Fiskevær i innlandet. Verdiskapingsprosjekt

Transkript

1 Saknr. 17/ Saksbehandler: Magne Kvam Fiskevær i innlandet. Verdiskapingsprosjekt Innstilling til vedtak: 1) Fylkesrådet ser behovet for å samle, ta vare på og finne ny kunnskap om utnyttelse og betydning fiskeressursene i Hedmark har hatt opp gjennom historien. Satsingen på Fiskevær i innlandet er i samsvar med fylkeskommunens vedtatte målsettinger for kulturarven og er et prioritert område i fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 2) Fylkesrådet ser det som positivt at flere aktører samarbeider om ivaretakelse av disse unike og viktige kulturmiljøene i Hedmark og legger til rette for god forvaltning og verdiskaping. 3) Fylkesrådet støtter prosjektet Fiskevær i Innlandet med kr Beløpet på kr et hundre tusen- belastes Verdiskaping- som dermed er reduser til kr Vedlegg: - tilsagn fra Kulturrådet Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Fiskevær i innlandet. Verdiskapingsprosjekt Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Et av de viktigste satsingsområdene i vedtatt fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer er innlandsfiske og den fysiske kulturarven i tilknytning til dette. Innlandsfiskevær/fiskevoller er så langt kun kjent fra Hedmark hvor vi har slike kulturmiljøer i tilknytning til Sølensjøen, Femunden og Istern. Disse fiskeværene er unike både nasjonalt og internasjonalt og kan vise til tradisjoner tilbake til vikingtid. Fiskevollene var en viktig del av næringsgrunnlaget for gårdene i bygda og det ble lagt et lotteiersystem til grunn for fordeling av ressursene. Dette systemet holdes fortsatt i hevd. De siste årene har det blitt økt tverrfaglig fokus på fiske i fjellet. Her kan nevnes seminar om fjellfiske arrangert på Norsk Fjellmuseum i Lom i 2015, som samlet både arkeologer, historikere og andre fagfelt. Gjennom noen år har Norsk Maritimt Museum (NMM)arbeidet med arkeologiske undersøkelser av fiskerelaterte kulturminner i vassdrag på fjellet. Med bakgrunn i dette har fylkeskommunen startet et samarbeid med museet rundt dette spennende temaet. Saksopplysninger fakta Med bakgrunn i oppfølging av handlingsplanen i fylkesdelplan for kulturminner (B. Bygningsarv i jordog skogbruk pkt 11.) har fylkeskommunen tatt initiativ til å starte et samarbeid om et forprosjekt rundt temaet «Fiskevær i innlandet». Dette er et samarbeid mellom flere institusjoner innen kulturminneforvaltning og kulturhistoriske museer på indre Østlandet. Aktuelle samarbeidsparter er NMM, lotteierforeningen, Rendalen kommune, Anno museum (Skogmuseet), Kulturminnefondet, Maihaugen. Hedmark Fylkeskommune og NMM har i felleskap søkt Kulturrådet om tilskudd til et forprosjekt, og fått tilsagn om kr (vedlegg). Forprosjektet skal samle eksisterende kunnskap, utforske fiskevær i innlandet som kulturhistorisk fenomen i tid og rom, og drøfte flg.: Hvor har det forekommet fiskevær og hvorfor oppsto denne tradisjonen i innlandet? Forprosjektet skal også skaffe frem oversikt om hva fiske i fjellet representerer av gjenværende kulturminneverdier og kulturarv, og utarbeide et grunnlag for den framtidige forvaltningen og forskningen omkring fiskevær i innlandet. Hva vil true kulturmiljøene på kort og lang sikt, og hva er relevant å legge frem som utfordring for et innlandsfiskevær i fjellet som kulturmiljø? I tillegg skal det arrangeres flere seminarer og utarbeides en sluttrapport. Som en case vil det i sammenheng med et seminar bli foretatt en mindre arkeologisk undersøkelse av et område ved Sølensjøen som antas å ha stor betydning for forståelsen av innsjøens fiskerihistorie. I området på og ved Fiskevollen er det kjent et relativt stort mangfold av automatisk fredete arkeologiske kulturminner. Her finnes en gravhaug på holmen like utenfor selve vollen. Det er i tillegg undersøkt en vikingtidsgrav sentralt på Fiskevollen hvor det ble funnet et sverd, flere pilspisser, en øks, en kniv m.m. I det samme området er det også påvist en steinalderlokalitet hvor det ble funnet avslag av jaspis (jaspis representerer eldre steinalder). Litt sør for Fiskevollen er påvist en kullgrop og et større fangstanlegg som strekker seg oppover mot Sølen landskapsvernområde. I tillegg skal det være

3 forekomst av hustufter på Gammelvollen like nord for Fiskevollen. Disse tuftene har trolig stor betydning for vår forståelse av fiskeværet ved Sølensjøen. Gjennom en begrenset prøvegravning og dateringer ved Gammelvollen vil man forsøke å komme nærmere spørsmålet om når dette antatte fiskeværet ble etablert, og hvorfor ble det forlatt? En oppmåling av tufter, båtopptrekk o.l. vil samtidig være en god indikator for hva slags kulturminneverdier som kan knyttes til forlatte fiskevær. Bygningsmiljøene på fiskevollene er i fredningsklasse. Bygningene er SEFRAK-registrert. Bare på Fiskevollen ved Sølesjøen er det til sammen 59 bygninger: buer, kjell og naust. I fjellregionen har det alltid vært et marginalt jordbruk, derfor har utmarksressursene trolig vært av vesentlig betydning, og da i stor grad fiske. Avkastningen har vært så betydelig at innlandsfisket var næringsmessig viktig. I enkelte fjellbygder er det derfor gjennom historien etablert felles fiskevær langt inne i fjellet. Noen slike steder var utelukkende fiskevoller og var bygdenes felleseie etablert på umatrikulert felles grunn. Geografisk lå de ofte langt fra rettighetshaverne og ble derfor kun benyttet i forbindelse med utøvelsen av fisket, hovedsakelig not og garnfiske. Dette fisket er fortsatt aktivt i dag, og det liger et stort verdiskapingspotensial både i næringsutvikling, friluftsliv og turisme. Fiskevollen ved Sølensjøen i Rendalen i Hedmark er det best bevarte eksempelet vi kjenner når det gjelder bruk og bygningsmiljø. De eldste husene som nå står på Fiskevollen er trolig oppført en gang på 1700-tallet. Her står i dag naust, kjell og fiskebuer tett i tett langs strandkanten. I området er det også avdekket spor etter fiske som har kontinuitet langt tilbake i tid, antakelig vikingtid. I tillegg til Fiskevollen ved Sølensjøen finnes i Hedmark fylke også 3 andre mindre kjente fiskevoller som Elvålsvollen og Haugsetvollen ved Isteren og Buvika ved Femunden. At fiskevær som fenomen også har en utbredelse utover Hedmark, viser trolig et kulturmiljø av lignende type ved Imssjøen i Ringebu, Oppland fylke. Vi er per i dag ikke kjent med at det finnes innlandsfiske-vær med stående bygninger andre steder verken i Norge, Skandinavia eller Europa for øvrig. Forprosjektet har en kostnadsramme på ca kr Stor grad av egeninnsats fra fylkeskommunen, NMM og andre kommer i tillegg. Den største delen av beløpet vil bli brukt til honorarer/lønn til NMM. Det resterende beløpet skal brukes til seminar og produksjon/trykking av rapport. I søknaden til Kulturrådet er det forslått et tilskuddsbeløp fra Hedmark fylkeskommune på kr til forprosjektet. I desember 2016 ble det arrangert en vellykket workshop på Skogmuseet for å drøfte innhold og behov. De fleste aktuelle samarbeidspartnere var til stede. Det kom klart fram at det er et høyt ønske hos alle at det hadde vært svært interessant med et større hovedprosjekt rundt innlandsfisket. Vurderinger Prosjektet støtter de målsettinger fylkeskommunen har for kulturarven i fylket, og satsingen er forankret i vedtatt Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Fiskevoller er et eget utvalgt tema i planen, og et eget punkt i handlingsprogrammet (B.11) under overskriften «Bygningsarv i jord- og skogbruk». Dette er et av få innsatsområder i planen som pr dato ikke er fulgt opp. Det er liten kapasitet i fylkeskommunen i dag til alene å drive ny kunnskapsinnhenting. Det er følgelig svært positivt at fylkeskommunen kan bidra til at det gjennom et samarbeid kan gjøres fremskritt på dette området. Fiskeværene er et grunnleggende trekk i norsk kysthistorie, og forbindes ofte med vest- og nordnorsk levesett og fisketradisjoner. Det er derfor nå på tide at innlandets fiskevoller og fisketradisjoner får økt oppmerksomhet. Dette er spesielt viktig for pr i dag er det bare Hedmark som har stående bygninger

4 og igangværende næringsfiske etter denne gamle tradisjonen i Norge. Det ligger derfor et stort potensial både for verdiskaping, næringsutvikling og turisme og grunnlag for ivaretakelsen av kulturminneverdiene. Et samarbeid mellom NMM og fylkeskommuner, lokale/regionale museer, kommuner og eiere er både formålstjenlig og nødvendig for å få tilført ny kunnskap både for forvaltning og forskning. Dette gjelder innen arkeologi, bygningsvern og øvrige kulturminner/kulturarv knyttet til fisketradisjonene. Prosjektet vil ha stor overføringsverdi når det gjelder kunnskap og forståelse av innlandsfiskets betydning for utviklingen i lokalsamfunnene i fjellbygdene. Fiskeværprosjektet vil være en start på å oppgradere kunnskapsstatus slik at det som finnes i museer og lokalmiljøer kan gjøres tilgjengelig for allmennheten. Prosjektarbeidet vil kunne utvide grunnlaget når det gjelder representativitet i forbindelse med eventuelle fredningssaker. At det utvikles felles forståelse for disse kulturmiljøenes verdi og kulturhistoriske betydning vil være svært verdifullt. I forprosjektet ser en også for seg at en til en viss grad kan formidle en nasjonal historie om innlandsfiske. Gjennom dagens aktive fiske vil det også være mulig å hente ut handlingsbåren kunnskap. Vi ser for oss «Et sted å være og et sted å lære» på Fiskevollen ved Sølensjøen. Her er et levende kulturmiljø som har et sterkt særpreg og identitet, og stor grad av autentisitet. Dette kan utnyttes til å stimulere interessen for et aktivt fiske i andre innlandssjøer, berede grunnen for et bedre og riktigere vedlikehold på svært nøysomme bygninger, løfte opp betydningen av bevaring av kjerneområder, hvordan dempe utbygging- og endringspresset i kulturmiljøene. Formidling av prosjektresultater skal fremme økt bruk av digitale medier, og dette vil bli et delmål i seg selv som forprosjektet vil sette fokus på. Digitaliserte plattformer vil kunne skape interesse for, og formidle sammenhengen mellom kultur- og naturverdiene. Gjennom arbeidet med å: Samle og systematisere arkeologisk og historisk kunnskap om kjente fiskevær i innlandet og definere og avgrense begrepet fiskevær i innlandet som fenomen. Kartlegge typer av kulturminner og immateriell kulturarv knyttet til innlandsfiskevær. Identifisere forvaltningsutfordringer og trusselbildet. Arrangere en workshop og seminar for samarbeidspartene. Gjennomføre en mindre arkeologisk undersøkelse ved Gammelvollen i Sølensjøen (pilot). Produsere en sluttrapport, hvor kunnskapen og de forskjellige faglige perspektivene samles og de løse trådene synliggjøres. vi vi få økt kunnskap og et verdifullt grunnlag for både bevaring, forvaltning og verdiskaping i de aktuelle områdene. Konklusjon Satsingen på Fiskevær i innlandet er i samsvar med overordnede målsettinger og prioriteringer i vedtatt fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Fylkesrådet ser behovet for å samle, ta vare på og finne ny kunnskap om utnyttelse og betydning fiskeressursene har hatt opp gjennom historien, og ikke mist bevare de unike kulturmiljøene som fiskevollene i Hedmark representerer gjennom aktiv bruk.

5 Fylkesrådet ser det som positivt flere aktører samarbeider om innlandsfiskets betydning fra jernalderen og fram til i dag, og at tradisjonene videreføres. Fylkesrådet vil også vektlegge potensialet for verdiskaping og utvikling. På den bakgrunn bevilges kr til gjennomføring av forprosjektet om Fiskevær i Innlandet. Beløpet belastes post Verdiskaping- som dermed er redusert til kr