Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Like dokumenter
Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet NVF 3. mars 2010 Klimakur 2020 Alice Gaustad

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

KLIMAKUR 2020 TILTAK OG VIRKEMIDLER FOR Å NÅ NORSKE KLIMAMÅL MOT 2020

OD -seminar. Klimakur 2020

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

KLIMAKUR 2020 TILTAK OG VIRKEMIDLER FOR Å NÅ NORSKE KLIMAMÅL MOT 2020

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Skog som biomasseressurs

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Velkommen til denne storsamlingen i Framtidens byer.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Klima, melding. og kvoter

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Makroøkonomisk analyse for Norge av klimapolitikken i EU og Norge mot 2030 Finn Roar Aune og Taran Fæhn

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Taran Fæhn: Norsk økonomi og klimapolitikk

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Fornybardirektivet et viktig redskap

Kvotehandelssystemet

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Globale utslipp av klimagasser

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Klimapolitikken og biogass

Veien til et klimavennlig samfunn

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: Norsk kommunalteknisk forening

Undersøkelsens omfang

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Klimameldingen svake mål og svake virkemidler 1

Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget

Energi og klima politikkens store utfordring

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Nasjonal klimapolitikk og forventninger til kommunal og regional klima- og energiplanlegging

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

HØRINGSUTTALELSE OM KLIMAKUR 2020

Forbrenningsavgiften: KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Klimakur 2020 Høringssvar fra Framtiden i våre hender

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Nittedal kommune

RAPPORT 2012/05. Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel. Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

Vindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd.

Trenger verdens fattige norsk olje?

Krafttak for riktig kraftbruk

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Klimatilpasning Norge

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Transkript:

Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned 50 85 % innen 2050 og nå toppen i 2015 (FNs klimapanel, 2007) Foto: Marit Nyborg De menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor (flertallet, klimaforliket, Innst.S.145 (2007 2008)) Foto: Marianne Gjørv 19.03.2010

Mål fra klimaforliket overoppfylle Kyoto med 10 % 2020: kutte globale utslipp tilsvarende 30 % av våre utslipp I 1990 2/3 hjemme: 15 17 millioner tonn i forhold til referansebanen karbonnøytrale senest 2030 (gitt at andre industriland påtar seg store forpliktelser) avgrense global oppvarming til 2 O C Foto: Erik Lorentzen 19.03.2010

Mandat for Klimakur 2020 Del 1: Framtidig kvotepris Del 2: Internasjonale rammebetingelser Del 3: Tiltak- og virkemiddelanalyse - makroanalyse - sektoranalyser 19.03.2010

Klimakur 2020 Dypdykk i alle sektorer og sektorovergripende analyse Foto: Marianne Gjørv

19.03.2010 15 17 millioner tonn (12 14)

19.03.2010 Oppdatert referansebane

Utslipp fordelt på sektor Kvotepliktig

Internasjonale rammebetingelser og kvotepris Global avtale EUs klima- og energipakke Utvidelse av kvotesystemet Kvotepris lagt til grunn i 2020: 40 euro i 2030: 100 euro 19.03.2010

19.03.2010 Sektoranalysene - aggregert

Olje- og gassvirksomhet Utredet til sammen 5,5 millioner tonn inkludert karbonhåndtering. Kostnad fra 400 til 3450 kr/tonn. Vurdert mulig maksimalt 3 mill tonn. Foto: Miljøverndepartementet

Industri Utredet til sammen 4,35 millioner tonn. Kostnader fra under null til 3000 kr/tonn. Også utredet 3,3 millioner tonn fra karbonhåndtering. Kostnader fra 1000 1700 kr/tonn. Foto: Klima- og forurensningsdirektoratet

Transport Utredet til sammen 3 4,5 millioner tonn. Kostnader fra under null, de fleste under 1500 kr/tonn, en del vesentlig høyere. Foto: Marianne Gjørv

Transportmodeller Noen eksempler på tiltak: Bedret kollektivtilbud Intercity-utbygging Høyere bomtakst Øking av drivstoffpris Foto: Marianne Gjørv

2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 Total utslippsreduksjon bilparken tonn CO2... 2500000 Utslippsreduksjon personbilparken 2000000 1500000 1000000 Utslippsreduksjon hydrogen bilparken tonn CO2 Utslippsreduksjon elektrifisering bilparken tonn Estimert Innfasing av lettrullende bildekk Utslippsreduksjon Effektivisering bilparken tonn 500000 0

Landbruk Jordbruk: Utredet til sammen 1,2 millioner tonn. Kostnader fra under null til 3100 Foto: Gisle Haakonsen kr/tonn. Skogbruk: økt opptak På sikt opp til 12,3 mill tonn, men kun 0,45 mill tonn i 2020. Foto: Marianne Gjørv Foto: Marianne Gjørv Foto: Gisle Haakonsen

Energi Fjernvarme Energibruk i bygg Framtidig energibehov Fotos: Marianne Gjørv

Kommunal sektor Mange roller - kan påvirke utslipp fra mange sektorer. Klimakur lister mulige virkemidler som kan stryke kommunenenes rolle og mulighet til å være aktive bidragsytere for reduserte klimagassutslipp. Foto: Marianne Gjørv

Makroøkonomisk analyse Benyttet SSBs makromodell MSG TECH Hva utløses? Hva koster det samfunnet? - Lagt inn teknologikunnskap fra sektoranalysene - Andre tilpasninger utløses - Fanger opp ringvirkninger og tilbakevirkninger i økonomien 19.03.2010

A) Lik avgift på alle klimautslipp Hvorfor? Gir langt på vei kostnadseffektiv løsning Andre tilpasninger utenom industri; 2,1 Teknologitiltak petroleum; 1,9 Resultater: 2020: 12 mill tonn til marginalkostnad på vel 1500 kr/tonn CO2-ekv Årlig kostnad 5 mrd kroner Teknologitiltak transport; 1,7 Andre tilpasninger industri; 3,8 Teknologitiltak industri; 2,5 19.03.2010 17. februar 2010

B) Skjerme kvotepliktig sektor Hvorfor? Kostnadseffektiviteten i kvotemarkedet i Europa Industriarbeidsplasser/lokalsamfunn Hindre karbonlekkasje Resultater: Marginalkostnaden øker til vel 3400 kr/tonn CO2-ekv Årlig kostnad 10 mrd kroner 19.03.2010

C) Bare forventet kvotepris Hvorfor? Kostnadseffektiviteten i kvotemarkedet i Europa Industriarbeidsplasser/lokalsamfunn Hindre karbonlekkasje ved tap av markedsandeler Resultater: Gir utslippsreduksjon på 3 mill tonn i 2020 Årlig kostnad 1,6 mrd kroner 19.03.2010

Virkemiddelmenyer Foto: Marianne Gjørv Foto: Erik Lorentzen Foto: Marianne Gjørv Foto: Erik Lorentzen

Meny 1: CO 2 -avgift med supplerende virkemidler Kostnadseffektivitet forurenser betaler Avgift og supplerende virkemidler for å nå målet på billigste måte 1500 kr pr tonn Betydelige nedskaleringer i industrien. Betydelige avgiftsinntekter til staten. Foto: Marianne Gjørv

Meny 2: Regulering og støtte Styrt teknologisatsing Dyreste tiltak 2700 pr tonn Finansieres gjennom generell beskatning Konkurranseevnen i industrien mindre svekket enn i den kostnadseffektive menyen Foto: Erik Lorentzen

Meny 3: Skjerme kvotepliktig sektor Kostnadseffektivitet innenfor kvotesystemet Kun kvoter i kvotepliktig sektor Dyreste tiltak 3400 kr pr tonn + Øvrige sektorer må ta resten av utslippsreduksjonene. Svært vanskelig å nå målet med denne begrensningen. Foto: Marianne Gjørv

Meny 4: Kvoter og supplerende virkemidler i kvotepliktig sektor Unngå de dyreste tiltakene i meny 3 og samtidig begrense tap av konkurranseevne i industrien Stimulere tiltak i industrien gjennom for eksempel avtale og fond. Dyreste tiltak 3000 kr/t Skjermer industri mer enn meny 1, men mindre enn meny 3

Sammenlikning andre analyser - Dyrere enn SFTs forrige tiltaksanalyse? - Sortert etter gjennomførbarhet skjulte kostnader kvantifisert - Noen billige tiltak allerede inne i referansebanen - Teknologiutviklingen tar lengre tid enn forutsatt av mange - CCS og biodrivstoff - Dyrere enn andre land? - Lite lavthengende lite i energisektor sammenlignet med andre land - Noen tiltak allerede gjennomført i Norge - Mye i referansebanen 19.03.2010

Tidsperspektiv Raske beslutninger for å oppnå beregnet utslippskutt i 2020 Økende potensial på lengre sikt 19.03.2010

Klimakur veien videre Rapporten sendes på høring Stortingsmelding 2011