Kulturminnerapport for planområdet; Nordnes Oppveksttun Bergenhus, Gårds/ bruksnr: 165/450

Kulturminnerapport for planområdet; Nordnes Oppveksttun Bergenhus, Gårds/ bruksnr: 165/450 M3 arkitekter og Weglo Design har fått i oppdrag fra Bergen Kommune BKB å utarbeide en antikvarisk rapport for planområdet Bergenhus, g/bnr: 165/ 450 m.fl.- Nordnes Oppveksttun, Plannr: 62020000 i tråd med Byantikvarens retningslinjer. Det er allerede laget en detaljert rapport for Haugeveien 40. Denne rapporten tar for seg planområdet som helhet; alle gateløp, Nordnesparken og alle eksisterende bygninger i planområdet samt det som planlegges revet. Oppdraget går ut på å redegjøre for mulighet for Oppveksttun på eiendommen sammen med Nordnes skole og deler av Nordnesparken som har barnepark. Oversiktsbilde som viser Planområdet Nordnes Oppveksttun, som strekker seg fra og med Nordnes skole til og med Haugeveien 40 med deler av Nordnesparken. Kortfattet Historie om Nordnes: Nordnes er et halvøyformet område og et strøk i Bergen som ligger mellom Vågen og Puddefjorden. Navnet betegner det norlige neset på Nordneshalvøyen. Halvøyen er en rygg av skifer som har sitt høyeste punkt på Fredriksberg 43 meter over havet. Nordnes er et geografisk navn som betegner det nordlige neset på Nordneshalvøyen. Nordnes var frem til reformasjonen dominert av klostre, og på 1600-tallet ble høydedraget og den ytterste delen av neset omgjort til festning. I middelalderen var hele vestbredden av Vågen krongods, og med unntak av Erkebispegården, gjaldt det byggeforbud her. På 13- og1400-tallet hadde Munkeliv kloster gårdsmark omtrent der Nordnesparken senere ble anlagt. Fredriksberg fort ble anlagt i 1666-67, og videre utbygd i 1690-årene. Ved Fredriksberg var det i eldre tider rettersted med galge, noe som reflekteres i navnet Galgebakken. I 1666 ble også Katten, bastionen i Nordnesparken, bygget. Lavetthusene ble bygget fra 1810 til 1843, og var opprinnelig militære magasiner. Etter bybrannen i 1916 tjente de som boliger for husville. På plassen foran lavetthusene var det helt fra middelalderen og fram til 1876 rettersted. Det var her den siste offentlige henrettelsen fant sted i 1876, da den svenske falskmynteren Jacob Wallin ble henrettet. Nordnesparken ble anlagt i årene 1888-98, delvis på vollene til de tidligere festningsverkene. Strøket er stadig preget av en god del eldre trehusbebyggelse, selv om branner og eksplosjonsulykken i 1944 la store deler av bebyggelsen i grus. Etter andre verdenskrig har strøket blitt utbygd med bolig- og forretningsgårder. M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 1

Kulturminnerapport om planområdet: A) Gateløp i planområdet B) Nordnesparken C) Bygninger i planområdet A. Gateløp i planområdet. Det er hovedsakelig kun ett gateløp i planområdet som er Haugeveien. Øvrige veier er gangveier i Nordnesparken og interne gangveier på eiendommene. Haugeveien har i dag status som Fylkesveg. Området nord for Fredriksberg festningble regulert i 1891, og da ble fire nye kvartalet bebygget; Abelsgate, Observatoriegaten og Sparresgate. Langs Haugeveien kom det også en bebyggelse i 1880-90 årene. Bebyggelsen ble i vesentlig grad oppført på områder som var brukt som utmark. Flere store institusjoner ble senere bygget i området på tross av at hele arealet var planlagt som en del av Nordnesparken; De sjøfarendes aldershejm, Styrmandsskolen, Sjømannsskolen og Nordnes Folkesskole. Akvariet og Havforskningsinstituttet ble bygget i slutten av 1950-tallet. 1) Haugeveien: Haugeveien går fra Klosteret til Nordnesbakken og løper langs kammen på Nordneshalvøyen. Haugeveien er et gammelt navn som skriver seg fra Munkeliv klosters hage (hage ble i eldre tider stavet hauge). Hagen lå på høydedraget. Haugeveien avløste omkring 1850 Ytre Markeveien som hovedadkomst til Fredriksberg. Strøket ble vedtatt regulert 1891, men utbyggingen ble hindret av at eieren av reperbanen ved Haugeveien 40 nektet å gi fra seg grunn. Dette gjaldt ytterste/ nordlige del av Haugeveien som da inneholdt reperbanen til Campelen. Denne reperbanen 425 meter lang. Saken gikk til Høyesterett, og ble først avgjort i 1916. Det gikk trikk langs Haugeveien med endestopp nedenfor Nordnes Skole. Trikkens første linjer ble åpnet i 1897, men kom til Nordnes først i 1915. Trikken ble nedlagt 1965. Klosteret omkring 1910-15. Haugeveien løper over Klosterhaugen i bakgrunnen. (foto fra UiB) Haugeveien sett fra Fredriksberg mot syd. Ca 1890. Corps de Garde på Klosteret sees i bakgrunnen (foto K.Knudsen) M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 2

Trikk langs Haugeveien ca 1916 Haugeveiens ytre del, foto ca 1925. Fra venstre mot høyre: Haugeveien 32&34 (oppført 1922), Haugeveien 40 fortsatt inntakt dog med innkortet reperbane og Sjøfarendes Aldershjem (oppført 1897) B. Nordnesparken. Nordnesparken er en park på ytterst på Nordnes: 32, 7 daa. Parken ble anlagt i 1888 89, etter initiativ av Edvard Germanius Johannessen (1848-1922). Nordnesparken har et øvre nivå omkring Nordnes skole og et lavere større område nede mot Puddefjorden / Byfjorden. Øvre og nedre del bindes sammen av en bratt bakke som populært blir kalt døden, pga dens egenskaper som farlig god akebakke om vinteren. Nordnesparkens ytre og lavereliggende del. Nordnes Sjøbad i front (foto UiB 1970) Øvre del av parken rommer i dag Nordnes skole, bygd i 1903. Fredriksberg festning danner rygg mellom byen og Nordnesparken. Det er en større plass på søndre del av Nordnes skole med praktfull utsikt mot syd og vest og Puddefjorden. Her ser vi fra bilder fra før 1970 at det stod et mindre bygg på denne plassen. I dag er denne plassen tiltross sin fantastiske beliggenhet kun asfaltert og benyttes til parkeringsplass for biler. Dette er den delen av parken vi foreslår tiltak for å utvide og forsterke parkens bruk og grønne sone. Nedre del av parken er mer åpen med store trær og lyse grusveier som slynger seg elegant fremfor Akvariet. I parken står også en ti meter høy totempæl som veier to tonn. Denne fikk Bergen i gave fra vennskapsbyen Seattle i anledning Bergens 900-årsjubileum i 1970. I parkens nordvestlige strandlinje ligger rester av en gammel Ballast-brygge som er et viktig kulturminne fra seilskutetiden i Bergen. Denne er nå overført fra Statsbygg til Bergen Kommune og planlegges restaurert. I forbindelse med ballastbrygger kom det ofte eksotiske planter som var fraktet med i ballast-jord fra fjerne strøk. Parken har sitt eget bad, Nordnes sjøbad (1910), med 25-meters oppvarmet saltvannsbasseng. Med gangavstand fra Bergen sentrum er Nordnesparken et viktig rekreasjonsområde. M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 3

Nordnespynten med Fredriksberg som troner øverst og Katten nedenfor Statue av Edv. G. Johannessen 1918 Akvariet i Bergen ligger tett opptil Nordnesparken (bygget ca 1955) Området (Nordnesparken) ble lenge brukt som utmark, og der var forsvarsverk og batterier ved den gamle vollen. Parken ble anlagt i tidsrommet 1887-1898 etter tilskudd fra brennvinsamlaget. Da parken ligger værhardt til, ble det brukt buskfuru, gran og hvitgran og alm, bøk og asal. Nordnesparken anno 1917. Legg merke til Haugeveien 40 med to spisse gavler, Tjærehuset til høyre og Hamphuset til venstre. Bakerst troner Observatoriet. Bakken opp til høyre er Døden. (foto K.Knudsen 1917) I tilknytning til parken ble det opparbeidet en mindre lekeplass i 1895-96. Denne lekeparken var i drift som utebarnehage frem til 90-tallet, og det denne lekepark som nå planlegges ny drift som en del av Nordnes Oppveksttun. 1918: Statue av Nordnesparkens grunnlegger Edvard G. Johannesen i Nordnesparken. Johannessen tok initiativ til opparbeidinga av Nordnesparken i Bergen i 1888 98. I 1918 vart han heidra med ei bronsebyste i parken, utført av Ambrosia Tønnesen. Han var oppteken av å dyrke jorda og fekk skipa Bergens Myrdyrkingsforening i 1896. Foreininga, som han sjølv stod i brodden for, medverka til oppdyrking av mange myrar i Hordaland. Statuen stod trolig opprinnelig der hvor Totempelet står idag på Nordnespynten (se bildet). Bysten står idag mellom Fredriksberg festning og Nordnes skole. Nordnesparken anno 1917. Øvre del av Nordnesparken, med Nordnes Sjøbad ned til venstre og Katten til høyre. M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 4

C. Bygninger i planområdet 1) Haugeveien 40 Planlagt ombygget (se egen rapport nov-2011) 2) Haugeveien 32 & 34 ingen planlagt endring 3) Nordnesparken 15/ Lekeparken Planlagt ombygget 4) Haugeveien 28 ingen planlagt endring 5) Nordnesparken 3/ Nordnes skole Planlagt ombygget 1) Haugeveien 40 er omtalt i egen utfyllende rapport fra høsten 2011. Bygget planlegges endret. 2) Haugeveien 32 & 34. (berøres ikke av planforslaget) Eiendommen er innenfor planområdet, men berøres ikke av planarbeidet, derfor lages kun en enkel rapport. Bygningen ble oppført i 1922 som et vertikaltdelt boligbygg. Boligen ble oppført for Statsfysikus Geirsvoll og Boligarkitekt Jon Knudsen. Tegnet av boligarkitekt Jon Knudsen. Knudsen var boligarkitekt for Bergen kommune og tegnet blant annet selvbyggerkolonien i Nyhavn som stod ferdig i 1923 og hadde 26 boliger. Bygget er oppført i mur på 3 etasjer og loft. Mindre uthus/bod av nyere dato Haugeveien 32 & 34 i dag, med Haugevein 40 i bakgrunnen. Orginaltegninger av Haugeveien 40 fra 1922. Arkitekt Jon Knudsen. M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 5

3) Nordnesparken 15. (tiltak foreslåes) Eiendommen 165/527 består av store deler av Nordnesparkens øvre del samt Fredriksberg etc. Videre innbefattes også en lekepark fra parkens opprinnelse og et mindre uisolert bygg på en etasje som ligger tilknyttet eksisterende lekepark nord for Observatoriet. Bygget ligger innenfor planområdet og vurderes å gjøre enkle tiltak på, som å isolere og sette inn vinduer/ tekke taket. Det var drift i Nordnes barnepark inntil 2006. Antatt oppføring av bygget er på 60-70-tallet. Det var mellom 9-15 barn i parken når denne var i drift. De fleste barneparkene har små og lite hensiktsmessige lokaliteter som vanskelig anledning til innendørsaktivitet. Mange av byggene er mer som et varmeskur der barna spiser lunch, ofte uten å kle av seg yttertøyet. Etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv., som ble vedtatt i 1995, skal også barneparkene inneha en helseverngodkjenning fra Helsevernetaten (tidligere Teknisk hygiene) for å kunne drive barneparken. Arbeidet med å få på plass slike helseverngodkjenninger pågår fortsatt, fordi tilsyn med barneparkene ikke har vært et prioritert område. Årsaken til dette er at barna ikke skal oppholde seg innendørs i lengre perioder. Helsevernetaten godkjenner driften av barneparkene utfra en vurdering av innendørsarealet med tanke på varmestuen/garderobens størrelse og de sanitære forholdene (antall toalett/vasker), og kan videre begrense det antall barn parken godkjennes for utfra disse forholdene Nordnesparken 15, lekeparken slik den er i dag 2012. Enkelt uisolert råbygg. 4) Haugeveien 28. (berøres ikke av planforslaget) Eiendommen Haugeveien 28 består i dag av Høyskolen i Bergen samt tidligere Bergen Sjømannsskole. Bygget har vært foreslått vernet. Det gjøres ingen tiltak på bygget/ eiendommen ifm planforslaget. Det eldste bygg mot nord er Bergen Sjømannsskole oppført 1904. Mot syd er tilbygg oppført 1965. I dag er det HiB (Høyskolen i Bergen)/ Statsbygg som drifter bygget. Kort eiendomshistorikk: 1855: Bergen Kommune oppførte et lite observatorium utenfor Fredriksberg på Nordnes. 1902: Bergen observatorium foretok astronomiske og metrologiske observasjoner fra bygningen. Bygningen ble revet for å gi plass for Bergens Sjømannsskoles nybygg i Haugeveien 28 (i dag del av Høgskolen i Bergen med Instututt for vernepleie og sosialt arbeid). 1904: Bergens Sjømansskole (opprett i 1853) flytter inn i eget bygg tegnet av arkitekt Richard Tønnesen på Bergens observatoriums tidligere tomt. Romplanen gikk ut på å skaffe tilstrekkelig antall klasserom, kontor, lærerværelser og en modellsal. 1913-65: Skolen underlagt Forsvarsdepartementet i tidsrommet 1880 1913, deretter utenriksdepartementet frem til 1913, så Handelsdepartementet til 1965 og så Kirke- og undervisningsdepartementet. 1940: Skolen rekvideres av tyskerne. Leide lokaler i Lars Hillersgate 20. 1945: Skolebygning frigitt av de allierte. Kommunens arbeidere gikk i gang med å gjøre bygningen klar. Den 1.september ble skolens virksomhet satt i gang igjen. 1959: Nye undervisningskrav etter 1945 gjorde at skolen fikk plassmangel og måtte leie lokaler hos Nordnes folkeskole og Nykirken menighet. 1965: Tilbygg oppført pga plassmangel som en følge av økte elevtall. 1985 87: Sjømannskolen lagt ned. 1991: Sammenslåing av Bergen jordmorhøyskole, Bergen vernepleierhøgskole, Høgskolen i psykiatrisk sykepleie og Helsesøster utdanning til utdanningssenter for vernepleiere, sosionomer, jordmødre, psykiatriske sykepleiere, helsesøstrer og ergoterapeuter. 1994: Skolen fikk høyskolestatus. M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 6

Bergen Observatorium 1883, Oppført 1855, revet 1902. Observatoriebygningen som like ved Frederiksberg festning og herfra ble det utført både astronomiske, meteorologiske og magnetiske observasjoner. Observatoriet ble drevet av observator Åstrand, som bodde i bygningen sammen med familien sin. Allerede i 1859 søkte kommunen Stortinget om midler til å oppføre en ny og mer tidmessig bygning. Det gamle var da i så dårlig stand at observator Åstrand fryktet for sikkerheten til både beboere og de kostbare instrumentene og bøkene som befant seg i bygningen. Byggesaken trakk i langdrag og først i 1869 ble det reist en ny og større bygning et lite stykke fra den gamle. I 1902 ble observatoriet revet for å gi plass til Bergen Sjømannskole. Historisk kart over Haugeveien 28. Blå markering av bygninger i dag. Se også Haugeveien 40 med reperbanen, samt Haugeveien 32 &34 som ble oppført 1922. Bergen Sjømannsskole står der i dag og er oppført 1904. Sjøfart har vært en av Norges viktigste næringsveier. Maritim utdanning har derfor vært viktig. De første røttene til en navigasjonsskole i Bergen var i 1684. Dette tilbudet ble beholdt fram til 1820. I 1853 oppsto det etter mange års fravær en offentlige navigasjonsskole på nytt i Bergen. Denne ble kalt Bergen sjømannsskole og flyttet inn i den formålsbygde bygningen på Nordnes i 1904. Skolens tårn med vinduer rundt hele er utformet spesielt for undervisningsformål. Her kunne det simuleres å være på broen på et skip. M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 7

Sjømannsskolen i Haugeveien 28. 1910. Boligbygget bak til høyre ble revet og erstattet med tilbygg oppført 1965. I 1962 gav Bergen Bystyre grønt lys for tilbygg av Bergen Sjømannsskole. Den gamle bestyrerboligen ble revet. Byggearbeidet tok 3 år. I 1965 kunne de nye lokalene tas i bruk. Med tilbygget fikk skolen dobbel så stor romkapasitet: nyere undervisningsrom og 16 spesialrom (fysikk- og kjemirom for navigasjonsavdeling), lærerrom og konferanserom. I 5.etg ble det installert ulikt navigasjonsutstyr. I kjelleren en stor festsal med plass til 280 stk. I 1. etasje kantine med 150 sitteplasser. Tilbygg av Sjømannsskolen oppført 1965. Tidstypisk, og lite tilpasset det opprinnelige bygget til høyre. I dag er det Høyskolen som er i bygget. M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 8

5) Nordnesparken 3/ Nordnes skole. (tiltak foreslåes) Nordnes skole åpnet som skole allerede I 1849, da med lokaler i Strandgaten 118. I 1867 skiftet skolen lokaler til Tollbodallmenningen 10 inntil skolen ble bygget på Nordneshaugen i 1903. Den 4. mai 1901 besluttet formannskapet å bevilge penger «til opførelse af en skolebygning på Fredriksberg». I løpet av byggeprosessen skjer det stadige forandringer av de opprinnelige planene. I 1901 skriver Skoleinspektøren til Bergen skolestyre: «Ogsaa Forandringerne i Bygningernes Anordning er paatagelig uheldige: Pigernes Priveter lægges i umiddelbar Nærhed af gutternes». Det ble også bemerket at plasseringen av gymnastikksalen ville stenge for utsikten fra lærerværelset til skoleplassen.skolen åpnet 17. august 1903. Da begynte 1800 elever ved skolen, fordelt på 54 klasser. Elevene hadde undervisning både om formiddagen og ettermiddagen. Når så mange barn som 1800 ett tusen åtte hundre- skulle gå på Nordnes skole kunne ikke alle oppholde seg der samtidig. Ganske mange av disse gikk på skolen om ettermiddagen. Fra skolens side ble ikke dette sett på som et gode. Rektor og lærere innså at dette førte med seg svært lange arbeidsdager for enkelte av barna, blant annet de som var avisgutter og arbeidere i reperbanene. Da det kom en lovendring i 1917 som forbød ettermiddagsundervisning, ble dette meget godt mottatt på Nordnes skole. Likevel var det ikke praktisk mulig å avslutte ettermiddagsundervisningen før i 1921/22 det var for mange barn som soknet til skolen, og plassmangelen var prekær. Nordnes skole oppført 1903. Se gymsal til venstre og Fredriksberg festning til høyre. Legg merke til at takarker ikke er på bildet.. Under krigen rekvirerte tyskerne skolen. Her hadde de høns i sløydsalen og griser på lærerværelsene, noe som resulterte i en så omfattende opprydning etter at ungene som hadde hatt den lange skoleveien helt til Nygård skole først fikk feire tilbakekomst med boller, brus og tog gjennom byen noen uker senere enn de andre skolene som hadde kommet i gang. Adkomst til skolen, vaktmesterbolig til høyre, skolebygget til venstre. 1903. M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 9

Nordnes skole har per idag (2011/12) ca. 250 elever på skolen fordelt over 1.-7. klassetrinn. Skolen har også en spesialavdeling for funksjonshemmede elever. Videre benyttes den gamle vaktmesterboligen av Fredriksberg Barnehage. Bygningen ble tegnet av stadskonduktør Paul Theodor Bjørnstad. Hovedinngangen til skolen har fått ny trapp, utformet av Svein Rønning. Formålet er å være tilgjengelig for rullestolbrukere uten at begrepet handikapptilpasning dukker opp i bevisstheten. Det inkluderende inngangspartiet har blitt skolens varemerke. På skolen er idag takarker mot Puddefjorden. Disse er av utført på ukjent dato, men muligens når bygget var nytt, da det omtales at det var mange endringer av skolen under oppføringen. Nordnes skole hovedadkomst med ny rampe/ trapp utført ca 2003. Nordnes skole består i dag av følgende byggverk: a) Nordnes skole med gymsal b) Fredriksberg barnehage c) Grønn Etats tilbygg /pissoir A) Nordnes skole med Gymsal. (tiltak foreslåes) Det utredes og skisseres muligheter for tilbygg av skolen mot nord mot Nordnesparken hvor det i dag er et skur som Grønn Etat har benyttet og en offentlig pissoir. Et tilbygg her vil kunne knytte skolen/ oppveksttunet nærmere Nordnesparken og dens lekearealer samt Haugeveien 40 som utredes for barnehage/ oppveksttunmulighet. Det er avsattmidler til både oppussing innvendig og oppveksttun. Skolen skal forbli slik den er i dag, dog vil et tilbygg kunne tilby noen lokaler for sambruk Oppveksttunet/ Nordnes skole. Nordnes skole i dag (2011) Viser hjørnet hvor det foreslåes tiltak. Se også Takarker på skolen som ikke var på orginale utførelses-tegninger. B) Fredriksberg Barnehage. (tiltak foreslåes) Barnehagen har i dag ca 30 barn i alderen 1-2 år. Lokalene er lite hensiktsmessig og skiller dårlig mellom skitten og ren-soner. Videre er ikke lokalene tilpasset universell utforming og er tvilsomme etter arbeidstilsynets reglement. Her foreslåes per i dag å flytte barnehagen inn i et nybygg/ tilbygg til skolen. Kun innvendige endringer. M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 10

Fredriksberg barnehage benytter opprinnelige vaktmesterboligen fra 1903. Se videre parkering langs Haugeveien og manglende fortau som også foreslåes forbedret i planforslaget. C) Grønn Etats tilbygg /pissoir. (tiltak foreslåes) Grønn Etat har i flere år benyttet et skur på denne side til sitt formål, men har høsten 2011 sagt opp sitt leieforhold med Bergen Kommune. Videre består denne del av et lavere utbygg sansynligvis oppført da skolen var ny/ 1903. Videre er Grønn Etats lokaler et eldre treskur på en etasje med kjeller. Dato ukjent, men antas å være oppført ca 1940-50. Utrykk og materialitet står ikke i sammenheng med skolen for øvrig. Grønn Etats skur som vurderes revet/ tiltak for Nordnes Oppveksttun. Tegninger/ vedlegg: Vedlagt følger tegninger fra Byarkivet. Tegningene av: Haugeveien 28. Haugeveien 32 & 34. Nordnes skole (med Gymsal og Vaktmesterbolig) Bergen 12.01.12. Svein Erik Lund sivark MNAL M3 arkitekter as Kilder: Bergen Byleksikon (Gunnar H. Hartvedt), Byggesaksarkivet, UiB fotosamling, www.fotomuseum.no, Eldre Bergensarkitektur, www.bergen.kommune.no. M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 11

M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 12

Haugeveien 32 & 34: M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 13

Nordnes skole: M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 14

situasjonsplan Kjellerplan M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 15

1.etasje 2. etasje M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 16

Loftsetasje Fasader Vaktmesterboligen M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 17

Vaktmester/ skolebygning Fasade mot sydvest, skolebygning (uten takarker som er utført) M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 18

Fasade mot sydøst, skolebygning og vaktmesterbolig Gymsalen; snitt og fasader. M3 arkitekter as, Strandgaten 50, 5004 Bergen 55302623 www.m3arkitekter.no 19