Fysisk funksjon og livskvalitet hos kvinner med osteopeni med fokus på forebygging av fall og brudd, trening av muskelstyrke og balanse

Like dokumenter
Problem? Fysisk aktivitet og osteoporose. Problem. Disposisjon

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

Styrketrening i rehabilitering NSH

Merete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Helseeffekter av styrketrening

Osteoporose, hoftebrudd og konsum av sild - En naturlig sammenheng? Jannike Øyen, PhD, Seniorforsker, Havforskningsinstituttet (HI)

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Samleskjema for artikler

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl


Intensiv trening ved spondyloartritt

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Trening som behandling

Trening med høy intensitet

Sjømat og helse hos eldre

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Trening som behandling

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Eksempel på digital løsning

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk

Diabetes og fysisk aktivitet

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Rusbehandling hva med den fysiske helsen?

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Rapport Rehabilitering etter hofteoperasjon 2014.

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Hvordan Kunnskapsesenterets

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Nok bein i banken? Hvordan påvirker energimangel beinhelsen?

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Rehabilitering av skulderplager

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Hva foregår av forskning på rehabilitering etter brystkreft i Norge? Inger Thune Oslo Universitetssykehus, Ullevål/ Norges Forskningsråd

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Årsaker til fall hos eldre

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges!

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers -

Osteoporose i allmennpraksis

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Frekvens Volum Intensitet

Hvordan kan Revmasykepleier forebygge brudd?

Sammendrag: Hensikt: Målet med oppgaven var å se på sammenhenger mellom sosioøkonomisk bakgrunn,

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Transkript:

Fysisk funksjon og livskvalitet hos kvinner med osteopeni med fokus på forebygging av fall og brudd, trening av muskelstyrke og balanse Kari Anne Hakestad Sykepleier, PhD-student Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Disposisjon Def. osteoporose Diagnostiske kriterier Epidemiologi og konsekvenser Patofysiologi og risikofaktorer 4 artikler Hensikt, resultater og konklusjon

Hva er osteoporose? En systematisk skjelettsykdom med redusert beinmasse og forandret mikroarkitektur som fører til økt risiko for brudd. (Kanis JA 1994)

Diagnostiske kriterier T skår* Normal -1.0 el. høyere Osteopeni -1.0 og -2.5 Osteoporose -2.5 el. lavere Etablert osteoporose -2.5 el. lavere inkl. brudd *T-skår = antall SD under gjennomsnittet av en normal, ung kjønnsmatchet befolkning. (WHO 1994)

Epidemiologi (verdensbasis) Ca. 75 millioner mennesker hvert år blir rammet av osteoporose i Europa, USA, Japan, New Zealand og Australia Årlig 9 millioner osteoporotiske brudd på verdensbasis 1,7 millioner håndleddsbrudd 1,6 millioner hoftebrudd 1,4 millioner ryggvirvelbrudd (Oden et al. 2013, Johnell et al. 2006)

Epidemiologi (Norge) Norge i verdenstoppen når det gjelder brudd 15 000 håndleddsbrudd, 9000 hoftebrudd og 8000 ryggvirvelbrudd Nedgang i hoftebrudd i fra 1997-2007 Hver tredje kvinne og hver tiende mann > 50 år lider av osteoporose Ca. annenhver kvinne og hver fjerde mann som bor i Oslo vil få minst ett brudd etter fylte 50 år Økning av antall eldre (> 65 år) Lofthus et al. 2008, Omsland et al. 2012, Ström et al. 2011, Støen et al. 2012, Søgaard et al. 2014

Konsekvenser Smerte, inaktiv, redusert fysisk funksjon, isolasjon og depresjon, redusert selvbilde og kroppsbilde redusert livskvalitet Hofte- og kompresjonsbrudd alvorligere enn underarmsbrudd 20% dør av hoftebruddene dør innen 1 år, 50% blir pleietrengende 50% vil få ett nytt brudd innen 10 år Koster det norske samfunn 10 milliarder kroner (Søgaard et al. 2014, Adachi et al. 2010,Lips et al. 2005, Pasco et al. 2005, Kanis et al. 2001)

Beinremodellering

Risikofaktorer Upåvirkelige risikofaktorer Påvirkelige risikofaktorer Alder Fysisk inaktivitet Kjønn Lav kroppsvekt / lav BMI Arv Glucokortikoid terapi Tidligere brudd Lav beinmineraltetthet Tidlig menopause Risiko for fall Familie med tidligere brudd Røyking Etnisitet Stort alkoholinntak Høyde Lav eksponering av sollys Nedsatt syn Lavt inntak av kalsium og vit. D

Bakgrunn (1) Aktiv rehabilitering kan forebygge fall og brudd (Howe et al. 2011, Karlsson et al. 2008) Vektbærende øvelser inkludert muskelstyrke og balanse positiv effekt på risikofaktorer for fall og brudd, samt økt BMD (Howe et al. 2011, dekam et al. 2009, Karlsson et al. 2008, Pfeifer et al. 2004, Gillespie et al. 2003) Øker livskvaliteten (Li et al. 2009) Progressiv styrketrening forbedrer muskelstyrke og fysisk funksjon og er trygt (Peterson et al. 2010, Liu et al. 2009)

Bakgrunn (2) 2 studier ved bruk av vektvester hos kvinner med lav BMD (uten brudd) - økte muskelstyrke og balanse, men ikke BMD (Snow et al. 2000, Shaw & Snow 1998) Vektvester Øke belastningen til skjelettsystemet og forbedrer muskelstyrke Øke intensitet og progresjon (Puthoff et al. 2006) Få studier har inkludert kvinner med lav BMD og brudd (Bergstrom et al. 2008, Carter et al. 2002, Malmros et al 1998) Mer kunnskap om dose-respons relatert til fysisk aktivitet er etterspurt (Nicola et al. 2011, Steib et al. 2010, Vuori et al. 2001)

Hensikt Evaluere fysisk funksjon og livskvalitet Utvikle et rehabiliteringsprogram og evaluere effekten Etablere reliabiliteten for hovedendepunktet; quadriceps styrke

Materiale & metode Inklusjonskriterier Postmenopausale kvinner > 50 år T-skår < - 1.5 Håndleddsbrudd (ikke eldre enn 2 år gammelt) Eksklusjonskriterier Hofte- eller ryggvirvelbrudd > 3 osteoporotiske brudd Fysisk aktivitet (moderat og hard intensitet) > 4 timer/uke Forstår ikke norsk muntlig og skriftlig

Utfallsmål (1) Muskelstyrke Isokinetisk quadriceps muskelstyrke (Biodex System 3 Pro, USA) Peak torque (Nm) og total work (J) ved 60 og 180 /sek (Eitzen et al 2012) Beinmineraltetthet (BMD) DXA (Lunar, Prodigy) Dynamisk balanse Four Square Step Test (FSST) (Dite and Temple 2002)

Utfallsmål (2) Fysisk form 6-minutters gangtest (6MWT) (Enright et al. 2003) Borg s skala (BS) (6-20 poeng) (Borg 1982) Fysisk aktivitetetsnivå Physical Activity Scale for the Elderly (PASE) (0-315 poeng) (Loland 2002, Washburn et al. 1993) Helserelatert livskvalitet SF-36 (Ware & Sherbourne 1992) (0-100 poeng)

Vurdert for inklusjon n=194 Inkludert n=80 Ekskludert n=114 Muskelstyrke reliabilitets studie n=27 (artikkel 1) Fysisk funksjon og livskvalitet n=36 (artikkel 2) Trening n=42 Kontroll n=38 6 måneder n=35 n=35 1 år n=31 n=33 Utvikling av OsteoAKTIV n=31 (artikkel 3) Effekt av OsteoAKTIV n=64 (artikkel 4)

Resultater baseline karakteristika OsteoAKTIV (n=42) Kontroll (n=38) Alder (år) 65.5 (51.2-79.2) 63.9 (52.7-86.8) Høyde (cm) 164.6 (6.3) 164.4 (5.2) Vekt (kg) 65.4 (10.6) 66.2 (8.3) BMI (kg/m 2 ) 24.2 (4.1) 24.3 (2.8) Fettprosent (%) 36.4 (5.6) 36.6 (6.1) Muskelmasse (kg) 39.7 (4.7) 40.1 (3.9) Fysisk aktivitetsnivå (PASE) (0-315) 103.1 (56.7) 114.6 (58.7)

Artikler i PhD-avhandlingen I II III IV Inter- and intra-rater reliability of isokinetic thigh muscle strength in postmenopausal women with osteopenia. Postmenopausal women with osteopenia and a healed wrist fracture have reduced physical function and quality of life compared to a matched, healthy control group with no fracture. Exercises including weight vests and a patient education program for women with osteopenia. A feasibility study of the OsteoACTIVE rehabilitation program. Effect of exercises with weight vests and a patient education programme for women with osteopenia and a healed wrist fracture: a randomized, controlled trial of the OsteoACTIVE programme. Publisert Arch Phys Med Rehabil. 2012; 93(3):420-7 BMC Womens Health. 2014 Aug 3;14:92. J Orthop Sports Phys Ther. 2015 Feb; 45(2): 97-105 BMC Musculoskelet Disord. 2015 Nov 14; 16: 352

Artikkel 1: Reliabilitet av muskelstyrke Hensikt Evaluere test-retest reliabilitet av isokinetisk muskelstyrke ved kne ekstensjon og fleksjon hos kvinner med osteopeni Resultater Høy test-retest reliabilitet ICC 2.1 >0.90 Klinisk viktig endring på 15-20%

Artikkel 1: Reliabilitet av muskelstyrke Konklusjon Isokinetisk muskelstyrke test ved kne ekstensjon og fleksjon er reliabel hos kvinner med osteopeni og kan brukes som utfallsmål for å evaluere quadriceps og hamstrings styrke

Artikkel 2: Fysisk funksjon og livskvalitet Hensikt Evaluere fysisk funksjon og livskvalitet hos kvinner med osteopeni og ett tidligere håndleddsbrudd Resultater (pasienter vs kontroller) Pasientene hadde mlm 17.6-21% dårligere quadriceps muskelstyrke Brukte 2.4 sek lengre tid på FSST Gikk 74 m mindre på 6MWT Dårligere livskvalitet for fysisk rolle (p=0.014), smerte (p=0.025), vitalitet (p=0.015)

Artikkel 2: Fysisk funksjon og livskvalitet Konklusjon Pasientene med osteopeni og ett tidligere håndleddsbrudd hadde signifikant dårligere quadriceps muskelstyrke, balanse, fysisk kapasitet og livskvalitet sammenlignet med kontrollgruppen Større fokus på denne pasientgruppen når det gjelder rehabilitering og tidlig forebygging av nye brudd

Artikkel 3: Utvikling av et aktiv rehabiliteringsprogram (OsteoAKTIV) Hensikt Beskrive og utvikle et aktiv rehabiliteringsprogram (OsteoAKTIV) og evaluere gjennomførbarheten i form av progresjon, compliance og komplikasjoner og evaluere endringer i fysisk funksjon og livskvalitet

Intervensjon N=42 OsteoAKTIV 3 trenings sesjoner/uke i 24 uker + OsteoINFO 2 ggr i løpet av 24 uker Ingen intervensjon, men oppfordres til å være fysisk aktiv N=80 Kontroller N=38 OsteoINFO 2 ggr i løpet av 24 uker Ingen intervensjon PREtest POSTtest 6 måneder Follow up 1 år

OsteoAKTIV Gruppetrening: 3 x 60 min/uke/6 mndr (Carter et al 2002, Malmros et al 1998) Muskelstyrke, balanse, koordinasjon, core og ergonomi (Howe et al 2011, dekam et al 2009, Bonaiuti et al 2005) Nivå 1 (første 3 mndr) Lav intensitet: innlæring av øvelser (2 sett/5-12 reps) Øke volum og intensitet (3 sett/10-12 reps) Nivå 2 (siste 3 mndr) Høyere intensitet, øke belastning, vanskeligere øvelser, vektvester 3 sett/8-10 reps (Peterson et al 2011; Kraemer et al 2004)

Pasientopplæring (OsteoINFO) Hovedmålet var å øke pasientenes kunnskap om osteoporose 2 x 2 timer/etter 8 og 16 uker/6 måneder Hovedinnhold Hva er osteoporose? Risikofaktorer for osteoporose Kosthold og ernæring Fallforebygging Fysisk aktivitet Spørsmål/diskusjon (Gold & McClung 2006)

Artikkel 3: Utvikling av et aktiv rehabiliteringsprogram (OsteoAKTIV) Resultater Ingen komplikasjoner Compliance 87% (range 48-100%) Etter 6 mndr Økning i quadriceps muskelstyrke7-10% Økning i BMD femur trochanter 2.4% 1 års oppfølging Økning i qaudriceps muskelstyrke 7-15% Forbedring av 1.6 sek på FSST

Artikkel 3: Utvikling av et aktiv rehabiliteringsprogram (OsteoAKTIV) Konklusjon OsteoAKTIV var gjennomførbart, tilstrekkelig progresjon, høy compliance og ingen komplikasjoner OsteoAKTIV kan bli implementert i fremtidige studier hos kvinner med osteopeni og ett tidligere håndleddsbrudd

Artikkel 4: Effekt av OsteoAKTIV Hensikt Evaluere effekten av et 6 mndr rehabiliteringsprogram (OsteoAKTIV) etter 1 år quadriceps styrke BMD balanse fysisk form fysisk aktivitetsnivå livskvalitet

Artikkel 4: Effekt av OsteoAKTIV Resultater Ingen forskjell mlm gruppene OsteoAKTIV gruppen bibeholdt quadriceps styrke mlm 9.8-13% Bibeholdt BMD mlm 1.5-1.7% Rapporterte 24.2 poeng høyere aktivitetsnivå Konklusjon Første studie som har evaluert effekt av et treningsprogram ved bruk av vektvester hos kvinner med osteopeni og ett tidligere håndleddsbrudd. Mere intensiv trening må til

Oppsummering Isokinetisk muskelstyrke test ved kne ekstensjon og fleksjon er reliabel Redusert fysisk funksjon og livskvalitet sammenlignet med en kontrollgruppe OsteoAKTIV rehabiliteringsprogram var gjennomførbart Effekt av OsteoAKTIV rehabiliteringsprogram viste ingen effekt etter 1 år

Fremtidige studier RCT er for å evaluere effekten av trening er nødvendig for å øke evidensen av dose-respons forholdet Høy compliance er nødvendig for å evaluere effekten treningsprogrammet Behov for RCT er der brudd er endepunktet Lengre intervensjonstid

Acknowledgements Helse Sør-Øst Nycomed Oslo University Hospital Norske Sanitetskvinner Faggruppe ortopedi Norsk sykepleierforbund NIMI NIMI Norwegian School of Sport Sciences