminnevernet. Riksantikvaren søkes om kr. 150.000 i 2016. I tillegg bidrar både Høgskolen og Romedal allmenning med stor grad av egeninnsats. Vurderinger Grøntlager i skog tar for seg en svært aktuell problemstilling knyttet til istandsetting av fredete og verneverdige bygninger. Trefylket Hedmark bør være spydspiss i dette arbeidet både når det gjelder verdiskaping på skog, kulturminner og imøtekommelse av krav om prosessuell autentisitet i restaureringsarbeidet. Grøntlager i skog-prosjektet sikrer verdikjeden fra skog til vegg og ivaretar gamle håndverksteknikker, utnyttelse av skogen og gammel materialkunnskap. Hedmark fylkeskommune ser utfordringene knyttet til dette og ser behov for utvikling av nye kompetansemodeller. Modeller for bruk av grøntlager på rot har stor overføringsverdi til verdiskaping på skogfeltet generelt, spesielt i verdivurdering av trær og øremerking til spesielle prosjekter som krever høykvalitetsvirke. Utvikling av databaser danner grunnlag for leveranser og forutsigbarhet for håndverker eller andre som har behov for kvalitetsvirke. Spesielt bidrar prosjektet til bedre antikvariske restaureringsarbeider gjennom økt tilgang på virke. Det er formålstjenlig at verdifullt virke sikres og øremerkes, for eksempel istandsetting av eldre bygninger, fremfor å bli ved eller vanlig skurlast. Kvaliteten synliggjøres for markedet som ansees å være stort, både nasjonalt og internasjonalt, noe som nå fremheves gjennom økt fokus på kvalitet i restaureringstømmer. Grøntlager i skog følger opp vesentlige målsetninger i Strategien for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016. Her er mål som at Innlandet skal ha den beste kompetansen som grunnlag for utvikling i skog- og tresektoren. Videre heter det at strategien skal sikre studietilbud i innlandet og videreutvikle undervisningsopplegg om skog, tre og klima. Grøntlager i skog imøtekommer strategien. Innlandet skal, slik det fremkommer i Skogstrategien, basere sin virksomhet på bærekraftig skogbruk og ta vare på miljøverdiene. Utfra kulturminnefaglig synspunkt ligger store deler av miljøaspektet av utnyttelse av skogen på materialforståelse og tradisjonshåndverket. Grøntlager i skog imøtekommer også innsatsområde bygningsarv i jord- og skogbruk i Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Prosjektet danner utgangspunkt for samarbeid innenfor tresektoren, kulturminnevernet, statlige myndigheter, eiere av verneverdig bygninger og skogrelaterte fag. Grøntlager i skog gir grunnlag synergieffekter i form av materialforståelse, økt tilgang på kvalitetsvirke, nye markeder, kompetanseheving, fokus på tradisjonshåndverk og nye modeller for samarbeid. Prosjektet har stor formidlingsverdi og vil bidra til økt fokus på Hedmark som skogfylke før og nå.
Utvikling av en database som på sikt kan bli landsdekkende for istandsettinger som krever kvalitetsvirke er spennende og nyskapende. Gjennom involvering av Høyskolen i Hedmark vil studenter tidlig i utdanningsforløpet få kjennskap til eldre håndverksteknikker- og ressursutnyttelse i skogen. Involvering av studenter vil også bidra til bevisstgjøring av skogens ressurser i Hedmark. Prosjektet skaper en arena for gjensidig idéutveksling. Økt fokus på kvalitetsvirke og materialforståelse i tilknytning til restaurering av fredete- og verneverdige hus er viktig. De to konkrete restaureringsprosjekter som benytter virke fra Grøntlager i skog, synliggjør eventuelle merkostnader og lengre leveringstid av virke. I og med at dette er et pilotprosjekt som ikke har vært prøvd i Norge tidligere er læringsutbyttet stort, og en ny måte å tenke istandsetting av gamle hus på. Konklusjon Fylkesrådet mener at prosjektet treffer en høyaktuell problemstilling knytta til istandsetting og kostnadseffektivt vedlikehold av freda og verneverdig bygningsmasse. Samtidig rettes søkelys på virkekvalitet og potensiale for økt verdiskaping fra skogsektoren, samt nyansert bærekraftig skogbruk. Videreføring av Grøntlager i skog i 2016 vil bidra til økt fokus på tradisjonshåndverk i Hedmark og til kompetanseheving av håndverkere på feltet, økt materialkvalitet og imøtekommer prosessuell autentisitet i restaurering av gamle bygninger og anlegg i Hedmark. En videreføring vil etablere viktige løsninger for uttak av tømmer på rot for restaureringsprosjekter på landsbasis. Prosjektet er med på å realisere viktige visjoner og strategier i Fylkesdelplan for kulturminner og Strategien for Skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland. Fylkesrådet finner det positivt at det er etablert et bredt samarbeid. For å videreføre Grøntlager i skog i 2016 foreslås kr 75 000.- fra posten verdiskaping Grøntlager i skog.