Habiliteringstilbud til elever i 3.- 4. klassetrinn med hørselstap i Nord-Norge



Like dokumenter
Plan for prosjektdeltakelse

Referat fra FAU-møte 6.oktober 2014

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

Hva er STØFRI-prosjektet?

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Kjelle gårdsbarnehage

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole

Kjelle gårdsbarnehage

Møteplass for mestring

PLAN FOR OVERGANGENE BARNEHAGE GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Læringsplan for 10. trinn uke 34 / aug. 2014

Handlingsplan for. Revehi Handlingsplan Revehi

Arbeidsrapport 01 / 12

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Kom i gang med skoleutvikling

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst Marienlyst Aktivitetsskole

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013

Velkommen til høstens aktiviteter ved Fosterhjemstjenesten i Akershus - Helgerud ressurssenter for fosterhjem

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r PL OK-sjef

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Sammen for bedre livskvalitet

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

Øye for øyeblikket. Sluttrapport

PERIODEPLAN. August og september 2012 FUGLEREDET

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og ANTISOSIAL ATFERD FOR MARKABYGDA MONTESSORISKOLE

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

INFORMASJONSHEFTE FOR EKHOLT SFO

Reisebrev fra turen til St. Petersburg

Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Nettverksbrev nr. 45, desember 2015

Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"

Skoleåret 2013 / 2014

PLAN FOR SAMMENHENGEN BARNEHAGE SKOLE

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere.

Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

Årsrapport N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

STRATEGIPLAN

omvisning på skolen Møte med ledergruppa ledergruppa

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

2014 oppdatert pr 31. mai Pasientttilfredshet VHSS _ Habilitering Barn og Unge

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Samlet årsmelding for lokallagene.

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Konfirmanthefte. Bugården menighet

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN

ASK-prosjekt i en inkluderende skole

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

gutter fra år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

Bjørgan Skisenter, Grong februar 2010

Søknad om midler. Referansenummer: M3WNP2 Registrert dato: :08:42. Innledning

Referat FUG utvalgsmøte

Vurdering for læring

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Av legene var det 20,0 % som hadde mer enn 20 års erfaring. Av bioingeniørene var det 61,5 % som hadde mer enn 20 års erfaring, p=0,011.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter

Kompetanse for kvalitet

VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN

Plan for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole

Program Intensiv habilitering Nord

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2013

Transkript:

VHSS Notat nr. 1/ 2011 Habiliteringstilbud til elever i 3.- 4. klassetrinn med hørselstap i Nord-Norge Et forsøk i samarbeid mellom Spesialpedagogisk senter Nordland, Statped Nord, og Valnesfjord Helsesportssenter Dokumentasjonsrapport Trond Bliksvær Marit Helén Knudsen 16

Tittel: Undertittel: Forfatter: VHSS-Notat: 1/2011 Habiliteringstilbud til elever i 3. 4. Klassetrinn med hørselstap i Nord-Norge Et forsøk i samarbeid mellom Spesialpedagogisk senter Nordland, Statped Nord, og Valnesfjord Helsesportssenter. Dokumentasjonsrapport Trond Bliksvær og Marit Helén Knudsen Utgiver: Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS) Østerkløft 8215 VALNESFJORD Telefon: 75 60 21 00 Telefaks: 75 60 25 55 Internett: www.vhss.no VHSS 2011 2

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Beskrivelse av forsøket og gjennomføringen... 4 Kort historikk... 4 Involverte aktører... 5 Prosjektets fremdrift og aktiviteter... 5 Kompetanseheving ved VHSS... 6 Gjennomføring... 6 3. Tilbakemeldinger... 7 Tilbakemeldinger fra ledsagere... 7 Tilbakemeldinger fra medarbeidere ved SSN/Statped Nord og VHSS... 9 4. Vurdering... 11 Vedlegg: Informasjonsbrosjyre Milepælsplan Ukeplan 3

1. Innledning Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS), Spesialpedagogisk senter i Nordland (SSN) og Statped Nord inngikk i 2010 avtale om et samarbeid om å prøve ut et felles habiliteringstilbud til elever med hørselstap på 3. - 4. klassetrinn i Nord-Norge, deres foresatte og lærere. Med et slikt habiliteringstilbud ønsker samarbeidspartene å rette fokus på viktigheten av tilpasset fysisk aktivitet for elever med hørselstap. I dette notatet 1 beskrives gjennomføringen av forsøket, og vi summerer opp erfaringene fra det. Målsetningen er å beskrive og dokumentere forsøket med hensyn til gjennomføring og resultater. 2. Beskrivelse av forsøket og gjennomføringen Kort historikk I november 2009 tok SSN initiativ til drøftinger med VHSS om å etablere et felles tilbud rettet mot SSNs målgrupper. VHSS svarte positivt på dette, og institusjonene holdt et første møte i mars 2010. I dette møtet ble det enighet om å samarbeide om et habiliteringsopphold for elever med hørselsvansker i barneskolen. Prosjektet ble definert som et pilotprosjekt som skulle evalueres og beskrives. Det første konkrete planleggingsmøtet vedrørende habiliteringsoppholdet ble avholdt på SSN i april 2010. Her ble det utformet målsetting for oppholdet, milepælsplan og grovskisse for innhold i habiliteringsukene. Målsettingene for oppholdet ble formulert slik: Å prøve ut fysisk aktivitet som forebyggende faktor i forhold til belastningsplager som barn, unge og voksne med hørselstap er svært utsatt for Å gi elevene, foresatte og lærere forståelse av viktigheten av fysisk aktivitet 1 For en nærmere drøfting av begrepet hørselshemming, samt hvilke belastningsskader ulike typer hørselstap innebærer, se f.eks Elin Jæger (2001): Jeg blir så sliten i kroppen av å høre hva du sier. en fenomenologisk undersøkelse i forhold til helseplager og mestringsstrategier hos tunghørte elever i videregående skole Hovedoppgave Universitetet i Oslo. 4

Å gi en generell informasjon om hørsel og hørselstap, øke kompetansen til eleven, deres foresatte og lærere slik at tilrettelegging for den som hører dårlig blir best mulig Å kunne kombinere pedagogisk faglig innhold med fysisk aktivitet Å kunne gi elevene og foresatte muligheten til å møte andre i samme situasjon Det har senere vært avholdt seks samarbeidsmøter i prosjektperioden, derav to videokonferanser. Telefon og mail har også vært benyttet i forhold til sakslister, referat, avklaringer etc. VHSS hadde en periode en vanskelig driftssituasjon, noe som førte til utskiftninger i forhold til deltakere i prosjektet internt ved sentret. Ut over dette har samarbeidet vært aktivt og positivt. De fysiske møtene har vært lagt både til VHSS og SSN vekselvis, og vertskapet for møtet har hatt ansvar for saksliste, den andre part ansvar for å skrive referat. Involverte aktører Fra SSN/Statped Nord har avdelingsleder (prosjektleder) og to medarbeidere møtt fast i prosjektgruppa. Under selve habiliteringsoppholdet har det i tillegg vært fire medarbeidere fra SSN som har bidratt faglig til foresatte, elever og lærere. Fra VHSS har 8-9 ansatte vært involvert i oppholdet. Det har som nevnt vært noen utskiftninger underveis i prosjektperioden. FoU-sjef ved VHSS Trond Bliksvær har deltatt som observatør i to prosjektmøter underveis, og ført dette notatet i pennen i samarbeid med Marit Helén Knudsen, SSN/Statped Nord. Notatets innhold bygger videre på referater fra møter mellom SSN, Statped Nord, og VHSS, og fra interne evalueringsmøter på hver av institusjonene. Bliksvær har også organisert og sammenfattet spørreundersøkelsen til foreldrene til de som deltok i forsøket. Et utkast til notat har vært sendt ut til alle partene for gjennomlesing og innspill. Forsøket har ikke hatt ekstern finansiering, men blitt gjennomført som et spleiselag mellom SSN, Statped Nord og VHSS. Prosjektets fremdrift og aktiviteter Det ble utformet en milepælsplan for prosjektet (se vedlegg). Denne ble justert fortløpende under hele prosjektperioden. SSN/Statped Nord har hatt ansvaret for å oppdatere milepælsplanen under hele prosjektet. Milepælsplanen har vært fulgt og frister har vært overholdt. 5

I første samarbeidsmøte ble det utformet en grov skisse for innholdet i Habiliteringsoppholdet (ukeplan, se vedlegg). Her ble det avtalt at SSN/Statped Nord skulle ha faglig ansvar for 2, 5 dager og VHSS de resterende dager av oppholdet. De tre partene har hatt et felles ansvar for å oppdatere ukeplanen som inkluderte tilbud til elev, foresatte og lærere. Kompetanseheving ved VHSS SSN og Statped Nord bisto med kompetanseheving for de ansatte ved VHSS gjennom en kursdag i februar 2011. Kursdagen ble holdt hos VHSS, og temaet var hørsel og hørselshemming. Dagen var delt i to: 1) generell informasjon om hørselsvansker til hele personalet 2) kurs til HAB-team. Disposisjon og foredragsmateriell ble delt ut til deltakere. To av prosjektgruppas deltakere, en fra VHSS og en fra SSN, har i tillegg deltatt på konferansen Eleven i fokus den 10.03.2011. Kurset hadde fokus på teknisk tilrettelegging for elever med nedsatt hørsel. Gjennomføring Målgruppa for oppholdet 2 var elever på 3. og 4. klassetrinn med hørselstap, elevenes foreldre/foresatte, samt elevenes lærere. Det ble tidlig utformet en informasjonsbrosjyre (se vedlegg) med et foreløpig kursprogram og annen praktisk informasjon om kurset. I brosjyren ble det særlig understreket at det var ønskelig med deltakelse fra elevens lærer. Her heter det videre at hensikten med kurset er å..rette fokus på viktigheten av tilpasset fysisk aktivitet for elever med hørselstap. Deltakergruppa besto av ni barn/ungdommer; to fra Finnmark, tre fra Troms og fire fra Nordland. Det var kun to gutter blant deltakerne. Alderen til barna varierte fra 9 til 11 år. Fire av deltakerne deltar i tegnspråkopplæring ved Møller-Trøndelag kompetansesenter. Dette betyr at de er inne på opphold ved kompetansesenteret et par uker ca fire ganger i året fra barnet er 0-16 år. Her møter de også andre barn og familier i samme situasjon. Fem av deltakerne har aldri har vært på opphold der de kunne treffe andre i tilnærmet lik situasjon. Det er SSN sin erfaring fra tidligere at barn og foreldrene som har deltatt i Møller-Trøndelag kompetansesenter (eller andre sentre) får en annen kunnskap og kompetanse om hørsel og 2 Oppholdet omtales også som kurs. 6

hørselsvansker, enn det barn og foreldre som aldri har vært på opphold har. Det er også en erfaring fra kurset på VHSS at forventningene er noe ulike i de to gruppene. Dette skyldes nok både at opphold på kompetansesentret og møtet med andre foreldre i samme situasjon, gir kunnskap som er nyttig i andre sammenhenger. Da vil også forventningene til andre kurs være høyere. Oppholdet ved VHSS ble gjennomført over to uker, med inntak og oppstart tirsdag 26/4 og avslutning og avreise tirsdag 10/5. Det betyr at oppholdet strakk seg over to hele helger for deltakerne. Ukeprogrammet for oppholdet er vedlagt. 3. Tilbakemeldinger Tilbakemeldinger fra ledsagere Som en del av prosjektet gjennomførte vi en enkel nettbasert 3 spørreundersøkelse blant deltakerne i oppholdet. Vi skal her summere opp kort svarene for hvert av de ni spørsmålene i spørreskjemaet. Formålet med undersøkelsen var å finne ut i hvilken grad oppholdet svarte til ledsagernes og barnas forventninger, hva som var den viktigste lærdommen fra oppholdet, og hvilke forhold man var minst/mest fornøyd med. Undersøkelsen ble rettet mot ledsager, som også ble bedt om å svare på vegne av barna på noen spørsmål. Spørreskjemaet ble fylt ut den siste dagen av oppholdet. Åtte av de i alt ni ledsagerne deltok i undersøkelsen. Det første spørsmålet var om oppholdet hadde svart til forventningene. Tilbakemeldingene på spørsmålet er ubetinget positive fra fire ledsagere, mens fire er mer nyanserte og sier de er både fornøyd og misfornøyd. Det som fremheves som mest positivt er fysiske utfordringer og muligheter for å prøve ut og lære seg nye aktiviteter. En sier: Fysiske utfordringer i fleng med mange mestringsopplevelser, flytting av egne grenser alene og sammen med andre, veldig bra!, en annen sier: Barna har fått gjøre mange aktiviteter og det er bra for dem. De her fått gjort masse forskjellig. Mulighetene for å treffe andre i samme situasjon fremheves også som verdifullt av flere. Aktivitørene og personalet får ros av flere. Ser vi på hvilke forventninger som ikke ble innfridd, gjelder det blant annet tilretteleggingen når det gjelder kommunikasjon, eksempelvis tilbud om tolk. Flere oppgir at de er skuffet på dette punktet. To av ledsagerne oppgir også at de savnet informasjon om fysiske belastningsskader som følge av hørselstap: Hadde trodd det skulle være mer info/ jobbing spesielt med området hørselstap/ fysiske utfordringer/ typiske problemer slik det stod i invitasjonen. 3 VHSS bruker Easyfact som leverandør av nettbaserte spørreskjematjenester. 7

Vi spurte hva som var det viktigste man hadde lært under oppholdet. Vi ba informanten først svare på egne vegne (foresatt/forelder), dernest på barnets basert på det inntrykk man som hadde som forelder/foresatt. Når foreldrene svarer for egen del er det først og fremst fellesskapet og kontakt med andre i samme situasjon som fremheves som viktig. Flere oppgir at det er verdifullt at man har hatt mulighet til å treffe andre i samme situasjon og utveksle kunnskap og erfaringer. Et eksempel på en uttalelse er: Fellesskapet har vært givende for foreldre og barn og det er behov for å ha slike samlinger årlig! Dette kan ikke sies ofte nok. En av foreldrene sier samtidig at de savnet å kunne lære mer om forebygging av belastningsskader. Også når foreldrene svarer på barnas vegne fremheves verdien av å treffe andre i samme situasjon som en av de viktigste lærdommene fra oppholdet. Som én av foreldrene sier: Sosialt samvær med andre hørselshemmende barn - dette har noen ikke opplevd før. Et tema som gjentas også her er verdien av å lære seg og å mestre nye aktiviteter og utfordringer, illustrert ved dette sitatet: Hun har lært at det ikke er farlig å prøve masse nye ting. I tillegg har hun sett at hun mestrer det hun prøver. Vi stilte også spørsmål om hva man som foresatt/forelder var minst fornøyd med. Det er her samsvar mellom hva foreldrene selv oppgir og hva de oppfatter at barna har vært minst fornøyd med. Kanskje ikke overraskende, ut fra det som har kommet frem tidligere, er det først og fremst mangelfulle tegnspråkmuligheter og tolketjeneste det pekes kritisk på: Det eneste vi som kunne vært bedre er tegnspråket og tolketjenesten når det er samling for hørselshemmede. For barnas del førte dette i noen tilfeller til mangelfull kommunikasjon og misforståelser: At kommunikasjonen mellom enkelte av barna som ikke har felles kommunikasjonskode førte til misforståelser, frustrasjoner. Et par av deltakerne sier at oppholdet er i lengste laget, og at det kunne vært lagt opp til at familien kunne komme noen dager. Det kommenteres også at fasilitetene ikke er spesielt godt tilpasset familieopphold, og at avstanden fra leilighetene til fellesrommene førte til at det ble lite kontakt mellom foreldrene på kveldstid. Vi ba ledsagerne ta stilling til tre påstander om oppholdet det hadde deltatt i, og der de skulle krysse av på en femdelt skala som går fra helt uenig til helt enig. Åtte personer svarte på spørsmålene, så vi må ta forbehold om at det hefter usikkerhet ved statistiske mønstre når det er få enheter. Med dette forbehold i mente kan vi se en tendens som et godt stykke på veg samsvarer med de skriftlige tilbakemeldingene: Ledsagerne er mest enige i at de har fått anledning til å lære mye av andre i samme situasjon (seks av åtte er helt enig ), og halvparten av ledsagerne er helt enig i at de har fått en økt forståelse for verdien av fysisk aktivitet. Ingen er uenig på disse spørsmålene. Ledsagerne synes imidlertid å være noe 8

mindre enig i at de har fått økt kunnskap og kompetanse om hørselstap (ingen helt enig, to er helt uenig eller uenig ). Det ville være interessant å vite noe mer om hva som ligger bak dette mønsteret, for eksempel om det er det spesielt er de som har deltatt ved Møller- Trøndelag kompetansesenter som i minst grad opplever at de har fått økt kunnskap og kompetanse under kurset på VHSS. Vi har imidlertid ikke data i denne undersøkelsen som kan belyse dette nærmere. Vi har fått en økt forståelse for verdien av fysisk aktivitet Vi har fått økt kunnskap og kompetanse om hørselstap Vi har fått anledning til å lære mye av andre foresatte/familier i samme situasjon Helt uenig 0 1 0 Uenig 0 1 0 Verken eller 3 1 2 Enig 1 5 0 Helt enig 4 0 6 Sum (antall personer) 8 8 8 I feltet for sluttkommentarer kommer det ikke frem nye momenter, men den mangelfulle tilretteleggingen når det gjelder kommunikasjon gjentas. Ønsket om mer informasjon om belastningsskader knyttet til hørselstap gjentas også. For øvrig indikerer sluttkommentarene bred enighet om at oppholdet har vært en positiv opplevelse, og takknemlighet blant flere i en situasjon hvor det nok ikke oppleves som om tilbudene for denne gruppen av barn og ungdommer er for mange. Flere inviterer seg selv tilbake. En av foreldrene avslutter slik: Hørselshemmede som ikke har tegnspråk som førstespråk har kjempebehov for tilbud og det å bli sett i samfunnet!!! Det har vi ikke blitt før 26.04.11 4. Vi trenger spesielle rammevilkår vi også! Verktøyet ligger der, institusjoner er klare til å serve oss, fagpersoner står klar til tjeneste, det eneste som mangler er prioriteringer på budsjetter. Når skal denne gruppa bli tatt på alvor? Det viktigste må jo være at barna gis en sjanse til å mestre hverdagen og livet videre! Da må det gis flere slike tilbud! Tilbakemeldinger fra medarbeidere ved SSN/Statped Nord og VHSS 4 Dato for oppholdet i VHSS. 9

Det er gjennomført interne evalueringsmøter i etterkant av oppholdet, både hos SSN og hos VHSS. Den 6. Juni 2011 ble det også holdt et felles evalueringsmøte mellom VHSS, SSN, og Statped Nord. Dette møtet sammenfattet de interne evalueringsmøtene, samt markerte slutten på samarbeidet for dette forsøket med habiliteringsopphold for elever med hørselshemming. Følgende hovedpunkter kan trekkes frem på grunnlag av referatet fra det felles evalueringsmøtet: En konkret milepælsplan, og en skisse for oppholdet ble laget tidlig i prosjektet. Dette antas å ha hatt positiv betydning i en bemanningsmessig krevende periode for VHSS (omstilling høsten 2010). Det er en gjensidig oppfatning av at samarbeidet om prosjektet har vært godt og konstruktivt. Rekrutteringsarbeidet gikk til slutt bra, men var i en fase preget av noe uklare avtaler om hvem som gjør hva, og mangelfull informasjon (SSN/Statped Nord sendte ut invitasjoner, mens VHSS mottok søknadene). Informasjonsmangelen skyldes delvis taushetsplikt. Informasjon: Informasjonsbrosjyren vurderes som god. Brosjyren ble lagt ut på hjemmesidene. Informasjonen om behov for tolk burde vært mer tydelig. SSN/Statped Nord opplevde at det var vanskelig å rekruttere lærere til å delta på lærerkurset. VHSS har lang erfaring i å få lærere til å komme, og VHSS kan ta på seg dette arbeidet neste gang. SSN/Statped Nord sto for kompetanseheving internt på VHSS om hørselshemming og konsekvenser av dette. VHSS uttrykker at dette var bra. Gode tilbakemeldinger. Fint med praktiske øvelser. Det tekniske fungerte ikke optimalt. SSN/Statped Nord skulle ha lagt mer fokus på sammenhengen mellom hørselshemming og belastnings-plager, og dermed også det viktige i fysisk aktivitet Flere av deltakerne hadde tegnspråk som førstespråk. Det ble diskusjon om hvor vidt dette bør være et tilbud for de tegnspråklige elevene, eller ikke. De tegnspråklige elevene får tilbud andre steder (eksempelvis Møller-Trøndelag kompetansesenter i forhold til kommunikasjon), mens ikke-tegnspråklige barn i Nord-Norge ikke har noe tilbud om opphold. Samtidig trenger begge grupper fysisk aktivitet, noe Møller-Trøndelag kompetansesenter ikke tilbyr. I evalueringsmøtet oppsummeres følgende forbedringspunkter til slutt: 10

SSN/Statped Nord kunne gitt mer informasjon om hørsel og kroppslige plager/forebygging av belastningsplager (og dermed verdien av fysisk aktivitet) under kompetansehevingen av personalet på VHSS og til foresatte. SSN/Statped Nord kunne gitt personalet noe informasjon/opplæring i tegnspråk/norsk med tegnstøtte. Tilrettelegging av kommunikasjon på tegnspråk må forbedres ved et nytt opphold Vurdere om det er fornuftig å ha individuell foreldresamtale om elevens tilbud, når man ikke har mulighet for å påvirke tilbudet lokalt Tydelighet i søknadsskjemaet: SSN/Statped Nord må få informasjon om behov for tolk, samt audiogram og annen informasjon. Foresatte må tillate utveksling av informasjon mellom de samarbeidende partene Faglige bidrag på lærerkurset burde også ha vært et tilbud til foreldrene. 4. Vurdering I evalueringsmøtet i Valnesfjord mellom VHSS, SSN og Statped Nord i juni 2011, ble det uttrykt en gjensidig positiv oppfatning av at samarbeidet har vært nyttig og at det bør videreføres. Det ble særlig pekt på som positivt at selve samarbeidet har fungert godt, og at det nok også er noe av forklaringen til at oppholdet gikk såpass bra. Både tilbakemeldingene fra deltakerene og de interne evalueringsmøtene, viser at det viktigste forbedringspunktet gjelder tilrettelegging for kommunikasjon det pekes på mangelfulle muligheter for å bruke tegnspråk og mangelfull tilrettelegging av kommunikasjon på tegnspråk. Det må anses som noe overraskende at man ikke var tilstrekkelig oppmerksom på dette under planleggingen av oppholdet, og kanskje spesielt fordi man her har å gjøre med to sentrale kompetansemiljøer innenfor feltet. Disse påpekningene går videre til selve kjernen av et slikt tilbud og bør tas på alvor fordi de fort kan tas som et tegn på manglende samsvar mellom ord og handling. På den andre siden kan denne erfaringen også gi innsikt og økt forståelse for hvorfor det kan synes vanskelig for andre aktører og miljøer å tilrettelegge for hørselshemming. Et annet forbedringspunkt, som særlig løftes frem av det involverte fagpersonalet, gjelder kunnskap og informasjon om sammenhengen mellom nedsatt hørsel og kroppslige plager, og forebyggingen av slike belastningsskader. 11

Oppsummeringsvis viser foreldrenes tilbakemeldinger at det kanskje er spesielt to ting som kan fremheves som nyttig fra oppholdet: Det første er muligheten for å få nye fysiske utfordringer, lære nye aktiviteter, og gjennom det å lære sine egne grenser å kjenne og oppleve mestring på nye måter. Det andre er muligheten (for både voksne og barn) til å treffe andre i samme situasjon. Dette er i og for seg ikke overraskende, da det er en gevinst som har blitt fremhevet også av ulike andre brukergrupper. Det er samtidig viktig å gi gode rammer for slike likemannserfaringer, kanskje også i tiden etter oppholdet. Samtidig som de involverte har fått konkrete og nyttige erfaringer av både positive og negativ art, er det antakelig viktig å se dette som et første trinn i utviklingen av et tilbud. Fra både SSN, Statped Nord, og VHSS sin side er det en omforent oppfatning av at erfaringene fra dette forsøket er såpass gode at man bør vurdere mulighetene for å få til et samarbeid om et mer permanent tilbud. 12

Vedlegg Informasjonsbrosjyre 13

14

15

16

Milepælsplan Milepælsplan oversikt Dato: 25.03.11 Arbeidsoppgaver April Mai Juni August Sept Okt Nov Des 10 Jan 11 Febr Mars April Mai Arbeidsgruppa X konstituerer seg Samarbeidsmøter X X X X VK X X VK Utforme X Milepælsplan Utforme grov skisse X X X for samling/timeplan Utforme X X X X informasjonsbrosjyre Teknisk X X X tilrettelegging ved VHSS Utforme faglig X X X X innhold for samlingen fra VHSS og SSN Utsending av X informasjon og søknadsskjema Kompetanseheving X til VHSS fra SSN Svarbrev til X deltakere og skoler Gjennomføring av X X samling Evalueringsmøte X Ferdigstille X prosjektrapport Prosjekt formidling 16

Ukeplan Timeplan for GUL gruppe uke 17 Uke 17 Tirsdag 26/4 Onsdag 27/4 Torsdag 28/4 Fredag 29/4 08.45 Møte på klasserommet hver morgen 09.00 Inntak og undersøkelser av lege Skole/Stall Skole/Stall Skole/Stall Kl. 9-10 SSN undervisning for ledsagerne (storstua) Samtaler m. SNN for de som ønsker etter undervisningen. 10.00 Stall/Skole Stall/Skole Stall/Skole 10.45 Basseng m/ledsagere Basseng Basseng 11.45 Lunsj 12.30 Velkomstmøte på klasserommet 12.15 Infomøte for ledsagerne på klasserommet 13.00 Omvisning på huset Omvisning ute og uteaktivitet for barn og ledsagere 14.00 Gymsal for barn og ledsagere Aktivitet med fritid: Onsdag og torsdag kl 16.30 14.30 Praktisk info i spisesalen for deltagere og ledsagere Gymsal for barn og ledsagere Uteaktivitet for barn og ledsagere Timeplan for GUL gruppe uke 18 Uke 18 Mandag 2/5 Tirsdag 3/5 Onsdag 4/5 Torsdag 5/5 Fredag 6/5 08.45 Møte på klasserommet hver morgen 09.00 Undervisning SSN/Statped for barna, kl.rom Skole/Stall Skole/Stall Skole Møte med teamleder for ledsagerne, storstua Undervisning SSN/Statped for barna og lærere, kl.rom 10.00 Stall/Skole Stall/ Skole 10.30 Turdag for barna 10.45 Basseng Basseng og ledsagere Basseng 11.45 Lunsj Lunsj 13.00 Gymsal SSN/Statped undervisning for 14.00 ledsagerne Uteaktivitet m/ledsagere Gymsal Gymsal m/ ledsagere og besøk 18.00 Info ved HLF, Siw Kosmo Aktivitet med fritid mandag, onsdag og torsdag kl. 16.30 16

Timeplan for GUL gruppe uke 19 Uke 19 Mandag 9/5 Tirsdag 10/5 08.45 Møte på klasserommet 09.00 Stall/Skole Evaluering for ledsagerne 10.00 Skole/Stall Evaluering for ledsagerne Gymsal 10.45 Basseng 11.00 Skole 11.45 Lunsj 13.00 Uteaktivitet med ledsagerne Avslutning 14.00 Aktivitet med fritid mandag kl 17.30 på klasserom 2