Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag



Like dokumenter
Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester. Seminar om en brukerorientert helsetjeneste 17. April 2013

Oppstart av rådgivningsgruppa

10 års forskning med pasienten som lederstjerne

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Tove Skarbø, faglig leder NorSpis Gardermoen 25. oktober 2017

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Samhandlingsreformen Brukerinvolvering i Nord-Trøndelag. Laila Steinmo, prosjektleder Samhandlingsreformen

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Casebasert Refleksjon

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

Marthe Løkken, konsulent i brukermedvirkning.

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Brukermedvirkning i praksis

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Brukermedvirkning. Handlingsplan

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Risør Frisklivssentral

Brukermedvirkning i kommunene føringer

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Hva er helsetjenesteforskning?

Empowerment og Brukermedvirkning

Stiftelsen Kompetanssenteret for Brukererfaring og Tjenesteutvikling. KBT Midt-Norge

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Nasjonale. nye PPT-mal

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

En App for det meste?

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Brukermedvirkning i Forskningen Trender nasjonalt og internasjonalt

Spørreundersøkelse blant brukerrepresentanter i nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Oslo 28. november 2018

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

DPS-leder konferanse...

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Lovverkets muligheter og begrensninger

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Brukermedvirkning i helseforskningsprogrammene NORSMAN 5. april Seniorrådgiver Siv Øverås Helseavdelingen Forskningsrådet

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Nasjonale strategier,-

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Kartlegging av brukere og pasienters erfaringer

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

En guide for samtaler med pårørende

Implementering av retningslinjer

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Samarbeid eller styring i forskning? Marianne Hedlund prof. Nord universitet/prof.ii NTNU

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge Innledning... 2

Et mål uten en plan er bare et ønske...

Systematisk kvalitetsarbeid i Gran kommune

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Introduksjon Kapittel 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten Kapittel 2 Pasientsikkerhet dagens strukturer

Helse Fonna toppleiarforum...

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet?

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Tjenesteinnovasjon på brukernes. premisser

BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen. Kvalitet, Respekt, Trygghet. Kari Bratland Totsås

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

forord Marianne Storm

Epilepsi, utviklingshemming og autisme: Sosiale konsekvenser og behov for bistand fra hjelpeapparatet. Ida Otterdal Ofrim, sosionom SSE

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Pårørendes roller og rettigheter

Er samhandling viktig for å skape bedre kvalitet i helsetjenesten?

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Transkript:

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet 3. Brukerinvolvert forskning 4. Effekter av brukerinvolvert forskning 2

Bakgrunn De siste 20 år: Fra pasient som passive mottakere til pasient/bruker som kunnskapskilde og aktiv deltaker (Ekeland & Heggen, 2007). Brukerorganisasjonenes kamp for å få brukermedvirkning på den helsepolitiske agendaen (Andreassen, 2005). New Public Management pasienters valgfrihet og innflytelse (Busch et al. 2003). 3

1) Helsepolitiske forpliktelser Pasientrettighetsloven (2001) 3-1. Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Lov om Spesialisthelsetjenester (1999), Lov om kommunale helse og omsorgstjenester (2011) 3.3a & 4-2. Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. 4

1) Helsepolitiske forventninger Nasjonal helseplan 2007-2010; 2011-2015 Helsedirektoratets strategi for kvalitetsforbedring i helsetjenesten «og bedre skal det bli 2005-2015» St. melding nr. 47 Samhandlingsreformen Helse og omsorgsdepartmententes samhandlingsforskningsstrategi 2012-2015 Hovedbudskap: Pasientens og brukerens erfaringer tas hensyn til i planlegging og gjennomføring av behandling, og brukes i systematisk kvalitets- og sikkerhetsarbeid. 5

2) Brukerperspektivet på individnivå Brukermedvirkning, pasienterfaringer, brukerrettede tjenester, brukerstyring, helhetlige behandlingsforløp, valgfrihet, egenomsorg, patient-centredness, shared decision-making, patient participation, user involvement osv osv. Metoder og virkemidler: Valgfrihet Individuell plan Brukerstyrt personlig assistent Selvhjelp Helseteknologi 6

2) Brukerperspektivet på systemnivå Metoder og virkemidler Bruker- og pasienterfaringsundersøkelser Verktøy for å samle inn og anvende erfaringer fra pasienter som har opplevd uønskede hendelser Brukerinvolvering i forskning Brukerinvolvering i undervisning og opplæring av helsepersonell og pasienter/brukere Brukerdeltakelse i råd og utvalg på ulike nivå Brukeransettelser 7

2) Brukerperspektivet i samhandling mellom helsearbeider og pasient Patient-centered care & shared decision-making som teoretiske modeller har vært gjenstand for forskning (Lewin et al. 2009; Légaré et al., 2010). Formål: Å bedre kommunikasjonen mellom helsearbeider og pasient i kliniske konsultasjoner.» Opplæring og trening av ansatte i patient-centeredness kan bedre kommunikasjonen med pasienten, bidra til klargjøring av pasientens bekymringer og bedre tilfredsheten med behandling (Lewin et al., 2009).» Shared decision-making er et godt verktøy for å øke pasientinvolveringen i behandlingsvalg (Duncan, Best & Hagen, 2010). 8

2) Brukerperspektivet & pasientsikkerhet Lite forsking om den «skadede pasienten» sine erfaringer og meninger om pasientsikkerhet og behovet for endringer (Ocloo & Fulop, 2011). Perspektivet til den skadede pasient er et unikt alternativ til det medisinske perspektivet (Ocloo, 2010). Erfaringer fra pasienter som har opplevd uønskede hendelser genererer kunnskap om medisinske og sosiale prosesser som er bidragsytere til skaden (Ocloo & Fulop, 2011). 9

2) Brukerperspektivet & kvalitet Brukerundersøkelser: Pasienten rapporterer sine erfaringer med en bestemt helsetjeneste, sykehus innleggelse, fastlege eller klinikk (Coulter, Fitzpatrick & Cornwell, 2009). Fikk du tilstrekkelig informasjon om din diagnose /dine plager? Fikk du fortalt pleiepersonalet alt du mente var viktig om din tilstand? Ble du tatt med på råd i spørsmål som omhandlet din behandling/pleie? (ikke i det hele tatt, i liten grad, i noen grad, i stor grad, i svært stor grad). (Skudal et al., 2012: PasOpp rapport nr3) 10

Ulike «typer» pasienterfaringer Pasienterfaringer, pasienttilfredshet og pasientrapportert resultat (patient-reported outcome (PROMS) (Foot Cornwell, 2010; Coulter, Fitzpatrick & Cornwell, 2009). Pasienttilfredshet pasientens personlige preferanser, forventninger og vurdering av kvalitet på tjenesten (Coulter, Fitzpatrick & Cornwell, 2009). Pasient-rapportert resultatmål (PROMS) skalaer for pasientens egen vurdering av helsetilstand, funksjonsnedsettelse og livskvalitet (Coulter, 2009; Black & Jenkinson, 2009). 11

2) Pasienterfaringer i kvalitetsarbeid Forbedring av tjenestekvalitet etter systematisk innhenting av pasienterfaringer (Davies et al., 2008; Bate & Robert 2006). Ressurser og systemer for å gjennomføre og rapporterer på regelmessige målinger mangler (Davis et al., 2008; Coulter, Fitzpatrick & Cornwell, 2009). Tydelig strategi ift bruk av pasienterfaringer, engasjerte ledere og kulturendring (Davies et al., 2008). 12

3) Brukerinvolvering i forskning Helse- og omsorgsdepartementets samhandlingsforskningsstrategi (2012-2015) vektlegger brukermedvirkning i samhandlingsforskning og innovasjon: «Ved å inkludere brukere i forskningsprosessens ulike faser, fra idefasen til konkretisering av forskningsprosjektet, utarbeidelse av protokoll, formidling av forskningsresultater og implementeringsfasen, vil forskningen i større grad reflektere brukernes behov og synspunkter og med større sikkerhet produsere resultater som anvendes i helsetjenesten» s. 14. 13

3) Brukerinvolvering i forskning Brukere er mer enn deltakere i forskningsstudier hvor de formidler sine erfaringer og syn på helse og sykdom (Smith et al. 2005). Brukere har en rolle i forskningsprosjektet og deres kunnskap informerer prosjektet på ulike måter (Smith et al., 2005). Brukerne har direkte personlige erfaringer med det som studeres «they know what they are talking about» (Beresford, 2005: Smith et al. 2009). 14

3) Brukerinvolvering i forskning Utfordrer etablerte perspektiver på hvordan forskning skal gjennomføres og hvordan evidence og vitenskapelig kunnskap genereres (Beresford, 2005; Smith et al. 2005). Er brukerne som involveres «representative» for brukergruppen de representerer? (Crawford et al. 2003). Rekruttering av brukere hvem og hvordan? (Minogue & Girdlestone, 2009, Smith et al. 2009). 15

3) Krav til brukerinvolvert forskning Brukerne kan involveres på ulike måter i forskningsprosessen (som rådgivere eller som aktive samarbeidspartnere (Nilsen et al. 2009). Krever oppfølging og opplæring av brukerne (Smith et al., 2008), og klare forventinger til brukerne og hva deres bidrag til forskningsprosjektet skal være. Krever ressurser tilgjengelig i prosjektet økonomisk kompensasjon (Minogue & Girdlestone, 2009; Nilsen et al. 2009). 17

3) Utfordringer ved brukerinvolvert forskning Høye forventinger til finansiering og frustrasjoner hos brukerne ved avslag (Minogue & Girdlestone, 2009: Smith et al. 2005).» Tokenism har brukerne en reell innflytelse på forskningsprosjektet? (Simpson & House, 2002; Martin, 2008; Nisen et al., 2009). Etikk: konfidensialitet, anonymitet og samtykke når brukere er involvert som medforskere (Smith et al., 2008). 18

4) Effekter av brukerinvolvert forskning Få studier som undersøker outcome av brukerinvolvering (Nilsen et al., 2009; Tempfer & Nowak, 2011). Brukerinvolvering kan gi «medforskerne», opplevelser av empowerment (Smith et al., 2008), men kan også skape stress og være en belastning (Simpson & House, 2003). Brukere som deltar i formidling av forskningsresultater kan gi økt oppmerksomhet omkring forskningen og gjøre resultatene mer tilgjengelig (Smith et al., 2008). 19

Aktuelle nettsider INVOLVE. http://www.invo.org.uk/ Mental Health Research Network: http://www.mhrn.info/ 20

Konklusjon /oppsummering Tydelige helsepolitiske forventinger og forpliktelser til brukerperspektivet i helsetjenesten. Brukerperspektivet er mangfoldig. Krav og forventninger til både bruker- og profesjonsrollen. Behov for forskning og kunnskap om betydning av brukerperspektivet på individ- og systemnivå, i kvalitet og sikkerhetsarbeidet og brukerinvolvering i forsking. 21

Takk for oppmerksomheten! Forskergruppen Kvalitet & Sikkerhet i helsesystemer ved UiS 22