Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland fylkeskommune
Ny plan- og bygningslov Ny folkehelselov Plan og bygningsloven iverksatt juli 2009 To nye lovpålagte planverktøy for kommunen Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Ny folkehelselov iverksatt januar 2012 Oversikt over befolkningens helse regionalt og lokalt
Hvorfor plan som verktøy Beslutninger som har betydning for befolkningens helse tas i hovedsak utenfor helsesektoren Folkehelse krever sektorovergripende innsats Plan- og bygningsloven: verktøyet for sektorovergripende planlegging Plansystemet: arenaen for forankring, prioriteringer og samordning
Tverrfaglig folkehelseperspektiv i plan- og bygningslov 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven: a)sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses e)legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet h)fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.
Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien sier noe om kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder - langsiktig arealbruk, - miljøutfordringer, - sektorenes virksomhet og - en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Krav til oversiktens innhold Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: Befolkningssammensetning Oppvekst og leveforhold, eksempelvis økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd som fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler Helsetilstand
Oversiktsarbeidet kan fornye kommuneplanleggingen Bringer inn nye data eller ny vinkling på etablerte data (f eks demografi, sosial ulikhet) Hvordan har vi det her i kommunen? (Ikke brukerundersøkelser!) Medvirkningskravet til kommunale planprosesser - folkehelsedata gjør det interessant for flere å være med! Innovasjonspotensial NIBR: «oversiktsarbeidet har i seg et innovasjonspotensial som et vil ta tid å utløse. ( ) Folkehelsearbeidet slik det utfolder seg i Vestfold skaper kreativitet og nye ideer hos de impliserte. Det har bidratt med nye måter å arbeide og samarbeide på.»
Eksempler på data fra Oppland fylkeskommunes oversiktsdokument/fylkesstatistikk
Utfordringer!
Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Landet Vest-Agder 09 Aust-Agder Østfold Møre og Romsdal Vestfold Troms Romsa Finnmark Finnmárku Nord-Trøndelag Hedmark Nordland Telemark Sogn og Fjordane Oppland Demografi Befolkningsvekst fylkesvis 2010-2015 0 2 4 6 8 10 12
Andel eldre over 70 i 2015, fylkene og landet Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Nordland Telemark Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Vestfold Østfold Buskerud Aust-Agder Troms Landet Finnmark Vest-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Akershus Rogaland Oslo 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0
Andel unge, 0-18 år Rogaland Akershus Vest-Agder Sogn og Fjordane Aust-Agder Nord-Trøndelag Hordaland Møre og Romsdal Landet Buskerud Finnmark Østfold Sør-Trøndelag Vestfold Troms Nordland Telemark Oppland Hedmark Oslo 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0
Samfunnsendringer
Byer og tettsteder
Oslo Akershus Rogaland Østfold Vestfold Hordaland Vest-Agder Buskerud Landet Sør-Trøndelag Finnmark Telemark Aust-Agder Møre og Romsdal Nordland Troms Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Oppland Hedmark Oppvekst, bo og leveforhold Fordeling mellom tettbygd og spredtbygd fylkesfordelt 2014 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Tettbygd Spredtbygd
Boforhold og framtidige boligønsker 80 60 40 20 0 Oppland fylke Har enebolig Har leilighet Hele landet Viktig enebolig Viktig leilighet
Utdanningsnivå fylkene og landet 2014 Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Landet Rogaland Troms Romsa Vestfold Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Møre og Romsdal Finnmark Sogn og Fjordane Telemark Nord-Trøndelag Nordland Østfold Oppland Hedmark Grunnskolenivå Videregående skole-nivå 0 10 Høgskolenivå 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Sysselsettingsutvikling. Indeks, 2010 =100 110 108 106 104 102 100 98 96 94 Norge 05 Oppland 04 Hedmark 03 Oslo 2010 2011 2012 2013 2014 02 Akershus 11 Rogaland
Muligheter!
Trivsel og livskvalitet
Arbeidsledighet 2009 2014, Oppland 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Oppland Landet
Bioøkonomi Skog- og trenæringen Jordbruk og matproduksjon Industri Reiseliv Informasjonssikkerhet Spill og underholdning Næringsutvikling Innovasjon i offentlig sektor
Reiseliv -, natur og kultur
Klima og miljø - Det grønne skiftet Skog og tre
«Format» - framstillingsmåte er viktig Oppsummere et hovedbilde Ha blikk for hva som er innenfor det kommunale/fylkeskommunale handlingsrommet Gjøre stoffet tilgjengelig grafikk, beskrivelse av data mm. Prioritere noen temaer som bør følges opp i kommunale planer ut fra et helhetlig kunnskapsgrunnlag Nivået er overordna i planstrategien og konkretiseres i senere planprosesser.
Prioriteringer i regional planstrategi temaer å følge opp i regional planlegging Kompetanse Flere i Oppland bør få mulighet til å nyte godt av skole og arbeid som inkluderende og helsefremmende arenaer. Støttende sosiale miljøer. Mange i Oppland er en del av fellesskapet og nyter godt av støtte fra mennesker rundt seg i hverdagen. Vi har sosiale forskjeller som må følges opp. Innvandring og integrering. Flere innvandrere i Oppland må stimuleres til å bli boende i fylket/kommunene og bør få muligheten til å delta i utdanning og i arbeidsliv. Samferdsel. Flere i Oppland bør få bo i lokalsamfunn som har et godt utbygd kollektivtilbud jernbaneutbygging og knutepunkt. Verdiskaping: vi må i større grad bidra til at næringslivet blir mer innovativt og bidrar til flere arbeidsplasser.