Årsrapport 2014 VAM (2009-2018)

Årsrapport 2014 VAM (2009-2018) Året 2014 Ved utgangen av 2014 hadde programmet bevilget 702 mill. kroner til forskningsprosjekter, arrangementer, nettverk og utenlandsstipend. Det er høy forskningsaktivitet i programmet noe som vises gjennom en stor vitenskapelig produksjon. Mange forskningsprosjekter ble avsluttet, eller er i en avsluttende fase og i den forbindelse ble det gjennomført ulike typer formidlingsaktiviteter. Forskningen holder høy faglig kvalitet noe som viser seg ved at flere av forskerne hevder seg internasjonalt gjennom publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter og ved også å få støtte fra europeiske forskningsprogrammer. I tillegg til å holde et høyt faglig nivå, kjennetegnes også forskningen av at den er relevant ved at temaene belyser aktuelle samfunnsspørsmål. Resultatene fra forskningen har betydning for det offentlige ordskiftet og i politikkutforming i Norge. Forskningen når ut til aktuelle brukere og ulike kanaler for formidling blir brukt. I 2014 bevilget programmet 200 mill. kroner til 22 nye forskerprosjekter, hvorav fem ble ledet av forskere med nylig avlagt dr. grad. Til sammen bestod prosjektporteføljen av 70 forskningsprosjekter, hvorav to institusjonsforankrede strategiske prosjekt (ISP) innenfor temaet trygd og fire individuelle postdoktorprosjekter. Programmet arrangerte en forskersamling i november for alle prosjektledere- og forskere med midler fra programmet. Det ble gjennomført fem programstyremøter i løpet av året og ett møte med brukerforum. Programmets overordnede mål og formål VAM skal gi ny kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Programmet skal bidra til å videreutvikle velferdssamfunnet, gjennom å stimulere til og utvikle: Forskning som er empirisk forankret, teoretisk reflektert og metodisk solid Forskning som utvikler nye perspektiver, både når det gjelder tverr- og flerfaglighet, teoretisk rammeverk og empiriske metoder Forskning som er internasjonalt orientert og komparativ Forskning som bidrar til langsiktig kunnskapsoppbygging for politikkutvikling og forvaltning Delmål VAM har som mål å støtte forskning av høy vitenskapelig kvalitet som har et bredt spekter av faglige og teoretiske perspektiver, og som forholder seg kritisk og utviklende til disse. For å få til dette vil programmet: o Støtte forskning som bruker flere typer data o Styrke forskning som kobler kvalitative og kvantitative metoder o Styrke forskning som bruker registerdata o Stimulere forskning som bidrar til å utvikle modeller og nye teoretiske perspektiver o Støtte tverr- og flerfaglig forskning For å oppnå kvalitet og relevans i forskningen, vil programmet styrke det internasjonale forskningssamarbeidet og stimulere til en generell internasjonalisering av forskningsagendaen på programmets områder ved å: o Stimulere til forskning som utvikler reelt internasjonalt forskningssamarbeid o Stimulere til flere komparative studier på internasjonalt og nordisk nivå o Bidra til å øke antallet norske forskere og miljøer på VAM-feltet med finansiering fra internasjonale finansieringskilder

VAM skal bidra til en langsiktig kunnskapsbygging for politikkutvikling på sitt område. Vitenskapelig publisering, ikke minst i internasjonale tidsskrifter, er en måte å oppnå kvalitet på. Programmet vil bidra til en informert offentlig, demokratisk debatt om velferd, arbeidsliv, integrering, migrasjon og andre aspekter ved velferdssamfunnets utvikling. For å realisere dette vil programmet: o Legge til rette for økt vitenskapelig publisering nasjonalt og internasjonalt o Stimulere til bruker- og allmennrettet formidling, og legge til rette for at forskningen blir debattert, formidlet og anvendt o Høre relevante samfunnsaktører i viktige programstrategiske prosesser o Ta initiativ til synteser og oppsummeringer av eksisterende forskning nasjonalt og internasjonalt Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 190 045 000 Forbruk i 2014: 124 135 279,41 Programmets finansieringskilder i 2014: ASD, BLD, KMD, JD, NHD, KD og Norad. Antall og type prosjekter i 2014: 70 totalt, hvorav: Forskningsprosjekter: 63 Individuelle postdoktorprosjekter: 5 prosjekter Institusjonsforankrede strategiske prosjekter (ISP): 2 på temaet trygd Kommentarer til forbruket: Programmet har siden oppstart i 2009 skjøvet på midler fordi utlysnings- og søknadsprosessen tar tid. Fra søknadsfrist til oppstart av prosjekter som får midler tar det minimum 6 mnd. og som oftest lengre tid i tillegg for å få etablert et nytt forskningsprosjekt med ansettelser og lignende. Det er også forsinkelser i framdriften i nesten alle prosjektene som har fått bevilgning. Årsakene til forsinkelser er oftest fødselspermisjoner, men også forsinkelser i dataleveranser. For å unngå for store overføringer har programmet lyst ut midler slik at programmet har kunnet overbevilge midler. Det har ført til at programmet har satt av midler for resten av perioden til nye prosjekter, noe som innebærer at de siste utlysningene av midler til nye forskerprosjekter blir i 2015. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet har bidratt til økt kapasitet og kompetanse i forskningsmiljøene og forskningen bidrar med relevant kunnskap for flere interessenter. Den vitenskapelige produksjonen er stor og flere av forskerne hevder seg internasjonalt. Det er med andre ord høy forskningsaktivitet i programmet og resultatindikatorene nedenfor viser det. Det forventes at antallet publiseringer vil øke betraktelig ettersom det er så vidt mye pågående arbeid i form av rapporter, papere, presentasjoner på konferanser o.l. Det var fire forskerprosjekter som leverte sluttrapporter i 2014 og det er mange som er i en sluttfase og vi forventer at mange avsluttes i 2015. En av satsningene som avsluttes i 2015 er ISP-Trygd. Satsingen på to Institusjonsforankrete strategiske prosjekt (ISP): Trygd i kontekst. Rettferdighet, Effektivitet, Fordeling (TREfF), Institutt for samfunnsforskning og Gruppe for trygdeøkonomi, Universitetet i Bergen. Arbeids- og sosialdepartementet bevilget totalt 60 mill. kroner til trygdesatsingen for 2010-2015. Satsingen ble lagt til VAM og føringene fra departementet ble gitt i dokumentet Fremtidig trygdeforskning - faglig plattform fra departementet. I perioden september til desember 2014 har en faggruppe av tre kompetente forskere sett nærmere på fagmiljøenes arbeid i lys av målene for satsningen. I rapporten fra faggruppen vurderes at begge miljøene har bidratt til ny kunnskap på trygdeområdet, men ut fra ulik innretning og utgangspunkt. Målet om å bygge miljø og kompetanse er nådd. Gjennom 2

ISP-Trygd har særlig miljøet i Bergen befestet sin posisjon som ledende når det gjelder sentrale spørsmål i Trygdeforskning. Særlig gjelder dette innenfor økonomifaget. Trygdesystemet er en sentral del av den norske velferden og er i stadig endring. Forskningsrådet mener derfor at det fortsatt vil være behov for ny forskning på trygdeområdet. Vi ser at resultatene fra forskningen har betydning for det offentlige ordskiftet og i politikkutforming i Norge. Forskningen når ut til aktuelle brukere og ulike kanaler for formidling blir brukt. Det som publiseres i vitenskapelige tidsskrifter holder høy faglig kvalitet, men det vil fortsatt være rom for forbedring. Forskningsprosjektene rapporterer om publisering av artikler som er gjennomført, men som også er planlagt. Mange vitenskapelige publikasjoner fra prosjektene kommer ett til to år etter endt prosjektperiode. I tillegg til vitenskapelige publiseringer er det mye som formidles populærvitenskapelig og som også får medieoppslag. Flere av forskerne formidler resultater fra de VAM-finansierte forskningsprosjektene i faste spalter i Dagens Næringsliv og i kronikker i Aftenposten og Aftenposten Viten. Fra prosjektene blir det også arrangert ulike typer seminarer i forbindelse med bokutgivelser eller temaer som er særlig aktuelle for samfunnsdebatten. Da er det snakk om frokostseminarer eller andre halvdagsseminarer som initieres av prosjektledere. Forskerne i porteføljen bidrar også i formidlingsaktiviteter rettet særskilt mot finansierende departementer og andre brukergrupper. Programmet er over midtveis Programmet var i 2014 i full aktivitet med både å behandle søknader og å legge planer for nye utlysninger. Porteføljen består, etter siste tildeling i april 2014, av 70 prosjekter fordelt på 63 forskerprosjekter, to instituttforankrede prosjekter om trygd (ISP) og fem individuelle postdoktorprosjekter. Forskerprosjektene er relativt store, de fleste mellom 10 og 12 mill. kroner. De minste forskerprosjektene var rettet mot forskere med nylig avlagt doktorgrad, og er på inntil 6 mill. kroner. Temaområder Programplanen har åtte temaområder og det er dermed mange aktuelle problemstillinger som det forskes på. Porteføljen i 2014 viser at de fleste prosjektene dekker mer enn ett av de tematiske områdene i programplanen. Det har ikke vært et mål for programmet at alle temaene skal dekkes like mye og det blir i stort forsket på alle tematiske områder, men det er noen temaer det forskes mer på enn andre. Mange prosjekter kobler temaer, gitt at det er noen av dem som går igjen i mange av prosjektene. Samlet sett synes problemstillinger knyttet til verdiskapning og arbeidsliv, inkludering og ekskludering, familieliv og yrkesliv å være gjennomgående i porteføljen. Slik har programmet oppnådd å bidra til forskning som studerer temaer i sammenheng. Nye prosjekter Programmet hadde to utlysninger høsten 2013 som ble ferdigbehandlet våren 2014. Programmet bevilget midler til i alt 22 nye forskerprosjekter i 2014. Blant de 22 er fem prosjekter ledet av forskere med nylig avlagt doktorgrad. Dette var for å gi forskere uten prosjektledererfaring muligheten til denne erfaringen. Søknadene fikk gode faglige vurderinger. Programmet behandlet 106 søknader og det var satt av midler til tre prosjekttyper: ISP: 60 millioner til Forskning om eldres yrkesdeltakelse - konsekvenser og muligheter for arbeidsliv og samfunn. Forskerprosjekt I: 20 millioner til prosjekter ledet av forskere med nylig avlagt doktorgrad. Forskerprosjekt II: 140 millioner til ny forskning innenfor velferd, arbeidsliv og migrasjon. 3

Begrunnelsen for å bruke virkemiddelet ISP var for å kunne bidra til å bygge miljø og kompetanse i temaet. Søknadsbehandlingen resulterte imidlertid i at det ikke ble gitt støtte til ISP. Programmet mottok kun to søknader og de ble ikke vurdert å holde den faglige kvalitet som skal til for å få støtte. Selv om virkemiddelet ISP ikke ble realisert i denne utlysningen, ble temaet om eldres yrkesdeltakelse belyst i forskerprosjekter som fikk støtte. Det vil si at programmet har forskning i porteføljen om eldres yrkesdeltakelse konsekvenser og muligheter. Størrelsen på forskerprosjektene er også slik at de vil kunne bidra til miljø- og kompetansebygging. Det vil si at ISP som søknadstype og virkemiddel ikke egnet seg for å få forskning om temaet. Det ble lyst til midler øremerket til forskere med nylig avlagt doktorgrad og søknadene som kom holdt høy faglig kvalitet og belyste relevante problemstillinger. Målet med ordningen var å gi forskere med nylig avlagt doktorgrad en mulighet for å få erfaring i å lede et forskerprosjekt og at dette skal kunne bidra til en positiv karriereutvikling. Disipliner og metode Det har vært et mål å tilstrebe en tverr- og flerfaglighet i prosjektporteføljen, og å utvikle forskning som bygger på ulike datakilder slik at kvalitative og kvantitative metoder kan kobles og komplettere hverandre. En stor andel av prosjektene i porteføljen kan kategoriseres som flerfaglige ved at det deltar forskere fra flere disipliner, fortrinnsvis innenfor samfunnsvitenskap, i de respektive prosjektene. Men fag som rettsvitenskap og medievitenskap har også kommet på banen. Flere forskningsmiljøer er representert i porteføljen enn tidligere, noe som betyr at det er mange forskningsmiljøer som er opptatt av VAM-feltet i stort. Fremdeles er sosiologi, samfunnsøkonomi og statsvitenskap de dominerende fagdisiplinene. Programplanen understreket betydningen av å styrke utviklingen av empiriske kvalitative og kvantitative metoder og å videreutvikle bruken av registerdatabaser. Det er kartlagt hvilke typer datakilder som planlegges brukt, og mer spesifikt hvilke registre, der dette er gjort rede for. Det viser seg at flertallet av prosjektene bruker eksisterende kvantitative data og registre, men også data fra ulike typer organisasjoner og ymse andre virksomheter. Prosjektlederne oppgir ulike datakilder av ulik karakter, og ikke alt er dataregistre. Det oppgis statistikkbanker, organisasjoner som har statistikk og det er utvalgsundersøkelser. De kvalitative prosjektene er de mest tverrfaglige. I disse prosjektene er også humanistiske fag representert. Rekruttering Programmet har lagt til rette for store prosjekter. Rekrutteringen synes god, noe som også kartleggingen av den totale ressursinnsatsen innenfor velferdsforskning viste i 2013. 1 Programmet har prioritert å lyse ut individuelle postdoktorstipend både i 2011 og 2012, noe som har resultert i fire individuelle postdoktorstipendiater i porteføljen. Programmet mottok bare en søknad i 2012, og valgte i 2013 heller å lyse ut forskerprosjekter forbeholdt forskere med nylig avlagt doktorgrad. Dette viste seg svært vellykket ved at søknadene holdt høy faglig kvalitet. Rekrutteringen til forskningen er god, utfordringen vil være å stimulere til at yngre forskere har muligheter for utvikling og slik sett kan bidra til å videreutvikle fagfeltet. Kjønn Kjønnsdimensjoner er en del av de overordnede perspektivene i programplanen og er viktig i forskning om velferdssamfunnet i bred forstand og det forventes at forskningen tar hensyn til det. I de fleste prosjektene blir det tatt hensyn til kjønnsdimensjonen for å forklare samfunnsfenomener. Av de nye prosjektene som fikk støtte i 2014 hadde tre helt eksplisitte kjønnsperspektiver. Dette er prosjekter som omhandler kjønnssegregering på arbeidsmarkedet, 1 Blystad, Sundnes, Aksnes og Solberg (2013), Velferdsforskning i Norge 2011, NIFU-rapport 15/2013 4

kjønnsrevolusjon og endrede familier, deltidskarrierer og kvinners arbeidstidstilpasninger i Norge. Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 87, herav 30 nye Dr.gradsstipendiater: 10, 7 årsverk totalt, herav 7,2 årsverk kvinner og 3,4 årsverk menn. Postdoktorstipendiater: 10,1 årsverk totalt, herav 6,3 årsverk kvinner og 3,7 årsverk menn. Prosjektledere: (antall totalt og andel kvinner og menn) 91, herav 34 kvinner og 57 menn Utenlandsstipend: 11. 7 kvinner og 3 menn. Avlagte doktorgrader: 7 Tallene i tabellen over gjelder ikke bare forskningsprosjekter, men også arrangementsstøtte, nettverk osv. VAM finansierer 26 doktorgradsstipendiater i 2014, hvorav 18 er kvinner. Programmet finansierer også 24 postdoktorstipendiater, hvorav 12 er kvinner. Andel kvinner i 2014 Mann Kvinne Søkt 37 69 Innvilget 12 10 Innvilget i % 32 14 N=106 Selv om 45% av prosjektlederne med bevilgning var kvinner så var det nesten dobbelt så mange kvinner som søkte som menn. Dersom uttellingen hadde vært lik skulle vi hatt 14 kvinnelige prosjektledere og 8 menn. Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 82 Publisert artikkel i antologi 34 Publiserte monografier 10 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 400 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 61 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 153 Kommentarer til tallene: Resultatindikatorene viser at det er høy forskningsaktivitet. Antallet publiserte artikler og monografier har blitt flere fra 2013-2014. Dette viser blant annet at prosjektene er godt i gang, eller i avslutning, og at forskningsresultater blir publisert. Antallet rapporter, notater osv. har økt betraktelig fra 33 i 2013 til 400 i 2014. Ut fra dette kan vi forvente at en betydelig andel publiseres i vitenskapelige tidsskrifter senere. Det rapporteres om flere oppslag i massemedia enn året før. I tillegg til dette rapporteres det om 214 formidlingstiltak mot målgrupper. Det rapporteres imidlertid om færre oppslag i massemedia enn året før. Noen av prosjektene har såpass stort antall oppslag i mediene at noen ikke velger å ikke oppgi alle disse enkeltvis i forbindelse med sluttrapportering, men viser til delrapportene underveis i prosjektet. Internasjonalt samarbeid 2014 Kvalitet og relevans i forskningen er det primære målet med å legge til rette for internasjonalt samarbeid. VAM finansierer store forskningsprosjekter og flertallet av dem har internasjonale 5

samarbeidspartnere. Internasjonalt samarbeid, mobilitet og komparative perspektiver vektlegges i utlysningene. Det lyses særskilt ut mobilitetsstipend og midler til nettverksmidler som kan legge til rette for samarbeid og søknader til internasjonale forskningsfinansieringskilder. VAM har også bidratt med midler inn i internasjonale aktiviteter og programmer/- utlysninger. VAM har bl.a. bidratt med midler til Norface-programmet "Welfare State Futures". Norface (the Network for Research Funding Agency Cooperation in Europe) er et samarbeid mellom 14 nasjonale forskningsråd, deriblant Forskningsrådet. Norface lanserte i 2012 programmet "Welfare State Futures", og bevilgningen ble avklart i 2014. Resultatet fra utlysningen viser at norske forskere hevder seg internasjonalt. Av 14 finansierte prosjekter leder norske forskere to prosjekter, og deltar i ytterligere tre. I den felleseuropeiske programsatsningen Joint Programme Initiative (JPI) " More Years Better Lives", har VAM og Sykefraværsprogrammet i 2014 bidratt med midler til det norske bidraget i en europeisk kunnskapsstatus innenfor temaet eldres yrkesdeltakelse. I tillegg har VAM-programmet sammen med Folkehelseprogrammet bidratt med midler til NordForsk-programmet "Nordic Programme on Health and Welfare". VAM orienterer jevnlig via nettsiden om relevante utlysninger i det europeiske rammeprogrammet Horisont 2020. Flere av de VAM-finansierte forskerne er også involvert i EUfinansierte prosjekter, og VAM (og programmets forløpere) kan sammen med andre faktorer ha spilt en rolle for å kvalifisere de norske forskerne. På programmets interne forskersamling høsten 2014 var internasjonalt samarbeid og "hvordan søke Horisont-2020" et eget tema på programmet. Målet var å motivere til å søke rammeprogrammet og andre europeiske finansieringskilder. Programmet legger til rette for store prosjekter med internasjonalt samarbeid som utenlandsopphold, nettverksstøtte, deltakelse i internasjonale programmer samt å inviterer forskere med erfaring fra EU-prosjekter til å innlede på seminarer i regi av programmet. I de siste årene for VAM-programmet vil det ikke bli flere store utlysninger. Det kan derfor være aktuelt å være mer offensive for å få forskerne til å søke internasjonale finansieringskilder. Viktigste aktiviteter i 2014 Nye forskningsprosjekter: Programstyret behandlet på møte i april 2014 søknader om forskerprosjekter og institusjonsforankrede strategiske prosjekt. I alt ble det behandlet 106 søknader og det var 22 som fikk støtte. Utlysninger med frist 27. november 2013 VAM Søknader Søknadsbeløp (i 1000 kr) 20 millioner til prosjekter ledet av forskere med nylig avlagt doktorgrad 22 117 210 140 millioner til ny forskning innenfor velferd, arbeidsliv og migrasjon 82 831 920 Forskning om eldres yrkesdeltakelse - konsekvenser og muligheter for arbeidsliv og samfunn (40 mill.) 2 38 115 106 987 245 Fire nettverk fikk støtte Nettverk for forskning om voldtekt, seksuelle overgrep og gråsonekrenkelser/uio/øystein Gullvåg Holter Flerfaglig nettverk for forskere med interesse for internasjonale komparative studier på IMER feltet/ntnu/ Zan Strabac Digital Inclusion Research Network/BI/ Christian Fieseler Nordic Migration Research - nordisk forskernettverk/isf/hilde Liden 6

Syv arrangementer fikk støtte Trygdeforskningsseminaret 2014/Universitetet i Bergen The Spring School in Behavioral Economics/SNF/ Alexander Cappelen Norsk nettverk for migrasjonsforskning/uib/susanne Bygnes 9th Biennial conference of the International Academy for Intercultural Research/UiB/David Lackland Sam Law and Society in the 21st Century: The functions of law in a global society/uio/kristian Andenæs Nordic Network on Disability Research 13th Research Conference/Høgskolen i Bergen/Bodil Ravneberg ESPAnet konferanse - Etter den europeiske krisen. Nye muligheter for å forene bærekraft, utjevning og økonomisk holdbarhet?/hioa/bjørn Hvinden Tidsskriftstøtte i 2014 Det ble gitt støtte til to tidsskrift 2012 2014 Tidsskrift for velferdsforskning Søkelys på arbeidslivet Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Seminarer Programmet arrangerte fem seminarer i 2014: 1. «Trygd som gode og bekymring?», 4. februar på Ingeniørenes hus. På seminaret ble det presentert funn fra de to ISPene. Det var over 90 påmeldte. Seminaret ble ledet av programstyreleder. 2. «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø under lupen», 26. august iauditoriet i Nasjonalmuseets administrasjon i Kristian Augusts gate 23. Det var 94 som deltok fra ulike interessenter som arkitektfirmaer, kommuner, departementer o.l. Antallet var omtrent det dobbelte av hva som var forventet. 3. «Bli sett! Bli hørt! Om digital frihet og retten til å bli glemt», 23. sept. Seminaret var på Litteraturhuset under Forskningsdagene i september. Det ble gjennomført i samarbeid med utdanningsforskningsprogrammet FINNUT og programmet samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK). Om lag 100 personer deltok på seminaret, de fleste fra skoleklasser. Dette er tredje året VAM er med på et arrangement under Forskningsdagene, og erfaringene så langt er positive. 4. «Juridiske dilemmaer i velferdsstaten», 24. oktober, Radisson Hotell i Nydalen Det ble presentert forskningsresultater om til kriminalomsorg og rus, helse, arbeid og kriminalitet fra to store forskningsprosjekter. Seminaret ble avviklet i Nydalen, nær Justisdepartementet, uten at det førte til stor deltakelse fra dette departementet. Seminaret var svært interessant og det ble blant annet referert til det i en artikkel i Morgenbladet i etterkant. 5. Forskerseminar 26.-27. november 2014, Hotell Quality Expo Fornebu. Det var om lag 130 påmeldte. Temanotater Programmet lyste ut 1 mill. kroner til temanotater innenfor to temaområder, med søknadsfrist i november 2014. Målet med temanotatene er å oppsummere fra forskningen på en enkel tilgjengelig måte og der brukere av forskningen er viktigste målgruppe. Det var rom for å støtte inntil tre temanotater. Det ble ferdigstilt et temanotat om «Arbeidsdeltakelse og tidligpensjon blant eldre yrkesdeltakere», etter et initiativ fra JPI-MYBL. Notatet publiseres i februar 2015. 7

Nettside for VAM-programmet Formidling av forskningsresultater og informasjon om andre aktiviteter i regi av programmet foregår kontinuerlig på VAMs nettside. I 2014 ble det lagt ut 33 nyhetssaker, derav sju som omhandlet utlysninger og resultater fra søknadsbehandling. Dette er også de sakene som blir mest lest. Temasiden er godt besøkt og i 2014 ble det registrert over 10 000 besøkende. Det sendes jevnlig ut nyhetsbrev til 317 abonnenter. Det er potensiale for å publisere flere resultater fra VAM prosjekter gitt at det er kun 9 nyheter som omhandler kun VAM-prosjekter. De øvrige sakene er delt med andre nettsider i Forskningsrådet. Nettside for forskningsprosjekter Alle prosjekter skal opprette hjemmesider, slik at det er tilgjengelig oppdatert informasjon om prosjektene for interessenter. Det er kun et fåtall av prosjektene som i 2014 ikke har en nettside for forskningsprosjektet. For å ytterligere nå ut med resultater fra forskningen tar programmet nå i bruk faktaark for alle avsluttede prosjekter. Brukerforum Det ble gjennomført ett møte i brukerforum 28. mai 2014. Møtet ble ledet av programstyreleder. Målet med møtet var å informere om status for programmet, og om porteføljen, blant annet om de nye forskerprosjektene som hadde fått støtte. I tillegg ble det informert om ulike formidlingsaktiviteter og mer konkret om arrangementer som potensielt ville være av interesse for deltakerne. Programmet fikk blant annet reaksjoner på at det ikke var noen ISP-prosjekter som hadde fått støtte, og en tilbakemelding var bl.a. at eldre og arbeidsliv er et viktig tema å prioritere. På møtet fikk vi også innspill til aktuelle temaer for et temanotat og vi ba også om å få vite hvordan de selv bruker og innhenter forskning. Innspillene fra brukerforumet ble fulgt opp bl. a. med at eldre og arbeidslivet blir en av prioriteringene i den neste utlysningen i programmet. Driftsrelaterte aktiviteter: - 5 programstyremøter (hvorav to over to dager) I juni hadde programstyret møte ved Aarhus Universitet i Danmark, med faglig program den ene dagen, og styremøte andre dag. - 1 møte i Brukerforum - 1 seminar over to dager med forskere i porteføljen - Dialogmøter med ASD, BLD, JD og KMD Habilitet i søknadsbehandlingen I søknadsbehandlingen benyttes en trinnvis prosedyre. Denne prosedyren blir behandlet og vedtatt i styret før søknadsbehandlingen. Det legges til grunn at søknader med karakter 4 og lavere avslås samlet. Medlemmer av programstyret kan imidlertid før søknadsbehandlingen foreslå å diskutere enkeltsøknader med karakter 4, men da skal det begrunnes og det er særlig hensynet til relevans som da vektlegges. Før søknadsbehandlingen, har administrasjonen et forslag til inndeling av søknader i en uprioritert gruppe, prioritert gruppe og en diskusjonsgruppe. Før programstyret kommer til det stadiet i prosessen at enkeltsøknader diskuteres, er det fattet vedtak om avslag av søknader samlet, og vedtak om støtte til søknader samlet. Denne delen av prosessen kan hele styret være med på fordi man ikke diskuterer enkeltsøknader Søknadsbehandling april: - 104 søknader om forskerprosjekter - 2 søknader om ISP-Eldre og arbeidsliv Det ble registrert inhabilitet for 21 av søknadene. Det ble ikke oppnevnt settemedlemmer. Søknadsprosedyren gjør det mulig for inhabile medlemmer å delta på deler av søknadsbehandlingen. Inhabile kan være med på de strategiske diskusjonene, og i vedtak som 8

fattes for en gruppe av søknader. Prosedyren forutsetter at man ikke tillater diskusjon av enkeltprosjekter i gruppene. Beslutning om nye prioriteringer i 2015 Programmet besluttet å samarbeide med FINNUT-programmet om en felles utlysning i temaet voksnes læring, kompetanse og deltakelse i arbeidsliv. Det ble bestemt å etablere et styreutvalg med medlemmer fra begge styrene. Utlysningen er planlagt med søknadsfrist i september 2015. Programmet besluttet å lyse ut midler til nye forskerprosjekter og kompetanseprosjekter i 2015. Kompetanseprosjekter er et nytt virkemiddel for VAM. For å legge til rette for gode søknader og forberede søkermiljøene, ble det besluttet å lyse ut forprosjekter for å utarbeide kompetanseprosjektene med frist i februar 2015. Det ble også bestemt hvilke temaer som skulle prioriteres for utlysningene og det ble satt av 56 mill. kroner til forskerprosjekter i temaene: 1. Unge personers inngang til og stabilitet i arbeidslivet 2. Produksjon, kvalitet og effekt av velferdstjenester 3. Migrasjon, integrering og transnasjonale relasjoner Det ble satt av til 1 mill. kroner til forprosjekter og til senere 18 mill. kroner til kompetanseprosjekter i temaene: 1. Unge personers inngang til og stabilitet i arbeidslivet 2. Eldres yrkesdeltakelse 3. Produksjon, kvalitet og effekt av velferdstjenester Høydepunkter, resultater og funn "Barns sosiale utvikling" Prosjektleder: Terje Ogden, Atferdssenteret, Universitetet i Oslo Prosjektet Barns sosiale utvikling følger utviklingen av sosial kompetanse og atferdsproblemer hos 1100 norske barn fra de er seks måneder gamle og inn i skolealder. Positiv og vennlig atferd er noe små barn lærer av foreldre, barnehageansatte og ikke minst andre barn. Det er helt normalt for barn rundt to år å være sinte og aggressive. Det gjelder både jenter og gutter. Men fortsetter barnet å være mye aggressiv etter dette kan det bli et problem. Når småbarna har passert 24 måneders alder, ser forskerne helt tydelig at bruken av fysisk aggresjon går nedover. Lær barna vennskapsferdigheter: Barn som er sosialt kompetente får færre problemer senere. Men samtidig ser vi at barn som viser problematferd, ikke nødvendigvis er mindre sosialt kompetente på tidspunktet hvor de viser denne problematferden. Dette tyder på at sosiale ferdigheter kommer før atferdsproblemene. Med andre ord, når barn viser utagerende og uønsket atferd, kan det skyldes at de ikke har lært seg sosiale ferdigheter. Derfor bør barnehageansatte og foreldre prioritere å lære og å oppmuntre barns sosiale ferdigheter, framfor å bruke tid og krefter på å korrigere problematisk atferd, råder psykologiprofessoren. Framfor alt handler det om å lære små barn det atferdsforskerne kaller vennskapsferdigheter: Slik blir du venn med andre barn. 9

Feedback and Incentives: Maintaining Motivated Employees" Prosjektleder: Mari Rege, Universitetet i Stavanger Skatteliste-snoking ga høyere inntekt Da norske ansatte fikk vite hva kollegene deres tjente, gikk inntekten til de som tjente minst opp med 5 prosent i forhold til kollegene. Når forskerne undersøkte om offentliggjøring av skattelistene hadde påvirket sannsynligheten for å bytte jobb, fant de at den gruppen ansatte som hadde lavest inntekt sammenlignet med nære kolleger, hadde fått høyere sannsynlighet for å slutte i jobben sammenlignet med dem som tjener mer enn sine nære kolleger. Sannsynligheten for å slutte i jobben var 3 prosentpoeng høyere for gruppen med lavest relativ inntekt. De som gjennom skattelistene kunne oppdage at de hadde lavere inntekt enn kollegene, hadde et drøyt år senere økt inntekten sin med 5 prosent mer enn den gruppen som hadde høyere inntekt enn kollegene. Dette gjelder både for dem som ble i jobben og for dem som fant seg en annen jobb. Disse forskningsresultatene forteller noe om hvordan inntektssammenligninger og inntektsulikhet påvirker oss. Informasjonssjokket som kom gjennom offentliggjøringen av skattelisten første gangen 10. oktober 2001, fikk mange ansatte til å handle annerledes enn hva de ellers ville ha gjort. Mange fikk seg kanskje et spark bak som gjorde at de heller søkte seg til en annen jobb, hvor de fikk bedre betalt. Kanskje var dette også en jobb hvor de passet bedre. Mediation of Migration: Media impacts on Norwegian immigration policy, public administration and public opinion Prosjektleder: Kjersti Thorbjørnsrud, Universitetet i Oslo Hva kjennetegner norske og internasjonale nyheter om innvandring? Sammenlignet med internasjonale aviser og nettnyheter har norske medier mye større vekt på innvandrernes egne perspektiver i dekningen av irregulære innvandrere. Innvandrernes vanskelige livssituasjon og dramatiske enkeltsaker er betydelig mer til stede i norsk dekning enn i franske og amerikanske mediers artikler på temaet. Migrasjonsbyråkratiet opplever at omdømmet og legitimiteten trues når mediene bringer oppslag om hvordan byråkratiet tilsynelatende ikke tar menneskelige hensyn. Et svar fra byråkratene er da gjerne å la saksopplysningene «snakke for seg», og oppfordre til at «hele bildet» bør komme fram. Dette innebærer også en oppfordring til å se forbi enkeltskjebner og anerkjenne at en trenger et system som sørger for likebehandling. Det finnes eksempler på saker de myndighetene har reversert sin opprinnelige beslutning om å sende migranter ut. Disse sakene er gjerne et resultat av et sterkt mediepress. Juridification and social citizenship Prosjektleder: Henriette Sinding-Aasen, Universitetet i Bergen Særegent for alle typer velferdsrett er at den fortolkes og appliseres av profesjonsutøvere, herunder helsepersonell, sosialarbeidere og ulike grupper av offentlig ansatte. Faktisk er det slik at velferdsretten ikke kan implementeres uten aktiv medvirkning av et bredt spekter av profesjonsutøvere. Dette innebærer at profesjonsutøvernes rettslige forståelse og rettsanvendelse, herunder skjønnsutøvelse, har stor innvirkning på berørte gruppers og individers sosiale medborgerskap. Forskningen fra dette prosjektet viser bl.a.: - En spenning mellom menneskerettslig og nasjonal regulering av tilgang til helsehjelp for «udokumenterte» immigranter - Stor variasjon mellom europeiske land, uklar europeisk regulering 10

- Få land oppfyller internasjonale krav (ICESCR, CEDAW) om tilgang til akutthjelp, fødselshjelp og primærhelsetjenester for «udokumenterte» immigranter - Også Norge krenker internasjonale menneskerettigheter, samt medisinske standarder for god pasientomsorg - Uklar nasjonal regulering, finansiering, administrasjon og informasjon Virkninger av en aktivitetsorientert velferdspolitikk. Prosjektleder: Knut Røed/Frisch senteret: - Høy grad av aktivitetsorientering av dagpengeordningen for arbeidsledige jobbsøkere bidrar til å få mottakere raskere over i arbeid. Myke begrensninger i dagpengeperiodens varighet i form av f.eks. forutsetning om deltakelse i arbeidsmarkedstiltak etter en viss tid har omtrent samme virkning på jobbsøkeatferden som mer absolutte varighetsbegrensninger. - Tid benyttet på jobbsøking bidrar i gjennomsnitt til bedre jobbmatcher det første halvåret av en søkeperiode. - Kravene knyttet til aksept av en ny jobb (reservasjonskravene) faller markert når dagpengeperioden nærmer seg slutten. - Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak medfører vanligvis noe lengre søkeperiode, men bidrar også til høyere sannsynlighet for å finne en jobb og til bedre jobbmatcher. - Rettigheter til dagpengeytelser har liten innvirkning på risikoen for at en person avslutter et arbeidsforhold, men betydelig innvirkning på om man i så fall registrerer seg som ledig ved et NAV kontor. - Gradert sykmelding (som alternativ til full sykmelding) bidrar til å redusere lengden på sykefraværene, og reduserer også risikoen for påfølgende tilbakefall. Gradert sykmelding reduserer også risikoen for at en arbeidstaker faller ut av arbeidsmarkedet. - Veksten i bruken av helserelaterte trygdeytelser i perioden 1994 2006 kan i liten grad forklares av endringer i befolkningens alders og utdanningssammensetning. Aldring av Ervervelse av norsk statsborgerskap har liten betydning for innvandreres suksess i det norske arbeidsmarkedet. 11