Samarbeid eller styring i forskning? Marianne Hedlund prof. Nord universitet/prof.ii NTNU

Transkript

1 Samarbeid eller styring i forskning? Marianne Hedlund prof. Nord universitet/prof.ii NTNU

2 Bakgrunn Ulike typer anvendte forskningsprosjekt Ulike formål Fellesnevner I medvirkning til forskningens resultat Fellesnevner II funksjonshemmede eller folk med langvarige helseproblemer brukere av velferdstjenester

3 Forskningsideal og spenninger - Empiriske undersøkelser som tar utgangspunkt i situasjonen til mennesker med funksjonshemming i samfunnet er fortsatt et udekket forskningsfelt - Forskningsideal fra den forskningstradisjon jeg representer (samfunnsvitenskap) vil ha som ideal å undersøke noe ikke bare om individer med funksjonsnedsettelser, men samfunnsmessige forhold eller samspill mellom individer med fh og samfunn - Gjennomføringen av selve det metodiske som skal gi grunnlag vil ideelt bli styrt etter prinsipper om å være gyldige og pålitelige og bli framskaffet gjennom gjenkjennbar forskningsmetodikk

4 Normativt utgangspunkt for brukermedvirkning i forskning Forskningsaktivitetene skal skje for eller med målgruppen for forskningsaktivitetene Bestemme om inklusjon i alle prosesser av forskningsaktivitetene eller i deler av prosessen Normative vurderinger og retningslinjer ligger til grunn for forskningen dvs. forskningen skal bidra til kunnskap av «foreskrivende» eller «preskriptiv» art, ikke bare være beskrivende eller konstaterende

5 Normativ forskningsutgangspunkt og metodologiske implikasjoner Å ha et normativt utgangspunkt for forskningsprosessen, har metodologiske implikasjoner Metoden er framgangsmåten som blir benyttet i studien, mens metodologi er knyttet mer til framgangsmåten eller prinsippene som styrer den fundamentale tenkemåten i studien, eller logikken som bygges opp og styrer kunnskapsutviklingen i studien Funksjonshemmede og brukere kan studeres ift metodologisk kollektivisme (samhandling individ og grupper ala Durkheim), individualisme ( summen av individenes handlinger ala Weber) eller mellom posisjoner (metodologisk situasjonisme, metodologisk relasjonisme)

6 Metodologiske implikasjoner og forskningstradisjoner I Aksjonsforskning: hvor forskeren(e) samarbeider med enkeltpersoner eller representanter for grupper av funksjonshemmede og bruker resultatene som grunnlag for konkrete aksjoner med sikte på å forbedre problematiske forhold som forskningsresultatene avdekker. Det vil si at forskeren gir fra seg mer eller mindre styringen av forskningsprosessen og formidling av resultatene, dette blir et resultat kontrollert av aksjonen og de praktiske resultatene aksjonen kan føre til

7 Metodologiske implikasjoner og forskningstradisjoner II (Anvendt) deltakende forskning: der forskeren samarbeider med enkeltpersoner eller representanter for grupper av funksjonshemmede og bruker resultatene som grunnlag for å gjøre analyser eller trekker konklusjoner i studien. Forskeren gir ikke fra seg styringen over forskningen eller forskningens resultat, men lar deltakere samarbeide i analysene og formidling av resultatene. Aksjon eller endring er ikke en del av forskningens formål

8 Metodologiske implikasjoner og forskningstradisjoner III Brukerstyrt forskning - der forskeren samarbeider med enkeltpersoner eller representanter for grupper av funksjonshemmede og bruker. Brukere eller representanter for brukere styrer forskningsspørsmålene og utvikle mål for kunnskapsprosessen, samt også hvilke måleindikatorer som skal brukes, for eksempel at måleindikatorene skal være rettet mot de som skal bruke servicen

9 Dilemma i forskningen All forskning og forskningsmetodikk har dilemma De metodologiske forskningstradisjoner som har betydning for brukermedvirkning eller brukerstyring har sine særegne dilemma forskningsmessig Kunnskapsmål hvilket formål skal kunnskapen ha og hva skal det brukes til? Kompetanse hvilke kompetanse skal brukes, når og til hva? Praktisk hvordan skal forskningen foregår, når og hvordan diskutere og om hva? Formidling hvilke kanaler skal brukes for å formidle resultat?

10 Brukerinvolvering vs. brukerstyring Medvirkning kan handle om å ha synspunkter på studiens design, på hvilke spørsmål som stilles i spørreskjema eller intervju guide Brukerstyring handler mer om å overlate til brukere å styre forskningsprosessen, hva det skal spørres om, på hvilken måten og hvem det skal snakkes med, og ikke minst hvordan det skal analyseres og formidles

11 Medvirkning eller styring i funksjonshemmingsforskning? I tjenesteapparatet har brukere rett til å medvirke i hjelpe- eller behandlingsprosessen og tjenestene har plikt til å involvere brukeren Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som ikke tjenesteapparatet har rett til å velge bort eller ikke forholde seg til. I forskning er dette mer problematisk Det er ikke like tydelig hvem som er brukere av forskning og hvilke premisser som skal sikre medvirkning. I prinsippet kan og bør det være mange brukere av forskningsresultat. Brukermedvirkning kan foregå på mange ulike måter og med ulike metodologiske vinklinger

12 Oppsummert Forskningstradisjonene har ulik metodologi eller tankegods når det gjelder brukermedvirkning eller brukerstyring av forskningen Det har implikasjoner for forskningsprosessen hvilken metodologi som velges Det er dilemma knyttet til valg som gjøres ang medvirkning og styring av forskning krever dialog mellom brukere og forskere på samproduksjon av kunnskapen og ansvarsdeling