Prosjektrapport for Vektorprogrammet høsten 2015 Rune Nordmo, Angela Maiken Johnsen, Pierre Husebø Chambenoit og Bjørnar Askeland Flatøe, på vegne av Vektorprogrammet. 16. februar 2016 Sammendrag Vektorprogrammet var høsten 2015 ute på 13 skoler i Trondheim, tre skoler i Oslo, to skoler i Ås og to skoler i Bergen. Totalt for Ås, Oslo og Trondheim var det 151 assistentstillinger, med 336 søkere. Det er estimert at antall elever som berøres av Vektorprogrammet er 1500. Av elevene som besvarte elevundersøkelsen, mente 57,5 % at det er lettere å spørre om hjelp med vektorassistenten i timen, og 83,1 % fikk hjelp. Blant alle vektorassistentene trivdes 85,3 % med å være assistent, og 52,0 % hadde blitt mer motivert for læreryrket. Videre er det estimert at vektorassistentene legger ned 2,5 årsverk, mens styrene utfører 2 årsverk.
Forord Denne prosjektrapporten er en evaluering av Vektorprogrammets drift og utvikling høsten 2015. En stor del av grunnlaget til rapporten er spørreundersøkelser besvart av assistenter, lærere og elever. Rapporten er skrevet av evalueringsteamet i Vektorprogrammet. Eventuelle spørsmål kan sendes på mail til evaluering@vektorprogrammet.no. Samarbeidspartnere Høsten 2015 var det 20 deltakende skoler i Vektorprogrammet; 13 skoler i Trondheim, tre skoler i Oslo, to skoler i Ås og to skoler i Bergen. Trondheimsregionen Birralee International School Blussuvoll skole Charlottenlund ungdomsskole Åsheim ungdomsskole Stabbursmoen skole Lade skole Markaplassen skole Nidaros idrettsungdomsskole Rosenborg skole Vikhammer ungdomsskole Flatåsen skole Sjetne skole Oslo Marienlyst skole Majorstuen skole Ris skole Ås kommune Ås ungdomsskole Nordbytun ungdomsskole Bergen Ny-Krohnborg skole Gimle skole Tabell 1: De deltagende skolene høsten 2015. På Lade var det assistenter både på barne- og ungdomsskolenivå. På Flatåsen og Sjetne var det assistenter på barneskolen. Skolene i Bergen og Majorstuen skole i Oslo var nye dette semesteret. Økonomisk støtte er nødvendig for at Vektorprogrammet skal kunne tilby en nyttig tjeneste til skolene. Vektorprogrammet vil derfor takke våre økonomiske samarbeidspartnere høsten 2015. En stor takk til Tekna, Matematikksenteret, Samarbeidsforum, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, Rektorpotten (NTNU), MN-fakultetet (UiO), IME-fakultetet (NTNU), IVT-fakultetet (NTNU), Institutt for kjemisk prosessteknologi (NTNU) og Institutt for teknisk kybernetikk (NTNU).
Økonomi Budsjett høst 2015 Regnskap høst 2015 Inntekter Inntekter Penger på konto fra V2015 194 761,81 kr Penger på konto fra V2015 15 508,00 kr Forventede sponsormidler/tilskudd 90 000,00 kr Tilskudd fra MN-fakultetet (UiO) 30 000,00 kr Tilskudd fra IME-fakultetet (NTNU) 25 000,00 kr Tilskudd fra NTNU (Rektorpotten) 25 000,00 kr Tiskudd fra Tekna 20 000,00 kr Tilskudd fra IVT-fakultetet (NTNU) 12 500,00 kr Tilskudd fra Matematikksenteret 30 000,00 kr Tilskudd fra Samarbeidsforum 25 000,00 kr Tilskudd fra Nasjonalt senter for realfagsrekruttering 15 000,00 kr Tilskudd fra Institutt for kjemisk prosessteknologi 10 000,00 kr Tilskudd fra ITK 10 000,00 kr Sum inntekter 284 761,81 kr Sum inntekter 218 008,00 kr Utgifter Utgifter Transport [1] 43 000,00 kr Transport 17 068,00 kr Rekruttering/profilering [2] 60 000,00 kr Rekruttering/profilering 56 392,40 kr Kompendium 23 000,00 kr Kompendium 27 056,10 kr Møter 1 000,00 kr Møter 726,00 kr Sosiale arrangement 30 000,00 kr Sosiale arrangement 4 864,90 kr Faglige arrangement 50 000,00 kr Faglige arrangement 30 485,84 kr Domene/web/design [3] 5 000,00 kr Domene/web/design 3 750,00 kr T-skjorter 20 000,00 kr T-skjorter 30 552,26 kr Årsmøtet [4] 0,00 kr Årsmøtet 0,00 kr Eksport 16 000,00 kr Eksport 998,00 kr Andre utgifter [5] 2 000,00 kr Andre utgifter 686,00 kr Sum utgifter 250 000,00 kr Sum utgifter 172 579,50 kr Balanse 34 761,81 kr Balanse 45 428,50 kr Figur 1: Økonomien til Vektorprogrammet høsten 2015 Bussbilletter - Utgifter til transport av vektorassistentene. Rekruttering/profilering - Utgifter til profilering av vektorprogrammet: reiseutgifter, utgifter i forbindelse med standaktivitet, og lignende Kompendium - Utgifter til produksjon av kompendium til vektorassistentene Møter - Utgifter til møterekvisita Sosiale arrangement - Utgifter til kickoff, workshops og andre sosiale arrangement for å samle vektorassistentene Faglige arrangement - Midler til faglige arrangementer som Vektorprogrammet arrangerer, noen ganger i samarbeid med andre Domene/web/design - Utgifter til domene og drift av nettside, samt grafiker T-skjorter - Utgifter til t-skjorter for styret og vektorassistenter Årsmøtet - Utgifter til Årsmøtet Eksport - Utgifter til eksport av Vektorprogrammet til en ny by Profileringsartikler - Utgifter til profileringsartikler som f.eks. flyers For høsten 2015 viste det faktiske regnskapet at Vektorprogrammet gikk i overskudd (45 429 kr). Dette var større enn det budsjetterte overskuddet på (34 762 kr). På inntektssiden ble de faktiske inntektene (218 008 kr) lavere enn budsjettert (284 762 kr). Årsaken var at Vektor budsjetterte høyere sponsormidler enn det som kom inn. De totale utgiftene (172 580 kr) ble lavere enn de budsjetterte utgiftene(250 000 kr). Lavere transportutgifter enn forventet bidro sterkt til dette. De ble budsjettert til 43 000 kr og regnskapet viste 17 068 kr. Årsaken var at Vektor hadde bussbilletter til overs fra vårsemesteret 2015, noe som gjorde at Vektor ikke behøvde å bestille så mange billetter som budsjettert. Utgifter knyttet til sosiale og faglige arrangementer ble også lavere enn budsjettert. De var budsjettert til henholdsvis 30 000 kr og 50 000 kr og de faktiske utgiftene var henholdsvis 4 865 kr og 30 486 kr.
I sum oppveide lavere utgifter enn forventet for lavere sponsorinntekter enn ventet. Dette førte til at Vektorprogrammet fikk en positiv balanse høsten 2015. Prosjektet gjennomført høsten 2015 17 15 15 14 10 10 6 7 1 3 1 1 2 3 3 3 3 2 2 1 V11 H11 V12 H12 V13 H13 V14 H14 V15 H15 Elevundersøkelse NTNU Ås Bergen Oslo HiST Figur 2: Antall deltagende skoler de siste årene Det ble utført en elevundersøkelse blant alle de deltagende skolene, med 472 besvarelser. Det ble blant annet spurt om elevene ville ha assistentene tilbake til skolen, og om de syntes det var lettere å spørre om hjelp da assistentene var tilstede. Tilbakemeldingene på disse spørsmålene er representert i figurene nedenfor. Mer om elevundersøkelsene kommer under hver av regionene. (a) Diagram fra elevundersøkelsen som viser andelen elever som ønsker at assistentene kommer tilbake. (b) Diagram fra elevundersøkelsen som viser andelen elever som syns det var lettere å spørre om hjelp.
Trondheimsregionen NTNU Generelt Vektorprogrammet NTNU fikk mange søkere høsten 2015. Det viste seg at enkelte av disse ble overrasket over at man ble kalt inn til intervju dersom man meldte interesse på nettsiden, og det resulterte i at noen av søkerne avslo da de ble kalt inn til intervju. Dette førte til at styret bestemte at de som viser interesse i rekrutteringen i eksamensperioden kun mottar informasjon om opptaket, ikke innkalling til intervju. Dersom man ønsker å være med som assistent, må man da søke i opptaksperioden. Enkelte problemer med opptaksprosessen dette semesteret fører til at opptaket våren 2016 blir preget av større grad av samkoordinering. Blant annet gjennomføres en workshop med fokus på intervjuene av potensielle vektorassistenter; hva skal intervjuene oppnå, og hvordan skal kandidatene vurderes på en rettferdig måte. Etter opptaket ble det som vanlig arrangert opptaksfest og pedagogikkurs for assistentene, samt kick-off for styret og hyttetur for hovedstyret. I starten av november ble det gjennomført en workshop for alle teammedlemmer. Noen av problemstillingene som ble tatt opp var hvordan Vektorprogrammet skal vise seg bedre fram på sosiale medier og hvordan aktiviteten og oppmøtet kan økes hos teammedlemmene. Andre temaer som ble tatt opp var rekruttering, informasjonsflyt og mulige regioner aktuelle for eksport. Vektorprogrammet NTNU har også holdt faglige arrangementer høsten 2015. I slutten av september kom Colin Wright til NTNU for å prate om at matematikk dukker opp overalt, til og med i sjonglering. I midten av november holdt skolekoordineringsteamet et kurs for foreldre som ønsket å bli flinkere til å hjelpe barnet sitt med matematikk. I samarbeid med linjeforeningen Spanskrøret arrangerte Vektorprogrammet En lærers hverdag, et foredrag der tre tidligere studenter ved lektorprogrammet ved NTNU fortalte sine erfaringer rundt det å være lærer. Statistikk Vektorassistentene var å finne på 10 skoler dette semesteret, en nedgang fra 14 skoler semesteret før. Det skyldes hovedsakelig at noen skoler har lærerstudenter utplassert i praksis. Majoriteten av vektorassistentene kom fra sivilingeniørstudiene ved NTNU, men del kom også fra øvrige realfagsog teknologistudier. Videre svarte 411 elever på spørreundersøkelsen, en oppgang fra 185 elever semesteret før. Av elevene som svarte på undersøkelsene, mente 25 % at matematikk hadde blitt mer spennende. 58 % mente det var lettere å få hjelp i timen med Vektorassistentene til stede. Den samme andelen elever ønsket at prosjektet skulle fortsette neste semester. Noen av elevene kommenterte at enkelte av vektorassistentene kan ha en tendens til å forklare stoffet på en vanskelig måte, siden de kanskje ikke har satt seg helt inn i deres situasjon. En del av elevene ønsker at assistentene skal være mer åpne og aktivt tilby hjelp. Elleve lærere svarte på spørreundersøkelsen. Samtlige mente at det var nyttig å ha vektorassistentene til stede i klassen, og at de var kvalifiserte til jobben de gjorde. 10 av 11 mente at undervisningen ble bedre tilpasset for elevene, og ønsker at prosjektet fortsetter neste semester. Dette viser at lærerne er godt fornøyde med jobben assistentene gjør. Lærerne kommenterer at de som oftest sendte assistentene ut med en gruppe elever, gjerne elever som var sterke i matematikk, slik at de kunne få en tettere oppfølgning. De aller fleste lærerne er fornøyd med samarbeidet med assistentene, og setter pris på at assistentene er konkrete eksempler for at man får bruk for matematikk. HiST Høsten 2015 hadde HiST tolv assistenter fordelt på tre barneskoler, som er en halvering i antall assistenter fra semesteret før. Dette skyldes store deler av styret var preget av lite motivasjon dette
semesteret. En kombinasjon av dette, samt fusjonen mellom NTNU og HiST, fører til at Vektorprogrammet HiST blir en del av styret på NTNU. Det tidligere HiST-styret ønsker likevel å fortsette å rekruttere studenter fra gamle HiST. Det er dog uklart hvordan fusjonen mellom styrene vil utarte seg. Det ble heller ikke gjennomført spørreundersøkelse på barneskolene. Ås Generelt De første ukene i september hadde Ås rekrutteringstid for semesteret. De fem medlemmene i styret stod på stand flere timer i uken, med mål om å få nok søkere til å kunne fordele vektorassistenter både til Ås og Nordbytun ungdomsskole. Dette målet nådde de med hele 37 søkere, mot 13 semesteret før. Ikke alle søkere responderte på innkalling til intervju. Styret tror årsaken kan være at innkallingen bare ble sendt på mail, og gjerne kunne blitt sendt som tekstmelding i tillegg. Til tross for dette fikk de tatt opp 26 assistenter, som ble fordelt på de to skolene. Etter den hektiske rekrutteringstida gikk det meste på skinner. Styret hadde et godt oppstartsmøte med både Nordbytun og Ås ungdomsskole. Skolekoordinator fikk derimot litt mye å gjøre med koordinering av vektorvikarene, siden mange ønsket å ha vikarer. Da vikarlisten bare bestod av andre assistenter som hadde andre tider, var det vanskelig å få noen til å melde seg. Senere fikk de også beskjed fra Ås at de ikke ønsket vikarer uansett da det var nok ulike assistenter å forholde seg til fra før. Da styret skjønte at skolekoordinator gjorde mye arbeid for ingen nytte ble vikarordningen avviklet. Styret i Ås var litt sene med å ta kontakt med skolene for å avtale tid for evalueringsmøtet. Dette skjedde fordi de stadig ventet på flere svar fra både elev- og lærerundersøkelsene. Det endte med at styret da ikke rakk å avtale evalueringsmøte med skolene før eksamensperioden var i gang. Derfor avtalte de å ha evaluering- og oppstartsmøte i ett med skolene i februar neste semester. Statistikk 61 elever svarte på elevundersøkelsen. 39 % av dem var jenter. 92 % fikk hjelp i timen og 56 % syns det var lettere å få hjelp i timen med assistentene til stede. 57 % syns assistentene kunne pensum og forklarte godt. 54 % ønsker at prosjektet fortsetter til neste år, men kun 18 % syns matte ble mer spennende med prosjektet. Totalt sett var det fem lærere som svarte på undersøkelsen (derav 3 fra Nordbytun og 2 fra Ås). Alle var enige med at det var nyttig å ha vektorassistentene i klasserommet og at undervisningen ble bedre tilpasset for elevene. Én av lærerne foreslo til og med utvide periodene med vektorassistenter. Lærerne i Ås foretrakk å bruke assistentene som hjelp i klasserommet, så de kunne gå rundt å hjelpe elevene med oppgaver. Videre mål I Ås ønsker de igjen å klare å få nok søkere til å ha assistenter både i Ås og på Nordbytun. De ønsker å være litt mer effektive med standtida deres. De skal kun stå på stand i etterkant av snakk i forelesninger, og de håper det, kombinert med mail til studenter på interesselister og tidligere assistenter, skal være nok til at de klarer målet deres. Styret har ikke så store mål for sponsormidler ennå, men de ønsker å søke velferdstøtten til Studenttinget i Ås. Kommunikasjon med Trondheim Kommunikasjonen med Trondheim har gått veldig bra. I Ås var de veldig glade da de fikk vite at en tidligere vektorassistent ved Ås var blitt kommunikasjonskoordinator for NTNU. Ellers har de satt pris på samarbeidet med eksportleder ved NTNU, og det har vært lett å holde kontakten med dem begge.
Oslo I Oslo på våren var det 20 assistenter ute på tre skoler, mot 23 på våren. Det har gått veldig bra på to av skolene, men på den tredje var det litt problemer med noen av assistentene. En av lærerne kommenterte at de gjerne skulle hatt en liste med navn og nummer for alle assistentene, slik at det blir lettere å gi beskjeder. Det ble ikke svart på noen elevundersøkelse i Oslo. Målet i Oslo er å kunne fortsette med tre skoler og få alt til å gå knirkefritt. De ønsker også å få opp mot 50 søkere. Det er nå 11 personer i styret, og de er veldig fornøyde med det. Alle bidrar og det er mye aktivitet. Når det gjelder sponsormidler har de søkt to steder og venter på svar fra begge. Kommunikasjonen med Tronheim har gått fint, de får alltid svar når det er noe de lurer på. Da tar de som oftest kontakt med med ledelsen i NTNU-styret og opplever da å få raskt svar. Bergen Bergen hadde dette semesteret åtte assistenter ute på to ungdomskoler, Gimle og Ny-Krohnborg. Styret består av fire medlemmer: leder, nestleder, skolekoordinator, og ansvarlig for sosiale arrangement. De har bestemt å ikke utvide med flere skoler, men heller utvide med flere timer på de skolene de allerede er i kontakt med. Selve utvekslingen gikk veldig bra. De fleste vektorassistentene trivdes ute på skolene. Dessverre var det en del forvirring rundt politiattester, så skolene mottok attester bare fra noen få vektorassistenter. For å løse dette er det blitt laget et konkret system for innlevering av attestene. Dette skal testes ut neste semester og evalueres på slutten av semesteret. Bergen vil dette semesteret utvide styret med en økonomiansvarlig. De vil dedikere mer tid til sponsorsøking, og dette vil være økonomiansvarlig sin oppgave. Bergen vil også bruke en del tid på å arrangere sosiale arrangementer for vektorassistentene. Bergen mener de har fått mye god hjelp fra Trondheim, og synes det har vært en fin flyt på kommunikasjonen med styret på NTNU. De får raskt svar på spørsmålene de har, og synes dagens system fungerer godt. Assistentkommentarer Høstsemesteret var det 82 % som trivdes som vektorassistent på NTNU, mot 91 % semesteret før. Det var likevel bare én som trivdes dårlig som assistent, mens andelen som var nøytrale økte. I Bergen, Oslo og Ås trivdes nesten alle vektorassistentene som besvarte assistentundersøkelsen. Felles for alle regionene er at mange assistenter mener at tiden de er ute på skolene ikke blir godt nok disponert. Vektorassistentene kommenterer blant annet at de ikke får informasjon om bortfallende timer, eller at de opplever å bli overflødige i timen. Spesielt Åsheim skole i Trondheim kom dårlig ut i assistentundersøkelsen; 8 ut av 21 mente at tiden hadde blitt dårlig eller svært dårlig disponert. Totalt mente bare fire andre vektorassistenter at tiden deres ble dårlig disponert på de resterende skolene i Trondheim. En del assistenter skulle ønske at de hadde bedre kommunikasjon med læreren. Noen nevner at de gjerne skulle visst mer om temaene som skulle gjennomgås da de var der, slik at de hadde hatt muligheten til å forberede seg bedre. Det er forskjellige meninger om hvordan vektorassistenene liker å bli brukt i timen. Det er en klar overvekt av assistenter som liker å bli brukt i en gruppe med faglig sterke elever. Mange trives også med å hjelpe til i klasserommet. I Ås og Oslo har flesteparten av assistentene blitt brukt i klasserommet, noe mange er fornøyd med, mens noen nevner at det kan bli lite bruk for dem hvis mye tid går bort til tavleundervisning mens de er der. Av de som har hjulpet faglig svake elever, nevner noen at de ikke føler seg pedagogiske nok til å forklare matematikken for disse elevene.
De aller fleste som har vært på pedagogikkurs synes at det er nyttig, og bruker det de har lært derfra ute på skolene. Det er spesielt en ting veldig mange assistenter trekker fram som positivt; at man lærer å spørre og veilede eleven til å selv komme fram til svaret, istedenfor å gi det til dem. Én assistent nevner at han gjerne skulle lært mer om hvordan man takler spesielt lite motiverte elever. Omtrent en av tre elever bruker kompendiet aktivt. I Bergen og Oslo mottok ikke assistentene kompendier. Assistentene som bruker kompendiet, bruker det gjerne til å friske opp hva som var pensum på ungdomsskolen, eller finne mer utfordrende oppgaver til faglig sterke elever. Hovedstyrets mål for prosjektet videre Ledelsen skal gjennomføre en omfattende omstrukturering av Vektorprogrammet i samarbeid med Prospera. De ønsker en mer rettferdig fordeling mellom de ulike regionene, samt å åpne for at de andre regionene utenom NTNU får friere tøyler. Omstruktureringen vil ta hensyn til at de andre regionene etter hvert vil vokse, og at spesielt Bergen og Oslo har potensiale til å bli større. Målet er at Vektorprogrammet på lengre sikt skal bli en bedre og mer bærekraftig organisasjon. Sponsorteamet ønsker å ta vare på nåværende sponsorer. For å lettere nå fram til nye sponsorer, vil de foretrekke å bruke møter og samtaler på telefon framfor e-post. Sponsorteamet har også et mål om å få flere nasjonale sponsorer. Eksport ønsker å opprettholde den gode kontakten de har med de andre regionene. Det store målet for våren 2016 er å utvide Vektorprogrammet til Universitetet i Tromsø. Skolekoordinering ønsker å få enda bedre kontakt med skolene. De ønsker også å forbedre prosessen med å fordele assistentene ut på de ulike skolene. Økonomi har planer om å skifte bank, samt finne en ny leder for teamet, der målet er å få en så god erfaringsoverføring som mulig. IT-teamets store mål er å gjøre nettsiden bedre og mer brukervennlig. Profileringsteamet oppnådde målet sitt om at foreldrekurset skulle bli en avissak. De vil følge med i nyhetsbildet, utvikle seg og finne nye måter å profilere Vektorprogrammet på. De vil vurdere hvordan Facebook og Twitter kan brukes på en hensiktsmessig måte. Målet er at Facebook-siden skal få 2000 likes. Teamet ønsker å delta på kurs som kan utvikle teamet, for eksempel skrivekurs eller mediehåndteringskurs. Rekruttering ønsker å øke engasjementet blant teammedlemmene. De vil finne nye, innovative metoder for rekruttering. I tillegg vil de øke oppmøtet på sosiale arrangementer blant assistenter, samt bedre arbeidsfordeling innad i teamet. Alle team har et mål om å ha et godt sosialt miljø innad i teamet. Våren 2016 vil teamene forsette å ha sosiale aktiviteter på tvers av team. Målet er at alle team skal ha hatt sosiale sammenkomster med alle andre team før vårsemesteret er omme.