N årsberetning melhus sparebank 2008 Dine ønsker - vår utfordring! REMITTERING
innhold LÅN Årsberetning Melhus Sparebank 2008 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 18 Balanseregnskap 19 Kontantstrømanalyse 21 Noter 22 Kontrollkomitéens melding 52 Revisjonsberetning 53 Hovedtall fra morbankens regnskap 54 Tillitsvalgte i MelhusBanken 55 MelhusBanken støtter organisasjonene 55 REMITTERIN
styrets beretning for 2008 årsregnskap melhus sparebank
1. Finanskrisen Høsten 2008, ble de omfattende økonomiske problemer som USA har slitt med siden 2006 avløst av en finanskrise av global karakter. Skiftet kom ved at den amerikanske regjering, etter først å ha foretatt en redningsoperasjon av en investeringsbank, ikke foretok en tilsvarende redningsaksjon ovenfor investeringsbanken Lehman Brothers. Dette endret situasjonen totalt. Kapitaltilgangen i markedene verden over stoppet opp. Pengemarkedet sluttet å fungere, med den følge at en rekke banker, så vel i USA som i Europa fikk store problemer. Da situasjonen var på det mest alvorlige stadium, var tilliten mellom bankene så dårlig, at kun lån fra dag til dag ble omsatt. Myndighetene i de fleste land oppfattet situasjonen rimelig raskt, og sentralbankene begynte å tilføre mer likviditet i markedene. En del store banker ble reddet gjennom at det offentlige gikk inn på eiersiden med betydelig kapital. Mange land innførte også betydelige innskuddsgarantier for bankkundene slik at bankenes kunder ikke skulle trekke sine innskudd ut av bankene. Enkelte land innførte også statsgarantier for transaksjoner mellom bankene. For ytterligere stabilisering av finansmarkedene ble signalrentene rundt om i verden kuttet betydelig, i USA helt ned til null. Situasjonen i finansmarkedene er etter hvert stabilisert, men langt fra normalisert. Mange banker sliter nå med sin kapitaldekning som følge av store nedskrivninger i sine verdipapirporteføljer, samt store tap i engasjementsporteføljen. Videre er differansen mellom sentralbankenes signalrenter og markedsrentene fortsatt betydelig, og spreadene som bankene betaler over pengemarkedsrenten er fortsatt stor, dog avtakende. For lån til banker som ikke har store problemer fungerer markedene nå betydelig bedre for løpetider opp til 6 9 måneder. For løpetider ut over dette (og derved også obligasjonsmarkedet) er det betydelig tyngre å finansiere bankene. For aktører utenfor finansnæringen, som har benyttet obligasjonsmarkedet til finansiering av sin virksomhet, er markedet fortsatt tilnærmet lukket. Om finansmarkedene rundt om i verden ser ut til å bedre seg, er dette langt fra nok. Krisen i finansnæringen har raskt forplantet seg til store problemer i realøkonomien. Boligprisene går ned, nybygging stopper opp, etterspørselen etter produkter og tjenester er betydelig redusert, og frykten for arbeidsledighet er tilbake. Alt dette fører til betydelig redusert aktivitet i alle produksjonsledd, med påfølgende lav kapasitetsutnyttelse. Denne situasjonen ser ut til å forverre seg i tiden som kommer. Prognoser tyder på at arbeidsledigheten vil fordoble seg, før økonomien igjen snur. Sannsynligvis skal det meste bli betydelig verre før det snur og en økonomisk oppgang ser dagens lys. Mye tyder på, ut fra tidligere kriser, at det tar ca. et år fra finansmarkedene bedrer seg, til en fallende realøkonomi igjen begynner å ta seg opp. 2009 blir et svært vanskelig og krevende år for de fleste bedrifter og en rekke enkeltpersoner. 2. Norsk økonomi Så fremt oljeprisen holder seg relativt stabil i 2008 er det mye som tyder på at vi i Norge lykkes med en myk landing, etter etterkrigstidens sterkeste sammenhengende vekstperiode de siste fire år, var styrets sluttkommentar i årsberetningen for 2007. Oljeprisen holdt seg ikke stabil i 2008. I tillegg utløste krisen i amerikansk økonomi en global finanskrise. Det blir derfor ingen myk landing i norsk økonomi. Frem til og med første halvår i 2008 viste de sentrale økonomiske nøkkeltallene positive tendenser. Unntaket var boligprisene som hadde sunket kontinuerlig fra sommeren 2007. Fra og med tredje kvartal var det en klar nedgang i privat forbruk, noe som slo spesielt hardt ut i bransjer med kostbare kapitalvarer. Årsakene til dette synes i etterkant å være innlysende. Husholdningenes gjeldsvekst hadde steget mye, og toppet ut som den høyeste siden bankkrisen på slutten av åttitallet. Dette kombinert med økende inflasjon og stadige rentehevninger fra Norges Bank medførte at husholdningenes disponible realinntekt var betydelig svekket, til tross for relativ høy lønnsvekst. Renteøkningen ble forsterket ved at markedsrenten steg mer enn rentehevningene fra Norges Bank. Fremveksten av finanskrisen i Europa ut over høsten 2008, skapte etter hvert også en kriseforståelse i husholdningene og næringslivet. Ved slutten av året var situasjonen så alvorlig at investeringer stoppet opp, og bedriftene hadde store problemer med refinansiering av rullerende lån, så vel i obligasjonsmarkedet som hos bankene. Lønningene i Norge økte i fjor med i underkant av 6%, mens inflasjonen endte på 3,8%. Reallønnsveksten ble på 2,1%, mot 4,6% i 2007. Veksten i den disponible realinntekten ble imidlertid langt svakere, som følge av økende renter. Dette medførte naturlig en lavere forbruksvekst. Dette kombinert med kriseforståelse hos publikum, medførte en vesentlig lavere forbruksvekst mot slutten av året, og en forventet negativ forbruksvekst inn i 2009. En annen viktig faktor for kriseforståelsen var at den lave arbeidsledigheten avtok, og mot slutten av året viste arbeidsledighetstallene en stigende kurve. Det økonomiske bilde som avtegner seg ved slutten av 2008 er dystert. 2009 vil med overveiende sannsynlighet bli preget av ytterligere lavere boligpriser, tilnærmet full stans i investeringer i næringslivet, lav eller negativ forbruksvekst og en vesentlig økning i arbeidsledigheten. Myndighetenes varslede krisepakke som en del av motkonjunkturpolitikken vil nok avdempe krisen en del. Norge er i en enestående situasjon hvor slike tiltak kan iverksettes uten nasjonale
låneopptak eller økning i pengemengden. Derved vil Norge, som et av få land, kunne unngå en omfattende krise. I så måte er vi vesentlig bedre stillet enn våre handelspartnere. Den konkurranseutsatte eksportindustrien vil likevel merke en stor etterspørselssvikt, og mange bedrifter vil måtte foreta omfattende oppsigelser. Krisen vil medføre vesentlige strukturelle endringer også i Norge, før de økonomiske utsikter igjen peker oppover, forhåpentlig mot slutten av 2009 eller tidlig i 2010. 3. Lokal og regional økonomi MelhusBanken har, med sin beliggenhet som en del av Trondheimsregionen, et eget bankkontor i Heimdal sentrum og rådgivningskontor i Trondheim sentrum, i tillegg til bankens tre kontorer i Melhus kommune, herunder hovedkontoret. Melhus kommune er en del av et felles arbeidsmarked i Trondheimsregionen og ca. 60 % av kommunens yrkesaktive har sin arbeidsplass i Trondheim. Melhus Kommune er med sine 14.500 innbyggere den største landkommunen i Sør Trøndelag. Næringslivet i Melhus er dominert av landbruk, handelsbedrifter, mindre og mellomstore bedrifter innen bygg og anlegg, samt transportbedrifter. Generelt har næringslivet hatt et middels år i 2008. Det er praktisk talt ikke ledige lokaler for etableringer av nye bedrifter, og svært begrenset mulighet for å skaffe arealer til næringsbygg i sentrale deler av kommunen, bortsett fra arealer til kontor, tjenesteyting og butikkdrift. Kommunen har i flere år arbeidet med å frigjøre den gamle militærleiren på Hofstad for å kunne tilby næringsarealer. Dette arbeidet ble kronet med hell i 2007, og det første næringsbygget er allerede ferdig oppført. Området har en god beliggenhet tett opp til E6 og utgjør ca. 450 dekar. Området egner seg godt til næringer som er plasskrevende. Av ulike grunner er området ikke ytterligere bygget ut i 2008, men vil forhåpentlig i årene som kommer bli en god tilvekst for den kommunale næringsutvikling. Den nedlagte militærleiren på Fremo ble overtatt av en privat investorgruppe i 2007. Arealet er her vesentlig mindre enn i Hofstad leir, men en betydelig bygningsmasse kan huse flere bedrifter. I sum vil frigivningen av de to leirene tilføre kommunen betydelig kapasitet for næringsarealer, og kan innlede en periode med næringsutvikling som har vært sårt tiltrengt i mange år. I Melhus sentrum fullførte man i 2008 et større bygg, inneholdende en kombinasjon av leiligheter, kontorarealer og butikkdrift. Dette er et bygg av betydelig størrelse, som har satt sitt preg på Melhus Sentrum. Hovedkontoret for Norgeshus, samt noen mindre bedrifter har tatt i bruk det meste av kontorarealet, mens ulike butikker er i ferd med å etablere seg i butikkdelen av bygget. Kommunen fullførte i 2006 en omfattende ny reguleringsplan for Melhus sentrum. Det var mange som hadde synspunkter på planforslaget, og det var særlig området mot ny E6 som var gjenstand for diskusjon. Dette området er nå regulert for næringsvirksomhet, uten at dette har medført utbygging så langt. I forbindelse med bygging av ny E6 ble kommunen tildelt midler til oppgradering av sentrum, blant annet skal det bygges en ny miljøgate. Til nå har arbeidet vært konsentrert om nye vann og avløpsledninger. Arbeidet med forskjønning av sentrum vil starte for fullt i 2009. Melhus Kommune er som nabokommune til Trondheim under press for å tilrettelegge nye områder for boligbygging. Kommunen har, ut fra hensynet til eksisterende infrastruktur, spesielt skole og barnehage, ønsket en kontrollert boligutbygging i og rundt Melhus sentrum, mens det stimuleres til økt boligutbygging i kommunens øvrige tettsteder. Avstanden til Trondheim er for disse lengre, men den nye E6-forbindelsen har åpnet for betydelig raskere transport, noe som sannsynliggjør større boligutbygging sør i kommunen. Til tross for kommunens ønske om en balansert boligutbygging er presset sterkest i og nært Melhus sentrum. Som følge av den økonomiske utvikling og fallet i boligprisene er flere prosjekter stanset og lagt på is i 2009. Innenfor landbrukssektoren har det de siste årene blitt etablert flere samdriftsfjøs og det foregår en omfattende planlegging av storskala landbruk, med bruk av avansert teknologi i driftsprosessene. Også i 2008 ble det etablert et samdriftsfjøs med den mest moderne teknologi som er å oppdrive. Innenfor kyllingproduksjon har det etter hvert etablert seg betydelige aktører. Dette viser at Melhus kommune har aktive og framtidsrettete brukere. 4. Banknæringen 2008 ble et turbulent år for næringen. Året har gitt kraftig stigende rente frem til 3. kvartal, med derpå sterkt redusert rente igjen. Fjerde kvartal har vært dominert av resultatvarsler fra en rekke banker, hvor budskapet har vært store tap på verdipapirer og i låneengasjement, med påfølgende underskudd for bankene i fjerde kvartal. På struktursiden ble det i 2008 gjennomført få fusjoner. Sparebanken Vestfold og Sandsvær Sparebank har varslet fusjonsforberedelser, og vil i nær fremtid fremstå som en bank. Vi vil nok se flere fusjoner i årene som kommer, da myndighetspålagte krav til bankene har blitt svært komplisert å forholde seg til, spesielt for de minste sparebankene. På slutten av året ble det fremsatt forslag om at oppkjøp av sparebanker etter den såkalte Tingvollmodellen skulle tillates. Dette er av mange mindre banker oppfattet som en betydelig trussel mot fortsatt egen eksistens. Vi kan vanskelig forstå at dette er en alvorlig
trussel, da en slik løsning krever vedtektsendringer og derved tilslutning fra et stort flertall av forstanderskapets medlemmer. I praksis vil neppe et slikt oppkjøp være mulig/realistisk, uten tilslutning fra representanter fra så vel kunder, kommunalt valgte, ansatte og grunnfondsbeviseiere i forstanderskapet. Et gjenomgående trekk er at flere banker i Terragruppen har etablert seg i de større byene. Så også i vår region. Det har i 2008 ikke kommet til nye grunnfondsbevisbanker. Dette har nok sammenheng med den vanskelig situasjonen på børsen, hvor nye emisjoner har vært tilnærmet fraværende. Fremmedkapitalmarkedet har vært svært vanskelig i 2008. Som følge av finanskrisen har markedet ikke fungert, og til tider har det kun vært mulig å finansiere seg fra dag til dag. Ved låneopptak i obligasjonsmarkedet har bankene måttet betale en markedsrente som ligger langt høyere enn Norge Bank, med tillegg av betydelige risikopåslag (spread). På fem års lån har risikopåslagene vært opp i 3% over markedsrenten. Dette har igjen ført til at renten for bankkundene har økt mer enn nasjonalbankens signalrenter skulle tilsi. Bankenes egenfinansiering gjennom publikumsinnskudd har vist en økning i 2008. Et gjennomgående trekk har vært at publikum med større innskudd har ønsket å spre sine innskudd på flere banker, for å holde seg innenfor gjeldende innskuddsgarantier fra bankenes sikringsfond. Denne tendensen har avtatt mot slutten av året, noe som kan forklares av at bankenes tillit i markedet er på vei tilbake, etter en periode med frykt for at også norske banker skulle havne i problemer, slik vi har sett en rekke utenlandske banker har gjort. 5. Kommunesaken og Terragruppen En forventet vanskelig periode for bankene etter denne saken har uteblitt. Bankene i Terragruppen har ikke møtt større utfordringer i fundingmarkedet enn andre banker, og bankenes tillit hos sine kunder er fortsatt meget god. Dette bekreftes av en større landsomfattende kundeundersøkelse som ble gjennomført i 1. kvartal 2008. 6. Eierstyring og selskapsledelse Dette kapittel følger av en norsk anbefaling vedrørende temaet eierstyring og selskapsledelse utarbeidet av sentrale interesseorganisasjoner. Anbefalingen retter seg først og fremst mot selskaper notert på Oslo Børs. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal ha en modell for eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom eiere, styret og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivning. Videre er formålet å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid, til beste for grunnfondsbeviseiere, ansatte og andre interessenter. 6.1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 6.1.1 Forstanderskapet Bankens øverste organ er forstanderskapet. Dette er sammensatt av fire grupperinger: Grunnfondsbeviseiere, innskytervalgte, offentlig oppnevnte og ansatte. Hver gruppering representeres med 8 representanter i forstanderskapet. Forstanderskapet velger styre, revisor og kontrollkomité. Forstanderskapets kontroll med virksomheten utøves av statsautorisert revisor, samt kontrollkomiteen som i henhold til Sparebankloven har en jurist som leder. Styret er forstanderskapets organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. Forstan- kapitalutvikling Terra Boligkreditt Restgjeld
derskapet godkjenner årsregnskap og beslutter honorarer. Forstanderskapet beslutter videre egenkapitalemisjoner, erverv av egne grunnfondsbevis, opptak av fondsobligasjonslån og ansvarlig lån. Forstanderskapet beslutter også vedtektsendringer. Vedtektsendringer krever to uavhengige beslutningsmøter. Det avgies egen beretning fra revisor og egen melding fra kontrollkomiteen til forstanderskapet, i forbindelse med fremlegging og godkjennelse av årsregnskapet. 6.1.2 Styret Styret består av 6 representanter. 3 innskytervalgte representanter til styret velges av forstanderskapet. Forstanderskapet velger av og blant grunnfondsbeviseierne, offentlige oppnevnte og ansatte forstanderskapsrepresentanter, medlemmer til styret. En fra hver av gruppene. De ansatte velger sin styrerepresentant i eget møte. Alle styrerepresentanter velges for 2 år av gangen. Forstanderskapet velger styrets leder og styrets nestleder. Styret fører løpende kontroll med bankens drift og risikoposisjonering gjennom månedlig regnskapsrapportering og kvartalsvise rapporteringer av finansielle nøkkeltall, mot definerte grenseverdier. Gjennom utarbeidelse av instrukser for risikoområder, bevilgningsfullmakter og årlig intern kontrollrapportering i henhold til egen forskrift for bankene, følger styret med bankens strategiske og operasjonelle risiko. Dette arbeidet overvåkes av revisor, som avgir en årlig erklæring vedrørende arbeidet med intern kontroll. 6.1.3 Bankens ledelse Bankens ledergruppe består av 5 ledere, samt bankens controller. Banksjef rapporterer til styret. Banksjef har det overordnede ansvar for linjelederne. Banksjef er utdannet siviløkonom og har ulik yrkesmessig bakgrunn. 4 år innen revisjon, 6 år som økonomidirektør innen bilbransjen, samt 3 år som region/markedsdirektør i finansbransjen. Banksjef ble ansatt i 1988. Assisterende banksjef rapporterer til banksjef, og er banksjefs stedfortreder. Ass. banksjef er utdannet bankøkonom, og har erfaringsbakgrunn fra de fleste områder innen bankdrift. Ass. banksjef har 35 års allsidig bankerfaring. Ansatt i banken siden 1979. Administrasjonssjef rapporterer til banksjef, og fungerer som stedfortreder for ass. banksjef i hans fravær. Administrasjonssjef har ansvar for økonomi, IT, personalfunksjonen, depot, inkasso, interne tjenester og eiendomsdrift. Administrasjonssjef er utdannet jurist og bedriftsøkonom, med erfaringsbakgrunn fra trygde- og skatteetaten. Ansatt i banken siden 2003. Kredittsjef rapporterer til banksjef. Kredittsjef har ansvar for all kredittgivning og garantistillelser innenfor personmarked, bedriftsmarked og landbruk. Kredittsjef har bred bankkompetanse, så vel fra vår bank som annen bank. Kredittsjefen er utdannet fra Trondheim Økonomiske Høyskole, med senere etterutdannelse fra Bankakademiet. Kredittsjef er også godkjent finansiell rådgiver. Han har hatt ulike posisjoner i Melhus Sparebank, senest som avdelingsleder ved bankens avdeling på Heimdal. Ansatt i banken siden 1985. Salgssjef rapporterer til banksjef. Salgssjef har forsikringsfaglig erfaringsbakgrunn og utdannelse fra forsikring. Salgssjef har ansvaret for plassering, forsikring, betalingsformidling og dagligbank, herunder bankens avdelinger. Ansatt i banken siden 2006. Controller rapporterer til banksjef. Controller har ansvaret for virksomhetsstyring og intern kontroll, regnskapsavleggelse herunder IFRS og andre større prosjekter i banken. Controller er utdannet statsautorisert revisor, med bakgrunn fra et større internasjonalt og innskudd fordelt på art 2008 Endring innskudd i mill. kr. 2007-2008
UTLÅN fordelt på art 2008 Risikofordeling engasjement Bransjefordeling utlån 2008 landsdekkende revisjonsselskap. Ansatt i banken siden 2005. 6.2 Bankens virksomhet Banken skal tilby et høykvalitets fullservice bankkonsept innenfor de kundesegmenter og det geografiske område som strategisk plan beskriver. Med høykvalitets fullservice konsept menes at banken skal være en totalleverandør av gode produkter og tjenester til personkundemarkedet, landbruksmarkedet og mindre/mellomstore bedrifter i Melhus Kommune med nærområder. Banken har en konservativ og forsiktig kredittpolitikk, og har definert største enkeltengasjement godt innenfor lovens krav til slike engasjement. Banken har definert krav til innskuddsdekning, kortsiktig versus langsiktig fremmedfinansiering, samt krav til kapitaldekning. Banken søker å redusere renterisiko i balansen ved bruk av sikringsforretninger, og har i instruks form definert øvre rammer for handel med verdipapirer. De interne instrukser ligger godt innenfor lovens rammekrav. Det er utarbeidet egne etiske retningslinjer for medarbeiderne i banken. 6.3 Selskapskapital og utbytte 6.3.1 Utbytte Det er utarbeidet en klar og forutsigbar utbyttepolitikk, som innebærer at banken skal tilstrebe og avsette årlig til utbytte og/eller utjevningsfond et beløp tilsvarende grunnfondskapitalens matematiske andel av bankens samlede egenkapital. Dog er det forstanderskapet som beslutter det årlige utbytte. Egenkapitalemisjoner, utstedelse av fondsobligasjoner og opptak av ansvarlige lån, må i henhold til forskrift alltid forhåndsgodkjennes av Kredittilsynet, etter positivt vedtak i forstanderskapet. Det kan ikke avgies en generell styrefullmakt til slike kapitalutvidelser. Tilsvarende behandling kreves ved fullmakter til tilbakekjøp av egne grunnfondsbevis. Slike tilbakekjøp har ikke skjedd, bortsett fra tilbakekjøp av små poster i forbindelse med utdeling til de ansatte som bonus. 6.3.2 Totalkapitalavkastningskrav (ICCAP) Grunnlaget for beregning av kapitalbehov er ihht. lov og forskrifter som Kredittilsynet har beskrevet, Pilar 2 i kapitaldekningsregelverket. Banken skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil, og en strategi for å opprettholde kapitalnivået. Det skal foretas en årlig vurdering av risikonivå og beregning av kapitalbehovet. Analyse og vurderinger av kapitalbehov skal være fremtidsrettet, og ta hensyn til planer, vekst og tilgang til egenkapitalmarkedene. Det skal også tas høyde for konjunkturer og finansieringsbehov. Tilsynsmyndighetene skal kunne evaluere denne bedømmingen av kapitalbehovet. Pilar 1 i lovverket tar hensyn til kreditt, marked og operasjonell risiko. Krav til kapitaldekning er iflg. lovverket på 8%. Pilar 2 skal være en vurdering av risikoer utover dette lovkravet, fordelt på ulike risikoområder. Vi har derfor foretatt en vurdering av risikonivået i banken utover minimumskravet på 8%. Dette er inndelt i kreditt, marked og operasjonell (utover minimumsnivå Pilar I), samt renterisiko, likviditetsrisiko, konsentrasjonsrisiko, eiendomsrisiko, forretningsrisiko, omdømmerisiko og strategisk risiko. Vi har beregnet et kapitalkrav ut fra alle disse risikoene og funnet at for vår bank må kapitalkravet være 11%. Vi har i dag en kapitaldekning på over 18%, jfr. note 29. Det vil si at vi har god margin ihht. det antatte kapitalbehovet vi har. Når kapitaldekning nærmer seg grensen, det vil si er kun 1% over kravet, skal det settes i verk tiltak for å sikre kapitaldekningen. Det skal søkes å stoppe vekst i kapitalkrevende utlån, og kun ta inn nye boliglån. Vi skal 8
utrede muligheten for å ta opp annen tilleggskapital, evt. på annen måte sikre at kapitalkravet sikres fremover i tid. For ytterligere finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften viser vi til våre nettsider. Styret godkjente prosessen og kapitalkravet 29. mars 2008. 6.4 Likebehandling av grunnfondsbeviseiere og transaksjoner med nærstående Grunnfondsbevisene utstedt av banken har alle samme klasse. Hvert grunnfondsbevis gir en stemme i grunnfondsbeviseiermøtene og gir samme rett til utbytte. Ved emisjoner gir samtlige grunnfondsbevis samme relative tegningsrett til nye grunnfondsbevis. Dersom dette prinsipp mot formodning i en helt spesiell situasjon skal kunne fravikes, skal dette begrunnes. Banken har etablert et innsideregister med forpliktende avtaler, slik at alle transaksjoner med grunnfondsbevis til eller fra innsidere meldes til Oslo Børs i henhold til børsreglementet. 6.5 Fri omsettelighet Bankens grunnfondsbevis er fritt omsettelig og uten noen restriksjoner. 6.6 Forstanderskapsmøter Det avholdes normalt tre årlige forstanderskapsmøter, hvorav to er lovpålagte. Disse to er regnskapsmøte innen utgangen av februar hvor årsregnskap med noter godkjennes og valgmøte innen utgangen av april hvor valg til styre og komiteer foretas. Alle forstanderskapsmøter ledes av forstanderskapets leder eller nestleder. Innkalling med saksliste og saksdokumenter skal i henhold til vedtektene sendes ut minimum 8 dager før møtet. 6.7 Valgkomiteer grunnfondsbeviseiermøte Sparebankloven regulerer hvordan valgkomitéarbeidet skal foregå i en sparebank. Ansattes representanter og offentlig oppnevnte representanter til forstanderskapet har egne prosedyrer. Innskytervalgte velges i et eget valgmøte, etter innstilling fra en egen valgkomité. Grunnfondsbeviseierne velger 1/4 av forstanderskapets medlemmer, i alt 8 representanter. Hver representant velges for fire år. Disse valgene foregår i et eget grunnfondsbeviseiermøte etter innstilling fra en egen valgkomité, valgt av grunnfondsbeviseierne. Samtlige kjente grunnfondsbeviseiere blir tilskrevet før dette møtet, og kan selv velge å møte eller ved fullmektig. Møtet blir også annonsert i utvalgte media. Forstanderskapet har en egen valgkomité som foreslår medlemmer til styret og øvrige komiteer. Grunnfondsbeviseierne har en representant i den valgkomiteen, som for øvrig består av en representant fra hver av de fire grupperinger i forstanderskapet. Denne valgkomiteen foreslår blant annet styrerepresentanter fra de ulike grupperingene. Når det gjelder styrets sammensetning vises til pkt. 4.1.2. 6.8 Styret, sammensetning og uavhengighet Banken er en fusjonsbank, bestående av tre banker fra tre tidligere kommuner. Uten at dette er nedfelt i vedtekter eller andre steder, velges de tre innskytervalgte styremedlemmene fra de tre tidligere kommuners geografiske område. Med denne sammensetning vil styret være naturlig uavhengig av de ulike gruppers særinteresser. I tillegg til gruppetilhørighet og geografisk bosted vektlegger valgkomiteen en styresammensetning med komplementær kompetanse. Alle styremedlemmer velges for 2 år av gangen. I henhold til Sparebankloven kan ingen tillitsvalgt inneha samme tillitsverv i mer enn 12 sammenhengende år, og ikke være tillitsvalgt mer enn 20 år til sammen. Styrets leder velges av forstanderskapet for ett år av gangen. Styret, foruten ansattes representant, består i dag av to næringslivsledere, en veterinær, en gårdbruker og en ligningsfunksjonær. 6.9 Styrets arbeid Styret utarbeider, og følger en årsplan for sitt arbeid. Årsplanen tidfester sentrale områder som oppdatering av strategisk plan, nøkkeltallsrapporteringer, børsinformasjon, internkontroll arbeid med mer. Det utarbeides månedlige regnskaper for styret, samt kvartalsvise delårsregnskaper for presentasjon på Oslo Børs. Styret har i sitt arbeid fokus på at banken organiseres på en forsvarlig måte, bankens økonomiske stilling og formuesforvaltning. Det er ikke utarbeidet en egen instruks for styrearbeid. Instruks for banksjef og bankens ledende ansatte er utarbeidet og vedtatt i styret. 6.10 Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til styret besluttes av forstanderskapet i regnskapsmøtet i februar måned. Godtgjørelsen er todelt, med en fast del samt en del pr. møte. Godtgjørelsen fremgår av note til årsregnskapet. 6.11 Godtgjørelse til ledende ansatte Godtgjørelse til ledende ansatte består av fast lønn, samt prestasjonslønn som er definert i bedriftsoverenskomst mellom bankens tillitsvalgte og banken. Prestasjonslønn gjelder samtlige ansatte. I tillegg til lønn har ledende ansatte en fri avis, fri telefon/bredbånd, samt forsikringsordninger på linje med øvrige ansatte. Lån til gunstige betingelser gies alle ansatte innenfor samme ramme. Det er ikke gitt opsjonsavtaler eller lignende til ledende ansatte. Banksjefens lønn og godtgjørelse fremkommer i note til årsregnskapet. Endring i lønn og godtgjørelse til banksjef besluttes årlig i et styremøte.
SEKTORFORDELING pr. 31.12.08 innskudd utlån Kommune-fordeling pr. 31.12.08 innskudd utlån 10 6.12 Informasjon og kommunikasjon Banken legger ut finansiell kalender på Oslo Børs, slik at alle på samme grunnlag skal kunne orientere seg om bankens regnskapsfremleggelser, utbyttedatoer og lignende. Alle transaksjoner fra innsidere meldes umiddelbart til Oslo Børs i henhold til børsens regelverk. Det gies ingen regnskapskommentarer før regnskapene er kjent og offentliggjort for allmennheten. Samtlige grunnfondsbeviseiere tilsendes delårsregnskap og årsberetning. Bankens hjemmeside benyttes til informasjon. Her legges også delårs- og årsregnskap ut. 6.13 Revisor Revisor legger årlig frem en plan for revisjonsarbeidet. Revisor deltar i det styremøtet hvor styret behandler årsregnskapet. Revisor deltar også i forstanderskapets møte i februar hvor årsregnskapet fremlegges for endelig godkjenning. Revisor gjennomgår den interne kontrollen og avlegger en årlig beretning om denne. Revisor fremlegger dokumentasjon på arbeid som er utført ut over ordinær revisjon. Revisors godtgjørelse fremlegges til godkjennelse i forstanderskapets møte i februar. 7. Produkter og tjenester Produkt og tjenestetilbudet ble betydelig forringet mot slutten av 2007 som følge av konkursen i Terra Securities ASA. Det var dette selskapet som leverte ulike spareprodukter og pensjonsprodukter til banken. Selskapet leverte dessuten aksjehandelsløsninger via internett til bankens kunder. Produktleverensene fra Terra Securities ASA er delvis erstattet gjennom det samarbeidet som Terragruppen har innledet med First Securities ASA. Forsikringstilbudet som banken tilbyr sine kunder har blitt en stor suksess. Leveransene skjer her fra Terra Skadeforsikring AS og Terra Livforsikring AS, begge lokalisert på Hamar. Vår portefølje (årlige premieinntekter) ved utgangen av 2008 utgjorde hhv. 23,3 mill. kr. for skadeforsikring og 1,6 mill. for personforsikring. Vi anvender betydelige ressurser på forsikringsområdet, og spesielt innen landbruks- og bedriftsforsikring er det et betydelig potensial for økte premieinntekter. Skadeforsikringsporteføljen fordelte seg med hhv. 15,6 mill. kr. fra personmarked, 4,6 mill. kr. fra næringsliv og 3,0 mill. kr. fra landbruk. Terra Boligkreditt AS er Terragruppens kredittforetak for boligfinansiering. Gjennom dette selskapet kan vår bank tilby boliglån med svært begrensede egenkapitalkrav for banken. Selskapet kom i drift medio 2005. Vår bank har benyttet selskapets tjenester fra august 2005 og har ved utgangen av året formidlet boliglån for ca. 668 mill. kr. i selskapet. Denne strukturen bidrar til at bankenes avhengighet til egenkapital- og fremmedkapitalmarkedet reduseres i betydelig grad, uten at dette går vesentlig ut over bankenes egen inntjening. For grunnfondsbeviseierne betyr dette større forvaltningsvolum og derved mulighet for bedret resultat pr. grunnfondsbevis. Terra Finans AS er et selskap som tilbyr leasingfinansiering gjennom bankene. Vår bank har benyttet seg av dette tilbudet ved flere anledninger, og ser store fordeler med et slikt produkt. Spesielt har vi sett at investeringer innenfor landbrukssektoren leases i større grad enn tidligere. Stabiliteten i nettbank og telebank har blitt bedre i 2008 og undersøkelser viser at vår nettbank har stabilitet som ligger høyere enn de fleste andre tilbydere. Banken hadde ved årsskiftet mer enn 10.000 nettbankbrukere, noe som utgjør mer enn 80 % av brukerne av betalingsformidling i banken. De forventede besparelser i bankens IT-kostnader etter konverteringen til ny
dataplattform (SDC) har så langt ikke blitt innfridd. I perioder har banken også i 2008 hatt utfordringer når det gjelder stabilitet i den nye dataløsningen. Brukergrensesnittene har fortsatt et forbedringspotensial. Banken deltar aktivt med personalressurser på flere forbedringsprosjekter i regi av SDC. 8. Bankens drift Selskaps- og konsernregnskapet er for 2008 avlagt ihht. internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS). De videre kommentarer er basert på morbankens regnskap. Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2008 på 21,0 mill, og har en kapitaldekning pr. 31.12.2008 på 18,29%. Grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og dette legges til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. 8.1 Resultatregnskapet Driftsåret 2008 ble et godt år målt i absolutte tall med et driftsresultat før skatt på 33,1 mill. kr. Dog ble resultatet marginalt svakere enn for 2007 (33,7 mill. kr). Bankens rentenetto ble bedret med 14,2 mill. kr. i 2008, mens netto inntekter fra banktjenester ble redusert med 2,4 mill. kr. Som følge av at resultatet av verdipapirer, andre finansielle instrumenter og utbytte viste netto negative verdier med 0,4 mill. kr ble samlet inntektsøkning for banken i 2008 på 10,1 mill. kr. Kostnadsveksten for 2008 ble relativt høy (3,6 mill. kr.), mens tap for 2008 ble bokført med 9,2 mill. kr. Her vises til egne kommentarer under kapitel 7.1.3 Tapssituasjonen. 8.1.1 Inntekter Årets rentenetto ble 83,7 mill. kr. (2,32 %) mot 69,6 mill. kr. (2,09 %) for 2007. Veksten i rentenettoen skyldtes en kombinasjon av vekst i utlånsvolum, samt bedret relativ rentenetto. Banken har også i 2008 gjennom samarbeidet med Terra Boligkreditt AS økt fokuset på boliglån. Dette samarbeidet medfører at inntil 60 % av boliglånet finansieres over kredittforetakets balanse, med en løpende porteføljeprovisjon tilbake til banken. Derved oppnår man gunstige vilkår til kunden, kombinert med at bankens rentenetto holdes oppe og ikke påvirkes av de lavest forrentede boliglånene. En viktig tilleggseffekt er at så vel finansieringsbehovet som egenkapitalbehovet reduseres for banken. Dette vil på sikt bidra til å holde bankens rentenetto på et stabilt høyere nivå, men vil samtidig medføre høyere relativ kostnadsprosent i bankregnskapet, da mye av veksteffekten i balansen vil avta. Dette medfører at sammenligning av andre bankers relative inntekts- og kostnadstall vil være vanskelig, da dette avhenger av i hvilken grad den enkelte bank benytter kredittforetaket aktivt eller ikke. Ved utgangen av året hadde vår bank formidlet en løpende portefølje på 668 mill.kr til Terra Boligkreditt, noe som utgjør ca. 17,2 % av bankens samlede utlån. Årets netto inntekter fra banktjenester ble 11,7 mill., en reduksjon fra fjoråret med 2,4 mill. Markedet for spare og plasseringsprodukter har vært svært vanskelig i 2008, og gir en negativ effekt på inntekter fra banktjenester. Inntekter fra betalingsformidling er også sterkt redusert mot slutten av året, som følge av større grad av egenbetjening via nettbank fra kundene, men også på grunn av at noen større banker fjernet sin kostnadsdekning ved bruk av kort i 2008. Dette gjorde at også vår bank måtte foreta en tilpasning, med den følge at inntekter fra bruk av kort er vesentlig redusert. Motsatt virker salg av forsikringsprodukter som viser en god vekst også i 2008, og nå etter hvert utgjør en vesentlig del av våre inntekter. Inntekter fra aksjer, verdipapirer og finansielle produkter er utfyllende kommentert under pkt. 7.1. Andre inntekter ble redusert med 0,2 mill. Andre inntekter utgjorde en forholdsvis liten del av bankens inntektsbilde. 8.1.2 Kostnader Driftskostnadene i banken økte med 3,6 mill. i 2008, noe som gir en kostnadsøkning på 7,1 % målt mot fjoråret. Bakgrunnen for kostnadsøkningen er først og fremst økt aktivitet (forvaltningsvekst 10 %, samt generell kostnadsstigning/ inflasjon). Banken konverterte i oktober 2005 til ny IT plattform, sammen med de øvrige bankene i Terragruppen. Dette har medført kostnadsvekst i 2006, 2007 og også 2008. Som følge av mangler i leveransen har man også i 2008 benyttet overtid og ekstrahjelp for å holde virksomheten i gang. Ny IT plattform er imidlertid en investering for fremtiden, og IT kostnadene forventes i de kommende år å ligge under det nivå vi har hatt tidligere, blant annet som følge av bortfall av avskrivninger. Til tross for veksten i de absolutte kostnadene er de relative kostnadene stabile, og svakt nedadgående. For 2007 var disse 1,51 %, mens de for 2008 ble 1,49 %. Dette er i næringssammenheng et tilfredsstillende kostnadsnivå. Kostnader målt i forhold til inntekter ekskl. verdipapirer utgjør 51,0 %, mot 57,5 % for 2007. Det forventes en ytterligere bedring i de relative kostnadstall for driftsåret 2009 gjennom et påbegynt kostnadsprosjekt. Veksten i kostnadene for 2008 er jevnt fordelt mellom lønnskostnader, med tilhørende følgekostnader som arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader etc. og administrasjonskostnader. Summen av vekst i nedskrivninger, kostnader fast eiendom og andre driftskostnader er marginalt lavere for 2008. Det ble i 2007 gjennomført en bevisst økning av bemanningen i den hensikt å sikre kvalitet på bankens tjenester, økt satsing innen kreditt- og forsikringsområdet samt for å imøtekomme de stadig økende krav våre myndigheter stiller til løpende 11
rapportering. Det skal ikke underslås at stadig økte krav om uttømmende rapportering til og nye forskrifter fra våre utøvende myndigheter har blitt en betydelig ressursbelastning for banker av vår størrelse. Dersom den utvikling vi har sett på dette området de senere år fortsetter, vil det å tilfredsstille myndigheter og tilsyn etter hvert bli en betydelig kostnadskomponent og gi svekkede rammebetingelser for mindre banker i Norge. 8.1.3 Tapssituasjonen Generelt har tapene de senere årene vært svært lave. Dette har sammenheng med en forsiktig kredittpolitikk, kombinert med økende eiendomspriser og et næringsliv med gode rammebetingelser i vår region Utviklingen av finanskrisen i 2008 har påført en rekke banker betydelige tap i verdipapirporteføljer og kredittengasjement. Vår bank har så langt ikke merket noen vesentlig endring i tapsutviklingen. Vi har imidlertid som følge av utviklingen valgt å endre noe på våre vurderingsprinsipper og innta en mer kritisk holdning til tapsvurderinger. Som en følge av dette har vi foretatt spesifiserte nedskrivninger på enkeltengasjement ut over en normalsituasjon. Vi har også valgt å øke gruppenedskrivninger vesentlig, fra 4,5 mill. kr. i 2007 til 8 mill. kr. ved utgangen av 2008. Størstedelen av veksten i utlånsmassen kom også i 2008 innenfor bolig- og eiendomsfinansiering. Ved lånevurderingen legges det alltid til grunn at kunden skal ha en betjeningsevne som tåler en renteoppgang på 2 3 %. Ved vurderingen legges det avgjørende vekt på kundens betjeningsevne over tid. Utdannelse, arbeidserfaring, fremtidsutsikter, stabilitet, arbeidsgivers soliditet og bransjeutvikling er faktorer som tillegges stor vekt, i tillegg til betalingshistorikk og pantobjektets verdi og beliggenhet. Alle kredittsaker som ikke tilfredsstiller bevilgningsreglementets kritiske verdier, men hvor det likevel vurderes forsvarlig å yte kreditt, behandles av en egen kredittkomité. Alle nye næringslivsengasjement behandles av den samme komitéen. 8.1.4 Balanseutvikling og likviditet Bankens netto utlån over egen balanse økte med 176 mill. (6,3 %). Vår netto portefølje formidlet gjennom Terra Boligkreditt ble redusert med 51 mill.kr. som følge av innfrielser og nedbetaling. Dermed ble bankens totale utlånsvekst 125 mill. kr. eller 3,3%. Veksten i innskudd fra kunder i samme periode var 147 mill. kr. Innskuddsveksten utgjør dermed 83,5 % av utlånsveksten i egen balanse. Dette betyr at bankens innskuddsdekning i 2008 ble bedret, fra 69,3 % ved utgangen av 2007 til 70,1 % ved utgangen av 2008. Årets kontantstrøm fra driften, sammen med innskuddsveksten balanserer tilnærmet all utlånsvekst i 2008. Bankens likviditet har gjennom hele 2008 vært tilfredsstillende. Som følge av innskuddsvekst over egen balanse, samt refinansiering i obligasjonsmarkedet har banken gjennom året hatt en god overskuddslikviditet. Den betydelige finansuroen vi opplevde gjennom 2007 og første halvår 2008 utviklet seg høsten 2008 til en finanskrise. Som følge av denne utviklingen utstedte banken nye obligasjonslån i august 2008 ut over forfallsbehov. Dette for å sikre likviditet i en kommende turbulent periode med tanke på bankens finansiering. Dette har medført at bankens samlede obligasjonsgjeld er økt med 90 mill. kroner i 2008. Motsvarende har banken en investering i pengemarkedsfond på totalt 101 mill. kroner, som er deponert i Norges Bank sammen med bankens øvrige obligasjonsportefølje, for mulig opptak av F-lån. Banken hadde pr. 31.12.2008 kapitalutvikling plastkort 12
kommiterte lånefasiliteter på samlet 270 mill. kroner inkl. F-lån adgang i Norges Bank. Sammen med innskudd i andre kredittinstitusjoner var bankens samlede likvide reserve i overkant av 300 mill. kroner. Som følge av at vår bank foretok en betydelig refinansiering på et relativt tidlig stadium unngikk vi problemer som mange banker opplevde høsten 2008, da krisen var på sitt verste. Senere har myndighetene kommet på banen med pakker til bankene, som så langt har fungert tilstrekkelig og tilfredsstillende for vår bank. Langsiktig gjeld i forhold til total fremmedfinansiering utgjør ved årsskiftet 75,7 %, mot en målsatt andel på minimum 60,0 %, en klar forbedring fra 2007 (63,2%). Banken har bibeholdt sitt egenpålagte krav til likvid reserve gjennom å eie en betydelig portefølje av likvide obligasjoner. For å få en profesjonell og forsiktig forvaltning av disse verdiene er obligasjonene satt ut for forvaltning under et sterkt regulert mandat til Terra Forvaltning AS. Dette har medført at bankens nødvendige nedskrivninger av verdiene i obligasjonsporteføljen er vesentlig lavere enn hva flere andre banker har måtte gjennomført. 9. Risiko og styring Virksomheten i Melhus Sparebank skal holdes innenfor rammen av en lav til moderat risikoprofil. Kredittrisikoen styres gjennom forsiktig fullmaktsdelegering. Banken har i sitt bevilgningsreglement klare og konservative regler for vurdering av panterisiko og betalingsevne. Alle lån/kreditter som ligger utenfor spesifiserte grenser for fullmaktsdelegasjonene, skal behandles av en egen kredittkomité eller styret, avhengig av lånet/kredittens størrelse. Maksimal administrativ fullmakt er 15 mill. kr. for et kundeengasjement, mens normalfullmakt for en erfaren kredittkonsulent er 2,5 mill. kr. Største engasjement banken kan yte etter lovverket til en enkeltkunde tilsvarer 25 % av bankens ansvarlige kapital, dvs. ca. 92 mill. kr. Banken har fastsatt grenseverdier for størrelse på engasjement som ligger godt innenfor lovens krav. Banken søker å ha en kontrollert renterisiko. Det aller meste av bankens utlån løper derfor med flytende rente som følger markedets renteutvikling. Tilsvarende har banken innskudd med flytende rente og innlån fra markedet med flytende rente. I den grad banken har utlån med fast rente søker man å balansere innlånssiden ved bruk av swapavtaler, slik at størrelse og renteavtaler på lån og innlån med ulike løpetider er i rimelig balanse. Banken har en forsiktig holdning til investeringer i verdipapirer. Banken har en aksje- og aksjefondsportefølje som ved utgangen av 2008 hadde en bokført verdi på 60,3 mill. kr. Av dette utgjør ca. 81 % investeringer i langsiktige aksjeinvesteringer (se egen note) Banken hadde ved utgangen av 2008 obligasjoner i norske banker, kommuner og fylkeskommuner samt annen næringsvirksomhet for en verdi av 241,4 mill. kr. Banken har også investert i pengemarkedsfond med en bokført verdi på 101,3 mill. kr. Vi anser at bankens beholdning av kontanter, andre likvide midler og kommiterte linjer er tilstrekkelig. Bankens finansiering skjer hovedsakelig gjennom innskudd fra egne kunder og ansvarlig kapital. Pr. 31.12.2008 utgjorde innskuddsmassen 2.262 mill, kr., mens egenkapital, fondsobligasjonslån og ansvarlig lån utgjorde 397,8 mill. kr. Den øvrige finansiering fordelte seg med 628 mill (16,7%) i sertifikat- og obligasjonslån, 433 mill. kr. (11,5%) i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og 34 mill. (0,9%) annen gjeld. Obligasjonslånene og gjeld til kredittinstitusjoner har forfall jevnt fordelt våre automater transaksjoner 5 siste år varekjøp transaksjoner 5 siste år 13
fondssparing Markedsverdi forsikring Total portefølje over årene 2009, 2010 og 2011 (se note). Alle obligasjonslån forrentes etter 3 mndr. nibor. (flytende rente) Med disse obligasjonslånene og øvrige langsiktige lån, har banken en finansiell struktur som gir forutsigbarhet. Fremmedfinansieringen i forhold til forvaltningskapitalen utgjorde ved årsskiftet 27,2 % mot 24,7 % på samme tidspunkt i 2007. Styret har fastsatt en øvre grense for fremmedfinansieringen på 35 %. Dagens fremmedfinansiering ligger derfor godt innenfor dette måltallet. Banken har ved årsskiftet ubenyttede kommiterte trekkrettigheter på til sammen 100 mill. kr. Banken har etablert et system for risikoklassifisering av utlån hvor porteføljen deles i fem risikogrupper. Engasjementene henføres til gruppe ut fra en vurdering av sikkerheter og betalingsevne. For uttømmende informasjon vises til note 3. Låneformål, sikkerheter og betalingsevne er bestemmende for bankens produktinndeling. Det er knyttet ulike priser til de forskjellige låneprodukter slik at produkter med lav risiko gir lavere pris. Hva angår volum og nedskrivninger på utlån vises til note 11. Bankens operasjonelle risiko overvåkes og styres gjennom en rekke systemer, rutiner og kontroller. Rapportering skjer årlig gjennom ledelsesrapportering til styret i henhold til Internkontrollforskriften. Det er lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med bedret virksomhetsstyring i 2007/2008. Dette arbeidet vil bli prioritert også i 2009. Styret har utarbeidet instruks vedrørende lederes ansvar for internkontroll. Det foretas årlige gjennomganger av risiko på de vesentligste områdene med rapportering til styret. Det foretas ledelsesrapportering på etterlevelse av internkontroll forskriften med oppsummering fra banksjef til styret årlig. Uavhengig bekreftelse foretas av ekstern revisor. 10. Datterselskap I 2008 kjøpte banken de siste 30 % av aksjene i selskapet Finans Rådgivning AS i Trondheim slik at selskapet etter dette er 100% eiet av banken. Selskap har drevet med finansiell rådgivningsvirksomhet og boliglånsformidling siden 1991. Driftsåret 2008 ga et betydelig underskudd, etter at spare og plasseringsmarkedet stoppet helt opp som følge av finanskrisen i 2008. Selskapet fikk egen verdipapirkonsesjon høsten 2007, og kan således etter MIFID forskriften distribuere produkter fra ulike produktleverandører. Selskapet reduserte sin bemanning gjennom 2008 som følge av mindre aktivitet. Selskapet er ved årsskiftet fornuftig bemannet i forhold til markedssituasjonen. I tillegg til et bredt spekter av spare og plasseringsprodukter fra ulike leverandører, tilbyr selskapet låneprodukter, liv og skadeforsikring, samt leasing. Selskapet driver sin virksomhet fra Olav Tryggvasons gate 5. Her har man tilgang på sentralt beliggende og moderne lokaler med muligheter for vekst i medarbeiderstaben. I de samme lokaler har Terra Eiendomsmegling Trondheim/ Stiftstaden Eiendom AS sin virksomhet. 11. Organisasjon, personal og arbeidsmiljø Banken hadde ved slutten av året 51 ansatte. Antall årsverk i banken utgjorde 43,9. Årsverkene fordeler seg med 41,1 i ordinært bankarbeid, mens 2,8 årsverk har sitt virke innen kantine, renhold og vaktmestertjenester. Etter en omfattende HMS gjennomgang av samtlige arbeidsplasser i 2007, ble det gjort tilpasninger av flere arbeidsplasser. Også i 2008 er det foretatt tilpasninger av arbeidsplasser, blant annet installert heve/senke pulter. For øvrig drives det kontinuerlig tilpasning av arbeidsplasser ved innmeldt behov. På samme måte som tidligere, har 14
banken et tilbud til medarbeiderne om fri trening ved treningsstudio i Melhus. Videre har banken en medisinsk massasjestol tilgjengelig for de som føler behov. Dette for å avhjelpe den største utfordringen banken har innen HMS området, slitasje- og belastningsskader i nakke og skulder. Stolen er i jevnlig bruk av bankens medarbeidere. En fysioterapeut har gitt opplæring om bruk av stolens ulike programmer og funksjonsområder. Det ble i 2008 igangsatt et prosjekt med trening i regi av banken i samarbeid med Totalconsult Trening. Dette prosjektet ble meget vellykket med tilnærmet 100% oppslutning fra bankens medarbeidere. Erfaringene fra dette prosjektet blir videreført i et egendrevet prosjekt som ble igangsatt ved årsskiftet 2008/2009, også denne gang med tilnærmet 100% oppslutning. Det har i 2008 ikke forkommet skader eller ulykker i virksomheten. Banken har etablert en elektronisk personalhåndbok, som inneholder en komplett samling av lover og regler i arbeidslivet, i tillegg til bankens egne overenskomster og avtaler. Den elektroniske personalhåndboken oppdateres fortløpende ved endringer, og er tilgjengelig for alle medarbeiderne. Det totale sykefraværet for 2008 ble på 3,9%, noe som er en økning på 0,2% i forhold til året før. Av det totale sykefraværet utgjør egenmeldinger 0,6 %. Styret er godt fornøyd med det lave sykefraværet de senere år. Det er i 2008 foretatt vesentlige oppgraderinger av lokalene i 2. etg. ved hovedkontoret på Melhus. Etter at tette dører er byttet med glass, nye gulv er lagt, lysarmaturer skiftet ut og maling av vegger er fullført, fremstår disse lokalene som moderne, lyse og trivelige. Disse lokalene disponeres nå av bankens bedriftsmarkedsavdeling. Banken legger stor vekt på og tilrettelegger for kompetansehevende tiltak. Flere av bankens medarbeidere har også i 2008 bestått eksamener og tester, gjennomgått kurs og læringsløp innenfor finansiell rådgivning, forsikring, kreditt, depot og økonomi. Ved utgangen av 2008 er flere i ferd med gjennomføring av læringsløp. Terraskolen er tilrettelegger av de fleste kurs, studier og læringsløp som kreves. Det knytter seg stor interesse og spenning til banknæringens selvpålagte krav til autorisasjon av finansielle rådgivere og oppgradering av studieløpene for å bli autorisert. Etter planen skal de første rådgiverne kunne autoriseres våren 2009. Fagområdene som skal beherskes er innenfor personlig økonomi, familierett, makroøkonomi, etikk, salg/rådgivning og sparing/plassering. MelhusBanken vil ha behov for et antall autoriserte rådgivere og fristen for autorisering av rådgivere er innen utgangen av 2010. Det vil med stor sannsynlighet også bli krav om autorisering på flere områder, og forsikring er mest aktuelt i første omgang. Banken tilrettelegger for kompetansehevende tiltak ved økonomisk dekning av materiell, reise- og kurskostnader. Videre er det inngått en omfattende avtale om rett til lesefri. Det har i 2008 vært avholdt regelmessige møter med tillitsvalgte, både i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger, reforhandling av bedriftsavtalen og i andre sammenhenger. Det tas sikte på å ferdigstille en reforhandlet bedriftsavtale i 2009. Banken forurenser ikke det ytre miljø. Det legges vekt på å anvende miljøriktige produkter der dette lar seg gjøre. Banken har igangsatt et omfattende miljøprosjekt med tanke på ISO sertifisering av banken i 2009. Banken legger vekt på likeverd og rettferdighet. Som en naturlig følge av dette er alle bankens medarbeidere, uavhengig av kjønn, innplassert i et likeverdig lønns-/normeringssystem, som gir lik lønn for likt arbeid. I ledergruppen Verdiskapnings-regnskap 2008 Index-regulerte verdier gjennom 18 år 15
er det tre menn og to kvinner. Styret består av tre kvinner og tre menn. Det er et klart uttrykt mål for norske sparebanker å følge opp myndighetenes krav om minst 40 % kvinnerepresentasjon i styret. Blant bankens medarbeidere er det flere kvinner enn menn. Banken bestreber seg gjennom nyrekruttering en balanse mellom kjønnene. 12.Grunnfondsbevistes stilling I 2008 har det vært for liten handelsaktivitet i bankens grunnfondsbevis, så vel i antall handler som i størrelsen på den enkelte handel. Dog var handelen i 2008 vesentlig større enn i 2007. Børskursen på bankens grunnfondsbevis var ved årsskiftet på kr. 85,50. Det er handlet 72.000 grunnfondsbevis i 2008, fordelt på 82 handler til en samlet verdi på 5.916.000,-. Ved utgangen av 2008 var det 554 grunnfondsbeviseiere i banken hvorav 4 utenlandske eiere. Markedsverdien av bankens grunnfondsbevis var ved utgangen av 2008 på 68,4 mill., mens bokført verdi i bankens regnskap var 89,1 mill. Høyeste kurs notert i 2008 var kr. 154,-og laveste kurs kr. 85,-. Styret forslag til utbytte for 2008 er i samsvar med bankens utbyttepolitikk, som beskrevet under pkt. 5.3 Selskapskapital og utbytte i denne beretning. Sparebankforeningens rammevilkårsutvalg som ble satt ned i 2006 har blant annet behandlet grunnfondsbevisets stilling. Banklovkommisjonens utredning om dette emnet følger i det vesentlige opp utvalgets forslag, som innebærer en modernisering av regelverket for grunnfondsbevis. Det fremkommer i kommisjonens forslag til endring av navn på dette finansielle instrumentet som gjør det enklere for investorer å forstå hva dette instrumentet innebærer, og forslag til hvordan man kan møte hovedinnvendingen mot grunnfondsbeviset, nemlig utvanningseffekten. Vi imøteser med forventning Stortingets behandling av lovproposisjonen om dette i vårsesjonen 2009. 13. Årsresultat og disposisjoner Årets resultat etter skatt på kr. 21.010.000 foreslås disponert som følger: Utbytte på grunnfondsbevis kr 7.600.000 Overført fra utjevningsfondet kr 208.000 Avsetning til gaver kr 850.000 Overført til sparebankens fond kr 12.768.000 Sum disponert kr 21.010.000 Pr. 31.12.08 utgjør bankens frie egenkapital før foreslått utbytte 206.067.000. Melhus 31. desember 2008/12. februar 2009 Styret for Melhus Sparebank Per Dolmseth Bjarne Berg Marianne Bringedal Inger Tangvik Styrets leder Nestleder Tove Børseth Roar Øverbø Knut Olav Lian Ansattes representant Banksjef 16
regnskap 2008 17
Resultatregnskap 2008 Alle beløp i NOK 1000 m o r b a n k K o n s e r n 2008 2007 N note 2008 2007 264 007 192 452 Renteinntekter og lignende inntekter 5 264 024 192 529 180 260 122 863 Rentekostnader og lignende kostnader 5 180 260 122 878 83 747 69 589 Netto rente- og kredittprov. inntekter 83 764 69 651 16 535 18 903 Provisjons inntekter og inntekter av banktj. 6 18 726 27 859 4 839 4 783 Provisjons kostnader og kostn. ved banktj. 4 839 4 783-443 945 Netto gevinster/(tap) finansielle instrumenter til virkelig verdi 7-443 945 1 662 1 896 Andre driftsinntekter 8 1 303 1 347 12 915 16 961 Netto andre driftsinntekter 14 747 25 368 96 662 86 550 Sum driftsinntekter 98 511 95 019 42 015 37 993 Lønn og generelle adm. kostnader 9 45 428 44 654 3 721 4 218 Avskrivninger 20, 21 3 758 4 252 8 160 8 083 Andre driftskostnader 10 8 827 9 147 53 896 50 294 Sum driftskostnader 58 013 58 053 42 766 36 256 Driftsresultat før tap på utlån 40 498 36 966 9 153 2 328 Nedskrivninger på utlån og tap på garantier 11 9 153 2 328 538 190 Nedskr./Rev.n-skr, tap/gev(-) finansielle eiendeler 17, 18-215 -240 33 075 33 738 Driftsresultat 31 560 34 878 - - Andel av resultat tilknyttet selskap 18-374 -960 33 075 33 738 Resultat før skatt 31 186 33 918 12 065 9 795 Skatt på resultat 12 11 469 10 004 21 010 23 943 Resultat etter skatt 19 717 23 914 Herav minoritetens andel av resultatet 0 151 9,24 11,11 Resultat pr. grunnfondsbevis 13 9,24 11,11 9,24 11,11 Utvannet resultat pr. grunnfondsbevis 13 9,24 11,11 18
balanse 2008 Alle beløp i NOK 1000 m o r b a n k K o n s e r n 31.12.08 31.12.07 EIENDELER note 31.12.08 31.12.07 13 714 10 091 Kontanter og fordringer på sentralbanker 13 714 10 091 36 600 74 804 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 14 37 798 76 629 3 227 081 3 051 855 Netto utlån til kunder 15 3 226 578 3 051 855 14 574 12 586 Aksjer og gr.f. bevis til virkelig verdi over res. 16a 14 574 12 586 241 398 171 312 Sertifikater og obl. tilgjengelig for salg 17 241 398 171 312 101 278 0 Pengemarkedsfond tilgjengelig for salg 16d 101 278 0 33 038 14 049 Finansielle derivater 22 33 038 14 049 8 028 8 280 Andre eiendeler 23 8 405 9 121 45 797 35 507 Aksjer og grunnfondsbevis tilgjengelig for salg 16b 45 797 35 507 404 618 Investeringer i tilknyttede selskaper 18 253 88 6 983 3 482 Investeringer i konsernselskaper 18 0 0 2 281 3 446 Utsatt skattefordel 12 2 916 3 485 3 851 5 832 Øvrige immaterielle eiendeler 20 7 606 8 086 20 225 20 946 Varige driftsmidler 21 20 251 21 006 3 755 252 3 412 808 SUM EIENDELER 3 753 606 3 413 815 31.12.08 31.12.07 GJELD OG EGENKAPITAL 31.12.08 31.12.07 6 183 8 962 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 27 6 664 10 906 17 371 19 053 Annen gjeld 12, 28 17 525 19 144 2 262 589 2 115 421 Innskudd fra og gjeld til kunder 15 2 262 489 2 115 281 432 671 312 756 Gjeld til kredittinstitusjoner 24, 25 432 671 312 756 628 721 538 267 Sertifikat- og obligasjonsgjeld 24, 25 628 721 538 267 2 635 20 836 Finansielle derivater 22 2 635 20 836 7 852 7 641 Avsetninger 30 7 852 7 641 110 474 110 178 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 24, 25, 26 110 474 110 178 3 468 496 3 133 114 SUM GJELD 3 469 031 3 135 009 79 986 79 992 Grunnfondsbeviskapital 31 79 986 79 992 9 068 9 068 Overkursfond 9 068 9 068 197 702 190 634 Annen egenkapital 195 521 189 464 286 756 279 694 284 575 278 524 0 0 Minoritetsinteresser 0 282 86 756 279 694 SUM EGENKAPITAL 284 575 278 806 3 755 252 3 412 808 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 3 753 606 3 413 815 POSTER UTENOM BALANSEN 211 665 195 246 Garantiansvar 32 221 665 195 246 130 111 0 Pantstillelser 3 130 111 0 Melhus, 12. februar 2009 Per Dolmseth Bjarne Berg Marianne Bringedal Inger Tangvik Styrets leder Nestleder Tove Børseth Roar Øverbø Knut Olav Lian Ansattes representant Banksjef 19
Endring i morselskapets egenkapital Alle beløp i NOK 1000 Gru.fonds- Overkurs- Sparebank- Utjevnings- Annen EK Total egen- Endring egenkapital 2007 bevis kap. fond ens fond fond ikke res.ført* kapital Bokført verdi 31.12.2006 79 982 9 068 164 859 1 418 10 293 265 620 Egne grunnfondsbevis 10 10 Vedtatt utbytte/gaver -11 650-11 650 Årets resultat fra morbanken 23 943 23 943 Endr. v.v. på fin. eiendeler tilgjengelig for salg -81 1 852 1 771 Bokført verdi 31.12.2007 79 992 9 068 177 071 1 418 12 145 279 694 *Fond for urealiserte gevinster utgjør 12.145. Gru.fonds- Overkurs- Sparebank- Utjevnings- Annen EK Total egen- Endring egenkapital 2008 bevis kap. fond ens fond fond ikke res.ført* kapital Egenkapital 31.12.2007 79 992 9 068 177 071 1 418 12 145 279 694 Egne grunnfondsbevis -6-6 Vedtatt utbytte/gaver -9 735-715 -10 450 Årets resultat fra morbanken 21 010 21 010 Endr. v.v. på fin. eiendeler tilgjengelig for salg -3 492-3 492 Bokført verdi 31.12.2008 79 986 9 068 188 346 703 8 653 286 756 *Fond for urealiserte gevinster utgjør 9.935. Totalt utsatt skatt på elementer som er ført direkte mot fond for urealiserte gevinster utgjør 1.097 mot 39 i fjor. Endring i konsernets egenkapital Alle beløp i NOK 1000 Gru.fonds- Overkurs- Sparebank- Utjevnings- Annen EK Minoritets- Total egen- Endring egenkapital 2007 bevis kap. fond ens fond fond ikke res.ført* interesser kapital Bokført verdi 31.12.2006 79 982 9 068 163 855 1 418 10 293 131 264 747 Egne grunnfondsbevis 10 10 Årets resultat fra konsern 23 763 151 23 914 Endring virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg -67 1 852 1 785 Utdelt utbytte/gaver -11 650-11 650 Bokført verdi 31.12.2007 79 992 9 068 175 901 1 418 12 145 282 278 806 *Fond for urealiserte gevinster utgjør 12.145. Gru.fonds- Overkurs- Sparebank- Utjevnings- Annen EK Minoritets- Total egen- Endring egenkapital 2008 bevis kap. fond ens fond fond ikke res.ført* interesser kapital Bokført verdi 31.12.07 79 992 9 068 175 901 1 418 12 145 282 278 806 Egne grunnfondsbevis -6-6 Årets resultat fra konsern (udisponert) 19 717 0 19 717 Endring virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg -3 492-3 492 Utdelt utbytte/gaver -9 735-715 -10 450 Oppkjøp minoritetsinteresser 282 0-282 0 Bokført verdi 31.12.2008 79 986 9 068 186 165 703 8 653 0 284 575 *Fond for urealiserte gevinster utgjør 9.935. Totalt utsatt skatt på elementer som er ført direkte mot fond for urealiserte gevinster utgjør 1.097 mot 39 i fjor. 20