Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? Demografiske utfordringer også i Norge Antall personer over 66 år per 1 personer i alderen -66 år 197: 2, Befolkningsutvikling historisk og framskrevet 12: 2,2 6: 4, Kilde: Perspektivmeldingen 13 Kilde: Perspektivmeldingen 13 19 1
Offentlige finanser vil komme under press Endringer i netto skatte- og avgiftsnivå sammenliknet med 11. Prosent av BNP for Fastlands-Norge Vi har blitt vant til sterke vekstimpulser fra oljenæringen 1 Etterspørsel fra oljevirksomhet Prosent av BNP for Fastlands-Norge 18 16 Lønnskostnader Produktinnsats Bruttoinvesteringer 14 12 1 8 6 4 2 197 198 199 1 1) Utvinning av råolje og naturgass Kilde: Finansdepartementet Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Konsekvenser for næringsstrukturen vår Forsøk på å skape skremmebilde Bruttoprodukt i løpende priser. Indeks 1= 1 24 24 2 2 Tradisjonelle eksportbedrifter 1 18 Verft- og verkstedsindustri 18 16 16 14 14 1 1 1 1 8 8 6 1 3 5 7 9 11 6 ¹Produksjon av metaller, papir og papirvarer samt oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Kilde: Statistisk sentralbyrå 9 Arbeid og kapital Høyt kostnadsnivå Timelønnskostnader i industrien i Norge relativt til hos våre handelspartnere Indeks 1 = 1 13 13 Felles valuta Nasjonal valuta 1 1 11 11 1 1 3 5 7 9 11 1 Kilder: TBU og DN 12 2
Så skjer det noe Kilde: Sentralbanksjefens årstale 16 Oljepris og investeringer på sokkelen vil (antagelig) forbli på et lavere nivå 2. HVA GJØR VI MED DET? Oljeinvesteringene Oljeselskapene var i gang med kutt før oljeprisen falt. Kostnadsnivået var altfor høyt. På sikt -fallende etterspørsel fra petroleumssektoren uansett Så knakk oljeprisen Mange prosjekter ikke lønnsomme Flere parkert allerede (Zidane, Tommeliten, Johan Castberg, Snorre 4) Veksten i tilbudet (rigger osv.) stort. Priser/inntekter under press 3
«Omstilling» og «produktivitet» er årets moteord 6 Industriens driftsresultat mer enn fordoblet IflgNasjonalregnskapet SSB Mrd. kr. 5 4 +1% 3 1 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15* Kilde: 1 Utgangspunktet er godt Arbeidsproduktivitet 13 BNP per timeverk, kjøpekraftskorrigert, USA=1 Det kunne vært vanskeligere -takk for handlingsregelen! 11 1 9 8 7 6 5 4 3 39 44 53 54 69 74 76 77 8 82 87 93 93 93 94 95 11 25 15 1 5 Prosent av BNP for Fastlands-Norge Statens netto kontantstrøm Strukturelt underskudd Forventet fondsavkastning 25 15 1 5 1-5 -5 197 3 6 Kilde: OECD. Norge: eks. oljerente Kilder: Nasjonalbudsjettet 15 4
Hva handlingsregelen er.. og ikke er Økt bruk av oljepenger -> økt etterspørsel etter alle typer produkter -> økt behov for arbeidskraft i skjermet sektor > høyere lønnsvekst -> svekket lønnsomhet i konkurranseutsatt sektor -> nedleggelser og frigjøring av arbeidskraft som går inn i skjermet sektor En viss svekkelse av konkurranseutsatt sektor var forventet, men handlingsregelen skulle dempe denne effekten. Handlingregelener ikkeen regel for å ikke bruke oljepenger. Det er en regel for gradvis innfasing av oljepengebruken. Den er ikkemillimetervitenskap, men en grovmasket regel som bidrar til å disiplinere pengebruken, frikobler forbruk fra kontantstrømmen og tvinger oss til å prioritere. Den er en effektiv fordelingsmekanisme mellom generasjoner. Sterke institusjoner og trepartssamarbeid = stor omstillingsevne Tosektormodellen/hovedkursmodellen /Aukrustmodellen Beskriver lønns-og prisdannelsen i en økonomi med en skjermet og en konkurranseutsatt sektor Lønnsvekst = prisvekst på norske eksportprodukter + produktivitetsvekst i konkurranseutsatt sektor Lønnsveksten (ikke nivået) i de to sektorene må over tid være lik, slik at lønnsveksten i skjermet sektor følger lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor Lønnsveksten i Norge kan være høyere enn i utlandet dersom vi har høyere produktivitetsvekst og/eller produserer andre typer eksportvarer som har høyere prisvekst enn varene som våre handelspartnere eksportere (NB! Med inflasjonsmål og flytende valutakurs er sammenhengen mellom lønnsvekst og konkurranseevne noe mindre direkte) Hvorfor frontfag og samordning av lønn gir omstillingsevne Sikrer konkurranseevne. Lønnsutviklingen i samfunnet knyttes til eksportindustrien. Myndighetene kan stimulere økonomien uten at pris-og lønnsvekst tar av. Vi kan holde lav ledighet fordi presset på lønningene holdes under kontroll Små inntektsforskjeller før skatt reduserer behovet for omfordeling gjennom skattesystemet Flat lønnsstruktur gjør lavproduktiv virksomhet erstattes med mer produktiv virksomhet (Schumpeter-effekten) Schumpeter-effekten Fra produktivitetskommisjonens rapport: «Vi får relativt lave lønninger i høyproduktive jobber, og relativt høye lønninger i lavproduktive jobber, noe som begrenser omfanget av lavproduktive virksomheter og gir rom for ekspansjon av høyproduktive virksomheter» 5
Modellen fungerer «Beviset» Anslag på likevektsledighet (NAIRU) i pst 14 fra OECD Frankrike 9,3 Polen 9,2 Belgia 8, Finland 7,5 Sverige 7,5 Storbritannia 6,3 Danmark 6,3 Tyskland 5,9 USA 5,4 Nederland 5,2 Østerrike 4,5 Sveits 4, Norge 3,3 Illustrerende anslag på hvor mye økonomien tåler av press i arbeidsmarkedet «Beste» arbeidsmarked/ lønnsdannelse? Litteratur: Lönebildningsrapporten 14 Konjunkturinstitutet,Stockholm Lavtlønnsstrategi vs kompetanse Små forskjeller = stor omstillingsevne Teorier om sammenheng mellom lav vekst og ulikhet NB! Viktig å skille mellom likhet og fordeling. Effekten på vekst kan være forskjellig. De fleste er (etter hvert) enige om at en god fordeling av samfunnets ressurser er vekstfremmende. Allikevel stemmer som hevder at medisinen mot ulikhet (dvsfordeling) kan være mer veksthemmende enn sykdommen selv (f eks gjennom uheldige vridninger som følge av skatt og overføringer) IMF har gått igjennom tilgjengelig forskning, og konkluderer med at nettoeffekten av fordelingspolitikk i all hovedsak er positiv for langsiktig vekst 6
Samfunnet bygger på tillit og samarbeid Andel av befolkningen som svarer Folk flest er til å stole på. 5-8 Kilde: World Values Survey 9 Trickle down andre har prøvd før oss r>g Til slutt: Behov for nytt bredt skatteforlik 42 7
Den grunnleggende oppgaven -sikre generasjonskontrakten Netto overføringer etter alder i 1. 1 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå 18 Det kan fort gå bra! (Hvis vi gjør riktige valg nå) 8