Kommunelegens plass/rolle i et politisk/administrativt system. Rådgiver, kverulant eller premissleverandør? Kommunaldirektør helse og velferd, 1.amanuensis NTNU Helge Garåsen 23.10.2015
Ingen edru lege i Kristiansund i går Hendig uhell, sier Garåsen
Innhold Demokrati, kultur og beslutninger Oppfatning av kvalitet & beslutningsprosesser Kvalitet, omdømme og omdømmebygging Om makt i dagens samfunn Aktuelle lytteposter mht gode beslutninger Hvordan få innflytelse Noen eksempler
Samfunnsmedisin (ikke nødvendigvis = samfunnsmedisineren) på lokalplanet 1. Kartlegge og overvåke helsetilstanden i befolkningen og de faktorene som kan påvirke helsen 2. Planlegge og gjennomføre tiltak eliminere årsaker eller redusere risiko (forebyggende helsearbeid) øke motstandskraften i befolkningen til å best mulig tåle og mestre problemer og påkjenninger (helsefremmende arbeid) planlegge nødvendige helsetjenester 3. Evaluere tiltak og virksomhet
Demokratiets dilemma Demokratiet bygger på at vi får bedre løsninger ved at ulike interesser veies mot hverandre Slike avveininger skal skape legitimitet og oppslutning Det kan være vanskelig å fatte nødvendige beslutninger Dilemma; bred deltagelse vs. effektive og rasjonelle beslutningsprosesser Valg hvert 4. år kan påvirke motet til å ta vanskelige og upopulære avgjørelser, evt heller fatte populistiske beslutninger Det opplyste eneveldet kan noen ganger ha sine fordeler!
Flertallsmanifestet 2015 7 partier går sammen i Trondheim 2015-2019 Ett punkt er f eks mindre kjøtt på sykehjemmene!
Politisk vs administrativ myndighet Ulike kulturer for maktfordeling På sosialfeltet har tradisjonelt politisk nivå ønsket å delta på detalj- og individnivå Innenfor helse har det tradisjonelt vært slik at vi har kunnet bestemme mye selv (dette endre seg?) Stor grad av myndighet gir også stort ansvar
Rådmannens to oppgaver; (Formannskapsmodellen) Rådgivning og ledelse Rådmannen skal kartlegge behov, utrede saker og gi politikerne råd mht hva som bør gjøres og hvordan det kan gjøres Politikerne bestemmer rammer og prioriteringer Rådmannen gjennomfører vedtak
Hvordan gi rådmannen råd? Hvem skal han lytte til??
Kvalitet på tjenester Kvalitet er uttrykk for i hviken grad resultatet samsvarer med fastsatte krav, behov eller forventninger Behov eller forventninger hos brukerne Lokale politiske krav Faglige normer Kvalitet på tjenester Lover og forskrifter
Organisatoriske konsekvenser av kvalitetstenkning og brukerperspektiv Økt brukerinnflytelse Ansvar og myndighet til de som møter brukeren Bygge ned hierarkiet (samtidig med økte krav til kontroll) Lette vegen inn i systemet og profesjonalisere mottak/ vurdering og vedtaksfatting Nødvendig kompetanse hos de som møter brukeren Tydelige styringssignaler og støtte til utøvende nivå Samordning av tjenester Samarbeid med eksterne instanser Sosiale medier
Skille forvaltning og tiltak mht individrette tjenester En adresse for henvendelse Sikre optimal kompetanse på vurdering/ tildeling Rettssikkerhet, rettferdighet og likebehandling Øke mulighetene for brukermedvirkning Økonomisk kontroll
Forholdet mellom kvalitet og omdømme Kvalitet er et uttrykk for i hvilken grad resultatet samsvarer med lovverk, faglige normer og behov/ forventninger Omdømme er det bildet brukere og andre har av kvaliteten på vårt tilbud Omdømme-bygging dreier seg om å påvirke/ endre det bildet omverden har av våre tjenester (Og hvem eier sannheten?)
Strategier for å bedre vårt omdømme Legge til rette for et godt tilbud samt fornøyde og kompetente ansatte Kartlegge og beskrive tilbud og udekkede behov på en ærlig måte Skape realistiske forventninger Sikre åpne kanaler internt og eksternt Tilgjengelighet, lydhørhet, ydmykhet og god folkeskikk
Ansatte sier de selv har sett voldtekter ved kommunens hybelhus på Valøya. Foto: Hege Tøndel Jonli / NRK Her skjer voldtekter hver uke Rusomsorgen og rusmisbrukere i Trondheim hevder at det skjer hyppige seksuelle overgrep ved et av kommunens hybelhus for rusmisbrukere. Jeg har aldri opplevd en så alvorlig sak før, sier kommunalråd.
Makt= myndighet, autoritet, sterk innflytelse Makt er ikke lenger bare formell myndighet Du må klare å overbevise omverden Å bruke pekefingeren og bestemme, nytter ikke lenger Du må ha autoritet og legitimitet Omverden må godta at du har sakskunnskap Omverden må ha tillit til deg Omverden må oppleve å bli tatt med på råd Lydhørhet og delegering gir autoritet og legitimitet Innflytelse forutsetter; At du kan faget / temaet At du kan argumentere At du klarer å finne løsninger som motparten kan leve med At du er der beslutninger tas Det er slutt på tiden da du hadde makt kun i kraft av utdanning eller tittel
Lytteposter mht bedre beslutninger/ forslag; Eldreråd Råd for funksjonshemmede Ombud for helse- og omsorgstjenester Bruker-råd på enhetene Interesseorganisasjonene Klientutvalg og tilsynsutvalg Pasienter/ brukere/ klienter/ pårørende Ansattes organisasjoner Hovedvernombud Enhetsledere Media Medarbeidere Sosiale medier
Hvordan få kommunen til å lytte Kjennskap til beslutningsprosesser Politisk eller administrativt problem? Avklare adressat for kritikk/ innspill Kunnskap om helheten Gi råd om prioritering, men også om nedprioritering Delta i samme debatt som beslutningstaker samme ramme
Hvordan få kommunen til å lytte Velge om du vil jobbe innenfra eller utenfra Rope høyt, spille på følelser og/ eller faktaformidling? Tydeliggjøre hvem du taler på vegne av Deg selv, en forening, grupper av tjenestemottakere? Unngå unødig motstand Se både det som er bra og det som du mener kan bli bedre Både politikere og administratorer er mennesker Brenn ikke alt kruttet på en gang!
Den kulturelle snublestokken Så er enda et forsøk på å gjøre Trondheim til en bedre kulturby satt på vent fordi politikerne ikke klarer å bestemme seg. Kommentar torsdag 13. desember 2012 http://www.adressa.no/meninger/kommentarer/article6809243.ece
Denne gang er det kommunelege Guttorm Eilertsens bekymring for døende og demente ved Bakklandet menighets omsorgssenter som har fått politikerne til å be om grundigere utredning. Dermed er det fare for at 78-årige Leonard Cohen kan havne på omsorgssenter selv, før han får mulighet til å prøve ut en konsertarena som kan bli noe av det for Trondheim som Koengen er for Bergen.
http://www.youtube.com/watch?v=dnukqu28-4o
Noen selvfølgeligheter., Men som er lett å glemme!
1.Tydelig tilpasning til økonomien Vekst! 25000 24000 23000 22000 21000 20000 Netto driftsutgifter Beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftskapasitet 19000 18000 Trondheim 2007-2010
2. Grunnlagsdata
Kroner 2. Netto driftsutgifter. Tall i kroner per innbygger (avvik fra ASSS) 600 400 200 0 Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosiale tjenester Barnevern Barnehager -200-400 -600-800 -1000
Helse og velferd Trondheim ASSS Landet Mottakere av hjemmetjenester per 1 000 innb. 67-79 år 60 75 79 Mottakere av hjemmetjenester per 1 000 innb. 80 år og over 296 331 344 Andel innbyggere 67-79 år som bor på institusjon 2,4 1,7 1,7 Andel innbyggere 80 år og over som bor på institusjon 16,8 14,6 14,0 Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjon per 951 kommunale plass 735 639 496 820 426 Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,5 8,9 9,5 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetj. 8,6 8,7 8,5 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, kommunehelsetj. 1 679 1 580 1 751 Andel sosialhjelpsmottakere ift. innb. i alderen 20-66 år 3,4 4,0 4,1 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innb. 20-66 år 2 988 3 087 2 494
Hjemmetjenestens brukere er dårligere
Men tid hos bruker har gått ned
3. Gode planer
3. Eldreplanen realiseres Styrke forebyggende og helsefremmende tiltak Økt ressursinnsats i helse- og hjemmetjenester Kvalitetsheving av helse- og hjemmetjenester Helse- og velferdssenter som arena for omsorg Full sykehjemsdekning i 2015
Inn i en ny tid - fra organisasjonssamfunnet sentralisering institusjonalisering - til informasjonssamfunnet desentralisering demokratisering Den som behersker spillereglene bestemmer
Hva vedtok bystyret?? Livsglede for eldre er løsningen!
Samfunnsmedisin arbeidsfelt og oppgaver Befolkningsrettet virksomhet Sikring av miljøet Politisk administrativt arbeid Samfunnsmedisin er en del av helsetjenesten. Folkehelsearbeid er et videre begrep og defineres som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i befolkningen
Skifte i metoder Overvåking, saksbehandling Forskrifter, pålegg, regulering Teknisk hygiene Tilsyn, inspeksjoner Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Prosjektorganisering Nettverks- og alliansebygging Mobilisering, integrering Demokratisering, brukerstyring
Samfunnsmedisin som fag i en kommune Samfunnsmedisin er vitenskapen om, og aktiv deltakelse i, samfunnets organiserte anstrengelser Det viktige er at du for å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme livskvalitet og bedre helse (WHO) kombinerer din personlighet med din fagkompetanse Kilde: Einar Braathen
Brukermedvirkning og individuell behandling